Opphavsrett (fotografirett) og (god) presseskikk

Pressens faglige utvalg (PFU) har i dag truffet vedtak i en sak 030/10 hvor Grimstad Adressetidende var klaget inn for bruk av et bilde fra Facebook. PFU konkluderte i følge referatet i bladet Journalisten med at dette ikke var i strid med god presseskikk. Vedtaket er ennå ikke tilgjengelig på PFUs nettsider.

Jeg synes at dette er en underlig avgjørelse. I følge Journalisten sier PFU blant annet:

“PFU påpeker at utvalget ikke kan ta stilling til opphavsretten og retten til eget bilde, noe som opptar klagerne.”

Det er for så vidt greit at PFU treffer sine avgjørelser ut fra hva de mener er god presseskikk og “Vær varsom-plakaten”. Men å se helt bort fra hva som er lovlig og ulovlig, slik at man kan komme til at ulovlig bruk av bilder er i samsvar med god presseskikk, det blir problematisk. Jeg utelukker ikke at det kan være i samsvar med god presseskikk å krenke andres rettigheter, men det må være i helt spesielle situasjoner. Man kan ikke gjøre det i enhver nyhetssak.

Når det er sagt kan det hende at billedbruken i dette tilfellet var lovlig.

Fotografen har rettigheter til sine bilder. Noen bilder vil ha vern som åndsverk. Bilder som det ikke ligger en tilstrekkelig skapende innsats bak vil være vernet som fotografisk bilde etter åvl § 43a. I Journalisten omtales bilde som et “privat feriebilde”, og det er sannsynligvis vernet som fotografisk bilde og ikke som fotografisk verk. Men i den aktuelle saken er det uten betydning om det regnes som det ene eller det annet.

Fotografen har enerett til å fremstille eksemplar av sitt fotografi og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Grimstad Adressetidende har gjort begge deler. Utgangspunktet er at Grimstad Adressetidende må ha samtykke til å bruke bilder de finner på Facebook og andre steder, akkurat som jeg må ha samtykke om jeg skulle ønske å benytte bilder fra Grimstad Adressetidende og andre kilder. Det er de samme reglene som gjelder.

I visse situasjoner kan man benytte bilder uten at det er innhentet samtykke. Den relevante bestemmelsen i dette tilfellet er åvl § 23a. Dennes første ledd lyder:

“Offentliggjort kunstverk og offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting ved omtale av dagshending. Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting. Opphavsmannen har krav på vederlag med mindre det gjelder dagshending knyttet til det verket som gjengis.”

Bestemmelsen gjelder også for fotografiske bilder. Dette følger av en henvisning fra åvl § 43a.

Det er et vilkår at bildet er offentliggjort. Etter åvl § 8 er et verk offentliggjort “når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmennheten”.

Går vi så til § 2, tredje ledd, er det gjort tilgjengelig for allmennheten når:

a)    eksemplar av verket frembys til salg, utleie eller utlån eller på annen måte spres til allmennheten,
b)    eksemplar av verket vises offentlig uten bruk av tekniske hjelpemidler, eller
c)    verket fremføres offentlig.

Et av de vanskelige spørsmål i forbindelse med sosiale medier er når noe skal anses for å være offentliggjort. Når det er gjort tilgjengelig på en måte som gjør at alle som vil kan få tilgang, som typiske twitter-meldinger (man kan begrense tilgangen, men det ser jeg bort fra). Men på Facebook kan man begrense tilgangen. Det som bare er tilgjengelig for mine “venner” på Facebook er ikke nødvendigvis offentliggjort. Her vil man måtte foreta en konkret vurdering hvor man må se på hvor stor kretsen er, hvordan denne personen har valgt sine “venner”, osv.

Jeg kjenner ikke detaljene i den konkrete saken. Men i følge Journalisten hadde de to vært initiativtakere til en klagegruppe mot det lokale kabeltv-selskapet. Hvis dette har vært organisert som aksjoner flest, hvor FB-sidene er åpne for alle, da vil det etter min vurdering være offentliggjort. Jeg synes ikke at det kan være særlig tvilsomt.

At bildet er offentliggjort er et nødvendig, men ikke tilstrekkelig kriterium. For at man skal kunne gjengi bildet må dette skje ved omtale av dagshending. At det er etablert en slik klagegruppe må være en dagshending, slik at bildet må kunne gjengis uten samtykke.

Utgangspunktet er at det må betales vederlag for slik bruk. Unntaket er hvis dagshendingen er knyttet til det verk som gjengis. Når det avdukes et nytt kongeportrett, et kunstverk blir stjålet, det skaper stor skandale, osv, da vil dette være dagshenginger knyttet til verket. Men en aksjonsgruppe er ingen dagshending knyttet til bildet av noen personer, så her vil nok fotografen kunne kreve vederlag.

Retten til eget bilde etter åvl § 45c er en personvernbestemmelse mer enn en rettighetsbestemmelse. Egentlig hører den ikke hjemme i åndsverkloven, men den ble med som en nisse på lasset da den gamle fotografiloven ble opphevet i 1995 og bestemmelsene fra denne innarbeidet i åndsverkloven.

Utgangspunktet er at et bilde som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten avbildedes samtykke. Også her er det noen unntak, og dem som kan være aktuell i dette tilfelle vil være bokstav a, som sier at bildet kan gjengis når:

“avbildningen har aktuell og allmenn interesse”

Jeg har ikke sett de aktuelle bildene eller lest saken i Grimstad Adressetidende. Det er derfor ikke mulig å vurdere det konkrete tilfellet. Men det kan i alle falle argumenteres for at når en person omtales i en aktuell nyhetssak, da har også et bilde av denne personen “aktuell og allmenn interesse”, uten at jeg har sikre holdepunkter for å trekke noen konklusjon her.

Jeg mener at PFU må ta stilling til lovligheten av bl.a. billedbruk når dette er et tema i saken. Det er nok mange eksempler på at noe kan være i strid med god presseskikk selv om det er lovlig. Men det som er ulovlig bør i utgangspunktet ikke kunne anses som god presseskikk, selv om det kan tenkes unntak fra dette. Men ut fra det som er gjengitt i Journalisten synes det som om Grimstad Adressetidende ikke gjorde noe ulovlig i denne saken. Men de må betale et vanlig billedhonorar til fotografen.

Et lite PS:

Dette er et svar til en kommentar på Twitter fra @BeritRekve som spør:

“Kvifor kan ikkje avisene ta seg tid til å spørja + ev. betala for å bruka bilete. Kva gjer dei om eg rappar frå dei?”

Jeg er helt enig i at avisene bør spørre og selvfølgelig betale. Men man har altså en viss rett til å bruke bilder uten å spørre, men mot betaling. Reglene er ikke helt de samme for aviser m.m. som for andre. For det første heter det i § 23a at “offentliggjort fotografisk verk kan gjengis i aviser, tidsskrifter og kringkasting”. Nettaviser vil være aviser. Men min blogg eller Facebook vil nok ikke være det. Bakgrunnen er at bestemmelsen er ment å kunne sikre nyhetsdekning, og man har med det som var typiske nyhetsmedier da bestemmelsen ble utformet.

For det annet er det et unntak (fra unntaket) som sier:

“Dette gjelder likevel ikke verk som er skapt med henblikk på gjengivelse i aviser, tidsskrifter eller kringkasting.”

Aviser m.m. kan ikke rappe bilder fra hverandre, selv om det er ved omtale av dagshending.

Det er noen regler som tillater bruk av bilder i andre sammenhenger, men da henviser jeg bare til min innføringsartikkel.

Print Friendly