Vi kjenner debatten fra Norge: Skal syklister kunne sykle mot enveiskjøring? I Frankrike vil det fra 1. juli være tillatt å sykle mot enveiskjøring i gater med fartsgrense 30 km/t og lavere — hvilket i praksis vil si de fleste gater inne i byer og i boligstrøk. Det har i flere år vært gjort forsøk med dette i flere byer og i enkelte gater, alt i følge Midi Libre.

I Strasbourg har man forsøkt dette i 300 mindre gater, og man har forsøkt tilsvarende i Illkirch-Graffenstaden, en kommune nær Strasbourg med 25.000 innbyggere. I løpet av fem år har det ikke vært rapportert en eneste ulykke med syklister som sykler mot enveiskjøring i disse kommunene.

Erfaringen er at når syklisten kommer mot bilen vil bilisten helt naturlig redusere farten. Enveiskjøring er ikke laget for syklister, men for å få flyt i biltrafikken der det er for mange biler. Risikoen for syklister er større når bilene kommer bakfra i større fart enn når man møter dem i enveiskjørte gater.

Det minner meg om Munkedamsveien i Oslo mellom Skillebekk (Drammenveien) og Parkveien. For en del år siden var den enveiskjørt. Så ble den omregulert slik at det nå er trafikk i begge retninger. Om jeg har forstått det rett ble dette gjort for å redusere farten — gaten er egentlig litt for smal for toveistrafikk. Og det har virket. De franske erfaringene er altså at det å tillate sykling mot enveiskjøring har samme effekt.

I Oslo har man “tilrettelagt for syklister” på måter som leder syklistene inn i farlige trafikkfeller hvor eneste mulighet å redde seg ut er å sykle ulovlig mot enveiskjøring.

Man vil i Frankrike også bedre forholdene for syklister som sykler mot bilistenes kjøreretning, men det vil være tillatt uavhengig av om slikt er gjort eller ikke.

I Bordeaux og Strasbourg har man gjort forsøk med å tillate sykling på rødt lys. Det omtales som å legalisere en gammel praksis med at man betrakter et rødt lys som et signal om vikeplikt, men ikke som et forbud mot å krysse dersom det er klart. Jeg må vel innrømme at det er omtrent sånn jeg også ser på røde lys når jeg sykler. Hvis jeg har oppfattet det rett venter man at ogås dette vil bli gjennomført på nasjonal basis i løpet av noen år.

I Norge har visstnok vegvesenet åpnet for at kommuner skal kunne åpne for sykling mot enveiskjøring, og det skal være gjort i Trondheim, Drammen, Tønsberg og Skedsmo. Men det er ikke så lett å finne informasjon om dette. Statens Vegvesen har laget seks hovedkategorier for inngang til informasjon på sine nettsider: Nabo til veg, Søker førerkort, Privatbilist, Yrkessjåfør, Entreprnør og Presse. To viktige grupper er utelatt: Syklister og fotgjengere. Det sier vel i seg selv mer enn nok om hvordan man tenker og hva man prioriterer i Statens vegvesen. Søking ga ikke noen godt resultat for mitt vedkommende, så jeg må her basere meg på spredt lesing av andre kilder uten noen ordentlig bekreftelse.

Politiet er skeptisk, kunne Skedsmo kommune melde da de innførte ordningen i 2009. Og det har vi hørt før. Jeg har ikke undersøkt dette grundig, men for meg fremstår politiet som sykkelfientlig og som en skikkelig sykkelbrems. Kanskje burde politiet bruke litt tid på å studere hva man har gjort i ordentlige sykkelbyer fremfor å aksjonere mot syklister som forsøker å ta seg fram som best de kan i den sykkelfientlige byen Oslo.

Det finnes knapt noe som er samfunnsmessig mer lønnsomt enn utbygging av gang- og sykkelveier heter det i en rapport fra Transportøkonomisk institutt. Sykling til og fra jobb gir en betydelig helsegevinst, og noen mener det bør premieres med kortere arbeidstid. Selv er jeg skeptisk til akkurat det, men det er idioti at det eneste transportmessige frynsegode vi kan få skattefritt stimulerer det man øsnker å begrense: Bruk av privatbil ved å kunne tilby gratis, skattefri parkering. Det burde være elementært at man stimulerer det man vil fremme, ikke det man vil forbindre. Men først og fremst handler det om å legge forholdene til rette for at folk skal velge sykkel som transportmiddel.

Vi har en statsminister som liker å fortelle at han er glad i å sykle. Lederen i Stortingets transportkomité, Knut Arild Hareide, er en ivrig syklist. Han mener syklister er en pariakaste og at polititet feilprioriterer når de bøtelegger syklister (helt enig). Lederen i finanskomiteen, Torgeir Micaelsen, er en ivrig syklist. Det samme er lederen i Oslo arbeiderparti, Jan Bøhler. Det finnes sikkert flere syklende politikere. Selv fra FrP kommer spørsmål i Stortinget om det ikke er for dyrt å ta med sykkel på tog. Likevel skjer det lite eller ingen ting når det gjelder tilrettelegging for sykler i Norge.

Norsk sykkelpolitikk, om det i det hele tatt finnes noe som kan fortjene en slik betegnelse, er 33 år med svik og og politiske løftebrudd. Det er i dag færre kilometer sykkelvei pr innbygger enn det var for 10 år siden. I Oslo har vi et sykkelfientlig byråd som saboterer sykkelvedtak truffet av bystyret. Om det virkelig er et utslag av falske politiske løfter som man aldri har hatt vilje til å gjennomføre, eller om det bare er generell udugelighet hos ansvarlige politikere er ikke lett å si. Og jeg vet ærlig talt heller ikke hva som vil være verst. Norge er en sinke i Europa. Mens man selv i billandet USA dobler man satsingen på sykkelveier sitter norske politikere fortsatt fast i resultatløst prat. Er det noen som er forundret over at vi ikke har tillit til våre politikere?