Bård Hoksrud, sykler og bilbøller

Syklister trues på livet av bilister, forteller generalsekretær i Syklistenes landforening, Rune Gjøs, til Dagsavisen 24.06.2010.

Biltalsmann fra bilpartiet FrP, Bård Hoksrud, tar selvfølgelig bilbøllenes parti. Tving syklistene til å bruke sykkelveier, sier han til NRKs “Her og Nå” 24.06.2010. Som en ridder av den hellige blikkboks karakteriserer han seg selv som aktiv bilist og beklager at generalsekretæren i Syklistens landsforening er opptatt av syklister (og altså ikke av bilistene). Det er omtrent like dumt som om noen skulle kritisere Bård Hoksrud for å være alt for opptatt av FrP-politikk og for lite opptatt av AP og SV. Men han bekrefter at FrP er et sykkelfientlig parti, noe vi som ofte sykler i Oslo blir smertelig minnet om hver dag — samferdselsbyråder fra FrP har sørget for at Oslo er en håpløs by å sykle i.

Bilaktivisten Bård Hoksrud forsvarer de håpløse gang- og sykkelveier og vil tvinge syklister til å bruke dem. Samtidig motsier han seg selv ved å skryte av Brussel, hvor man, i følge Bård Hoksrud har adskilte gang- og sykkelveier.

Jeg befinner med i øyeblikket i Frankrike og sykler hver dag ca 50-60 km mellom La Grande Motte og Montpellier. Jeg har valgt litt ulike ruter for variasjonens skyld. Men jeg finner nesten alltid en sykkelvei. Inne i byene er det litt kronglete bytrafikk, også for syklister. Men langs landeveiene er det gjerne fine sykkelfel som fungerer utmerket for transportsyklister. På noen strekninger mangler det, men det er planer og man bygger. Og mitt inntrykk er at her gjennomfører man en plan når den først er vedtatt. Man gjør ikke som i Norge og vedtar tulleplaner som ingen mener noe med — og som derfor bare bidrar til å undergrave folks tillit til politikere. (De innfødte klager over poilitkerne her også, så de har sikkert mye å være misfornøyd med. Men de er i alle fall mye bedre enn i Norge når det gjelder sykkel (og tog)). Man har også skjønt det som Bård Hoksrud neppe er i stand til å forstå: Skal man legge til rette for syklister må man omdisponere areal fra bilvei til sykkelvei — og det gjør man her. Det er plass i Norge og det er plass i Oslo, det mangler bare politisk vilje. Men når byrådet mener at gateparkering er viktigere enn sykkelveier, da kan det nok bli lite plass igjen til syklister.

I Montpellier er det ikke noe slikt FrP-tull som man har i Oslo om at enhver får klare seg som best man kan inne i sentrum (noe som i praksis oppfordrer til kamikaze-sykling, til sykling på fortauet eller at man holder seg hjemme). Det i alle fall aldri langt til nærmeste sykkelvei om det ikke er sykkelsti langs alle veier.

Bård Hoksrud snakket ikke om å legge forholdene til rette for syklister, men å få syklistene vekk fra kjørebanen (som han tydeligvis mener skal være forbeholdt biler). Det er dette som har preget norsk “sykkelpolitikk” (det finnes ikke noe som egentlig fortjener den betegnelsen i Norge): Målet er at syklister ikke skal hinder biler, ikke å legge til rette for syklister.

Rune Gjøs peker også på politiets usynlighet. “Syklister er en trafikantgruppe som har høy prioritet hva gjelder politiets trafikksikkerhetsarbeid” sier politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet i en e-post til Dagsavisen. Det kunne være interessant å vite hva det betyr i praksis. Aksjoner for å bøtlegge syklister, eller å sørge for at syklister kan ferdes trygt?

Det er mye snakk om sykling mot enveiskjøring og på rødt lys. Jeg gjør til tider begge deler og kommer til å fortsette med det. Rent konkret sykler jeg nesten daglig mot enveiskjøring i Mogens Thorsens gt fordi jeg som syklist opplever det som langt tryggere enn å sykle med trafikken i Bygdøy Allé, som er alternativet. Mogens Thorsens gt er, som mang andre gater, regulert med enveiskjøring som i praksis hindrer gjennomkjøring. Utlåmodige bilister skal ikke kunne ta forsøke seg på snarveier gjennom boliggatene når trafikken står i f.eks. Bygdøy Allé.

Det er meningsløst at en trafikkregulering som skal hindre biler i å bruke boliggater for å snike i køer også skal jage syklister ut av disse gatene og over i trafikkerte gater hvor bilene står i kø. Det er ren idioti funnet på at reguleringsmyndigheter som ikke skjønner noe av hvordan det er å være syklist. Som syklist gir jeg  f… i at dette også skal gjelde for oss. Jeg velger den tryggeste og beste veien, uansett hva et kunnskapsløse planleggere og et sykkelfientlig politi måtte mene. Jeg svinger også til høyre på rødt lys hvis det ikke kommer biler fra venstre på grønt lys, selv om jeg vet at det er forbudt (og svinger noen ganger opp på fortauet og runder hjørnet på den måten, om det passer bedre). Jeg krysser fotgjengerfelt hvis det ikke er folk i dem, selv om det er rødt lys (men også her hender det at jeg i stedet passerer på fortauet — denne type røde lys gjelder ikke der). Og er det helt klart på tidspunkt med liten trafikk, da sykler jeg. Det er ikke å være uforsiktig eller bøllete, men å tilpasse seg forholdene. Dette kommer jeg til å fortsette med.

Derimot liker jeg dårlig å sykle på fortau, noe jeg bare gjør unntaksvis hvis det er få eller ingen fotgjengere der og det er vanskelig å komme fram i kjørebanen. (Biler har en lei tendens til å stå fast i kø, og ofte plasserer de seg så dumt i kjørebanen at det er vanskelig å komme forbi dem med sykkel.) Å la syklister sykle på fortau er bare nok et utslag av at politikernes mål er at syklister ikke skal hindre biler, ikke å legge til rette for at man kan sykle. Men når fotgjengere, som de to på dette bildet, vaser hodeløst rundt i sykkelveier, da tar jeg nok ikke mer hensyn enn akkurat det som er nødvendig for ikke å kjøre på dem.

Jeg minner om det jeg skrev for et par dager siden om at det i Frankrike blir generelt tillatt å sykle mot enveiskjøring i gater med 30km fartsgrense fra 1. juli, nettopp fordi man har gode erfaringer med det. Og der man har hatt forsøk med at rødt lys for syklister betyr vikeplikt, men ikke et forbud mot å sykle, er også erfaringene gode. Det er underlig at planleggere og politi et land hvor man knapt har gjort noe kreativt for å legge forholdene til rette for syklister synes å vite så veldig mye bedre enn man gjør i de land som faktisk har erfaring, hva som virker og ikke virker. Det må være en del planleggere og politifolk som er seg selv nok og som har trukket nisselua godt ned foran øynene.

Første bud for at man skal få mer hensynsfulle syklister er at det legges til rette for at man skal kunne sykle hensynsfullt. Når man har valget mellom å bli presset av biler eller selv presse fotgjengere, da utvikler man en adferd som sier at det viktigste først og fremst er å sikre seg selv i et fientlig trafikkbilde. Blant alle sykkelfientlige partier i Norge er FrP det verste, noe Bård Hoksrud så fint bekreftet i dagens “Her og nå”.

Man får akseptere at man er uenig. Men når Bård Hoksruds “løsning” er å tvinge syklistene til å bruke et tilbud som knapt eksisterer og som de få gangene det finnes ofte er så dårlig at det i praksis er ubrukelig, da plasserer han seg trygt i den politiske idiotien — hvor han har selskap av mange andre FrP-politikere. Slike forslag kan bare komme fra en person som ikke har syklet siden han var barn — hvis han i det hele tatt kan sykle — og som ser alt fra bilistens ståsted. Det er en renovasjonspolitikk som går ut på å fjerne syklistene fra bilistenes synsfelt, akkurat som FrP forsøker å “løse” andre problemer ved å gjøre dem usynlige.

«Syklister er en trafikantgruppe som har høy prioritet hva gjelder politiets trafikksikkerhetsarbeid» sier politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet til Dagsavisen. Jeg lurer på hva han mener med det. Skal han ta syklister eller skal han bidra til at det er sikkert å sykle. Jeg kjenner konkret til et tilfelle hvor en bilbølle, eier av svart Audi stasjonsvogn med registreringsnummer BR 89859, har blitt anmeldt etter å ha sprutet ned syklister med vindusspylevæske — med mange vitner. Det skal bli interessant å se hva politiet gjør med det tilfellet. Vedkommende bilist burde få en klekkelig bot og miste førerkortet for en stund — så kunne han kanskje bli syklist mens han venter på å få lov til å kjøre igjen.

Syklistene er beskjedne i sine krav. Det er bilistene som er kravstore, som ikke bare krever store motorveier, men som også er frekke nok til å kreve at de skal kunne bruke fellesarealer til å hensette sine blikkbokser — helst gratis. Syklistene krever bare å kunne ferdes tryggt, og å etterkomme deres krav vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt og ha stor helseeffekt. Likevel klarer ikke politikerne å gjøre noe — det har vært 33 år med løftebrudd og svik fra politikerne.

Den sørgelige sannhet er at ingen politiske partier har noe å vise til når det gjelder innsats for syklister. AP har sittet med regjeringsmakt de fleste årene, og har også hatt byråd i Oslo (sammen med SV), og bærer dermed et hovedansvar for elendigheten. Venstre hadde samferdselsministeren i de to Bondevik-regjeringene, men de satte heller ikke synlige sykkelspor. KrF har ledet et par regjeringer. Seterpartiet sitter i regjering og har hatt samferdselsministeren i snart 5 år. Så SP må ta hovedansvaret for at det har skjedd så lite siden 2005. Dessuten vet alle som bor i byer at SP ikke er et parti for byfolk. SV sitter også i regjering, og det var ingen bedring da SV hadde samferdselsbyråd i Oslo. Høyre er storebror i byrådet i Oslo, men har ikke engang baller nok til å riste FrP såpass at samferdselsbyråden og hans etat i det minste gjennomfører det bystyret faktisk har vedtatt. Og de har sittet i regjeringer og hatt regjeringer alene. Men blant alle de dårlige er FrP verst.

Bare så det er sagt: Jeg kjører også bil, om enn mindre og mindre. Jeg forsøker så godt jeg kan å være hensynsfull overfor syklister og fotgjengere.

Print Friendly
  • Konrad

    I Oslo er det i det store og hele fri gateparkering, selv innenfor ring 2 er det mengder av frie plasser. Mange kjører til jobb i Oslo sentrum (f.eks. fra Grorud) og parkerer på gate, noe som jo er temmelig absurd. Dette ville vært umulig med boligsoneparkering og færre parkeringsplasser. Bergen har boligsoneparkering et godt stykke utenom sentrum, og langt dårligere kollektivtilbud enn Oslo. I Oslo burde det være en smal sak å ofre gateparkering i noen gater for å lange ordentli sammenhengende sykkelkorridorer.

  • OlavTorvund

    Alle siviliserte byer av en viss størrelse har boligsoneparlering. Men Oslo har en samferdsesbyråd som synes det er lite gjestfritt for folk som kommer med bil at de ikke kan parkere gratis. Det er bare nok et eksempel på FrP-idioti. Det forsøket man har hatt har hatt et helt forutsigelig resultat når man har prøvet dette i noen soner: De innenfor er fornøyd, de har kunnet parkere i egen sone og i tillegg i naboområdene hvor soneparkering ikke er innført. De har fått både i pose og sekk. De som bor utenfor sonene er selvfølgelig misfornyøyd — de har bare fått ulempene.

    Jeg synes også at det er helt greit at man beataler for å parkere som beboer, men det må være forholdsmessighet mellom det man betaler og det man får. Det må ikke bare bli en ekstraskatt for folk som bor i byen.

    Soneparkering ville også hindre at plasser tas opp av tilhengere, campngvogner, russebusser etc, for man gir ikke folk plass til å parkere campingvognen i boligsonen.

    Det er ingen grunn til at folk gratis skal kunne bruke fellesarealer til å hensette sine biler. (Jeg bor selv sentrumsnært, vil gjerne ha soneparkering og synes det er helt greit at vi må betale en viss pris for å parkere.)