Når jeg skriver dette befinner jeg meg langt fra Oslos begredelige (mangel på) sykkelveier. Jeg er i Syd-Frankrike, nærmere bestemt i La Grande Motte, like utenfor Montpellier. I et forsøk på å løfte min fransk opp på et nivå som gjør at jeg faktisk kan bruke språket, går jeg to uker på intensivkurs i fransk inne i Montpellier (i tillegg til at jeg gjennom året går på kurs på Det franske kultursenter i Oslo). Jeg har valgt å sykle mens jeg går på kurs, hvilket gir meg 2x25km på sykkel hver dag (eller mer, om jeg velger en omvei hjem).
Selv om jeg også her kunne ha ønsket meg flere sykkelveier (de er under utbygging, akkurat nå arbeides det f.eks. med denne svært så tydelig merkede sykkelveien ved Carnon), så har jeg kunnet konstatere at nesten uansett hvor jeg har tenkt meg, så er det en sykkelvei som tar meg dit. Dette gjelder både inne i byen og i området rundt. Jeg har prøvd litt ulike ruter inne i Montpellier for å finne den beste sykkelruten til språkskolen. Det har nesten alltid vær en sykkelvei langs den ruten jeg har prøvd. Man gjør tydeligvis det helt selvfølgelige: Syklister er en like naturlig del av trafikken som andre trafikanter, og det er like selvfølgelig at det legges til rette for syklister som for bilister og fotgjengere. Syklister er ikke prisgitt “særlige satsinger”, som i praksis gjerne betyr at man holdes utenfor vanlig trafikkplanlegging og veibudsjetter.
Her er det åpenbart ikke en byråd som sier:
“Vi satser på blandet trafikk, og merker ikke opp fordi det er såpass lite plass. Man får bare finne seg til rette som best man kan.”
Jeg har tidligere påvist at dette bare er tull. Problemet i Oslo er ikke mangel på plass, det er mangel på vilje. Når man prioriterer gateparkering på begge sider av gaten fremfor sykkelveier, da er det nok lite plass igjen etter at bilene har fått sitt. Men det er en annen sak.
Inne i Montpellier er det en inngjerdet og innelåst sykkelparkering ved jernbanestasjonen. Som abonnent har man et elektronisk nøkkelkort og innenfor gjerdet er det sykkelstativer med gode muligheter for å låse fast sykkelen. Det er nok ganske mange som har nøkkel til dette området, men det gir likevel en ekstra sikkerhet når man setter fra seg sykkelen. Min sykkel har i alle fall fått stå i fred de to ukene jeg har benyttet dette.
På min sommerlige sykkelrute har man siden i fjor sommer laget ny sykkelvei langs stranden mellom La Grande Motte og Carnon. Dette har man gjort ved å omregulere veien slik at denne nå er enveiskjørt for biler og det kjørefeltet som dermed ble frigjort har man regulert om til sykkelvei. Her nyter jeg jevnlig den gleden det er å sykle forbi og fra biler som hindres av andre biler.
Man har også fjernet ganske mange parkeringsplasser. Skal man rydde plass for sykkelveier må man rydde bort bilene. Det er dette byrådet i Oslo ikke vil innse. Flere steder har man fjernet kjørefelt, f.eks. slik at det ikke lenger er eget felt for biler som skal svinge til venstre, for å få plass til sykkelveier. Man har åpenbart ikke et byråd som mener det er så viktig å beholde kjørefelt for bilene at de ikke bare selv ønsker å presse syklister ut av veien når de nærmer seg et kryss for at bilene skal få plass, men som også trosser bystyrets vedtak om at disse kryssene skal tilrettelegges bedre for syklister.
Man vet også at det ikke nytter med bare å sette opp skilter som sier at man ikke skal kjøre eller parkere i sykkelveier — franske bilister er ikke noe bedre enn norske når det gjelder å respektere slikt. Snarere tvert imot. Så er har man satt opp gjerder og sørget for at bilene ganske enkelt ikke kan komme inn i sykkelveien.
I Montpellier og området rundt satses det på trikk. For tiden arbeider man med trikkelinje nr 3. I omtrent en mil vil den følge den ruten jeg sykler, og det er ikke til å unngå at alt arbeidet dette medfører også betyr stengte veier og omkjøringer, også for syklister. Men her er det faktisk skiltet omkjøringsveier, også omkjøringsveier for syklister. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd i Norge, selv om jeg har opplevd mange sykkelveier som har vært stengt p.g.a. arbeid. Omkjøringen tar meg fra “transportvei” til “lokalvei” som er litt mindre egnet for rask transportsykling enn hovedveien, noen av disse er også kombinerte gang– og sykkelveier (men som regel er de adskilt). Men når det faktisk er skiltet omkjøringsveier og disse også (stort sett) gir mulighet for å sykle på sykkelveier kan man ikke klage. (Men når fartsgrensen er 30 km/t og det er omtrent den farten jeg holder på sykkel, da velger jeg kjørebanen fremfor sykkelvei med litt for mye opp og ned over kanter i veikryss.)
Men det som virkelig slår en om man sykler her nede, er at sykkelveiene er merket og skiltet. Som i alle andre land med sykkelkultur merker man som regel sykkelveier gjennom kryssene, eventuelt lager en vei utenom rundkjøringene. Det er he rman virkelig trenger sykkelveier. Det er antegelig bare i u-landet Norge at anbefalingen er at man ikke skal merke sykkelvei gjennom kryssene. Forstå det den som kan. Det bekrefter bare inntrykket av at de som planlegger sykkelveier ikke sykler selv — hvilket i så fall betyr at de ikke kan noe særlig om sykkelveier.
Ved det som virkelig er symbolet på hvor idiotisk man kan planlegge sykkelveier i Oslo, der sykkelveien går tvers gjennom leskuret på trikkeholdeplassen ved Kontraskjæret, finnes ingen skilting. Man må gjette seg til at det nærmest kjørebanen sannsynligvis er ment å være sykkelvei, mens det innenfor er fortau. Jeg finner ingen annen forklaring på dette enn at de som har planlagt dette synes det hele er så pinlig dårlig at de ikke har villet innrømme ved å sette opp skilt som viser at det faktisk var ment å skulle være sykkelvei.
Som syklist varsles man når man kommer til et kryss. Noen ganger er det skiltet med at syklistene har vikeplikt, noen ganger med at syklistene har full stopp, og noen ganger med at bilistene har full stopp når de kommer til en sykkelvei. Det er ikke noen automatikk i at syklister alltid har forkjørsrett. Men det er heller ikke slik det synes å være i Norge: At syklene alltid har vikeplikt, selv om man aldri varsles om dette.
“Løsninger” som de man velger i Oslo, hvor sykkelveien bare blir borte uten forvarsel og uten noen form for merking, har jeg ikke sett her. Når sykkelveien slutter, noe den også av og til gjør ved kryssing av vei, er det tydelig skiltet at sykkelveien slutter. Jeg kan ærlig talt ikke fatte hvorfor man ikke kan skilte på tilsvarende måte i Oslo. Er det fordi det blir for pinlig å understreke de håpløse sykkelløsningene ved at de også skiltes? Eller er det fordi man bruker opp pengene på brostensbelagt gratisparkering for biler slik at det ikke er penger igjen til å skilte sykkelveier?
Det er alt for mange bilister som bare tar seg til rette og synes å mene at det er en menneskerett å kunne sette fra seg til blikkboks på ethvert sted hvor de måtte finne en plass. Her er nok franske bilister helst verre enn de norske. Men man har da også skjønt at det ikke holder med et “nei” og en pekefinger når bilister som “skal bare” skal holdes borte fra sykkelveiene. På de fleste sykkelveier har man satt opp sperringer ved innkjøringen i form av stolper som ikke lar biler passere. Servicekjøretøyer har selvfølgelig nøkkel for å åpne disse, så de kommer til. Ved den nye sykkelveien mellom La Grande Motte og Carnon er det, som nevnt ovenfor, gjerde mellom sykkelveien og bilveien. Hvis ikke hadde den sikkert vært okkupert av bilister som skal sette fra seg blikkboksene sine.
Det er ikke ofte jeg her ser den farlige idiotløsningen som vi kjenner fra Oslo, hvor sykkelstien bare blir borte fordi det er bussholdeplass. En gang var jeg bare centimetre fra å bli klemt mellom bussen og fortauskanten, fordi en hensynsløs bussjåfør bare presset seg inn mot holdeplassen, uten å bry seg om at han hadde en syklist på innsiden. Men det hender. Inne i Montpellier har jeg sett det noen få steder i trange gater. Ellers har vi ett eksempel på dette i nærheten av La Grande Motte. Det er da tydelig skiltet at det kommer en bussholdeplass, det er ikke slik at sykkelstien bare blir borte uten varsel. Her er det dessuten lysregulert inn mot holdeplassen.
Når man ikke gjør noe tilsvarende i Oslo (og Norge generelt?) understreker det dette at i Norge tolereres syklister bare så lenge det ikke skjer på bekostning av bilistene. Vi ser det f.eks. langs Frognerstranda, hvor man av en eller annen uforståelig grunn tillater bilister å bruke sykkeveien for å kunne kjøre til sine båter. (Båtfolk som skal laste mye ombord kan legge til midlertidig ved Framnesbrygga eller Kongen marina, det er ingen grunn til at de skal få kjøre i sykkelveien.)
Jeg tror ikke at de som planlegger og har ansvar for trafikk i Norge sykler selv. De kunne umulig ha laget så dårlige løsninger om i de hadde hatt personlig erfaring med hvor dårlige de er. Planleggerne må i hovedsak være bilister som ser at syklister hindrer dem og at det ser farlig ut å sykle. Ingen virkelig syklist ville “løst” noe av problemet ved å skyve problemet over på fotgjengere ved å tillate fortaussykling. Ingen syklist ville ha laget usammenhengende veier som ikke er skiltet og som bare forsvinner uten forvarsel for å gi plass til biler eller busser.
Jeg har lenge ønsket å ta med samferdselsminister, samferdselsetaten i Oslo og selvfølgelig byrådslederen og samferdselsbyråden og andre sentrale politikere på sykkeltur i Oslo. Den burde foregå omtrent slik: Man starter fra Rådhuset. Byråd Jøran Kallmyr og direktør i samferdselsetaten Knut O. Gabestad er guider, men får ikke på forhånd vite hvor man skal. Så kan de f.eks. få beskjed om at man skal til Ullevål sykehus, og så kan de lede følget på en sykkeltrasé dit. Slik kunne man ha fortsatt til en del ikke helt tilfeldig valgte mål i Oslo og så fikk man se om de ansvarlige virkelig kjenner sin “sykkelby”.
Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Unnskyld, Oslo kommune. Statens vegvesen er hovedsynderen denne gangen
Pingback: Politiet — en sykkelfientlig etat? » Olav Torvunds blogg
Pingback: elblogg » Blog Archive » Slutt på sykkelvei