Olav Torvunds blogg

Svenska Dag­bla­det refe­rerte i går en under­sø­kelse som viser at fjer­ning av karak­te­rer har vært en for­del for søn­ner av aka­de­mi­kere og høyt­løn­nede. Barn av for­eldre med lav inn­tekt og lav utdan­nelse har tapt på end­rin­gen. Det samme har jen­tene gjort, uan­sett hva slags fami­lie­bak­grunn de har.

Under­sø­kel­sen gjel­der karak­te­rer i grunn­sko­len, om jeg har for­stått det rett, og jeg kjen­ner ingen detal­jer ut over det som SvD gjen­gir. Jeg skal ikke dis­ku­tere hvor tid­lig man bør begynne med karak­te­rer i sko­len. Men jeg gri­per sjan­sen til å reflek­tere rundt karak­te­rer mer gene­relt, og sær­lig i høy­ere utdanning.

Min pro­fe­sjon, juris­tene, har vært og er fort­satt eks­tremt opp­tatt av karak­te­rer. Det har til tider tip­pet over gren­sen til det syke­lige og lat­ter­lige. For inn­til ca 40 år siden ble juris­te­nes eksa­mens­ka­rak­te­rer pub­li­sert i Norsk Rets­ti­dende. Traff man en jurist man ikke kjente fra før sjek­ket man gjerne ved­kom­men­des eksa­mens­ka­rak­ter, og der­med var per­sonen satt i bås — selv om det kunne være 20 år siden ved­kom­mende to eksamen.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Da jeg var innom www.nrk.no/podkast/ i dag for å sjekke om et pro­gram var til­gen­ge­lig som podcast (noe det ikke var), så jeg til min for­skrek­kelse denne meldingen:

“NRKs podkas­ter vil fra 1.juni ikke len­ger inn­e­holde noe musikk. Det betyr at noen pro­gram­mer som tid­li­gere ble podkas­tet ikke len­ger fin­nes her. Podkas­tene som du las­ter ned er nå enten fra pro­gram­mer som ikke har musikk, eller så har all musikk blitt redi­gert bort. Det er avta­lene NRK gjør med musikk­ret­tig­hets­ha­verne som begren­ser dette.”

I novem­ber 2008 inn­gikk NRK avtale med plate­sel­ska­per og ret­tig­hets­ha­ver­or­ga­ni­sa­sjo­ner som til­lot podcast med inn­til 70% musikk. Siden ble det redu­sert til 50%, og nå har tyde­lig­vis denne avta­len falt bort. Det er sær­de­les synd, og vi risi­ke­rer at mange pro­gram­mer nå ikke len­ger vil være til­gjen­ge­lig i denne for­men, eller at de bare vil være til­gjen­ge­lig i en strip­pet versjon.

Jeg vet ikke noe mer om saken enn det som står i den siterte medlingen.

Lede­ren av Stor­tin­gets finans­ko­mité, Tor­geir Micael­sen fra AP, er en ivrig syk­list. Det står respekt av å sykle flere gan­ger i uken fra Dram­men til Stor­tin­get i Oslo, en strek­ning på 48km. I dagens utgave at Dagens Nærings­liv tar han til orde for at det bør byg­ges egne “motor­veier” for trans­port­syk­lis­ter, eller som DN så tab­loid fore­trek­ker å kalle dem: “råsyk­lis­ter”. Disse som i bilis­te­nes øyne er “råsyk­lis­ter” hol­der gjerne en fart som er 1/4 til 1/3 av den bilene typisk hol­der. Det bør ikke være noen over­ras­kelse for de som føl­ger min blogg at jeg varmt støt­ter et slikt for­slag. Tor­geir Micael­sen har kom­met med ytter­li­gere kom­men­ta­rer på sin blogg.

I Oslo sneg­ler man seg fram med å bygge ut syk­kel­veier for å rea­li­sere en nå 20 år gam­mel plan om et hoved­syk­kel­vei­nett. Man blir ikke akku­rat impo­nert av at man i perio­den 2005–2007 byg­get ut ca 1,8 km syk­kel­vei pr år (5,5 km til sam­men i løpet av de tre årene), eller av at utbyg­gings­tak­ten nå har økt til hele 4,6 km inn­e­væ­rende år. Med dagens utbyg­gings­takt vil dette alle­rede i dag for­el­dede syk­kel­vei­net­tet være full­ført i 2027. Det er en fat­tig trøst at dette er eks­press­fart i for­hold til utbyg­gin­gen av Vest­fold­ba­nen, hvor man bare har klart å moder­ni­sere 17 km i løpet av 17 år, altså én kilo­me­ter i året.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->