Den politiske skammens plass

Fridjof Nansens plass, plassen foran (eller er det bak?) rådhuset kunne vært en fin plass. Det skulle vært et av Oslos viktigste representative steder, ved kommunens viktigste bygg. Det er her gjester som skal på arrangementer i rådhuset kommer, det er hit turister kommer og det er hit vi som bor i Oslo kunne ha kommet om det hadde vært noen grunn til å gå hit. Kommer man ned Universitetsgaten kan plassen se riktig så innbydende ut der man ser den med Rådhuset som fondmotiv — i alle fall om man ser i et heldig øyeblikk hvor det ikke er busser parkert foran Rådhuset eller biler som kjører over plassen.

Men går man ned på plassen ser man at den blant annet fungerer som parkeringsplass for busser. Jeg var heldig — eller uheldig i forhold til hensikten om å dokumentere elendigheten — da jeg tok med meg kameraet ned på plassen. Det var ikke mer enn en 4-5 busser parkert inntil Rådhuset, pluss noen i en av veiene som leder inn til plassen og Rådhuset.

Continue reading Den politiske skammens plass

Oslo: Syklistene glemt — igjen

I Oslo har man opprustet den lille stubben av Holbergs gt mellom St. Olavs gt og Wergelandsveien (rett foran Kunstakademiet).

Det kan sies mye positivt om prosjektet. Man har fjernet skjemmende gateparkering og Nordraaks plass er ikke lenger like innelåst av trafikk. Det har tidligere vært sagt at plasseringen av Nordraak-statuen er umusikalsk, og man kan vel si at den har blitt litt mer musikalsk når man har fått fjernet en del biler.

Det er også anlagt sykkelsti i Wergelandsveien. Det fortjener de ansvarlige også ros for.

Continue reading Oslo: Syklistene glemt — igjen

Sykkelveier i Oslo. Mener byrådslederen alvor denne gangen?

Byrådsleder Stian Berger Røsland tar i et intervju med Østkantavisa selvkritikk på at Oslo er kommet altfor kort i sykkelsatsningen. Det er ikke vanskelig å være enig med ham på det punktet.

Nå varsler han at hovedsykkelveinettet bør stå ferdig innen 2-3 år. Jeg vil gjerne tro det han sier. Men historien om sykkelveiutbygging i Norge generelt og Oslo spesielt er 33 år med brutte løfter og planer som ikke har blitt gjennomført. Derfor er følgende spørsmål ikke til å unngå: Er det noen grunn til at vi skal tro på den politiske ledelse denne gangen, eller er det bare en ny runde med løfter som den politiske ledelse ikke har til hensikt å holde?

Jeg skal spore av litt. I en kommentar til en av sommerens meningmålinger hvor Høyre var landets største parti kom partisekretær Raymond Johansen (A) med vanlige poltikerfloskler om belastningen ved å ha ansvar, og at politikerne ikke får oppslutning for det de har gjort, men for det de lover å gjøre. Jeg tror han tar feil. Det jeg særlig husker Raymond Johansen for er at heller ikke han som samferdselsbyråd (da representerte han SV) gjorde noe av betydning for å legge forholdene til rette for sykling i Oslo. Spesielt husker jeg hvordan hele Cort Adlers gt ble gravd opp og lagt på nytt for å bygge trikkeskinner til Aker Brygge. I min naivitet tok jeg det som en selvfølge at man ville sørge for sykkelfelt samtidig, når man gjorde et så omfattende arbeid. Men Raymond Johansen og det AP/SV-byrådet han var en del av var tydeligvis ikke mer opptatt av sykkel enn H/FrP-byrådene er og har vært. Resultatet ble at noen av de sykkelfelt som tross alt fantes ble borte i denne utbyggingen. Du blåste din og dine partiers troverdig på slikt, Raymond.

Den politiker som har lovet mye, men ikke leverer når han er i posisjon, han taper oppslutning. Da underminerer vedkommende nok en gang sin troverdighet, og vi tror selvfølgelig ikke på nye løfter når de ikke har brydd seg om å oppfylle det de tidligere har lovet.

Continue reading Sykkelveier i Oslo. Mener byrådslederen alvor denne gangen?

Doping

Tour de France er over. Det har ikke vært positive dopingprøver under touren. Sykkelsporten ser omsider ut til å riste av seg dopingspøkelset, selv om kampen mot doping slett ikke er over.

Det internasjonale sykkelforbundet, UCI, har ikke noen ærerik historie i forhold til doping.  De viste lenge liten vilje. I 2007 hadde UCI ikke en gang informert laget Rabobank og heller ikke Tour de France at Michael Rasmussen hadde unnlatt å opplyse om hvor han oppholdt seg og unndratt seg dopingkontroll. Så kort tid før et ritt skulle det etter UCIs egne regler ha medført startnekt, selv om det ikke ble likestilt med positiv dopingprøve. Men de varslet ikke og lot ham starte. UCI kom med noen uttalelser om at det ville være en for streng reasjon å nekte ham start — altså at det ville være for strengt å følge UCIs egne regler som var helt klare på det punktet. Det var Rabobank som selv kastet han ut av rittet og laget mens han hadde den gule ledertrøyen. Men det ser ut som om UCI har skjerpet seg. Continue reading Doping

Sykkeljåleri?

Bjørn Faarlund har vært på ferie i Amsterdam og har sett hvordan folk sykler. Under overskriften Sykkelkos begynner han slik:

“Etter noen dager på ferie i Amsterdam har jeg fått en sykkel-åpenbaring. En sykkel er en del av hverdagen, og slik skal den se ut også. Den trenger et bagasjebrett, og ikke fancy farger. Den trenger en støtte for å kunne sette den utenfor jobben, og ikke dekk som kan tåle en fjelltur. For hvor mange av oss har egentlig brukt sykkelen til noe mer dramatisk enn å forsere dårlige norske veier og stier? I Amsterdam sykler alle, enten du er pyntet til fest, i dress på vei til jobben, eller skal til butikken med barn foran og bak.”

Sykkelen er en del av hverdagen for mange. Men hvilken hverdag? Fargene er en ting — men trenger vi virkelig et bagasjebrett? Jeg har bagasjebrett på mine hverdagssykler. Men trenger jeg egentlig det? Det eneste jeg bruker bagasjebrettet til er av og til å henge på en sykkelveske — men vanligvis bruker jeg heller en ryggsekk.

Continue reading Sykkeljåleri?

Les vins du Tour de France, 20. etappe: Longjumeau > Paris Champs-Élysées. Grand finale – Champagne!

Det er en ting som er sikkert når det gjelder Tour de France: Touren ender i Paris. I alle fall ville det være en sensasjon, revolusjon og skandale på en gang om man skulle finne på å endre dette. Så den siste delen av min vin-tour kunne jeg starte på før de andre etappene var kjent.

At det måtte bli champagne til sisteetappen var også temmelig klart. Men jeg visste ikke da at man også kom til å legge inn to Champagne-etapper på årets tour, fjerde etappe til Reims og femte etappe fra Epernay. Men noe tåler å gjentas — blant annet Paris og champagne.

Continue reading Les vins du Tour de France, 20. etappe: Longjumeau > Paris Champs-Élysées. Grand finale – Champagne!

Les vins du Tour de France, 19. etappe: Bordeaux > Pauillac. Medoc — det beste fra Bordeaux

I dag skal mye avgjøres. Rytterne har hatt sin siste hviledag og skal for siste gang i denne touren sloss med fjellene. Klatretrøyen avgjøres i dag — det deles ikke ut flere klatrepoeng etter dagens etappe. Men også i sammendraget må det nå skje noe — og nå er det Andy Schelck som må angripe. Han bør ha en ledelse før den etappen vi skal se nærmere på, og den ledelsen må han skaffe seg i fjellene. VeloNews har spurt flere hvor stor ledelse Andy Schleck trenger, og de fleste mener mellom 1min og 1:30. Selv mener Andy Schleck at han trenger et minutt, mens Alberto Contador ikke vil gi no klart svar.

Continue reading Les vins du Tour de France, 19. etappe: Bordeaux > Pauillac. Medoc — det beste fra Bordeaux

Les vins du Tour de France, 18. etappe: Salies-de-Béarn > Bordeaux. Biff med béarnaise og rød bordeaux

I dag har syklistene sin hviledag. Gårsdagens etappe var merkelig. Akkurat da jeg hadde avskrevet Lance Armstrongs muligheter for etappeseier, slår han til og lykkes nesten. Det var virkelig gamleguttas dag, med Lance Armstrong og Christophe Moreau i brudd og Christophe Moreau var først over Tourmalet. Om noen hadde satset penger på at Lance Armstrong og Christophe Moreau skulle være med å spurte om seieren på denne etappen, ville ha fått gode odds. Men at gamlegutta skulle klare å slå ungdommen i en spurt, det hadde vel vært for sensasjonelt. Skjønt ungdom — av de ni som spurtet om seieren var det bare to som var under 30. Det er visst best ikke å mene noe om hva som vil skje på den neste etappen (men jeg klarer neppe å la det være).

Continue reading Les vins du Tour de France, 18. etappe: Salies-de-Béarn > Bordeaux. Biff med béarnaise og rød bordeaux

Trening og den gode følelsen

Jeg har en runde på ca 9,6 km jeg gjerne pleier å løpe når jeg er i Frankrike. Som det kjedelige vanemennesket jeg er har jeg en tendens til å løpe de samme rundene om og om igjen. Den har dermed kommet til å bli en slags testløype hvor jeg måler eventuell fremgang (og tilbakegang, når det måtte komme). I dag hadde jeg for første gang på veldig lenge (siden en tidligere periode da formen var bedre) “den gode følelsen” da jeg løp min runde. Når jeg kommer ned igjen i september løper jeg den på nytt et par ganger, og vil forhåpentligvis kunne glede meg over mer fremtang.

Continue reading Trening og den gode følelsen

Les vins du Tour de France, 17. etappe: Pau > Col du Tourmalet. Ta med drikke fra start

Jeg likte ikke at Andy Schleck mistet den gule trøyen på grunn av tekniske problemer, og man kan sette et stort spørsmålstegn ved Alberto Contadors angrep når noe slikt skjer. Alberto Contador er uten tvil en av verdens aller beste syklister, men jeg har aldri være noen Contador-fan. I går viste Alberto Contador oss forskjellen mellom det å være best og det å være størst. Han demonstrerte også hvorfor han aldri har vært blant mine favoritter. Han blir ikke noe mer populær hos meg etter dette, og jeg har inntrykk av at jeg ikke er alene om å mene akkurat det. Skjønt, og dette henges på rett før dette publiseres, Alberto Contador retter opp en del av inntrykket i denne videoen. Alle gjør feil, og det står resepekt av å innrømme og beklage det på denne måten.

Continue reading Les vins du Tour de France, 17. etappe: Pau > Col du Tourmalet. Ta med drikke fra start