Olav Torvunds blogg

Grand depart 2010 er en 8 km pro­log i Rot­ter­dam. Neder­land pro­du­se­rer ikke vin — i alle fall ikke vin som er i van­lig salg. Så rent vin­mes­sig blir dette ingen “Grand depart”. Det må i ste­det handle om øl. Jeg må her i stor grad støtte meg til eks­tern eks­per­tise, først og fremst Euro­pean Beer Guide, med deres over­sikt over neder­lansk øl, neder­landske bryg­ge­rier fra A til H, og fra I til Z. De har også en pub-guide for Rot­ter­dam, om du skulle være på ste­det. For turist­in­for­ma­sjon, se TdF Tou­rist Guide.

Neder­lands nabo i sør, Bel­gia, er ver­dens kan­skje mest spen­nende øl-land. Det skal vi komme til­bake til. Neder­land er dess­verre hel­ler kje­de­lig. Det store bryg­ge­riet Heine­ken er totalt domi­ne­rende, med sitt kom­mer­si­elle og tem­me­lig uin­ter­es­sante øl. Heine­ken er et øl man hel­ler bør bruke litt energi på å unngå, enn på å finne fram til. Men om du sit­ter hjemme og Heine­ken er det eneste neder­landske ølet du får tak i, så er det i alle fall en viss trøst i at Heine­ken ikke (med unn­tak for UK) har star­tet med lisens­pro­duk­sjon. Det Heine­ken ølet du kjø­per i alle land (bort­sett fra UK) er bryg­get i Neder­land, litt uten­for Amsterdam.

Amstel (med navn etter den elven som ren­ner ut ved Amster­dam) er kjøpt opp av Heine­ken. Men ølet reg­nes av mange for litt bedre enn Heine­ken, selv om det ikke akku­rat kan sies å være spen­nende. Skal man drikke kom­mer­si­elt neder­landsk øl til et syk­kel­ritt så kan Amstel være å fore­trekke frem­for Heine­ken, siden bryg­ge­riet spon­ser (og har gitt navn til) rit­tet Amstel Gold Race. Fra Euro­pean Beer Guide (Neder­land):

“Amstel remains as a brand and seems to get the slightly bet­ter beers of the Heine­ken range. Amstel Herfts­bock is the best bottom-fermented beer pro­du­ced in Hol­land. You really should try it if you get the chance.”

Skal man holde seg til noen av de store bryg­ge­ri­ene, og er man i Norge har man ikke så mye valg, så ville mitt valg ha vært Grolsch. (Jeg tror ikke vi fin­ner Amstel Herfts­bock i Norge.) Også dette er en lys lager og ikke spe­si­elt spen­nende. Men jeg tar hel­ler den enn Heine­ken eller Amstel.

Jeg har ikke fun­net noen bryg­ge­rier i Rot­ter­dam, annet enn mikro­bryg­ge­rier som bare sel­ger sitt øl gjen­nom lokale puber.

De fleste neder­landske bryg­ge­ri­ene som synes å være inter­es­sante har jeg fun­net i regio­nen Lim­burg, som lig­ger helt i syd-øst. Det er en tarm som lig­ger mel­lom Bel­gia og Tysk­land. Nav­net på regio­nens hoved­stad er mer kjent enn regio­nen, selv om kan­skje ikke så mange vet hvor den lig­ger: Maast­richt.

Alfa Brou­we­rij lig­ger i byen Schin­nen. Det er et av de få gjen­væ­rende uav­hen­gige bryg­ge­ri­ene med en viss his­to­rie. Alfa bryg­ger sitt øl på kilde­vann, og de får bare ta ut en begren­set vann­mengde. Denne begrens­nin­gen er grun­nen til at alle flas­kene er num­me­rerte — man skal kunne se hvor mye øl som brygges.

Brand Brou­we­rij i byen Wijlre er kjøpt opp av Heine­ken, men dri­ves fort­satt rela­tivt uav­hen­gig. Det reg­nes som Heine­kens “up mar­ket” øl-merke i Neder­land. Men kva­li­te­ten kan tyde­lig­vis variere, i alle fall i følge Euro­pean Beer Guide (Neder­land):

“The qua­lity of the indi­vi­dual beers varies greatly: the stan­dard pils is worse than Heine­ken, Urtyp Pil­se­ner is one of few decent Dutch beers in the pils style. When orde­ring a pils in one of their pubs, make abso­lutely sure which of the two you are getting.”

B.V. Gulpe­ner Bier­brou­we­rij lig­ger i Gul­pen, fort­satt i Lim­burg. Det omta­les slik i Euro­pean Beer Guide (Neder­land):

“Gulpe­ner is one of Holland’s major regio­nal breweries with an impres­sive array of pro­ducts. It some­ti­mes works in coope­ra­tion with Grolsch.”

Jopen Bier Haar­lem lig­ger, som nav­net sier, i Haar­lem, litt vest for Amster­dam. Jeg har stort sett valgt å holde meg til bryg­ge­rier i sør, i til­legg til de store som man også kan finne i norske butikk­hyl­ler. Men ut fra omta­len i Euro­pean Beer Guide (Neder­land) vir­ker Jopen Bier Haar­lem som et så spen­nende bryg­geri at jeg tar det med like­vel. Om ikke annet for let­tere å huske det om jeg selv skulle komme på de kan­ter. De skriver:

“Foun­ded with the inten­tion of recrea­ting old beer sty­les from Haar­lem. (…) They deserve praise for their attempts to resur­rect old Dutch sty­les. These are the beers that you have to drink if you visit Hol­land. Other Dutch beers may be slightly bet­ter, but these are the sty­les that you won’t find any­where else in the world.”

La Trappe Brou­we­rij lig­ger i Til­burg, og det er det nær­meste vi kom­mer Rot­ter­dam i denne gjen­nom­gan­gen. Det er en times kjø­ring, om Google maps bereg­ner rett. Det er Neder­lands eneste Trappist bryg­geri. De mis­tet sta­tu­sen som “auten­tisk Trappist bryg­geri” da Bava­ria over­tok, men fikk denne sta­tu­sen til­bake i 2006. Trappist er mest kjent fra Bel­gia, så det kom­mer vi til­bake til i mor­gen når de syk­ler inn i det landet.

Bier­brou­we­rij ‘t Vølen får bli med først og fremst fordi de har valgt å bruke vår kjære “ø” i nav­net, som dess­uten omta­les som “a microb­rewery with a good repu­ta­tion”. Men det lig­ger nord for Amster­dam, ved byen Edam som er mer kjent for ost enn for øl. Det er neppe å få annet enn på stedet.

Etter gårs­da­gens inn­led­ning fikk jeg bl.a. en kom­men­tar om at man pro­du­se­rer brenne­vin i Neder­land, og at det er en slags vin. Jeg ville nok ikke ha kalt det vin, men drikke er det så avgjort. Og skulle frem­ti­dige utga­ver av Tour de France gå innom områ­der som Cog­nac, Armag­nac eller Cal­va­dos, så blir det brenne­vins­om­ta­ler (de skal ikke innom noen av de områ­dene i år).

Det blir kort tid til rese­arch om neder­landsk brenne­vin. Men jeg tar sjan­sen på å utrope Gene­ver til det vik­tigste neder­landske brenne­vi­net, selv om de også pro­du­se­rer annet. Gene­ver er også kjent under beteg­nel­ser som june­ver, geni­evre, jene­ver, jenie­ver og peket. Gene­ver er et kryd­ret korn­brenne­vin og en vik­tigste smaks­til­set­nin­gen er einer­bær. Jeg antar at det er einer­bær som har gitt brenne­vi­net dets navn, altå at einer­bær på neder­landsk heter june­ver, geni­evre, jene­ver, jenie­ver eller noe til­sva­rende, altså det samme ordet som det engelske junip­her. Men helt sik­ker er jeg ikke. Det kan være en rekke andre kryd­der i til­legg til einer­bær. Kryd­de­ret er til­satt før siste destillering.

“Oude”, altså gam­mel, er laget på mal­tet korn og destil­lert i “pot stills”, omtrent som whisky, og er lag­ret 2–3 år på eike­fat. “Jonge”, som ikke over­ras­kende betyr ung, er til­satt nøy­tralt brenne­vin og ikke lag­ret. Det min­ner litt om for­skjel­len mel­lom malt­whisky og blen­ded whisky, et tema jeg nok kjen­ner bedre enn genever.

Engelsk­men­nene for­søkte å etter­ligne den hol­landske gene­ver. Man kan si at rent smaks­mes­sig lyk­tes de ikke helt, men kom­mer­si­elt lyk­tes de svært godt. Eng­lands ikke helt vel­lyk­kede etter­lig­ning av gene­ver er deres gin.

Så kan­skje bør man ha et lite glass gene­ver ved siden av ølet når man ser pro­lo­gen i Rotterdam.

Neste etappe tar syk­lis­tene inn i Bel­gia. Der har de et langt mer spen­nende utvalg av øl.

Over­sikt over Les vins du Tour de France

Inn­led­ning
Pro­log – neder­landsk øl og en liten gene­ver
1. etappe, Rot­ter­dam – Brus­sel: Mens man­nen var ute etter øl
2. etappe, Brus­sel – Spa: På vann­vogna
3. etappe: Wanze – Aren­berg Porte du Hainaut. Med øl for en dron­ning
4. Etappe: Cam­brai > Reims. Champagne­ga­lopp
5. etappe: Éper­nay > Mon­tar­gis. Exit Champagne
6. etappe: Mon­tar­gis > Gue­ug­non — Saken er biff
7. etappe. Tour­nus > Sta­tion des Rous­ses. Fra Bourgogne til fjel­let
8. etappe: Sta­tion des Rous­ses > Morzine-Avoriaz. Fra fjell til fjell
9. etappe: Morzine-Avoriaz > Saint-Jean-de-Maurienne: Høye fjell og vin i dalene
10. etappe: Cham­béry > Gap. Hva pas­ser på nasjo­nal­da­gen?
11. etappe: Sis­te­ron > Bourg-lès-Valence. Fra Alpene til Rhône
12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjo­ko­lade
13. etappe: Rodez > Revel. Ned fra Mas­sif Cen­tral
14. etappe: Revel > Ax-3 Domai­nes. Med vind og mus­se­rende vin inn i Pyre­ne­ene
15. etappe: Pamiers > Bagnères-de-Luchon. Varme bad, men lite vin
16. etappe: Bagnères-de-Luchon > Pau. Varme bad og søt des­sert­vin
17. etappe: Pau > Col du Tour­malet. Ta med drikke fra start
18. etappe: Salies-de-Béarn > Bor­deaux. Biff med béar­naise og rød bor­deaux
19. etappe: Bor­deaux > Pau­il­lac. Medoc — det beste fra Bor­deaux
20. etappe: Long­jumeau > Paris Champs-Élysées. Grand finale — Champagne!

Les vins du Tour de France 2011

l vini del Giro d’Italia 2012
I vini del Giro d’Italia 2011

Mat og vin

Vinat­las

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte.