Av Olav Torvund - Skrevet: Sunday, July 4, 2010 - Sist endret: May 16, 2011 - Save & Share - One Comment

Fabian Can­cel­lara har opp­skrifts­mes­sig vun­net pro­lo­gen og ryt­terne skal legge ut på en etappe mer pre­get av vind enn vin. Men vi lig­ger foran og skal se på tredje etappe, som star­ter i Wanze, fort­satt i Val­lo­nia i Bel­gia. Denne dagen krys­ser ryt­terne gren­sen til Frank­rike og ender i Aren­berg Porte du Hainaut. For turist­in­for­ma­sjon, se TdF Tou­rist Guide.

Wanze lig­ger i pro­vin­sen Liège i den fransk­ta­lende delen av Bel­gia: Val­lo­nia. Byen har blant annet et syk­kel­mu­seum som man bør besøke om man er der, i alle fall hvis inter­esse for syk­kel er det som har gjort at man har opp­da­get byen.

Det fin­nes et øl som heter La Fleu­rie de Wanze, men det er bryg­get av Bras­se­rie d’ Achouffe, som lig­ger i Houf­fa­lize, ca 100 km sør for Wanze. Om jeg har for­stått det rett er det bryg­get eks­klu­sivt for et ser­ve­rings­sted(?) i Wanze, men mer enn det har jeg ikke fun­net. Det er ikke omtalt på bryg­ge­ri­ets nettsider.

Når det gjel­der drikke har jeg ellers ikke fun­net noe av inter­esse knyt­tet til byen. Den har et anlegg for pro­duk­sjon av bio­e­ta­nol, men jeg tror ikke det er noe sær­lig å drikke. Ellers skil­ter de med en fab­rikk som bl.a. lager lasagne og pizza, men gast­ro­no­misk er vel det omtrent like inter­es­sant som pizza-fabrikken på Stranda hvor man lager Pizza Gran­diosa.

Fra Wanze går etap­pen vest­over til Namur. Namur er hoved­sta­den i regio­nen Val­lo­nia. Bel­gia er ikke et stort land, men vel­dig delt. Det er stor for­skjell fra Flan­dern i nord til Valo­nia i sør. Vårt sen­ter ved UiO, Sen­ter for retts­in­for­ma­tikk (SERI) har i årevis hatt et nært og godt sama­beid med vårt søs­ter­in­sti­tutt CRID ved Uni­ver­si­te­tet i Namur, og jeg har vært der en rekke gan­ger. Da jeg for noen år siden besøkte Leu­ven i Flan­dern, sa jeg til en av mine kol­le­ger ved uni­ver­si­te­tet der at det var nes­ten som å komme til et annet land, sam­men­lig­net med Namur, hvorpå han svarte “It is anot­her country”.

Vi skan­di­na­ver har en sær­lig til­knyt­ning til Namur, selv om de fær­reste er klar over dette. Dron­ning Blanka av Namur, også kjent som Bianca, eller Blance de Namur som hun het på fransk, var gift med kong Mang­nus VII og var dron­ning i Sve­rige og Norge fra 1335. Hun var mor til Haa­kon VI Mag­nus­son, den siste av de gam­mel­norske kon­ger. Han gif­ter seg med danke­kon­gen Vald­mar Atter­dags dat­ter, Mar­grete, som senere skal for­ene Norge, Sve­rige og Dan­mark i Kalmar-unionen. Men det er en annen his­to­rie. Vi har Dron­ning Blan­cas vei på Bygdøy i Oslo, Dron­ning Blan­cas gate i Tøns­berg og Blan­cas gate i Stav­an­ger. Alle har navn etter Dron­ning Blanka av Namur.

Det svenske barne­ri­met “Ride ride ranke”, hand­ler i utgangs­punk­tet om Haa­kons frier­ferd da han skulle fri til Mar­grethe. Men her har Blanka blitt til hes­ten Blanke.

Ride, ride ranke
Hes­ten heter Blanke -
Hes­ten heter ikke så,
Hes­ten heter Abild­grå,
sit­ter liten jun­ker på.
Hvor skal han da ride?
Til kongs­går­den og frie.
Hva skal hun da hete?
Jom­fruen Margrete.

Alt dette er bare en lang omvei for å si at i Namur kan man drikke ølet Blan­che de Namur, noe man som skan­di­nav bør gjøre om man er på de kanter.

Vi får være ærlige nok til å si at det er ikke sik­kert at bryg­ge­riet er så opp­tatt av den svensk-norske dron­nin­gen som kom fra Namur at dette alene er grunn til å gi et øl navn etter henne. Blan­che er beteg­nel­sen på et lyst, over­gjæ­ret hveteøl, og Blan­che de Namur er selv­føl­ge­lig et slikt øl. Det fin­nes mange øl av typen Blan­che de [steds­navn]. Men man spil­ler på dob­belt­be­tyd­nin­gen i nav­net Blan­che de Namur og vi kan drikke det som et minne om dron­nin­gen som kom her­fra. Det var fak­tisk da jeg drakk ølet under et besøk i Namur at jeg ble ble opp­merk­som på dron­ning Blan­che de Namur. Om jeg hus­ker rett sto det noe om dette på etiketten.

Hvis man ser det hele på avstand så pas­se­rer dagens etappe ikke så vel­dig langt fra det meste kjente Trappist-bryggeriet, Chi­may. De pro­du­se­rer tre typer øl. Chi­may Red er et kobb­er­far­get øl som kan ha et hint av apri­kos i sma­ken. Chi­may Triple er et lysere, nær­mest gyl­dent øl. Chi­may Bleu er det mør­keste og også det ster­keste (9%) ølet fra Chi­may. Alle tre ølty­pene er over­gjæ­ret, upas­teu­ri­sert og med annen­gangs gjæ­ring på flaske. Vin­mono­po­let har alle tre typer Chi­may Trappist-øl i sine lis­ter. Du kan lese mer om Chi­may på nett­ste­det Karls­röms malt. På samme nett­sted kan du også se omtale av en sma­king hvor Chi­may bl.a. set­tes opp mot West­malle, som vi var innom på første etappe, og en annen test av Trappist-øl fra samme nett­sted her.

Chi­may lager også en ost med melk fra egne kyr som sik­kert er et utmer­ket følge til deres øl. Disse Trappist-ostene er halv­faste, og den mest kjente osten av denne typen er Port-Salut.

Aren­berg Porte du Hainaut er ikke noe stort sted. Nær­meste litt større by er Valen­cien­nes.

St Amand-les-Eaux er, som Spa, også kjent for sine varme kil­der og der­med for sine spa. Byen har navn etter St. Amand, som var bis­kop i Ton­gres og etab­lerte et beni­dic­tinsk klos­ter i områ­det i 647.

Vi er fort­satt for langt nord til at man kan pro­du­sere vin. Byen lig­ger helt på gren­sen til Bel­gia, og vi er i et øldis­trikt. Men jeg har ikke fun­net så mye lokalt øl.  Bras­se­rie de Saint-Amand-les-Eaux er det eneste lokale bryg­ge­riet jeg har fun­net, uten at jeg vet sær­lig mye om det. Jeg tvi­ler på at man får tak i dette uten­for regio­nen. Så om du ikke er på ste­det, da er anta­ge­lig­vis det nær­meste du kan komme et bel­gisk øl.

Hvis du er på ste­det kan du stikke innom  Biè­res et Ter­roir du Nord hvor de sel­ger regio­nale pro­duk­ter, selv­føl­ge­lig også øl.

Vil du ha litt snacks til ølet kan du prøve osten Mimo­lette. Det er en Edamer-type og nok en påmin­nelse om at man er nær Flan­dern. Det er en ost som er mer typisk flamsk enn fransk. Den ble opp­rin­ne­lig laget etter ordre fra Louis XIV som ville ha en fransk Eda­mer. Men for å skille den fra den hol­landske Eda­mer ble den far­get orange. Den far­ges med Annatto, en plante­farge som også bl.a. gir far­gen til den orange Cheddar-osten Red Leices­ter. En rela­tivt ung ost går godt sam­men med lyst øl. Til mer moden ost bør ølet være mørkere.

[PS: Den Mimo­lette jeg har sett i franske super­mar­ke­der har vært laget i Hol­land. Det litt iro­nisk at Frank­rike impo­re­rer det som skulle være en franks eda­mer fra Holland.]

Er man vir­ke­lig i syk­kel­mo­dus kan man hel­ler velge osten Pavé de Rou­baix som ganske enkelt betyr bro­stein fra Rou­baix, som ikke er så langt fra Aren­berg Porte du Hainaut. Om jeg har for­stått det rett, så er osten av samme type som Mimo­lette. Men det er ikke lett å finne infor­ma­sjon om osten. For­sø­ker man å google Pavé de Rou­baix får man stort sett opp infor­ma­sjon om syk­kel­rit­tet Paris-Roubaix, ikke om osten. Men da en del av avslut­nin­gen er på vel­kjente bro­steins­trek­nin­ger fra Paris-Roubaix, bør osten kunne passe godt.


Over­sikt over Les vins du Tour de France

Inn­led­ning
Pro­log – neder­landsk øl og en liten gene­ver
1. etappe, Rot­ter­dam – Brus­sel: Mens man­nen var ute etter øl
2. etappe, Brus­sel – Spa: På vann­vogna
3. etappe: Wanze – Aren­berg Porte du Hainaut. Med øl for en dron­ning
4. Etappe: Cam­brai > Reims. Champagne­ga­lopp
5. etappe: Éper­nay > Mon­tar­gis. Exit Champagne
6. etappe: Mon­tar­gis > Gue­ug­non — Saken er biff
7. etappe. Tour­nus > Sta­tion des Rous­ses. Fra Bourgogne til fjel­let
8. etappe: Sta­tion des Rous­ses > Morzine-Avoriaz. Fra fjell til fjell
9. etappe: Morzine-Avoriaz > Saint-Jean-de-Maurienne: Høye fjell og vin i dalene
10. etappe: Cham­béry > Gap. Hva pas­ser på nasjo­nal­da­gen?
11. etappe: Sis­te­ron > Bourg-lès-Valence. Fra Alpene til Rhône
12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjo­ko­lade
13. etappe: Rodez > Revel. Ned fra Mas­sif Cen­tral
14. etappe: Revel > Ax-3 Domai­nes. Med vind og mus­se­rende vin inn i Pyre­ne­ene
15. etappe: Pamiers > Bagnères-de-Luchon. Varme bad, men lite vin
16. etappe: Bagnères-de-Luchon > Pau. Varme bad og søt des­sert­vin
17. etappe: Pau > Col du Tour­malet. Ta med drikke fra start
18. etappe: Salies-de-Béarn > Bor­deaux. Biff med béar­naise og rød bor­deaux
19. etappe: Bor­deaux > Pau­il­lac. Medoc — det beste fra Bor­deaux
20. etappe: Long­jumeau > Paris Champs-Élysées. Grand finale — Champagne!

Les vins du Tour de France 2011

l vini del Giro d’Italia 2012
I vini del Giro d’Italia 2011

Mat og vin

Vinat­las

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte.