Les vins du Tour de France, 3. etappe: Wanze – Arenberg Porte du Hainaut. Med øl for en dronning

Fabian Cancellara har oppskriftsmessig vunnet prologen og rytterne skal legge ut på en etappe mer preget av vind enn vin. Men vi ligger foran og skal se på tredje etappe, som starter i Wanze, fortsatt i Vallonia i Belgia. Denne dagen krysser rytterne grensen til Frankrike og ender i Arenberg Porte du Hainaut. For turistinformasjon, se TdF Tourist Guide.

Wanze ligger i provinsen Liège i den fransktalende delen av Belgia: Vallonia. Byen har blant annet et sykkelmuseum som man bør besøke om man er der, i alle fall hvis interesse for sykkel er det som har gjort at man har oppdaget byen.

Det finnes et øl som heter La Fleurie de Wanze, men det er brygget av Brasserie d’ Achouffe, som ligger i Houffalize, ca 100 km sør for Wanze. Om jeg har forstått det rett er det brygget eksklusivt for et serveringssted(?) i Wanze, men mer enn det har jeg ikke funnet. Det er ikke omtalt på bryggeriets nettsider.

Når det gjelder drikke har jeg ellers ikke funnet noe av interesse knyttet til byen. Den har et anlegg for produksjon av bioetanol, men jeg tror ikke det er noe særlig å drikke. Ellers skilter de med en fabrikk som bl.a. lager lasagne og pizza, men gastronomisk er vel det omtrent like interessant som pizza-fabrikken på Stranda hvor man lager Pizza Grandiosa.

Fra Wanze går etappen vestover til Namur. Namur er hovedstaden i regionen Vallonia. Belgia er ikke et stort land, men veldig delt. Det er stor forskjell fra Flandern i nord til Valonia i sør. Vårt senter ved UiO, Senter for rettsinformatikk (SERI) har i årevis hatt et nært og godt samabeid med vårt søsterinstitutt CRID ved Universitetet i Namur, og jeg har vært der en rekke ganger. Da jeg for noen år siden besøkte Leuven i Flandern, sa jeg til en av mine kolleger ved universitetet der at det var nesten som å komme til et annet land, sammenlignet med Namur, hvorpå han svarte “It is another country”.

Vi skandinaver har en særlig tilknytning til Namur, selv om de færreste er klar over dette. Dronning Blanka av Namur, også kjent som Bianca, eller Blance de Namur som hun het på fransk, var gift med kong Mangnus VII og var dronning i Sverige og Norge fra 1335. Hun var mor til Haakon VI Magnusson, den siste av de gammelnorske konger. Han gifter seg med dankekongen Valdmar Atterdags datter, Margrete, som senere skal forene Norge, Sverige og Danmark i Kalmar-unionen. Men det er en annen historie. Vi har Dronning Blancas vei på Bygdøy i Oslo, Dronning Blancas gate i Tønsberg og Blancas gate i Stavanger. Alle har navn etter Dronning Blanka av Namur.

Det svenske barnerimet “Ride ride ranke”, handler i utgangspunktet om Haakons frierferd da han skulle fri til Margrethe. Men her har Blanka blitt til hesten Blanke.

Ride, ride ranke
Hesten heter Blanke –
Hesten heter ikke så,
Hesten heter Abildgrå,
sitter liten junker på.
Hvor skal han da ride?
Til kongsgården og frie.
Hva skal hun da hete?
Jomfruen Margrete.

Alt dette er bare en lang omvei for å si at i Namur kan man drikke ølet Blanche de Namur, noe man som skandinav bør gjøre om man er på de kanter.

Vi får være ærlige nok til å si at det er ikke sikkert at bryggeriet er så opptatt av den svensk-norske dronningen som kom fra Namur at dette alene er grunn til å gi et øl navn etter henne. Blanche er betegnelsen på et lyst, overgjæret hveteøl, og Blanche de Namur er selvfølgelig et slikt øl. Det finnes mange øl av typen Blanche de [stedsnavn]. Men man spiller på dobbeltbetydningen i navnet Blanche de Namur og vi kan drikke det som et minne om dronningen som kom herfra. Det var faktisk da jeg drakk ølet under et besøk i Namur at jeg ble ble oppmerksom på dronning Blanche de Namur. Om jeg husker rett sto det noe om dette på etiketten.

Hvis man ser det hele på avstand så passerer dagens etappe ikke så veldig langt fra det meste kjente Trappist-bryggeriet, Chimay. De produserer tre typer øl. Chimay Red er et kobberfarget øl som kan ha et hint av aprikos i smaken. Chimay Triple er et lysere, nærmest gyldent øl. Chimay Bleu er det mørkeste og også det sterkeste (9%) ølet fra Chimay. Alle tre øltypene er overgjæret, upasteurisert og med annengangs gjæring på flaske. Vinmonopolet har alle tre typer Chimay Trappist-øl i sine lister. Du kan lese mer om Chimay på nettstedet Karlsröms malt. På samme nettsted kan du også se omtale av en smaking hvor Chimay bl.a. settes opp mot Westmalle, som vi var innom på første etappe, og en annen test av Trappist-øl fra samme nettsted her.

Chimay lager også en ost med melk fra egne kyr som sikkert er et utmerket følge til deres øl. Disse Trappist-ostene er halvfaste, og den mest kjente osten av denne typen er Port-Salut.

Arenberg Porte du Hainaut er ikke noe stort sted. Nærmeste litt større by er Valenciennes.

St Amand-les-Eaux er, som Spa, også kjent for sine varme kilder og dermed for sine spa. Byen har navn etter St. Amand, som var biskop i Tongres og etablerte et benidictinsk kloster i området i 647.

Vi er fortsatt for langt nord til at man kan produsere vin. Byen ligger helt på grensen til Belgia, og vi er i et øldistrikt. Men jeg har ikke funnet så mye lokalt øl.  Brasserie de Saint-Amand-les-Eaux er det eneste lokale bryggeriet jeg har funnet, uten at jeg vet særlig mye om det. Jeg tviler på at man får tak i dette utenfor regionen. Så om du ikke er på stedet, da er antageligvis det nærmeste du kan komme et belgisk øl.

Hvis du er på stedet kan du stikke innom  Bières et Terroir du Nord hvor de selger regionale produkter, selvfølgelig også øl.

Vil du ha litt snacks til ølet kan du prøve osten Mimolette. Det er en Edamer-type og nok en påminnelse om at man er nær Flandern. Det er en ost som er mer typisk flamsk enn fransk. Den ble opprinnelig laget etter ordre fra Louis XIV som ville ha en fransk Edamer. Men for å skille den fra den hollandske Edamer ble den farget orange. Den farges med Annatto, en plantefarge som også bl.a. gir fargen til den orange Cheddar-osten Red Leicester. En relativt ung ost går godt sammen med lyst øl. Til mer moden ost bør ølet være mørkere.

[PS: Den Mimolette jeg har sett i franske supermarkeder har vært laget i Holland. Det litt ironisk at Frankrike imporerer det som skulle være en franks edamer fra Holland.]

Er man virkelig i sykkelmodus kan man heller velge osten Pavé de Roubaix som ganske enkelt betyr brostein fra Roubaix, som ikke er så langt fra Arenberg Porte du Hainaut. Om jeg har forstått det rett, så er osten av samme type som Mimolette. Men det er ikke lett å finne informasjon om osten. Forsøker man å google Pavé de Roubaix får man stort sett opp informasjon om sykkelrittet Paris-Roubaix, ikke om osten. Men da en del av avslutningen er på velkjente brosteinstrekninger fra Paris-Roubaix, bør osten kunne passe godt.

[mappress]

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.