Les vins du Tour de France, 4. Etappe: Cambrai > Reims. Champagnegalopp

Denne serien skulle handle om vin. Men til nå har det bare blitt øl, vann og noen ostebiter. Når vi omsider kan gå løs på vinen skjer med med et smell og med bravur. 4. etappe starter i Cambrai og ender i Champagnehovedstaden Reims. Rytterne skal riktignok gjennom en ganske kupert etappe til Spa og en brosteindsavslutning mot Arenberg Porte du Hainaut før de starter på den første champagneetappen, men vi kan i alle fall starte våre forberedelser. For turistinformasjon, se TdF Tourist Guide.

Robbie McEwen tvitret etter sin fjerdeplass på første etappe at han ikke var kommet til Tour de France for å få fjerdeplasser, men at det nå handler om å overleve de to neste etappene før han igjen ser sin sjanse på etappen til Reims. Men det var kanskje ikke champagnen han først og fremst tenkte på.

Cambrai er en flamsk by i Frankrike. Selv om den sydligste delen av Belgia er den fransktalende delen Vallonia, så strekker Flandern seg ned til den franske grensen i vest. Hvis man vil kan man starte dagen med en øl, en Blanche de Cambrai fra bryggeriet La Choulette. Men når det gjelder drikke til dagens etappe velger jeg å gå rett til mål.

Tour de France 2010 – The Battle of Cambrai. En film av Finn-Erik og Nils.

Champagne er musserende vin laget i området Champagne. Det lages intressant, særpreget og god musserende vin mange andre steder. Noen av disse skal vi innom i løpe av touren. Men ikke noen av disse andre vinene er champagne.

Musserende vin inneholder kullsyre (CO2). Denne kan komme fra gjæringen eller den kan tilsettes etterpå. Champagne lages ved at vinen ettergjærer på flaske. Flaskene vendes sakte, men sikkert slik at de til slutt blir stående på hodet og alt bunnfallet fra gjæringen samles i halsen. Denne delen blir så frosset, flasken åpnet og den frosne klumpen med bunnfall tas ut, man etterfyller for å erstatte det som tas ut, og flasken korkes igjen. Dette er den tradisjonelle metoden. Man kalte det tidligere champagnemetoden, men andre produsenter får ikke lenger bruke betegnelsen “champagne” på denne måten. Musserende vin produsert på denne måten kalles i Frankrike Crémant. I Spania kaller de den Cava. Ettergjæringen kan også skje på andre måter, både flaske og i tank, men det går jeg ikke inn på.

Musserende vin kan også produseres ved at det tilsettes kullsyre, omtrent som man gjør på en brusfabrikk. I Frankrike kan vin mosseux være produsert på denne måten, og det er visstnok slik man lager det meste av den sekt som drikkes i Tyskland. Vin mosseux er en felles betegnelse på all musserende vin. (Jeg har sett vin mosseux til 1,50€ pr flaske i franske supermarkeder. Det har nok ikke skjedd noen ettergjæring på den flasken.) Man får i alle fall et skummende produkt når kullsyre tilsettes på denne måten. Men godt blir det ikke og man får ikke de fine boblene som i en musserende vin laget på den ordentlige måten. Skal du ha en musserende vin bare for å sprute på andre, kan du kjøpe “vinbrus”. Skal du drikke den bør du velge noe bedre.

Champagne produseres først som en stille vin. Denne lagres minst 1,5 år, men ofte lenger, på fat sammen med bunnfall m.m. fra gjæringsprosessen. En årgangschampagne skal være lagret i minst tre år. Denne fatlagringen er viktig for champagnesmaken. Dette gir champagne en viss duft av gjær, men man kan uttrykke litt finere ved å si at den dufter gjærbakst. En god champagne har gjerne en viss duft av nystekt brød.

Man får champagne fra den tørre “brut” via halvtørr “sec” og halvsøt “demi sec”. Tidligere fikk man også en søt “doux”, men den er det visstnok ingen som produserer lenger. Markedet vil ikke ha den. Winston Churchill skal en gang ha sagt at “champagne skal være kald, tørr og gratis”. Hvis jeg også skulle ha holdt med til de siste av de tre prinsippene, da hadde det ikke blitt så veldig mye champagne på meg. Så jeg aksepterer at jeg må betale for den, og at champagne ikke er den rimeligste vinen man kan drikke. Men jeg foretrekker den tørr, altså brut. Skal man servere champagne til kaker eller noe annet søtt, bør man likevel vurdere en søtere utgave. Bløtkake og en knastørr champagne står ikke særlig godt til hverandre.

Champagne skal drikkes avkjølt, men ikke iskald. Aller best er det om champagnen kjøles ned i en champagnekjøler med is og vann ca 20 minutter før den serveres — flasken bør jevnlig roteres i isvannet. Da lukkes ikke boblene inne i champagnen like mye som om man har den liggende lenge i kjøleskapet. Men den smaker utmerket fra kjøleskapet også.

Når champagnen åpnes skal det ikke skje med et stort smell og champagne som skummer ut av flasken. Kullsyren skal ned i glasset sammen med vinen. Du åpner en champagneflaske ved å holde rundt korken med venstre hånd og under flasken med høyre. Du skal vri flasken, ikke korken. Flaskebunnens større diameter gjør at du får et bedre moment enn om du vrir korken. Flasken åpnes med et lite “poff”. Med mindre flasken har blitt ristet før den åpnes, blir det ikke noe skum og søl.

Bruk høye, slanke glass. Glem de brede, flate glassene som i følge myten skal være formet etter brystene til Marie Antoinette. Den gang damene var så innsnørt i korsetter at de knapt kunne puste var det et poeng å få kullsyren ut av champagnen. Da satt damene med slike glass og champagnevisper av sølv for å få ut det meste av den kullsyren noen hadde lagt så mye arbeid i få inn i vinen.

Sjenk litt vin i hvert glass. Den første vinen vil skumme mye. Når den har skummet fra seg kan du fylle opp glassene.

Vinmarkene i Champagne ligger i all hovedsak syd for Reims. Det er noen marker i Massif de Saint-Thierry nord-vest for Reims. Men syklistene kommer inn øst for disse. Så champagnen må vente til man har kommet i mål.

Reims kan by på mange champagnehus. Champagnehusene kjøper det meste av sine druer fra produsenter i området, de dyrker ikke nødvendigvis druene selv. Vi får derfor ikke mye champagne fra den enkelte jordlapp, slik vi kan finne i andre områder. Alt er selvfølgelig laget av druer dyrket i Champagne, men det vil gjerne være en blanding av druer fra flere vinbønder.

Artikkel om champagne fra druedyrkerne (Decanter): Grower Champagnes: Look closely – and get more fizz for your bucks.

Champagne er omtrent så langt nord det er mulig å dyrke vindruer, så her er man veldig prisgitt variasjoner i været. Derfor varierer også årgangene veldig mye. Årgangschampagne produseres bare i spesielt gode år. Standardchampagne er gjerne satt sammen av vin fra flere årganger.

En utmerket bok om champagne.

Av produsenter i Reims kan nevnes Krug, Lanson, Pommery, Taittinger, Ruinart og Veuve Cliquout. Men det er mange fler. Det burde ikke være vanskelig å finne godt drikke fra disse produsentene.

Etappen fra Cambrai til Reims er kort og flat, så her bør det kunne bli et spurtoppgjør. Skulle det bli norsk seier er det kanskje en anledning til å prøve noe av det ypperste Reims kan by på: Krug. Men det koster. Deres “standardvin” Grand Cuvée koster 1099 kr på Vinmonopolet. Det finnes også (mye) dyrere champagner fra Krug.

Er man i området bør man selvfølgelig benytte anledningen til å besøke et champagnehus eller tre. Selv har jeg særlig gode minner fra et besøk hos Veuve Cliquout. Men det er alt for lenge siden jeg var der, så jeg jeg vet ikke hvordan det er i dag. Riunart skal også være et fint hus å besøke i følge folk som kan mer om slikt enn meg.

Tour de France 2010 – Champagne – legenden om Cristal. En film av Finn-Erik og Nils.

Det er tre druer som er tillatt i champagne. Det vil si, rent formelt er det ni druer som er tillatt, da man også kan benytte druer fra vinstokker som var plantet da reglene ble innført. Men det er tre som betyr noe i praksis. Det er to røde, Pinot Noir og Pinot Meunier, og en hvit, Chardonnay. De fleste champagner inneholder alle tre druesorter, i varierende blandingsforhold. Til tross for at det er mest røde druer i champagne er vinen hvit. Fargen sitter i skallet. Skiller man skallet fra mosten før gjæring får man en hvit vin, og dette gjør man i Champagne.

Også rosé lages som hvitvin i Champagne (i motsetning til andre områder hvor det lages kvalitetsrosévin, hvor skallet gjærer med mosten kort tid). I Champagne tilsettes litt rødvin til en hvitvin før annengangsgjæring. Det skapte stor debatt da det ble foreslått å tillate at rosévin kan lages på denne måten, og det endte med at forslaget ble trukket tilbake. Men slik gjør man det altså i Champagne. Laurent-Perrier er visstnok et unntak, som lager sin rosé ved å la skallet gjære med en kort tid — altså slik rosévin egentlig skal lages.

En champagne som kalles “Blanc de noirs” er laget bare på røde druer, og da Pinot Noir. En slik vin er fyldig, har mindre syre og mangler den letthet som man finner i andre champagner. Det gjør den mer egnet som matvin og mindre egnet som aperitif, sammenlignet med andre champagner.

Et hovedområde for dyrking av Pinot Noir i Champagne er Montagne de Reims, syd-øst for Reims, det av de større dyrkingsregionene som ligger nærmest Reims. Vil man prøve en “Blanc de noirs” kan det derfor passe å gjøre det når syklistene er i Reims. Et godt eksempel på en slik champagne som er å få på Vinmonoplet er Godmé Blanc de Noirs Grand Cru Brut fra Grand Cru området Verzenay, ca 10 km syd-øst for Reims. Hvis du synes at dette blir for simpelt og har problemer med å få brukt opp pengene dine kan du heller velge Krug Clos d’Ambonnay 1995 fra Ambonnay lengst sør i Montagne de Reims. Den koster den nette sum av 16.999 kr på Vinmonopolet. Og det er faktisk rimelig i forhold til prisen andre steder i verden. Dette var den klart dyreste vinen i Vinmonopolets liste da jeg sjekket, og kostet mer enn tre ganger så mye som den dyreste vinen som ikke er en champagne, en Ch Latour 2004. Det ble bare produsert 2000 flasker av denne vinen, så man bør ikke nøle om man vil sikre seg noen av disse edle dråper. Den nestdyreste vinen er også en champagne, også den fra Krug. Den skal vi komme tilbake til i morgen.

Champagne passer til de fleste typer mat. Så utrolig det enn kan høres ut, så er (gode) wienerpølser og champagne en utmerket kombinasjon. Men dropp ketchupen. Tomat og vin går ikke godt sammen. Skulle du ha noe riktig gammel Mimolette for hånden skal den gå godt sammen med champagne. Øl er utmerket til litt yngre utgaver, men til en gammel Mimolette bør det være champagne — i følge ekspertisen. (Faktisk er det slik at om man heller ønsker vin til en mat man gjerne kombinerer med øl, da er champagne ofte et godt valg. Prøv gjerne champagne til norsk julemat.)

Tour De France 07 – Champagne – en film laget av Finn-Erik og Nils.

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly