Olav Torvunds blogg

I dag har syk­lis­tene sin hvile­dag. Gårs­da­gens etappe var mer­ke­lig. Akku­rat da jeg hadde avskre­vet Lance Arm­s­trongs mulig­he­ter for etappe­seier, slår han til og lyk­kes nes­ten. Det var vir­ke­lig gam­le­gut­tas dag, med Lance Arm­s­trong og Chris­tophe Moreau i brudd og Chris­tophe Moreau var først over Tour­malet. Om noen hadde sat­set pen­ger på at Lance Arm­s­trong og Chris­tophe Moreau skulle være med å spurte om sei­e­ren på denne etap­pen, ville ha fått gode odds. Men at gam­le­gutta skulle klare å slå ung­dom­men i en spurt, det hadde vel vært for sen­sa­sjo­nelt. Skjønt ung­dom — av de ni som spur­tet om sei­e­ren var det bare to som var under 30. Det er visst best ikke å mene noe om hva som vil skje på den neste etap­pen (men jeg kla­rer neppe å la det være).

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg har en runde på ca 9,6 km jeg gjerne pleier å løpe når jeg er i Frank­rike. Som det kje­de­lige vane­men­nes­ket jeg er har jeg en tendens til å løpe de samme run­dene om og om igjen. Den har der­med kom­met til å bli en slags test­løype hvor jeg måler even­tu­ell frem­gang (og til­bake­gang, når det måtte komme). I dag hadde jeg for første gang på vel­dig lenge (siden en tid­li­gere periode da for­men var bedre) “den gode følel­sen” da jeg løp min runde. Når jeg kom­mer ned igjen i sep­tem­ber løper jeg den på nytt et par gan­ger, og vil for­hå­pent­lig­vis kunne glede meg over mer fremtang.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->