Les vins du Tour de France, 18. etappe: Salies-de-Béarn > Bordeaux. Biff med béarnaise og rød bordeaux

I dag har syklistene sin hviledag. Gårsdagens etappe var merkelig. Akkurat da jeg hadde avskrevet Lance Armstrongs muligheter for etappeseier, slår han til og lykkes nesten. Det var virkelig gamleguttas dag, med Lance Armstrong og Christophe Moreau i brudd og Christophe Moreau var først over Tourmalet. Om noen hadde satset penger på at Lance Armstrong og Christophe Moreau skulle være med å spurte om seieren på denne etappen, ville ha fått gode odds. Men at gamlegutta skulle klare å slå ungdommen i en spurt, det hadde vel vært for sensasjonelt. Skjønt ungdom — av de ni som spurtet om seieren var det bare to som var under 30. Det er visst best ikke å mene noe om hva som vil skje på den neste etappen (men jeg klarer neppe å la det være).

Thor Hushovd rykket fra fra hovedfeltet på veien opp mot Tourmalet. Riktignok ble han tatt igjen og hektet av mot toppen, men tok det greit igjen nedover. Til fransk TV sa han at de ikke var noe rykk, men mer et spørsmål om å finne sin egen rytmen uten å bry seg om hva de andre gjorde. Men hvem hadde ventet at Thor Hushovd skulle sitte i hovedfeltet etter Tourmalet og Aubisque og spurte inn til 10. plass på den etappen? Jeg hadde ventet kamp om den gule trøyen, men der skjedde det ikke noe. Men at den grønne trøyen skulle skifte skuldre etter denne etappen, det hadde jeg ikke trodd.

De har en etappe igjen i fjellene, men vi er nede på flatene. Jeg benytter syklistenes hviledag til å reise fra Frankrike hjem til Norge, og får derfor avslutningen av touren formidlet av våre venner i TV2. Jeg må innrømme at det ikke er helt tilfeldig at jeg valgte akkurat denne dagen som hjemreisedag, når jeg uansett skulle hjem denne uken.

I dette kanalskiftet er det fristende å snike inn noen kommentarer om TV-dekningen. Jeg synes at TV2 gjør en utmerket jobb, og deres dekning av Tour de France har en stor del av æren for den økende interessen for sykkelsport i Norge — og til at folk fra mange land lurer på om det kan være noen folk igjen i Norge når de ser hvor mange nordmenn det er langs veiene i Tour de France. Noen liker tydeligvis ikke alle Johan Kaggestads nokså tekniske kommentarer, men jeg har sans for dem. Kanskje fordi jeg er litt nerdete.

Jeg synes at trenere ofte er de beste ekspertkommentatorene. En utøver behøver ikke kunne forklare hva han gjør, bare han gjør det rette og gjør det godt. Det kan godt hende at Mark Cavendish ikke er i stand til å forklare hva han gjør når han spurter. Men hans trener må kunne se hva han gjør, hva som fungerer, hva som ikke fungerer og hvorfor, og han må kunne formidle dette til utøveren på en måte som er to the point og samtidig inspirerende. Cavendish’ trener behøver ikke være en god spurter, ikke en gang syklist. Men han må kunne se hva og hvorfor, og han må kunne formidle dette. Ellers kan han ikke fungere som trener. Det er selvfølgelig utøvere også som blir gode på dette, men det er også nok av eksempler på de som ikke klarer denne rollen på en god måte. Johann Kaggestad får ha meg unnskyldt, men den beste ekspertkommentatoren jeg har sett og hørt er Finn Aamodt, som dog ikke har kommentert sykkel.

Man kommer likevel ikke bort fra at fransk TV satser langt større ressurser på Tour de France enn hva TV2 gjør — naturlig nok. De har sin kommentator Thierry Adam med ekspertkommentator Laurent Fignon i boksen, og Jean-René Godart ved målstreken. I tillegg har de Jean-Paul Ollivier, som har som oppgave å fortelle om severdighetene og å presentere et daglig innslag om sykkelhistorie. Han må være historiker. De har to kommentatorer på motorsykkel som følger feltet, gjerne en foran og en bak, men det kommer litt an på hvordan etappen utvikler seg. Det er Laurent Jalabert og Laurent Bellet. Man kan lure på om folk som heter Laurent har en slags førsterett til å kommentere sykkel på fransk TV. Noen ganger introduseres det med at de setter over til … et les trois Laurents. De to på motorsykkel har også med hver sin fotgraf — på en annen motorsykkel. Så når noe skjer kaller man opp en Laurent, som kan fortelle det som ikke er så lett å se på en monitor (som er det kommentatorene i boksen ser). Da Kurt Asle Arvesen brakk kravebenet i fjor kunne en av reporterne på motorsykkel kjøre opp til legebilen og snakke med legen, som kunne gi oss den dårlige nyheten at han trodde det var brudd (og som dessverre viste seg å ha rett i den saken). Den meldingen fra legen fikk neppe folkene i TV2 med seg.

Fransk TV har også som en reporter, Philippe Lafon, i bilen til sportsdirektøren for et av lagene (det varierer selvfølgelig fra dag til dag hvilket lag dette er), og formidler på den måten i bokstavelig forstand rapportere fra innsiden.

Selv sykkelentusiaster må innrømme at det ikke er spennende hele tiden. Når et brudd er etablert, men hovedfeltet har kontroll og vet at de vil kunne kjøre det inn før mål, da er det begrenset hvor spennende det kan bli. Da vil de som har fler folk kunne variere innholdet mer enn om samme person må holde det gående hele tiden.

Endelig har de Gérard Holtz, som åpenbart er en legende i fransk sportsjournalistikk. Selv om égalité (likhet) er et av de tre ordene i det franske nasjonalmottoet, så er det også ganske så tydelig at noen er likere enn andre. Blant sportsjournalister er Gérard Holtz den likeste av alle, i alle fall i Frankrike. Mens andre venter i “mixed zone” venter Gérard Holtz i avlukket bak podiet. Om jeg har forstått det rett så er dette de offisielle intervjuene, men det er fransk TV som lager dem og som sender dem direkte. Om Alberto Contador ikke har lyst til å svare på om han opptrådte usportslig i forhold til Andy Schleck og om den gule trøyen har fått noen flekker, så slipper han ikke unna i stolen til Gérard Holtz. Det nytter ikke med et “ingen kommentar” eller bare å gå videre til neste TV-selskap. Før start er det én reporter som får gå fram og tilbake foran rytterne og småprate med noen av dem mens de venter på starten: Gérard Holtz.

Fransk TV har også en sending, Village départ, fra startbyen før dagens etappe. Det er sånn passe interessant, med lokale helter, lokale artister og presentasjon av lokale spesialiteter, osv. Men også det ledes av en Laurent: Laurent Luyat.

Den av TV2-reporterne jeg først og fremst savner når jeg ser fransk TV er Dag Otto Lauritzen. Han kjenner miljøet, kan sykkel, og er respektert og godt likt blant syklister. Men han er ikke med først og fremst som sykkelekspert, men fordi han er en så god reporter. Når jeg leter opp klipp hos TV2 er det stort sett Dag Ottos reportasjer jeg leter etter. Men nok om TV.

18. etappe går fra Salies-de-Béarn til Bordeaux. Det er slutt på fjell. Rytterne krysser Aquitaine-bassenget. Det er flatt. Jeg vil tro at vind kan bli en utfording også på denne etappen. Jeg kjenner ikke de lokale værforholdene i dette området. Men Biscayabukten har alltid vært kjent som et værhardt område, og da vil jeg tro at flatlandet innenfor også merker dette været.

Vinmessig er ikke Aquitaine-bassenget så interessant. Men vi kan starte med litt vin, og vi ender i det som må være verdens mest kjente vinby. Underveis kan vi plukke med noen østers fra Bassin d’Arachon og ta dem sammen med en god vin fra Bordeaux.

For turistinformasjon viser jeg igjen til TdF Tourist Guide. Perfekt timet kom det også i går en oversikt fra ViaMichelin om hva man bør gjøre i Bordeaux (by) til fots eller på sykkel: Bordeaux – more alive than ever!

Béarn er mer kjent for saus enn for vin: Béarnaise. Men det finnes også vin fra Béarn. Vingeografien her er litt forvirrende, for en del av AOC Béarn kommer fra akkurat samme område som Jurancon, en annen er det samme som Madiranais (som vi ikke skal innom denne gangen). Men det er til dels andre druer og en annen vinstil. Den tredje delen ligger like utenfor dagens startby, Salies-de-Béarn.

Om jeg har forstått det rett er AOC Béarn et større område som også omfatter de tre andre som er nevnt, og at disse tre må regnes som regioner på et høyere klassifiseringsnivå. Men her er jeg usikker.

Etappen går over Aquitaine-bassenget. Vinmessig er det ikke så interessant. Men man kan plukke med noen østers fra Bassin d’Arachon og ta dem sammen med en god hvitvin fra Bordeaux.

Vinkart for Bordeaux. (Klikk på bildet for å bestille fra Amazon.fr)

Etappen kommer inn i Bordeaux fra sør, litt øst for selve byen Bordeaux. Syklistene kommer inn i området Graves. Bordeaux er mest kjent for sine rødviner. Men det produseres også hvitvin og noen av de beste hvite bordeauxvinene kommer nettopp fra Graves. Det er viner som i hovedsak er laget på Sauvignon blanc. Vinene tåler lagring og bør lagres, gjerne 10 år sier ekspertisen. Det å teste ekspertisens råd kan i slike sammenhenger være en prøvelse både for tålmodighet og lommebok. Det koster å ha liggende vin for de neste 10 årene, i påvente av at de skal bli modne.

Rytterne skal sykle rett gjennom vinmarken i den delen av Graves som heter Leognan i Pessac-Leognan. I områdene hvor de store viner produseres er man presis i geografien. Dessverre er ikke Vinmonopolet så presise i sine lister. Der står alle vinene stort sett  bare som “Bordeaux”, noe som gjør det litt vanskelig å finne fram.

Traseen går omtrent over vinmarken til Ch. Carbonnieux, en av de gode hvitvinsprodusentene. Vinmonopolet kan tilby årgang 2005 til 530 kr pr flaske. Andre hvitviner fra Graves som er tilgjengelig på Vinmonopolet er Ch. couhins-Lurton 2006 til 310 kr, Ch. latour-Martillac 1996 til 432 kr og Ch. tour Leognan 2006 til 200 kr.

Området produsere også rødvin. Ch. Carbonnieux produserer også god rødvin, men den er i øyeblikket ikke tilgjengelig på Vinmonopolet. Ch. Haut-Bailly er en annen vin fra dette område. Vi er her i et av de bedre Bordeaux-områdene, så det er ikke noen billig vin. 545 kr skal de ha for en 2007, 650 kr for 2006, og 830 kr for 2005. Skal du virkelig slå på stortromma og smake det ypperste dette området har å by på av rødvin kan du kjøpe Ch Haut-Brion, men syklistene passerer ikke dette slottet. Vinmonopolet har den for tiden ikke inne, men regn med en pris rundt 2.500 kr for en flaske om den skulle dukke opp.

Vil du ha en vin til desserten må du ta en liten avstikker østover fra Graves, til områdene Barsac og Sauternes. Sauternes er det ypperste man kan få av dessertvin, og Ch d’Yquem er det ypperste av det ypperste. I øyeblikket er den ikke tilgjengelig på Vinmonopolet, men de har inntil nylig hatt 1997 til 2.700 kr pr flaske. Det gir i alle fall en antydning om prisnivået. Man kan få Ch. Sudriaut 2001 til drøyt 1.200 kr. Den finnes også i årgang 2005 til 723 kr, 2003 til 629 kr, 1999 til 499 kr og 2000 til 461 kr. Selv har jeg ved noen anledninger kjøpt Ch. Guiraud, som er tilgjenglig i årgang 1999 til 524 kr.

Etappen ender i Bordeuax by. På andre siden av byen ligger Medoc. Men dit skal vi i morgen.

Retten for dagens etappe bør bli biff med bérnaise og en god Bordeaux-vin, selv om det ikke akkurat er noen sommermat. Forretten kan være østers, helst fra Bassin d’Arachon med en hvit bordeaux, og til dessert kan man velge noe som står godt til sauternes.

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2010

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly