Olav Torvunds blogg

I dag har syk­lis­tene sin hvile­dag. Gårs­da­gens etappe var mer­ke­lig. Akku­rat da jeg hadde avskre­vet Lance Arm­s­trongs mulig­he­ter for etappe­seier, slår han til og lyk­kes nes­ten. Det var vir­ke­lig gam­le­gut­tas dag, med Lance Arm­s­trong og Chris­tophe Moreau i brudd og Chris­tophe Moreau var først over Tour­malet. Om noen hadde sat­set pen­ger på at Lance Arm­s­trong og Chris­tophe Moreau skulle være med å spurte om sei­e­ren på denne etap­pen, ville ha fått gode odds. Men at gam­le­gutta skulle klare å slå ung­dom­men i en spurt, det hadde vel vært for sen­sa­sjo­nelt. Skjønt ung­dom — av de ni som spur­tet om sei­e­ren var det bare to som var under 30. Det er visst best ikke å mene noe om hva som vil skje på den neste etap­pen (men jeg kla­rer neppe å la det være).

Thor Hus­hovd ryk­ket fra fra hoved­fel­tet på veien opp mot Tour­malet. Rik­tig­nok ble han tatt igjen og hek­tet av mot top­pen, men tok det greit igjen ned­over. Til fransk TV sa han at de ikke var noe rykk, men mer et spørs­mål om å finne sin egen ryt­men uten å bry seg om hva de andre gjorde. Men hvem hadde ven­tet at Thor Hus­hovd skulle sitte i hoved­fel­tet etter Tour­malet og Aubis­que og spurte inn til 10. plass på den etap­pen? Jeg hadde ven­tet kamp om den gule trøyen, men der skjedde det ikke noe. Men at den grønne trøyen skulle skifte skuldre etter denne etap­pen, det hadde jeg ikke trodd.

De har en etappe igjen i fjel­lene, men vi er nede på fla­tene. Jeg benyt­ter syk­lis­te­nes hvile­dag til å reise fra Frank­rike hjem til Norge, og får der­for avslut­nin­gen av touren for­mid­let av våre ven­ner i TV2. Jeg må inn­rømme at det ikke er helt til­fel­dig at jeg valgte akku­rat denne dagen som hjem­reise­dag, når jeg uan­sett skulle hjem denne uken.

I dette kanal­skif­tet er det fris­tende å snike inn noen kom­men­ta­rer om TV-dekningen. Jeg synes at TV2 gjør en utmer­ket jobb, og deres dek­ning av Tour de France har en stor del av æren for den økende inter­es­sen for syk­kel­sport i Norge — og til at folk fra mange land lurer på om det kan være noen folk igjen i Norge når de ser hvor mange nord­menn det er langs vei­ene i Tour de France. Noen liker tyde­lig­vis ikke alle Johan Kag­ge­stads nokså tek­niske kom­men­ta­rer, men jeg har sans for dem. Kan­skje fordi jeg er litt nerdete.

Jeg synes at tre­nere ofte er de beste eks­pert­kom­men­ta­to­rene. En utøver behø­ver ikke kunne for­klare hva han gjør, bare han gjør det rette og gjør det godt. Det kan godt hende at Mark Caven­dish ikke er i stand til å for­klare hva han gjør når han spur­ter. Men hans tre­ner må kunne se hva han gjør, hva som fun­ge­rer, hva som ikke fun­ge­rer og hvor­for, og han må kunne for­midle dette til utøve­ren på en måte som er to the point og sam­ti­dig inspi­re­rende. Caven­dish’ tre­ner behø­ver ikke være en god spur­ter, ikke en gang syk­list. Men han må kunne se hva og hvor­for, og han må kunne for­midle dette. Ellers kan han ikke fun­gere som tre­ner. Det er selv­føl­ge­lig utøvere også som blir gode på dette, men det er også nok av eksemp­ler på de som ikke kla­rer denne rol­len på en god måte. Johann Kag­ge­stad får ha meg unn­skyldt, men den beste eks­pert­kom­men­ta­to­ren jeg har sett og hørt er Finn Aamodt, som dog ikke har kom­men­tert sykkel.

Man kom­mer like­vel ikke bort fra at fransk TV sat­ser langt større res­sur­ser på Tour de France enn hva TV2 gjør — natur­lig nok. De har sin kom­men­ta­tor Thierry Adam med eks­pert­kom­men­ta­tor Lau­rent Fig­non i bok­sen, og Jean-René God­art ved mål­stre­ken. I til­legg har de Jean-Paul Olli­vier, som har som opp­gave å for­telle om sever­dig­he­tene og å pre­sen­tere et dag­lig inn­slag om syk­kel­his­to­rie. Han må være his­to­ri­ker. De har to kom­men­ta­to­rer på motor­syk­kel som føl­ger fel­tet, gjerne en foran og en bak, men det kom­mer litt an på hvor­dan etap­pen utvik­ler seg. Det er Lau­rent Jala­bert og Lau­rent Bel­let. Man kan lure på om folk som heter Lau­rent har en slags første­rett til å kom­men­tere syk­kel på fransk TV. Noen gan­ger intro­du­se­res det med at de set­ter over til … et les trois Lau­rents. De to på motor­syk­kel har også med hver sin fot­graf — på en annen motor­syk­kel. Så når noe skjer kal­ler man opp en Lau­rent, som kan for­telle det som ikke er så lett å se på en moni­tor (som er det kom­men­ta­to­rene i bok­sen ser). Da Kurt Asle Arve­sen brakk krave­be­net i fjor kunne en av repor­terne på motor­syk­kel kjøre opp til lege­bi­len og snakke med legen, som kunne gi oss den dår­lige nyhe­ten at han trodde det var brudd (og som dess­verre viste seg å ha rett i den saken). Den mel­din­gen fra legen fikk neppe fol­kene i TV2 med seg.

Fransk TV har også som en repor­ter, Phi­lippe Lafon, i bilen til sports­di­rek­tø­ren for et av lagene (det varie­rer selv­føl­ge­lig fra dag til dag hvil­ket lag dette er), og for­mid­ler på den måten i bok­sta­ve­lig for­stand rap­por­tere fra innsiden.

Selv syk­kel­en­tu­si­as­ter må inn­rømme at det ikke er spen­nende hele tiden. Når et brudd er etab­lert, men hoved­fel­tet har kon­troll og vet at de vil kunne kjøre det inn før mål, da er det begren­set hvor spen­nende det kan bli. Da vil de som har fler folk kunne variere inn­hol­det mer enn om samme per­son må holde det gående hele tiden.

Ende­lig har de Gérard Holtz, som åpen­bart er en legende i fransk sports­jour­na­lis­tikk. Selv om égalité (lik­het) er et av de tre ordene i det franske nasjo­nal­mot­toet, så er det også ganske så tyde­lig at noen er likere enn andre. Blant sports­jour­na­lis­ter er Gérard Holtz den likeste av alle, i alle fall i Frank­rike. Mens andre ven­ter i “mixed zone” ven­ter Gérard Holtz i avluk­ket bak podiet. Om jeg har for­stått det rett så er dette de offi­si­elle inter­vju­ene, men det er fransk TV som lager dem og som sen­der dem direkte. Om Alberto Con­ta­dor ikke har lyst til å svare på om han opp­trådte usports­lig i for­hold til Andy Schleck og om den gule trøyen har fått noen flek­ker, så slip­per han ikke unna i sto­len til Gérard Holtz. Det nyt­ter ikke med et “ingen kom­men­tar” eller bare å gå videre til neste TV-selskap. Før start er det én repor­ter som får gå fram og til­bake foran ryt­terne og små­prate med noen av dem mens de ven­ter på star­ten: Gérard Holtz.

Fransk TV har også en sen­ding, Vil­lage départ, fra start­byen før dagens etappe. Det er sånn passe inter­es­sant, med lokale hel­ter, lokale artis­ter og pre­sen­ta­sjon av lokale spe­sia­li­te­ter, osv. Men også det ledes av en Lau­rent: Lau­rent Luyat.

Den av TV2-reporterne jeg først og fremst sav­ner når jeg ser fransk TV er Dag Otto Lau­rit­zen. Han kjen­ner mil­jøet, kan syk­kel, og er respek­tert og godt likt blant syk­lis­ter. Men han er ikke med først og fremst som syk­kel­eks­pert, men fordi han er en så god repor­ter. Når jeg leter opp klipp hos TV2 er det stort sett Dag Ottos repor­ta­sjer jeg leter etter. Men nok om TV.

18. etappe går fra Salies-de-Béarn til Bor­deaux. Det er slutt på fjell. Ryt­terne krys­ser Aquitaine-bassenget. Det er flatt. Jeg vil tro at vind kan bli en utfor­ding også på denne etap­pen. Jeg kjen­ner ikke de lokale vær­for­hol­dene i dette områ­det. Men Bis­caya­buk­ten har all­tid vært kjent som et vær­hardt område, og da vil jeg tro at flat­lan­det innen­for også mer­ker dette været.

Vin­mes­sig er ikke Aquitaine-bassenget så inter­es­sant. Men vi kan starte med litt vin, og vi ender i det som må være ver­dens mest kjente vinby. Under­veis kan vi plukke med noen østers fra Bas­sin d’Arachon og ta dem sam­men med en god vin fra Bordeaux.

For turist­in­for­ma­sjon viser jeg igjen til TdF Tou­rist Guide. Per­fekt timet kom det også i går en over­sikt fra Via­Michelin om hva man bør gjøre i Bor­deaux (by) til fots eller på syk­kel: Bor­deaux — more alive than ever!

Béarn er mer kjent for saus enn for vin: Béar­naise. Men det fin­nes også vin fra Béarn. Vin­ge­o­gra­fien her er litt for­vir­rende, for en del av AOC Béarn kom­mer fra akku­rat samme område som Juran­con, en annen er det samme som Madi­ra­nais (som vi ikke skal innom denne gan­gen). Men det er til dels andre druer og en annen vin­stil. Den tredje delen lig­ger like uten­for dagens startby, Salies-de-Béarn.

Om jeg har for­stått det rett er AOC Béarn et større område som også omfat­ter de tre andre som er nevnt, og at disse tre må reg­nes som regio­ner på et høy­ere klas­si­fi­se­rings­nivå. Men her er jeg usikker.

Etap­pen går over Aquitaine-bassenget. Vin­mes­sig er det ikke så inter­es­sant. Men man kan plukke med noen østers fra Bas­sin d’Arachon og ta dem sam­men med en god hvit­vin fra Bordeaux.

Vin­kart for Bor­deaux. (Klikk på bil­det for å bestille fra Amazon.fr)

Etap­pen kom­mer inn i Bor­deaux fra sør, litt øst for selve byen Bor­deaux. Syk­lis­tene kom­mer inn i områ­det Gra­ves. Bor­deaux er mest kjent for sine rødvi­ner. Men det pro­du­se­res også hvit­vin og noen av de beste hvite bor­deaux­vi­nene kom­mer nett­opp fra Gra­ves. Det er viner som i hoved­sak er laget på Sau­vig­non blanc. Vinene tåler lag­ring og bør lag­res, gjerne 10 år sier eks­per­ti­sen. Det å teste eks­per­ti­sens råd kan i slike sam­men­hen­ger være en prø­velse både for tål­mo­dig­het og lomme­bok. Det kos­ter å ha lig­gende vin for de neste 10 årene, i påvente av at de skal bli modne.

Ryt­terne skal sykle rett gjen­nom vin­mar­ken i den delen av Gra­ves som heter Leo­g­nan i Pessac-Leognan. I områ­dene hvor de store viner pro­du­se­res er man pre­sis i geo­gra­fien. Dess­verre er ikke Vin­mono­po­let så pre­sise i sine lis­ter. Der står alle vinene stort sett  bare som “Bor­deaux”, noe som gjør det litt vans­ke­lig å finne fram.

Tra­seen går omtrent over vin­mar­ken til Ch. Carbon­ni­eux, en av de gode hvit­vins­pro­du­sen­tene. Vin­mono­po­let kan tilby årgang 2005 til 530 kr pr flaske. Andre hvit­vi­ner fra Gra­ves som er til­gjen­ge­lig på Vin­mono­po­let er Ch. couhins-Lurton 2006 til 310 kr, Ch. latour-Martillac 1996 til 432 kr og Ch. tour Leo­g­nan 2006 til 200 kr.

Områ­det pro­du­sere også rødvin. Ch. Carbon­ni­eux pro­du­se­rer også god rødvin, men den er i øyeblik­ket ikke til­gjen­ge­lig på Vin­mono­po­let. Ch. Haut-Bailly er en annen vin fra dette område. Vi er her i et av de bedre Bordeaux-områdene, så det er ikke noen bil­lig vin. 545 kr skal de ha for en 2007, 650 kr for 2006, og 830 kr for 2005. Skal du vir­ke­lig slå på stor­tromma og smake det ypperste dette områ­det har å by på av rødvin kan du kjøpe Ch Haut-Brion, men syk­lis­tene pas­se­rer ikke dette slot­tet. Vin­mono­po­let har den for tiden ikke inne, men regn med en pris rundt 2.500 kr for en flaske om den skulle dukke opp.

Vil du ha en vin til des­ser­ten må du ta en liten avstik­ker østo­ver fra Gra­ves, til områ­dene Bar­sac og Sau­ter­nes. Sau­ter­nes er det ypperste man kan få av des­sert­vin, og Ch d’Yquem er det ypperste av det ypperste. I øyeblik­ket er den ikke til­gjen­ge­lig på Vin­mono­po­let, men de har inn­til nylig hatt 1997 til 2.700 kr pr flaske. Det gir i alle fall en antyd­ning om pris­ni­vået. Man kan få Ch. Sudriaut 2001 til drøyt 1.200 kr. Den fin­nes også i årgang 2005 til 723 kr, 2003 til 629 kr, 1999 til 499 kr og 2000 til 461 kr. Selv har jeg ved noen anled­nin­ger kjøpt Ch. Gui­raud, som er til­gjeng­lig i årgang 1999 til 524 kr.

Etap­pen ender i Borde­uax by. På andre siden av byen lig­ger Medoc. Men dit skal vi i morgen.

Ret­ten for dagens etappe bør bli biff med bér­naise og en god Bordeaux-vin, selv om det ikke akku­rat er noen som­mer­mat. For­ret­ten kan være østers, helst fra Bas­sin d’Arachon med en hvit bor­deaux, og til des­sert kan man velge noe som står godt til sauternes.

Over­sikt over Les vins du Tour de France

Inn­led­ning
Pro­log – neder­landsk øl og en liten gene­ver
1. etappe, Rot­ter­dam – Brus­sel: Mens man­nen var ute etter øl
2. etappe, Brus­sel – Spa: På vann­vogna
3. etappe: Wanze – Aren­berg Porte du Hainaut. Med øl for en dron­ning
4. Etappe: Cam­brai > Reims. Champagne­ga­lopp
5. etappe: Éper­nay > Mon­tar­gis. Exit Champagne
6. etappe: Mon­tar­gis > Gue­ug­non — Saken er biff
7. etappe. Tour­nus > Sta­tion des Rous­ses. Fra Bourgogne til fjel­let
8. etappe: Sta­tion des Rous­ses > Morzine-Avoriaz. Fra fjell til fjell
9. etappe: Morzine-Avoriaz > Saint-Jean-de-Maurienne: Høye fjell og vin i dalene
10. etappe: Cham­béry > Gap. Hva pas­ser på nasjo­nal­da­gen?
11. etappe: Sis­te­ron > Bourg-lès-Valence. Fra Alpene til Rhône
12. etappe: Bourg-de-Péage > Mende. Vin og sjo­ko­lade
13. etappe: Rodez > Revel. Ned fra Mas­sif Cen­tral
14. etappe: Revel > Ax-3 Domai­nes. Med vind og mus­se­rende vin inn i Pyre­ne­ene
15. etappe: Pamiers > Bagnères-de-Luchon. Varme bad, men lite vin
16. etappe: Bagnères-de-Luchon > Pau. Varme bad og søt des­sert­vin
17. etappe: Pau > Col du Tour­malet. Ta med drikke fra start
18. etappe: Salies-de-Béarn > Bor­deaux. Biff med béar­naise og rød bor­deaux
19. etappe: Bor­deaux > Pau­il­lac. Medoc — det beste fra Bor­deaux
20. etappe: Long­jumeau > Paris Champs-Élysées. Grand finale — Champagne!

Les vins du Tour de France 2011

l vini del Giro d’Italia 2012
I vini del Giro d’Italia 2011

Mat og vin

Vinat­las

Hvis man vil stu­dere i detalj franske (klas­si­fi­serte) vin­om­rå­der er Grand Atlas des vig­nob­les de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinat­las jeg har sett. Men det dek­ker bare Frank­rike og er på fransk. Det siste vil sik­kert vil være en bety­de­lig ulempe for enkelte.