Olav Torvunds blogg

Byråds­le­der Stian Ber­ger Røs­land tar i et inter­vju med Østkant­avisa selv­kri­tikk på at Oslo er kom­met alt­for kort i syk­kel­sats­nin­gen. Det er ikke vans­ke­lig å være enig med ham på det punktet.

Nå vars­ler han at hoved­syk­kel­vei­net­tet bør stå fer­dig innen 2–3 år. Jeg vil gjerne tro det han sier. Men his­to­rien om syk­kel­vei­ut­byg­ging i Norge gene­relt og Oslo spe­si­elt er 33 år med brutte løf­ter og pla­ner som ikke har blitt gjen­nom­ført. Der­for er føl­gende spørs­mål ikke til å unngå: Er det noen grunn til at vi skal tro på den poli­tiske ledelse denne gan­gen, eller er det bare en ny runde med løf­ter som den poli­tiske ledelse ikke har til hen­sikt å holde?

Jeg skal spore av litt. I en kom­men­tar til en av som­mer­ens mening­må­lin­ger hvor Høyre var lan­dets største parti kom parti­sek­re­tær Ray­mond Johan­sen (A) med van­lige polti­ker­floskler om belast­nin­gen ved å ha ansvar, og at poli­ti­kerne ikke får opp­slut­ning for det de har gjort, men for det de lover å gjøre. Jeg tror han tar feil. Det jeg sær­lig hus­ker Ray­mond Johan­sen for er at hel­ler ikke han som sam­ferd­sels­by­råd (da repre­sen­terte han SV) gjorde noe av betyd­ning for å legge for­hol­dene til rette for syk­ling i Oslo. Spe­si­elt hus­ker jeg hvor­dan hele Cort Adlers gt ble gravd opp og lagt på nytt for å bygge trikke­skin­ner til Aker Brygge. I min nai­vi­tet tok jeg det som en selv­følge at man ville sørge for syk­kel­felt sam­ti­dig, når man gjorde et så omfat­tende arbeid. Men Ray­mond Johan­sen og det AP/SV-byrådet han var en del av var tyde­lig­vis ikke mer opp­tatt av syk­kel enn H/FrP-byrådene er og har vært. Resul­ta­tet ble at noen av de syk­kel­felt som tross alt fan­tes ble borte i denne utbyg­gin­gen. Du blåste din og dine par­ti­ers tro­ver­dig på slikt, Raymond.

Den poli­ti­ker som har lovet mye, men ikke leve­rer når han er i posi­sjon, han taper opp­slut­ning. Da under­mi­ne­rer ved­kom­mende nok en gang sin tro­ver­dig­het, og vi tror selv­føl­ge­lig ikke på nye løf­ter når de ikke har brydd seg om å opp­fylle det de tid­li­gere har lovet.

Her er vi til­bake til Oslos mang­lende syk­kel­sat­sing. Når vi ikke tror sær­lig mye på bed­ring av for­hol­dene for syk­lis­ter så skyl­des ikke det man­gel på løf­ter. Når tid­li­gere løf­ter ikke er opp­fylt tror vi ikke len­ger på de nye. Tid­li­gere sam­ferd­sels­by­råd, Peter N Myhre,  sendte 21. april 2005 ut en presse­mel­ding hvor han sa at Oslo skal bli Nor­ges beste syk­kelby. Dette kunne vi lese i pressemeldingen:

“Byrå­det frem­mer egen sak om Oslos syk­kel­stra­tegi. Målet er å full­føre hoved­syk­kel­vei­net­tet og sørge for at Oslo blir Nor­ges beste by for syklister.

Byrå­det mener det må til­rette­leg­ges i størst mulig grad for bruk av syk­kel i byen. Selv om Oslo har en lang vin­ter, og de aller fleste der­for bare syk­ler i som­mer­halv­året er det vik­tig for byrå­det at folk bru­ker syk­ke­len til rekrea­sjon og transport.

For at dette skal være tryg­gest mulig, og sam­ti­dig være attrak­tivt, set­ter byrå­det som mål å full­føre hovedsykkelveinettet.

Byrå­det går inn for 10 ”syk­kel­bud” i sin stra­tegi for å oppnå flere syklister:

* Hoved­syk­kel­vei­net­tet full­fø­res
* Etab­le­rin­gen av det sekun­dære syk­kel– og hoved­tur­vei­nett videre­fø­res
* Hel­het­lig skil­ting og vei­opp­mer­king
* Økt drift og ved­li­ke­hold av sykkel­an­legg
* Utbed­ring av tra­fikk­far­lige punkt, kryss og strek­nin­ger
30 km/t i sen­trum videre­fø­res
* Til­rette­leg­ging for syk­ling mot enveis­kjø­ring
* Utvi­det syk­kel­par­ke­rings­til­bud
* Bysyk­kel­ord­nin­gen videre­fø­res
* Flere infor­ma­sjons– og profileringstiltak

- I løpet av en periode fra 2005 – 2015 ønsker vi å ha over 250 km med syk­kel­vei i Oslo, i til­legg har vi 30 km/t i hele sen­trum for å ta hen­syn til syk­lis­ter. Denne sats­nin­gen vil føre til at flere vel­ger syk­ke­len, det sunne og miljø­venn­lige alter­na­ti­vet, sier byråd for miljø og sam­ferd­sel Peter N. Myhre.”

Vi har ikke sett mye resul­ta­ter av dette. Det er i alle fall ikke vans­ke­lig å være enig med Stian Ber­ger Røs­land når han sier: “Vi har mange gode pla­ner med de mang­ler sluttføring.”

Det gir en betin­get grunn til opti­misme at Stian Ber­ger Røs­land fak­tisk ser ut som en syk­list på bil­det som led­sa­ger inter­vjuet i Østkant­avisa. På bil­det som føl­ger Peter N Myh­res presse­mel­ding ser han mer ut som en per­son som har fått utdelt en rekvi­sitt han bare kjen­ner fra bil­der og av omtale. Han lig­ner ikke mye på en syklist.

Aften­pos­ten kunne i okot­ber 2008 melde føl­gende: “Fem kilo­me­ter syk­kel­vei på tre år”. Utbyg­gings­tak­ten skal visst­nok ha økt slik at man inn­e­væ­rende år byg­ger hele 4,6 km syk­kel­vei. Men Oslo blir ikke syk­kelby når man hol­der på slik.

Pro­ble­met i Oslo er ver­ken man­gel på pen­ger eller man­gel på plass. Det som til nå har mang­let er poli­tisk vilje. Jeg tror ærlig talt ikke at de ansvar­lige poli­ti­kerne har hatt noen inten­sjo­ner om å gjen­nom­føre sine løf­ter om til­rette­leg­ging for syk­kel, de har bare snak­ket sine syk­lende vel­gere etter munnen.

Stian Ber­ger Røs­land må vise vilje og gjen­nom­fø­rings­evne om han ikke bare skal havne på den syk­kel­po­li­tiske skrap­haug som nok en polit­ker som snak­ket, men ikke gjorde noe. Det poli­ti­kerne må innse, men som de til nå ikke har vil­let ta kon­se­kven­sen av, er at hvis man skal rydde plass til syk­lis­ter må man ta plass fra bilene. Det vil føre til hyl og skrik fra billob­byen, det vet vi. Og under­lig nok synes i alle fall deler av han­delstan­den fort­satt å tro at biler som er for­søp­let av par­kerte biler frem­mer han­de­len, så de har hatt en lei tendens til å støtte billob­byen. Den poli­ti­ker som vil gjøre noe må instille seg på å stå imot billobbyen.

Det vil ta noe tid å rea­li­sere syk­kel­pla­nene. Men noen vik­tige til­tak bør kunne gjen­nom­fø­res ganske raskt. Jeg har tid­li­gere pekt på det idio­tiske og far­lige i at syk­kel­felt bare for­svin­ner foran kryss i bl.a. Col­lets gt og Ulle­våls­veien for å gi plass til en eks­tra kjøre­fil for bilene inn mot krys­set (det er dess­verre mange flere eksemp­ler). Stort tyde­li­gere kan man ikke vise at bilene er prio­ri­tert og at syk­lis­ter må vike når bilene vil ha plas­sen. I for­bin­delse med ved­ta­ke­len­sen av Hand­lings­plan for syk­kel 2006–2009 ved­tok bysty­ret følgende:

“Bysty­ret ber byrå­det raskt gjen­nom­føre til­tak som bed­rer syk­lis­te­nes frem­kom­me­lig­het på ste­der der bort­fall av syk­kel­vei rett før rund­kjø­rin­ger og vei­kryss i dag ska­per far­lige for­hold for syklister.”

Pla­nen skulle vært gjen­nom­ført innen utan­gen av 2009, og det nevnte til­tak skulle etter ved­ta­ket vært gjen­nom­før raskt. Vi er nå drøyt halv­veis i 2010, men det er fort­satt ikke gjen­nom­ført. Dette er til­tak som ikke kre­ver noen form for utbyg­ging. Det kre­ver et ved­tak, altså vilje, og ommer­king av veien. Det er ingen grunn til å vente med det, herr byårdsleder.

23. april 2008 ble føl­gende enstem­mig ved­tatt i bysty­ret:

“Det etab­le­res egne sam­men­hen­gende skil­tede syk­kel­traséer gjen­nom sen­trum, både i nord/sør-retning og øst/vest-retning for å følge opp inten­sjo­nene i hoved­syk­kel­vei­nett­pla­nen. Syk­kel­trasé­ene skal ikke blan­des med øvrig tra­fikk. Det etab­le­res tyde­lige traséer for alle tra­fi­kant­grup­per i de samme gate­lø­pene slik at syk­kel­felt, gang­felt, kol­lek­tiv­felt og bil­tra­fikk­årer tyde­lig skil­les fra hverandre.”

Da det ble mer kon­kret, fei­get byråds­par­ti­ene ut, slik de har hatt en lei tendens til å gjøre i saker som gjel­der syk­kel. Føl­gende ble der­for ved­tatt mot de to byråds­par­ti­enes stemmer:

“Føl­gende hoved­traséer for syk­kel i nord/sør– og øst/vest-retning vur­de­res sær­skilt:
– I øst/vest-retning vur­de­res egen sam­men­hen­gende syk­kel­trasé for strek­nin­gen Wer­ge­lands­veien – Kris­tian IVs gate – Gren­sen – Kirke­ris­ten.
– I nord/sør-retning vur­de­res egen sam­men­hen­gende syk­kel­trasé for strek­nin­gen Anker­brua – Torg­gata – Kirkegata.

Syk­kel­veien i Råd­hus­gata skal forlenges/fullføres fram til Rådhusplassen.

Syk­kel­veien østfra som nå ender på Lil­le­tor­get må for­len­ges slik at den knyt­tes sam­men med syk­kel­veien i Råd­hus­gata. Byrå­det ori­en­te­rer Sam­ferd­sels– og miljø­ko­mi­teen om hvor­dan dette gjen­nom­fø­res, for­trinns­vis før eller sam­ti­dig med at Jern­bane­tor­get kol­lek­tiv­knute­punkt blir tatt i bruk.”

Noe av dette kan gjen­nom­fø­res enkelt. Til nå har byråds­par­ti­ene prio­ri­tert gate­par­ke­ring frem­for syk­kel­veier. De nøyer seg ikke med å ha par­ke­ring på en side av gaten. På begge sider har byråds­par­ti­ene vil­let ha par­ke­ring. Da blir det selv­føl­ge­lig ikke plass til syk­ler i til­legg til de par­kerte bilene. Det er enkelt å fjerne gate­par­ke­ring og omre­gu­lere til syk­kel­vei. Det kre­ver ikke stort av bygge­ar­bei­der, det kre­ver bare vilje fra poli­ti­kerne. Og i Oslos til­felle kre­ver det bare at byrå­det fak­tisk er vil­lig til å gjen­nom­føre bysty­rets ved­tak, og ikke hele tiden sabo­tere det som fak­tisk er ved­tatt på dette området.

Vi må aksep­tere at det som fak­tisk kre­ver utbyg­ging tar noe tid. Men de til­tak som er nevnt for å sikre syk­kel­felt inn mot (og gjen­nom) kryss, samt i alle fall en nord-sør kor­ri­dor gjen­nom sen­trum, det kan gjen­nom­fø­res uten anleggs­ar­bei­der av betyd­ning. Det er alle­rede ved­tatt i bysty­ret, så det er bare å gå i gang. Det er slike enkle, men vik­tige til­tak hvor syk­lis­ter må prio­ri­te­res foran bilis­ter som vil være tes­ten på om Stian Ber­ger Røs­land fak­tisk har vilje og evne til å gjen­nom­føre dette, eller om også han er inn­holds­løs prat­ma­ker som kjø­rer fra sine løfter.

Det er kom­mune­valg høs­ten 2011. Det betyr at Stian Ber­ger Røs­land har omtrent et år på seg til å vise vilje til hand­ling og evne til gjen­nom­fø­ring. Vi må se syn­lige resul­ta­ter innen den tid, selv om det ikke er rea­lis­tisk å vente at alt skal kunne være gjen­nom­ført innen den tid.

Vi håper, men har vel egent­lig slut­tet å tro.

I til­legg til å gjen­nom­føre ved­tatte pla­ner, må Oslo gjen­nomgå og revi­dere sin syk­kel­plan (men ikke slik at arbei­det med det som alt er ved­tatt stop­per opp). Dagens plan er pre­get av å være gam­mel og er alt for lite ambi­siøs om Oslo vir­ke­lig skal kunne bli en syk­kelby. I en syk­kelby er det ikke slik at man må lete etter syk­kel­veier og legge opp syk­kel­ru­ten etter disse — selv om det med­fø­rer bety­de­lige omveier. Man vel­ger kor­teste vei og tar det som en selv­følge at det er til­rette­lagt for syk­ling i de gater som er aktuelle.