Oslo: Syklistene glemt — igjen

I Oslo har man opprustet den lille stubben av Holbergs gt mellom St. Olavs gt og Wergelandsveien (rett foran Kunstakademiet).

Det kan sies mye positivt om prosjektet. Man har fjernet skjemmende gateparkering og Nordraaks plass er ikke lenger like innelåst av trafikk. Det har tidligere vært sagt at plasseringen av Nordraak-statuen er umusikalsk, og man kan vel si at den har blitt litt mer musikalsk når man har fått fjernet en del biler.

Det er også anlagt sykkelsti i Wergelandsveien. Det fortjener de ansvarlige også ros for.

Men samtidig er dette et klart eksempel på hva som er galt i Oslos planlegging: Sykkelveier og sykkelstier er noe ekstraordinært. Når man driver by- og transportplanlegging mer generelt, da glemmer man syklene. Jeg kan for så vidt minne om at da Plan- og bygningsetaten sendte ut sine visjoner for et fremtidig Oslo var ikke sykkel eller syklister nevnt en eneste gang.

Ganske mange sykler gjennom Slottsparken, fortsetter Holbergs gt foran Kunstakademiet og videre enten Holbergs gt forbi SAS-hotellet, eller østover i St Olavs gt. Det er rett linje fra Slottsparken, via den opprustede stubben foran Kunstakademiet og videre forbi SAS-hotellet.

Men nå har man gjort den lite fremkommelig for syklister ved at det er en høy fortauskant mot Wergelandsveien.

Noen meter nedenfor, der det er et (dumt plassert) fotgjengerfelt, der har man laget nedsenket kant. I praksis betyr det at man som syklist gjerne svinger nedom den nedsenkede kanten ved fotgjengerfeltet, hvor det er ganske trangt.

Hadde planleggerne tenkt på syklister ville det ha vært nedsenket kant der det som fortsatt ser ut som en slags vei kommer ut i Wergelandsveien. Man hadde også merket kryssingen i Wergelandsveien på en slik måte at det er tydelig at syklister krysser mot Slottsparken.

Også mot St. Olavs gt er det nedsenket kant ved fotgjengerfeltet, uten tilrettelegging for sykkel. Her er det ikke like klønete som mot Wergelandsveien, så det er ikke et like stort praktisk problem.

Jeg har tidligere sagt at Oslo ikke mangler plass, men politisk vilje. I dette tilfellet velger jeg å tro at det egentlig ikke er et spørsmål om uvilje — skjønt jeg vet ikke. Det fremstår som en form for tankeløshet — men en tankeløshet som er veldig illustrerende for problemet i Oslo.

Byrådsleder Stian Berger Røsland har sagt at Oslo har kommet alt for kort i sin sykkelsatsing (om det finnes noe som fortjener betegnelsen sykkelsatsing i Oslo). Dette er et av litt for mange eksempler på hvorfor. Det er bare én ting å si til Stian Berger Røsland: Sørg for at dette gjøres på nytt slik at feilen rettes opp, og sørg for fremkommelighet for syklister.

Print Friendly