Olav Torvunds blogg

I Oslo har man opp­rus­tet den lille stub­ben av Hol­bergs gt mel­lom St. Olavs gt og Wer­ge­lands­veien (rett foran Kunst­aka­de­miet).

Det kan sies mye posi­tivt om pro­sjek­tet. Man har fjer­net skjem­mende gate­par­ke­ring og Nord­ra­aks plass er ikke len­ger like inn­e­låst av tra­fikk. Det har tid­li­gere vært sagt at plas­se­rin­gen av Nordraak-statuen er umu­si­kalsk, og man kan vel si at den har blitt litt mer musi­kalsk når man har fått fjer­net en del biler.

Det er også anlagt syk­kel­sti i Wer­ge­lands­veien. Det for­tje­ner de ansvar­lige også ros for.

Men sam­ti­dig er dette et klart eksem­pel på hva som er galt i Oslos plan­leg­ging: Syk­kel­veier og syk­kel­stier er noe eks­tra­or­di­nært. Når man dri­ver by– og trans­port­plan­leg­ging mer gene­relt, da glem­mer man syk­lene. Jeg kan for så vidt minne om at da Plan– og byg­nings­eta­ten sendte ut sine visjo­ner for et frem­ti­dig Oslo var ikke syk­kel eller syk­lis­ter nevnt en eneste gang.

Ganske mange syk­ler gjen­nom Slotts­par­ken, fort­set­ter Hol­bergs gt foran Kunst­aka­de­miet og videre enten Hol­bergs gt forbi SAS-hotellet, eller østo­ver i St Olavs gt. Det er rett linje fra Slotts­par­ken, via den opp­rus­tede stub­ben foran Kunst­aka­de­miet og videre forbi SAS-hotellet.

Men nå har man gjort den lite frem­kom­me­lig for syk­lis­ter ved at det er en høy for­taus­kant mot Wergelandsveien.

Noen meter neden­for, der det er et (dumt plas­sert) fot­gjen­ger­felt, der har man laget ned­sen­ket kant. I prak­sis betyr det at man som syk­list gjerne svin­ger nedom den ned­sen­kede kan­ten ved fot­gjen­ger­fel­tet, hvor det er ganske trangt.

Hadde plan­leg­gerne tenkt på syk­lis­ter ville det ha vært ned­sen­ket kant der det som fort­satt ser ut som en slags vei kom­mer ut i Wer­ge­lands­veien. Man hadde også mer­ket krys­sin­gen i Wer­ge­lands­veien på en slik måte at det er tyde­lig at syk­lis­ter krys­ser mot Slottsparken.

Også mot St. Olavs gt er det ned­sen­ket kant ved fot­gjen­ger­fel­tet, uten til­rette­leg­ging for syk­kel. Her er det ikke like klø­nete som mot Wer­ge­lands­veien, så det er ikke et like stort prak­tisk problem.

Jeg har tid­li­gere sagt at Oslo ikke mang­ler plass, men poli­tisk vilje. I dette til­fel­let vel­ger jeg å tro at det egent­lig ikke er et spørs­mål om uvilje — skjønt jeg vet ikke. Det frem­står som en form for tanke­løs­het — men en tanke­løs­het som er vel­dig illust­re­rende for pro­ble­met i Oslo.

Byråds­le­der Stian Ber­ger Røs­land har sagt at Oslo har kom­met alt for kort i sin syk­kel­sat­sing (om det fin­nes noe som for­tje­ner beteg­nel­sen syk­kel­sat­sing i Oslo). Dette er et av litt for mange eksemp­ler på hvor­for. Det er bare én ting å si til Stian Ber­ger Røs­land: Sørg for at dette gjø­res på nytt slik at fei­len ret­tes opp, og sørg for frem­kom­me­lig­het for syk­lis­ter.