Olav Torvunds blogg

Frid­jof Nan­sens plass, plas­sen foran (eller er det bak?) råd­hu­set kunne vært en fin plass. Det skulle vært et av Oslos vik­tigste repre­sen­ta­tive ste­der, ved kom­mu­nens vik­tigste bygg. Det er her gjes­ter som skal på arran­ge­men­ter i råd­hu­set kom­mer, det er hit turis­ter kom­mer og det er hit vi som bor i Oslo kunne ha kom­met om det hadde vært noen grunn til å gå hit. Kom­mer man ned Uni­ver­si­tets­ga­ten kan plas­sen se rik­tig så inn­by­dende ut der man ser den med Råd­hu­set som fondmo­tiv — i alle fall om man ser i et hel­dig øyeblikk hvor det ikke er bus­ser par­kert foran Råd­hu­set eller biler som kjø­rer over plassen.

Men går man ned på plas­sen ser man at den blant annet fun­ge­rer som par­ke­rings­plass for bus­ser. Jeg var hel­dig — eller uhel­dig i for­hold til hen­sik­ten om å doku­men­tere elen­dig­he­ten — da jeg tok med meg kame­raet ned på plas­sen. Det var ikke mer enn en 4–5 bus­ser par­kert inn­til Råd­hu­set, pluss noen i en av vei­ene som leder inn til plas­sen og Rådhuset.

Det kunne vært et tri­ve­lig sted å gå, med ser­ve­rings­ste­der og butik­ker langs kan­ten. Men våre poli­ti­kere har latt plas­sen for­falle til noe mel­lom en van­lig par­ke­rings­plass og en truck-stop (ok, bussta­sjon). For­sø­ker man å gå hit møter man et vir­varr av par­kerte biler, biler som for­sø­ker å tråkle seg gjen­nom fordi dean­svar­lige myn­dig­he­ter har gjort dette til en kjøre­for­bin­delse mel­lom øst og vest, og turistbusser.

Det ble for et par år siden gjort for­søk med å gjøre det til bil­fritt område. Jeg vet ikke helt hvor­dan dette skjedde. Men det skjedde ganske plut­se­lig, og så ut til å være svært dår­lig plan­lagt. Kan­skje var det nok et at de til­fel­lene hvor bysty­ret ved­tar mot byråds­par­ti­enes stem­mer, og som byrå­det sabo­terte da det skulle gjen­nom­fø­res. Det duk­ket opp skil­ter som sa at det var stengt for motor­kjøre­tøyer og muli­gens noen bloms­ter­kas­ser. Men det ble ikke ryd­det opp på plas­sen, og ingen syn­tes å hånd­heve for­bu­det. Så bilene fort­satte å kjøre nes­ten som før, og det varte ikke lenge.

Om jeg hus­ker rett var de som dri­ver butik­ker ved ste­det blant mot­stan­derne av å gjøre områ­det bil­fritt. Det vir­ker absurd. Han­delstan­den vir­ker til tider enda mer bak­stre­versk enn byens myn­dig­he­ter. Tror de vir­ke­lig at de lok­ker kun­der inn på denne tra­fi­kale søp­pel­plas­sen? Det er for lengst slutt på at folk hand­ler store og tunge ting inne i sen­trum. Da kjø­rer man til Slep­en­den, Alna­bru eller andre butikk­om­rå­der. I sen­trum over­le­ver man på at folk synes det er tri­ve­lig å være i sen­trum. Folk er på Karl Johan, ikke på side­ga­ter som er for­søp­let av par­kerte biler. Antal­let ban­nere på byg­nin­gene som for­tel­ler om ledige loka­ler tyder ikke på at de som mener at bil­tra­fikk og par­ke­ring er med på å gjøre områ­det attrak­tivt har en sær­lig god sak.

Som om det ikke er ille nok med par­ke­ring for biler og tur­sti­bus­ser, så har man også ledet tra­fik­ken fra øst til vest over denne plas­sen. I til­legg til par­kerte biler og bus­ser må man slåss med tra­fik­ken som tråk­ler seg mel­lom par­kerte bus­ser. Det er full­sten­dig menings­løst, men mindre man har som utgangs­punkt at det vik­tigste for en by er at man skal kunne komme fram over alt med bil. Drar man til andre byer av en viss stør­relse i Europa, så er det van­lig at man ikke kan kjøre gjen­nom sen­trum med bil. Man må kjøre rundt og kjøre inn fra rik­tig kan i for­hold til der hvor man skal. Så må man kjøre ut samme vei som man kom fra. I Oslo kan bilene kjøre Fest­nings­tun­nel­len, som ikke vil være noen omvei av betyd­ning om man skal inn i sen­trum fra øst eller vest. Og man kan kjøre ring 1 (Fre­de­riks gt, Pile­stre­det, Oslo City). Sten­ger man gjen­nom­kjø­rin­gen over Frid­tjof Nan­sens plass vil man i prak­sis også stenge for gjen­nom­gangs­tra­fikk i Prin­sensgt og Toll­bugt, fordi disse i prak­sis vil være blind­ga­ter. Det vil byen tjene på.

Det er tra­gisk at det som kunne vært en fin plass og en fin inn­ram­ming av råd­hu­set kan få bli noe som min­ner mer om et lager­om­råde enn en sen­tral plass i byen. Man kan erg­res over mye i denne byen. Men når denne plas­sen er som den er, da er det egent­lig ikke så mye håp. Poli­ti­kerne i råd­hu­set må krysse denne plas­sen hver dag, så de vet vel­dig godt hvor­dan plas­sen ser ut.

Poli­ti­kere som lar en slik plass for­falle på denne måten kan ikke være glad i byen sin, og kan ikke bry seg sær­lig mye om hvor­dan byen ser ut. De har gjort det til den poli­tiske skam­mens plass.