Bil og sykkel i Aften — samferdselspolitikk i Oslo

Dagens Aften (18. august 2010) kan på forsiden fortelle at bilene kveler Oslo. “Vil sette bremsene på for renere luft”, heter det.  Samtidig kan de fortelle at samferdselsbyråd Jøran Kallmyr (FrP) ikke mener det er nødvendig med spesielle tiltak. Det overrasker ikke at Jøran Kallmyr mener det. Vi kan spole tiden litt tilbake. 16. september 2009 kunne vi lese følgende i Aften (så vidt jeg vet ikke i nettutgaven, men på retriever):

“Byråd Jøran Kallmyr er lei av å stampe i Oslo-trafikken. Nå instruerer han Samferdselsetaten om å prioritere bilistene sterkere. (…) Samferdselsbyråd Jøran Kallmyr sitter i sin skinnende Audi og stamper i krysset ved Olav Kyrres plass. Bak ham må bilistene som skal til venstre ned Drammensveien og opp Bygdøy allé dele fil, fordi avkjøringsfeltet der Kallmyr står som førstemann er så kort.”

Tror noen at den mannen noen gang kommer til å instruere etaten om at de skal fjerne slike svingfiler for å gi plass til sykkelfelt? Jeg tror det ikke, men mindre noen instruerer ham til å gjøre det. Men bystyret har allerede vedtatt at dette skulle ha skjedd innen utgangen av 2009, uten at det synes å ha hjulpet. Ingen av de sykkeltiltak som etter bystyrets vedtak skulle ha vært gjennomført innen utløpet av 2009 er gjennomført i sentrumsområdene. (Lenger ute har de skjedd noe.) Så armen må nok vris ganske hardt, og det skal føre til noe. Vi kan i samme artikkel videre lese dette:

“I et brev til Samferdselsetaten instruerer han nå etaten til å ta mer hensyn til bilistene når nyanlegg planlegges.

«Jeg mener at arbeidet med å bedre fremkommeligheten for biltrafikken har vært for lavt prioritert i mange år», heter det i brevet.

(…)

– Man finner gode løsninger for kollektivtrafikken og syklister, mens det er blitt for mye fokus på å strupe biltrafikken.”

Heldigvis fikk han motbør, og så vidt jeg vet måtte han snu. Aps samferdselspolitiske talskvinne, Rina Mariann Hansen sa dette.

“Skal en byråd begynne å endre trafikkmønsteret basert på synsing etter å ha kjørt litt rundt i byen?”

Politikk etter innfallsmetoden. Men det er ikke akkurat første gang en FrP-politiker driver med slikt.

“Man finner gode løsninger for …  syklister” sa samferdselsbyråden. Noen steder finnes det nok, men ikke inne i byen. Og slett ikke ved Olav Kyrres plass, det byråden tydeligvis måtte vente litt lenger enn han likte i sin skinnende Audi.

Vi kunne nylig lese at oslofolk kjøper sykler som aldri før. Og byrådslederen vil ha fortgang i sykkelveiutbyggingen og lager en egen etat.

I dagens Aften sier SV-politikerne Marianne Borgen og Knut Even Lindsjørn at de vil ha fart i sykkelplaner. At SV-politikere mener det, er vel ikke akkurat noen bombe. De foreslår et eget sykkelprosjekt, og byråd Jøran Kallmyr kan da røpe den hemmelighet at et slikt sykkelprosjekt har han allerede etablert, men at det ennå ikke har vært offentliggjort. Det sier altså han som for under et år siden mente at det allerede fantes gode løsninger for syklistene, og som instruerte sin etat at de skulle ta mer hensyn til bilistene.

Hvis min hukommelse er rett, har Jøran Kallmyr også sagt ganske direkte at der det er konflikt mellom biler og sykler prioriterer han bilen. Men dette har jeg ikke klart å finne igjen, så det er mulig jeg husker feil.

Hans forgjenger som samferdselsbyråd, Peter N Myhre, sendte 21. april 2005 ut en pressemelding og lot seg intervjue om at Oslo skulle bli Norges beste sykkelby. Jeg tror at dette utspillet bare var spill for galleriet, og at Peter N Myhre aldri hadde noen planer om å følge det opp i praksis. Vi har sett hvor lite som har kommet ut av det, og for egen del har jeg ikke noe mer tillit til Jøran Kallmyr enn jeg hadde til Peter N Myhre.

Jeg har mer tillit til at initiativet fra byrådsleder Stian Berger Røsland er mer ærlig ment. Man at samferdselsbyråden annonserer et sykkelprosjekt kort tid etter at byrådslederen annonserte en sykkeletat, det gir grunn til en viss bekymring. Byrådslederen og fagbyråden fremstår ikke som så godt samkjørte i sine satsinger. Og dessverre har Stian Berger Røsland nissen Jøran Kallmyr med på lasset når han skal satse på sykkel. Så dette kan bli et spørsmål om hvor sterkt byrådslederen klarer å overstyre og tvinge fagbyråden. Jeg har ikke noen særlig tro på at så mye kommer til å skje så lenge FrP sitter i byrådet, i alle fall ikke med mindre Høyre sørger for å “frita” FrP for ansvaret for byens samferdsel.

Tilbake til bilen. FrP er mot beboerparkering. De synes visst ikke det er gjestfritt nok i forhold til de som så gjerne vil ha med seg bilen når de besøker byen. Jeg leste evalueringsrapporten for prøveprosjektet, og den er langt mer positiv enn det man kan få inntrykk av om man får informasjonen silt gjennom politisk spill. Jeg synes det er uforståelig at noen kan gå imot noe som så mange er fornøyd med. Men FrP er partiet for fri fart og fri flyt av biler, og restriksjoner på bilbruk er vel omtrent det eneste som står igjen om FrP fortsatt står for “sterk begrensning i offentige inngrep”. Og FrPs politikk har ikke akkurat vært kunnskapsbasert, noe Jøran Kallmyr så klart demonstrerte da han ville endre byens samferdselspolitikk etter å ha måttet vente litt for lenge i et veikryss, der han sto i sin skinnende Audi.

Ellers er det to tiltak som ikke nevnes, og det kan skyldes at dette er på statlige hender: Jernbaneutbygging og skattlegging av parkering.

Under et arrangement i regi av Syklistenes landsforening før valget 2009 ble representanter for ulike partier spurt blant annet om hva de mente om rushtidsavgift. Venstres Ola Elvestuen vred seg på en måte bort fra problemet ved å si at dette måtte avgjøres lokalt, slik at Venstre på riksplan ikke hadde noe syn på dette (det var stortingsvalg i 2009). Men samtidig sa han noe som det er vanskelig å være uenig i: Man kan ikke innføre sterke restriksjoner på bruk av bil før det finnes et annet alternativ for de som i dag kjører bil. Bedre sykkelveier kan kanskje hjelpe litt, men neppe så mye i forhold til bilbruk. Kapasiteten på kollektivtransport er stort sett sprengt, og toget er den virkelig store flaskehalsen. Toget har i dag større belegg enn de har kapasitet til, og den utbedringen som nå gjennomføres i Oslotunnelen vil bare i beskjeden grad øke den kapasiteten. Her sitter staten med nøkkelen, og de synes å bruke den til å holde døra låst mot reell økning av kapasiteten (ny tunnel og fortgang i bygging av nye dobbel- og quadruppelspor).

Så må man avvikle at noe som direkte motvirker ønsket utvikling er et av de få frynsegoder man kan få skattefritt: Gratis parkering på arbeidsplassen. Tidligere har jeg vært skeptisk, bl.a. fordi jeg er redd det kan bli nok en ny byskatt innført av en beskatningsglad og byfientlig regjering. Men jeg ser ikke noen vei utenom, så får man finne brukbare måter å gjennomføre det på. Det vil dels kunne føre til mindre biltrafikk inn til byen når bilistene må betale for parkering, enten direkte eller indirekte gjennom beskatning av frynsegodet. Skjer dette bør det også føre til at en del garasje- og parkeringsplasser som disponeres av firmaer til fordel for deres ansatte, frigjøres til beboere. Jeg har inntrykk av at flertallet av plassene der jeg selv leier garasje er leid ut til firmaer og ikke beboere i området.

Noe må gjøres.

  • Sykkelveier må bygges ut.
  • Beboerparkering på innføres for hele indre by, kanskje også i en del andre områder.
  • Det må bli fortgang i jernbaneutbyggingen og planlegging av ny Oslo-tunnel må starte.
  • FrP må ut av byrådet, eller i alle fall “fritas” for ansvaret for samferdselspolitikken.
  • Gratis parkering må beskattes som andre frynsegoder.
Print Friendly