Sykling mot enveiskjøring

Jeg sykler mot enveiskjøring. Jeg gjør det nesten hver dag, hvilket vil si hver dag jeg sykler. Som regel sykler jeg mot enveiskjøring flere ganger om dagen. Jeg vet utmerket godt at det er ulovlig. Men jeg gjør det likevel. Og jeg kommer til å fortsette å sykle mot enveiskjøring.

Jeg sykler mot enveiskjøring fordi jeg velger de beste og tryggeste sykkeltraséene. Siden de som har hatt ansvar for trafikkplanleggingen og -reguleringen bare har tenkt bil og fullstendig glemt at det finnes sykler, er det ofte langt bedre å bryte reglene enn å følge dem.

Jeg kan starte hjemme hos meg selv. Hvis jeg skal sykle lovlig til jobb må jeg ta til høyre i Mogens Thorsens gt, sykle Frederik Stangs gt en kort strekning opp til Bygdøy Allé, og deretter sykle Bygdøy Allé i retning sentrum. I Bygdøy Allé er det mange biler. Og det er busser. Mange busser. Selvfølgelig finnes det ingen tilrettelegging for sykler — vi er tross alt i Oslo.

I stedet velger jeg å svinge til venstre og sykler mot enveiskjøringen til Gabels gt.De fleste av mine sykkelturer begynner her, mot enveiskjøring:

Ved Gabels gt snur kjøreretningen i Mogens Thorsens gt, så fra Gabels gt til Niels Juels gt sykler jeg lovlig. Men jeg følger samme rute hjem, så da sykler jeg mot enveiskjøring fra Niels Jules gt til Gabels gt, og deretter med enveiskjøringen den siste biten hjem. På vei hjem sykler jeg i de fleste tilfeller inn her, også mot enveiskjøring.

I min gate er det få biler. Som regel møter jeg ingen. De to bildene er ganske typiske: Det er ingen kjørende biler i noen av dem. De bilene jeg møter kjører stort sett ganske sakte. Heldigvis er veien såpass smal at det bare er parkerte biler på den ene siden. Så det er alltid mulig å stikke opp på fortauet om det skulle bli nødvendig — noe det i praksis aldri er. Men er i alle fall lov til å sykle på fortauet, også mot kjøreretningen, se reglene for skilt 302 “innkjøring forbudt” i skiltforskriftene § 8.

Når det står mellom å bli jaget bakfra av bilene i Bygdøy Allé eller å sykle mot enveiskjøring i Mogens Thorsens gt er valget lett: Jeg sykler mot enveiskjøring i Mogens Thorsens gt. Det får være så ulovlig det vil. Jeg sykler der uansett.

Denne gaten er et eksempel på en type enveisregulering: Man vil hindre at gatene blir gjennomkjøringsveier, samtidig som det skal være mulig å kjøre inn i dem. Gjennomgangstrafikken skal holde seg på hovedveiene. Det er mer enn nok av bilister som gjerne raser gjennom noen boliggater om de kan snike en plass eller to i køen på hovedveien. Man må hindre bilistene i å ta slike snarveier. Derfor kan slik regulering fungere utmerket — for biler. Men at syklister også skal jages ut fra småveier nesten uten trafikk og ut blant bilene på hovedveien — i mitt tilfelle Bygdøy Allé — de er totalt meningsløst. Det er reguleringen som er feil og som ikke tar noe hensyn til syklister, og da kan ikke jeg som syklist ta alt for mye hensyn til til reguleringer. Jeg velger trygghet fremfor lovlydighet, for det er faktisk valget.

I Oslos sykkelstragi kan vi lese følgende på s. 11:

“Tilrettelegging for sykling mot enveiskjøring bidrar til å gi sykkeltransport fordeler fremfor annen transport gjennom prioritert fremkommelighet og kortere reiseavstand. Strategien er en positiv markering av byens satsning på sykkel, med økt fremkommelighet og redusert risiko for trafikkulykker.”

Statens vegvesen har utredet spørsmålet om sykling mot enveiskjøring. Man kan vel ikke si at de er ubetinget positive, men de anbefaler løsningen. Det vises ofte til erfaringer fra Tyskland, både i Vegvesenets rapport og i Oslos sykkelstrategi. Vegvesenet viser også til positive erfaringer fra Belgia. Der er erfaringene udelt positive.

Selv kjenner jeg forholdene i Frankrike bedre enn forholdene i Tyskland. Bildet til høyre er et eksempel fra Paris, hentet fra Morten Josefsens blogg, hvor man kan se noen flere bilder av slik regulering.

I Frankrike ble det fra 1. juli i år generelt tillatt å sykle mot enveiskjøring i gater med fartsgrense 30 km/t eller lavere, hvilket i praksis vil si at det er tillatt å sykle mot enveiskjøring i alle fall i sentrum av byene. Dette har man innført etter å ha hatt mer begrensede forsøk. I de fem årene man har hatt forsøk har det i de områder som har vært omfattet ikke blitt registrert en eneste ulykke som skyldes at en syklist syklet mot enveiskjøring. Tvert i mot anses det for mer risikabelt å sykle med enveiskjøring, fordi man da ikke ser bilene som kommer bakfra. Når syklister kan sykle mot enveiskjøring vil bilene automatisk redusere farten — det er i alle fall de franske erfaringene. (Og franske bilister er slett ikke mer lovlydige enn norske bilister, sånn i sin alminnelighet.)

Til tross for alle anbefalingene kan kommunen oppsummere tilstanden som følger:

“Sykling mot enveiskjøring må skiltes spesielt. Vi har ingen steder i Oslo i dag hvor dette er gjennomført.”

Det er politiet, som gjerne vil anmelde meg for å velge gode sykkelveier, som er bremseklossen her. (Man kunne selvfølgelig håpe at slike anmeldelser henlegges like rutinemessig som anmeldelse av stjålne sykler, hensynsløse bilister, osv, men det skjer nok neppe.) Men hvis det virkelig er sant som politiet sier, at de kontrollerer for å forebygge ulykker, så stiller de seg ikke opp der jeg sykler mot enveiskjøring.

Jeg forstår ikke politiets motstand mot sykling mot enveiskjøring. Et norsk politi uten erfaring med slik regulering er åpenbart sikre på at de vet så mye bedre enn de som faktisk har erfaring med dette, og vil ikke innføre ordningen. Det kan se ut som om politiet er mer opptatt av å bøtelegge syklister enn av å legge forholdene til rette for sykling.

Skulle jeg få en bot for å sykle mot enveiskjøring, så vet jeg at jeg har opptrådt ulovlig. Jeg har ikke noe valg, annet enn å betale. Men jeg kommer nok også til å si veldig tydelig fra om hva jeg mener om å prioritere politiets begrensede ressurser på denne måten.

Det er mange eksempler på enveiskjøringer som er fornuftige i forhold til biler, men meningsløse i forhold til sykler. De som har ansvaret for dette må derfor vurdere separat regulering for biler og regulering for sykler. Og politiet må trekke nisselua opp fra øynene, og slutte å motarbeide gode løsninger.

Jeg har tidligere nevnt en annen av mine strøksgater, Gimleveien, og skal her ikke si noe mer om den. Men jeg behøver ikke sykle langt for å finne flere eksempler. Oscars gt går fra Frognerveien til Bislett. I dag er den enveiskjørt i skiftende retninger, igjen for å hindre at den blir en gjennomfartsvei.

I praksis ledes nord/syd trafikken i den delen av byen enten i Parkveien eller Skovveien/Camilla Collets gt. Mellom disse to finner vi Inkognitogt og Oscars gt. Oscars gt ville vært en god sykkeltrasé, noe jeg også tidligere har påpekt. Men når verden er som den er, så er uansett Oscars gt den beste sykkeltraséen, til tross for at det innebærer sykling mot enveiskjøring. I Parkveien og Skovveien er det mange biler. I Skovveien går det dessuten busser. I Inkognito gt går trikken, og sykkel og trikkeskinner er en dårlig kombinasjon. Dessuten er også Inkognitogt enveiskjørt deler av strekningen.

Jeg har alltid syklet i trafikk, og velger ofte det lovlige alternativet Skovveien / Camilla Collets gt. Jeg velger det ikke fordi det er lovlig, men fordi det ofte er den raskeste veien. Jeg passer alltid på å ligge godt ute i veien, slik at biler som vil forbi må foreta en ordentlig forbikjøring og det ikke er plass til å kjøre forbi meg når det kommer noen i mot. Noe av det farligste og mest ubehagelige som er, er biler som skal presse seg forbi når det såvidt er plass. Derfor må de ikke få den muligheten. Syklister som er nervøse i trafikken sykler gjerne helt på kanten, og lar dermed bilene få mulighet til å presse dem — en mulighet bilene ikke liker å gi fra seg.

Men når jeg sykler sammen med noen som opplever trafikken som langt mer ubehagelig og skummel enn hva jeg gjør, da velger vi Oscars gt — periodevis mot enveiskjøring. For selv om det i praksis tar litt lenger tid å sykle der, så oppleves det som langt tryggere — selv om det innebærer at man sykler mot enveiskjøring. Det skyldes det enkle faktum at det er langt mindre trafikk i den gaten.

En av de mest håpløse reguleringene i denne byen er krysset Akersgt / Grensen. Man kommer sykkelfeltet ned Ullevålsveien / Akersgt. Som så alt for ofte i denne byen, så ender sykkelfeltet i ingenting eller kaos — eventuelt en kombinasjon av disse. Når man kommer ut i Grensen har man fire muligheter: Man kan ta til høyre eller venstre i Grensen. Der går det trikk, og veien er så smal at man ikke har annet valg enn å sykle i trikkeskinnene. Fortauene er smale og med ganske mye fotgjengertrafikk, så sykling på fortauet er i praksis ikke et alternativ.

En annen mulighet er å sykle ned gågaten i Lille Grensen. Sykling i gågater er bedre enn sykling på fortau, siden man gjerne har litt bedre plass. Men noen god løsning er det ikke.

Den klart beste løsningen er å fortsette rett fram, gjennom Akersgata, mot Karl Johans gt og Stortinget. Men da sykler man mot enveiskjøringen.

Det er bra at denne gaten er enveiskjørt i denne retningen — for biler. Hvis bilene hadde kunnet kjøre inn her, hadde de i praksis bare hatt én vei ut igjen: Opp Karl Johans gt. Og i den gaten bør biltrafikk begrenses så mye som mulig, og sterkere enn den er begrenset i dag. Men det er meningsløst at denne enveiskjøringen også skal gjelde syklister.

Man burde nok ha fjernet noe av det som synes å være hellig for de som i dag har ansvaret i byen: Gateparkeringen. Det er noen parkeringsplasser langs Akersgt mellom Grensen og Karl Johans gt. Disse må bort. Det er absurd at de ansvarlige myndigheter prioriterer en håndfull parkeringsplasser på gaten fremfor å få en god løsning for syklister. (En sykkelvei bør her på en eller annen måte forbindes med sykkelfeltene i Rådhusgaten, uansett hvor dårlige disse måtte være. Trikkeskinner i Akersgt mellom Prinsens gt og Rådhusgaten gjør det vanskelig å finne en god løsning her. Men det er en annen sak.)

Det er trangt her, relativt mye trafikk og vanskelig å søke tilflukt på fortauet. Denne gatestubben er derfor i dag lite egnet for sykling mot enveiskjøring. Men får man bare bort parkeringsplassene og noe av “sjikanen” mot Grensen, så vil det ikke være noe problem. Skulle jeg valgt ett sted å starte med tiltak for å legge til rette for sykling mot enveiskjøring, så ville jeg ha valgt denne delen av Akersgata.

St. Olavs gt er enveiskjørt oppover fra St Olavs plass til Ullevålsveien. Det er sikker fornuftig det også — når det gjelder biler. I forhold til sykler er det igjen meningsløst at gaten skal være enveiskjørt. I denne byen mangler det tilrettelagte sykkelruter inn mot sentrum. St. Olavs gate kunne vært del av en slik, med fortsettelse Universitetsgt ned til en bilfri Fridtjof Nansens plass og tilknytning til sykkelveier inn til og over Rådhusplassen.

Det mangler også sykkelruter øst og nord-øst fra inn mot sentrum. Det finnes ruter mot Oslo S og Sentrum Øst, men ikke mot Sentrum vest. Man bør finne plass til en slik i Fredensborgvn / Thor Olsens gt, som ville gi forbindelse både opp Maridalsveien og over til Grünerløkka og videre mot Tøyen. En sykkelrute i St Olavs gt / Universitetsgt ville betjene disse inn mot sentrum.

Det hender jeg sykler mot enveiskjøringen i denne delen av St Olav gt. Men jeg er ikke helt komfortabel med det. Det er er ganske smalt og relativt mange biler. Men at veien er smal skyldes nok en gang at våre politikere prioriterer gateparkering på begge sider fremfor sykkelløsning. Det er ikke noe vanskelig å rydde plass her heller.

Holbergs gt er enveiskjørt. Også her finnes det sikkert gode grunner til å gjøre den enveiskjørt for biler. Men den burde inngå i en sykkelrute med sykkeltrafikk i begge retninger. Strekker man en linje fra Nordraaks plass (hvor man har glemt syklistene), forbi SAS-hotellet, over Holbergs plass og opp Stensberggt får man en utmerket trasé fra sykktraséen i Ullevålsvn til sentrum. Det er ikke mange meterne med sykkelfelt i Wergelandsveien, men det er noen der. Og kanskje vil byrådet en gang gjennomføre det som bystyret har vedtatt og som skulle ha vært gjort innen utgangen av 2009: Sykkeltrasé i Kristian IVs gate. Da ville man komme helt inn i sentrum.

Vi kan dvele litt lenger ved denne traséen. Fra Stensberggt har man Sofies gt som en nesten rett linje forbi Bislett og opp til Adamstuen. Derfra kan man fortsette til Blindern, Ullevål, Sogn m.m.

Norges styggeste gåtate er i dag antageligvis Torggt. Men det er lov å håpe at det vil bli gjort noe her, med forbindelse til de nylig vedtatte endringene i Markvn. Legg til Collets gt fra St Hans haugen til Griffenfelts gate, Maridalsveien og Waldemar Thranes gt / Sannergt, og at myndighetene også tenker sykkel når man skal regulere trafikken når begge Bjørvika-tunnelene er ferdig. Men dette gjelder ikke sykling mot enveiskjøring, så det får bli til en annen gang.

Jeg er sikker på at man kan finne mange eksempler på at enveiskjøring kan være velbegrunnet for biler, men er meningsløst for syklister, både i sentrum og utenfor. Jeg har ikke syklet mot alle enveiskjøringer i denne byen. Men jeg skal i alle fall ta meg meg ett eksempel fra et stykke utenfor sentrum.

BåhusveienSinsen er enveiskjørt nedover, fra Lørenveien i retning Trondheimsveien.  I alle fall i den øverste delen, mellom Lørenveien og Sinsenterrassen er enveiskjøringen ganske meningsløs og skaper store omveier og dårlige traseer for syklister — om de velger å respektere enveiskjøringen.

Kommer man opp gang- og sykkelveien langs Torhovdalens østside er det en fotgjenger- og sykkelundergang under Trondheimsveien som kommer ut i Sinsenterrassen. Det er selvfølgelig utmerket at man får en sikker kryssing av en så trafikert vei.

Hvis man vil sykle den korteste og tryggeste ruten mot Lørenveien, som er en av sykkelrutene (“ikke tilrettelagt for sykkel”), svinger man til venstre, mot enveiskjøringen i Båhusveien. Det er smalt akkurat under den første av to jernbaneunderganger. Men det er relativt god sikt om man ikke kutter svingen for mye og man får bort de parkerte bilene. Videre oppover er det mer enn plass, selv om man beholder gateparkeringen på begge sider.

Som nevnt er Lørenveien en del av det som er ment å skulle være sykkelveinettet, det er en vei gjennom de nye boliområdene som bygges ut på Løren og det er en grei vei å sykle til Økern. En parentes at det i denne gaten ikke bare står parkerte personbiler. Her ser det ut som om mange av firmaene i området pleier å parkere lastebilene sine. At man tillater parkering av lastebiler i en relativt smal vei som er ment å skulle være en sykklerute (“ikke tilrettelagt for sykkel”), er for meg uforståelig. Men det sier vel igjen en del om hvordan man prioriterer i denne byen.

Hvis man vil sykle lovlig fra denne undergangen under Trondhemsveien må man ned Båhusveien, til venstre Olaf Schous vei og videre Rødstuveien. Krysset mellom Rødstuveien og Sinsenveien er skummelt. Trafikken fra Sinsenveien kommer nesten rett bakfra til venstre. Riktignok har de som kommer denne veien vikeplikt. Men som syklist tar man ikke sjansen på at bilister har sett at man kommer, og om de så har stoler man ikke på at de bryr seg om å stoppe for en skrave syklist. Og vi vet hvem som taper om det blir en hard konfrontasjon. Trafikken opp fra Sinsenveien er vel ikke verre enn annen trafikk. Skal man opp Sinsenveien, som fortsetter over Store ringvei i retning Bjerke (den burde vært knyttet til sykkelvei langs Trondheimsveien, men det er en annen historie), må man i praksis tilbake nesten der man kom fra. Og det blir en betydelig omvei.

Hvis man skal litt lenger øst kan man fortsette vider det som for en stakket stund har skiftet navn til Fougners vei, og så ta til venstre inn Hasleveien. Krysset er på en bakketopp med dårlig oversikt, så det er ikke et sted man liker å svinge av. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at et selskap med navn Oslo Gladiators AS holder til akkurat i det krysset. Derfra er veien som andre strøksgater, men det er fortsatt en omvei for de som vil inn på sykkeltraséen i Lørenveien.

For meg er valget enkelt hvis jeg sykler på de kanter: Jeg sykler mot enveiskjøringen opp Båhusveien til Lørenveien.

Her slutter min lille gjennomgang av gater hvor jeg gjerne sykler mot enveiskjøring i denne byen, fordi det er, alle forhold tatt i betraktning, de beste sykkelrutene. Andre har sikkert sine ruter. Skriv gjerne om dem i kommentarfeltet.

Print Friendly
  • Yngvar

    Jeg kjører ned syklister. Jeg gjør det nesten hver dag, hvilket vil si hver dag jeg kjører og ser syklister. Som regel kjører jeg ned syklister flere ganger om dagen. Jeg vet utmerket godt at det er ulovlig. Men jeg gjør det likevel. Og jeg kommer til å fortsette å kjøre ned syklister.

    Jeg kjører ned syklister inntil de lærer seg å følge vanlige trafikkregler. Siden de som sykler bare har tenker på seg selv og har fullstendig glemt at det finnes andre trafikanter, er det ofte langt bedre å bryte reglene enn å følge dem.

  • Bjørn Andersen

    Med all respekt for denne bloggerens iherdige innsats for syklistenes sak, synes jeg det er påfallende med en slik forherligelse av lovbrudd. Jeg synes ikke det gjør saken bedre at dette kommer fra en jusprofessor.

    Før man gjør ulovlige krumspring på sykkel i trafikken, bør man tenke gjennom hvilket signal dette krumspringet gir til omverdenen. Om du sykler mot “innkjøring forbudt”, betyr det kanskje ikke mye for din egen sikkerhet, og du oppnår en fordel. Men hva med barnet som står og ser på? Hvilke holdninger bygger seg opp hos den syklist-hatende bilisten som kommer deg i møte i Mogen Thorsens gate – før du smetter opp på fortauet?

    Slike konsekvenser bør avveies mot de “fordelene” du oppnår ved å ta en ulovlig snarvei.

    Sykling mot enveiskjøring er kanskje ikke den største forbrytelse man kan tenke seg, men slik atferd er med på å bygge opp om det rådende hatet mot syklister som gruppe. Argumenter av den typen som her brukes for å forsvare sykling mot enveiskjøring, kan også brukes for å forsvare f.eks. sykling mot rødt lys.

  • Etterstad

    Thumbs up!

    Jeg har ikke noen enveiskjøringer når jeg sykler på jobb, men lappeteppeasfalt, biler som venter på bommen i sykkelfeltet på Galgeberg (der det er lov for alle å kjøre gjennom, men kun noen biler som kan åpne den), sykkelstier som går over i busslommer, sykkelstier med gateparkering til høyre (og dermed også bilder som venter i sykkelfeltet), sykkelstiparseller som er fjernet for å gi to felter for bilen er alt symptomer på det samme – en by som helst ser at vi kjører privatbil eller presser oss sammen på stappfulle busser, trikker og baner alle sammen.

    Oslo trenger en sykkelaksjon!

  • Jeg har tenkt godt gjennom hva slags signal det gir til omverden at jeg åpent vekjenner med at jeg sykler mot enveiskjøring noen steder. Det gir i alle fall det signal at vi ikke lenger kan vente på trege planleggere og politikere. Her som ellers gjelder at man må opptre med forsiktighet. Ikke alle gater er egnet for sykling mot enveiskjøring. Men jo flere som sykler på denne måten i de gater som faktisk er egnet for slik sykling, desto bedre er det.

    Jeg sykler ikke mot enveiskjøring for å velge en snarvei. Jeg gjør det for å velge den tryggeste veien. Mye enveisregulering planlagt for å lede all gjennomgangstrafikk inn på hovedveier. Som syklist vil jeg helst unngå disse hovedveiene, og vil derfor ikke følge en regulering som leder meg dit.

  • Det er kanskje noen nyanser som det er vanskelig for bilbøller å oppfatte. Jeg sykler ikke ned noen. Og jeg hindrer for den saks skyld heller ingen.

    Der jeg sykler mot enveskjøring er det liten trafikk, oversiktlig og god plass. Jeg har slett ikke glemt andre trafikanter. Og som sagt er det lov å sykle mot enveiskjøring på fortauet, om de skulle bli nødvendig.

    Det er ellers en undelig form form logikk du har at du vil gjøre meget grove brudd på vanlige trafikkregler for å lære andre at de skal følge dem.

  • Magnus

    Det er herlig å lese at en jusprofessor driter i reglene…

    Du tenker ikke så langt du, Torvund? Du utsetter deg for en relativt stor risiko ved å dundre inn en enveiskjørt gate. Kanskje vi som kjører bil skulle begynne å kjøre mot enveiskjøring også? Eller bruke sykkelveiene som snikefiler på vei inn til Oslo hver dag? Det er ikke lov, men det driter jeg i. Jeg tenker bare på meg selv.

    Jeg antar at du også droppet å lese hva politiet synes om enkelte syklister i gårsdagens Aftenposten?

  • Bjørn Andersen

    “…jo flere som sykler på denne måten i de gater som faktisk er egnet for slik sykling, desto bedre er det.”

    Nå skuffer du, Torvund. Nå oppfordrer du til lovbrudd. Du unngikk det nokså omhyggelig i selve artikkelen.

    Skiltet “Innkjøring forbudt” blir nesten påfallende høyt respektert i dag. La oss fortsette med det. Når bilister har så stor ærefrykt for dette skiltet, vil mange av dem antakelig bli desto mer provosert av at vi syklister ignorerer det.

    Jeg forsøker å lære min datter trygg atferd i trafikken, bl.a. på sykkel. Da vil jeg helst unngå å se voksne mennesker sykle på den måten du anbefaler.

  • Emil

    Min hjälte!

    Flyttade till Oslo för ett par år sedan och framkomligheten för oss cyklister i denna by är tidvis rent bedrövlig! Synd på en annars så fantastisk stad.

    Håll engagemanget uppe!

    Hilsen
    Emil

  • Jeg “dundrer” ikke inn i enveiskjøringer.

    Om jeg holder meg til mitt lokalområde og der jeg oftest sykler mot enveiskjøring, så er risikoen langt høyere om man sykler blant alle bilene i Bygdøy Allé. Erfaringen der man faktisk har prøvd dette i praksis er at det er farligere å sykle med en mot enveiskjøring.

  • Erfaring tilsier at man bør ha en kritisk masse av syklister før bilistene begynner å ta hensyn, derfor vil det være bra hvis mange sykler mot enveiskjøring. Men det som bør skje er selvfølgelig at de ansvarlige endelig får gjort noe med det og skilter at enveiskjøring og innkjøring forbudt ikke gjelder syklister. Det er slik man gjør det i siviliserte land.

  • Mikal Wåseth

    Et lite videokamera (contour) bak på sykkelen tenker jeg å anskaffe, til neste gang jeg blir kjørt på eller trakkasert av en bilist. (Politiet er ikke alltid til hjelp har jeg bittert erfart.) Håper at en filsnutt kan brukes overfor politiet, eller i en rettsak.

    Hva mener du Torvund? Noe jeg bør passe på (å få med) i den forbindelse?

  • Et lite videokamera er sikkert ikke så dumt. Politiet er opptatt med å bøtlegge syklister, så det er nok ikke så mye hjelp å hente fra den kanten. Men man har jo f.eks. YouTube hvor slik bilbøller kan presenteres. Man kan også fortelle dem at de har blitt “filmstjerner”.

  • Bjørn Andersen

    Jeg har syklet mye i Oslo, og er kritisk til manglende og misforstått tilrettelegging. Men jeg forstår ikke denne uimotståelige trangen til å sykle mot enveiskjøring?

    Fra A til B i et siste eksempelet ditt, ville jeg ganske enkelt ha syklet noen meter nordover langs Trondheimsveien, og svingt ned mot Sinsenkrysset. Kanskje jeg ville valgt fortauet dette lille stykket. Videre er det strake veien ned Lørenveien. Ikke noe problem!

  • Kristian ?hun

    Jeg syklet i flere år ulovlig mot flere enveiskjørte gater i Trondheim sentrum. Dette gjorde jeg av de samme grunner som du beskriver, fordi alternativet ville vært å ta lange og til dels farlige omveier der jeg ville vært til langt større sjenanse for andre trafikanter.
    For en tid tilbake satte man imidlertid opp slike skilt som du etterlyser, her er eksempler på hvordan det er gjort i henholdsvis Kalvskinnsgata og Sverres gate: http://kart.gulesider.no/m/ICZ0H
    http://kart.gulesider.no/m/ICZq6
    Nå går det an å sykle seg fra A til B via en trygg og fornuftig rute uten å ha dårlig samvittighet for å overse innkjøringsforbud. Jeg flyttet fra Trondheim ikke lenge etter dette, så jeg vet ikke om dette er gjennomført også i andre deler av byen, men det er uansett godt å se at det finnes eksempler på at man går inn og endrer kjøremønsteret i enveiskjørte gater der hvor all sunn fornuft tilsier at det er til alles beste om syklister tillates i begge retninger. Et eksempel til etterfølgelse for beslutningstakerne i hovedstaden.

  • Det er mulig det finnes et alternativ ved Sinsen. Men generelt ville den beste løsningen mange steder være å tillate sykling mot enveiskjøring. Og igjen: Poenget er ikke først å fremst å finne snarveier, men å finne trygge ruter. Ofte er mot enveiskjøring det tryggeste.

  • Det er godt å se at det går litt fremover, også i Norge. Jeg skulle bare ønske at man noen ganger faktisk ønsket å statse, og ikke bare komme diltende etter med tiltak som forlengst er gjennomført andre steder.

  • Bjørn Andersen

    Jeg er uenig med deg når det gjelder enveiskjøring, men la nå det ligge.

    Jeg vil takke for alt det andre du så iherdig tar opp i sykkelbloggen din, og tillater meg å tipse deg om en annen “raritet” som du kanskje har interesse av:

    Her er et bilde (lånt fra finn.no’s gatebilder) tatt fra Morgedalsveien mot krysset Sørkedalsveien:
    http://tinyurl.com/3yob9uo
    Som vi ser, har Morgedalsveien vikeplikt for Sørkedalsveien. Vikepliktskiltet (og “haitann”-oppmerkingen står foran gang- og sykkelveien som går langs Sørkedalsveien.

    Hvem har vikeplikt – bilist som kommer fra Morgedalsveien og skal ut i Sørkedalsveien eller syklist på gang- og sykkelveien?

    Ifølge trafikkreglene § 7, 4. punkt, tredje punktum, har syklist på gang- og sykkelvei vikeplikt for kryssende vei.

    Men etter trafikkreglene § 3, 1. punkt, gjelder anvisning gitt ved trafikkskilt eller oppmerking foran trafikkreglene.

    Dette krysset er langt fra unikt – det er mange slike uavklarte feller, mange av dem sterkt trafikkerte.

  • Ola Thoresen

    Dere som er så fortørnet over sykling mot enveiskjøring – hvorfor er det så gudegitt at de reglene som gjelder for bil absolutt også skal gjelde for sykkel? Jeg vet det er sånn reglene er i dag, men det er da ingen syklister som har en “uimotstålig trang til å sykle mot enveiskjøringer”.

    Jeg har derimot en uimotstplig trang til å komme meg levende og forholdsvis effektivt mellom to steder. Og faktum er at mange steder i Oslo er det helt på sin plass å bruke enveiskjøring og innkjøring forbudt som et middel for å lede biler i bestemte traseer. Å lede syklister gjennom de samme omveiene blir bare tøvete.
    Jeg jobber selv i kvadraturen som jo er et oppkomme av enveiskjøringer, og for å komme meg lovlig til jobb må jeg siksakke rundt tre kvartaler, noe som er helt greit når jeg kjører bil eller motorsykkel, og fullstendig uaktuelt når jeg sykler.
    Det er på tide at både politi og veimyndigheter begynner å innse at sykkel er et helt annet fremkomstmiddel enn bil, og både trenger andre regler og andre tilretteleggelser. Samtidig som man forstår at sykkel faktisk er et framkomstmiddel, ikke bare noe man setter seg på og flanerer rundt på med hatt og lang kjole for kosens skyld på en vakker sommerdag.

  • Biolafar

    Lovlig variant?
    Ved innkjøring forbudt, sykle inn på fortauet.
    10 meter inn i veien sykler du fra fortauet og ned på veien. Vil dette være lovlig?
    (Fortsatt litt tungvint)

  • Jeg tviler på om dette vil være noe mer lovlig. Og man skal være svært opptatt av å være formelt lovlydig for å gjøre det så vanskelig for seg selv.

  • Overraskende, og skuddende, må jeg si. Hva synes du om bilister som stopper i sykkelfeltet fordi det er så dårlig tilrettelagt for parkering? Hvor går grensen?

    Trafikkreglene må følges, uansett. Og _så_ ubehagelige er det ikke å sykle blant biler.

  • Det er mer enn nok av bilister som stopper i sykkelfeltet, til tross for at det ikke er noe problem å parkere i denne byen. Man kan riktignok risikere å måtte gå noen meter, men det bør ikke være noe problem.

    Når jeg sykler mot enveiskjøring hindrer jeg ingen. Det er visst slike detaljer en del bilister har så vanskelig for å se når de kommer med sine tåpelige grynt om “hva hvis jeg blokkerer/kjører på syklester”.

  • Bjørn Andersen

    Når du driver med denne trassige syklingen mot kjøreretningen, hva skjer når du kommer til neste kryss, hvor trafikanter (med rette) forventer at ingen kjører ut?

    Kan vi bryte en hvilken som helst trafikkregel så sant atferden vår ikke hindrer andre? Hva med å sykle mot rødt lys når det er klart – det burde vel også være OK etter denne logikken?

  • Som syklist så regner jeg aldri med at bilister ser meg når jeg kommer ut i et veikryss, uansett om jeg kommer med eller mot kjøreretningen eller hvem som har vikeplikt. Sykler jeg mot enveiskjøring er jeg selvfølgelig ekstra oppmerksom. Jeg kjører også bil, om enn mindre og mindre, og vet godt at jeg ikke regner med at det skal komme noen ut i veien mot enveiskjøring. Det er riktignok slik at høyreregelen også gjelder i slike tilfeller. Kolliderer du med en bil som kommer fra høyre, mot enveiskjøring, så blir du ansvarlig. Den som kjørte mot enveiskjøring får kanskje en bot for dette, men du har uansett vikeplikt for trafikk fra høyre. Men om en syklist kolliderer med en bil er det en fattig trøst at det var bilen som ikke overholdt sin vikeplit — slik det litt for ofte er.

    Men når jeg sykler mot enveiskjøring så er ikke det ut fra en trass mot reglene. Det er for å velge den beste og tryggeste sykkelruten, og slik trafikken er regulert i denne byen vil det ofte si at man periodevis sykler mot enveiskjøring.

    Jeg skal ikke påstå at det aldri skjer at jeg sykler på rødt. Det er faktisk noen lyskryss som er slik at de har følere i veien som registrerer trafikk på vei som krysser det som anses for hovedvei, og skifter ikke hvis det ikke er registrert trafikk. Det er vel ikke noen bombe at slike følerer stort sett ikke registrerer en sykkel, slik at en syklist ikke vil få grønt lys. Man har da tre muligheter: Man kan vente på at det kommer en bil som skal samme vei, man kan bli fotgjenger for et øyeblikk og trykke på fotgjengerknappen, eller man kan sykle på rødt. I slike kryss kan det nok hende at jeg krysser på rødt hvis det ikke er noe trafikk. Men jeg har ikke noen problemer med å måtte vente i lyskryss. Det jeg ikke vil akseptere er at jeg som syklist tvinges ut i sterkt trafikerte og trafikkfarlige veier fordi man har laget en reguerling som ikke på noen måte tar hensyn til syklister. Da prioriterer seg min egen sikkerhet fremfor lovlydighet.

    For øvrig gjør man i Frankrike forsøk med å la rødt lys for syklister bety “vikeplikt” og ikke forbud, altså at det vil være tillatt å sykle på rødt hvis det er klart. Det er relativt nytt, så jeg tror ikke man har noen særlige erfaringer med ordningen foreløpig.

    Min sykling mot enveiskjøring er ikke noe problem for noen andre enn en liten gruppe selvrettferdige syklister som åpenbart blir veldig provosert av syklister, og som selvfølgelig selv aldri har brutt noen trafikkregler.

  • Per Bull Holmen

    Alltid rart å se hvor perspektivløse og pedantiske noen mennesker kan bli i en slik blogg. Å sykle mot enveiskjørt gate er kanskje noe av de mest konsekvensløse lovbruddene man kan finne på å begå. Som å plukke opp et flexikort med ett klipp igjen og bruke det selv, i stedet for å levere inn til hittegodskontoret. Jeg sykler selv, og må innrømme at jeg ikke en gang har lurt på om det er lov å sykle mot enveiskjøring… Kanskje har jeg gjort det noen ganger, kanskje ikke.

    Å parkere i sykkelfelt, derimot, har alvorlige konsekvenser, fordi det er med på å undergrave de svært få godene en syklist har i denne byen. Når vi syklister så velger bort sykkelfeltene fordi de er gjort ubrukelige av hensynsløse bilister, er det syklistene som får kjefta uansett. Som vanlig.

    Trafikkregler og reguleringer som enveiskjøring er minst 95% lagt opp med bilister og fotgjengere i tankene, det er meget sjelden man i det hele tatt har tenkt igjennom om hva konsekvensene blir for syklister eller om disse konsekvensene er ønskelige. Stort sett må vi bare bite i oss ulempene ved dette, som at vi har valget mellom humpete lappeteppe-asfalt i kanten av veien med tutende biler, eller å sykle sikksakk mellom like irriterte fotgjengere. Men i tillegg å skulle la seg hindre av reguleringer pålagt bilister, som både er totalt meningsløse for syklister, hvor i tillegg regulatorene sannsynligvis ikke har tenkt et øyeblikk på om de bør gjelde syklister i det hele tatt, OG konsekvensene av slavisk å følge lovene er både farligere og langt mer til hinder for andre trafikanter (myke som harde) enn ved å overse dem… vær så snill å skaffe dere litt gangsyn og perspektiver folkens! De som kritiserer ut Olav Torvund her må være enten surmaga bilister eller autistiske lov-pedanter.

  • Jeg er helt enig. Kommentarene er vel omtrent som ventet. Da jeg bestemte meg for å “stå fram og gi de som sykler mot enveiskjøring et ansikt” så regnet jeg med slike reaksjoner fra selvrettferdige bilister.

  • Bjørn Andersen

    Som nevnt før, setter jeg stor pris på bloggerens innsats for syklistenes sak. Jeg sykler i Oslo hver dag, og kjemper derfor stadig mot bilister som ikke overholder vikeplikt, passerer for nær osv. Alle syklister er kjent med dette.

    Etter min mening er ulovlig sykling med på å forsterke den stadig økende konflikten mellom bilister og syklister. Når vi prøver å forsvare syklistenes sak, blir vi stadig møtt med påstander om at syklistene ikke har noe de skulle sagt, fordi vi stadig sykler mot rødt lys osv. Derfor mener jeg det er i syklistenes interesse å opptre så korrekt som mulig.

    Jeg blir på ingen måte personlig indignert over å se noen sykle på rødt eller mot enveiskjøring. Men å forherlige og oppfordre til dette, hadde jeg ikke ventet fra denne bloggeren.

    At noen mener dette er “autistisk pedantisk” kan jeg fint leve med.

  • Det er greit å være uenig. Jeg mener for så vidt at jeg verken forherliger eller oppfordrer andre til å sykle mot enveiskjøring. Men jeg gjør det selv, og som sagt så kommer jeg til å fortsette å gjøre det — der det er den beste sykkelruten. Og jeg syntes det var greit å markere dette og vedkjenne meg det.

    Når dette er sagt, så har jeg ikke noe imot litt mer sivil ulydighet fra syklister. Men det er stor forskjell mellom dette og å gi blaffen og sykle hensynsløst. Vi må ta gatene tilbake fra bilistene. Bilistene har okkupert veien. Går man en del år tilbake, til den gang folk syklet fordi det var billig, da fantes det ganske mange sykkelstier. Men bilistene okkuperte dem og tok dem i bruk som parkering, akkurat som de har gjort med lekeplasser og så mye annet areale. Etterhvert ga man etter for makten og lot bilene få alle disse områdene. Slik sett skulle jeg gjerne sett store grupper av syklister som krever sin rett i kjørebanen inne i byen, og sykler tre i bredden uten å bry seg om biler. Og jeg skulle gjere ha sett at så mange syklister syklet mot enveiskjøring de stedene dette er den eneste fornuftige reguleringen for syklister. Blir det tilstrekkelig mange vil bilistene måtte ta hensyn til dette uansett skilting.

    Men det beste ville ha vært om om ansvarlige myndigheter ganske enkelt fikk ut fingern og sørget for at det ble lagt til rette for sykling. Det beste ville ha vært om vi kunne ha syklet lovlig.

  • Per Bull Holmen

    Til Bjørn Andersen:

    Jeg sykler selv, og mener at selv om syklister må finne seg i urettferdig mye hets og generaliseringer, er det mye uvettig og dum sykling rundt omkring. Jeg skjønner bilistenes irritasjon godt i mange tilfeller. Når det gjelder å sykle mot enveiskjøring kan jeg bare ikke si at dette faller i samme kategori. La oss begynne med sunn fornuft! Det er MANGE syklister som har problemer med dette punktet. Om ikke sunn fornuft skulle hjelpe, tviler jeg på at det hjelper å gå inn for plettfrihet-selv-når-det-er-kontraproduktivt, som det virker som du argumenterer for. Ekstremt få bilkjørere kjører helt plettfritt. De som gjør det er faktisk ofte til irritasjon for andre bilister, som de som insisterer på å overholde fartsgrensa der andre liker å “strekke den litt”. Vi kan ikke finne oss i å BARE være en pariakaste heller, og det vil ikke hjelpe vår sak.

    Til de som mener at syklister “ikke har noe de skulle ha sagt”, må du komme med saklige argumenter, ikke bare krype for dem. Saklige argumenter handler om at 1) De fleste syklister prøver bare å passe inn i et fiendtlig miljø der ingen ting er lagt til rette for dem, og får dermed lett skylda for alt som er galt. 2) Mange syklister oppfører seg dumt, akkurat som mange bilister og fotgjengere. Siden når ble det greit å kollektivt straffe en gruppe for det *noen* av medlemmene gjør galt?

    PS! Min kommentar om “autistisk pedant” var kanskje uheldig. Jeg hadde Dustin Hoffman fra filmen Rain Man i tankene da jeg skrev den… jeg syntes mange av kommentarene minnet om denne personen, som fikk panikk ved hvert minste avvik fra de stramme reglene og faste rutinene… uten evne til å tenke fornuft og fleksibilitet. Så tenkte jeg hva var det han var igjen? Å ja… autist… 🙂

  • Per Bull Holmen

    En ting til: Å sykle på rødt lys er jeg ikke for i det hele tatt, og mener det kommer i en helt annen kategori.

  • Bjørn Andersen

    PBH, Torvund og andre syklistlaks:

    Vi har vel alle erfart at bytrafikken ikke er noen særlig velegnet arena for utveksling av “saklige argumenter” mellom syklister og bilister.

    Den som sykler mot enveiskjøring (“sykkellaks”), signaliserer ganske enkelt en ignoranse overfor en trafikkregel som de fleste respekterer. Men hvis dette blir for “plettfritt” for dere, kan dere gjerne få flere argumenter:

    – Som regel er det smalt. Møter du en bil, må du sannsynligvis gi avkall på de 1,5 meters sideveis klaring som vi forlanger ved forbikjøringer. Dette undergraver vår egen innsats for at bilister skal holde god avstand ved forbikjøring.

    – Møter du en bil, og det er parkerte biler på høyre side, kan du bli nødt til å sykle i den fryktede dørsonen.

    – Fotgjengere som skal krysse veien, kan (med god grunn) finne på å se seg for bare i den retningen de forventer at kjørende skal komme fra.

    – Kjørende fra utkjørsler og parkeringsplasser kan også (med god grunn) være uforberedt på syklende laks.

    – Når du kommer ut i neste kryss, er det ingen som forventer at du kommer derfra.

    – Du lærer andre syklister (f.eks. barn) at sykling mot enveiskjøring er OK.

    Det er ikke uten grunn at veimyndighetene stiller helt spesielle krav til veier/gater der sykling mot kjøreretning kan tillates:
    http://www.vegvesen.no/Fag/Publikasjoner/Vegnormaler/Nyhetsarkiv+vegnormaler/80603.cms

    Laksesykling er derfor uforsvarlig. Å avstå fra dette, er ikke å krype for syklisthatere. Det er sunn fornuft.

    De verste syklistlaksene er likevel dem som sykler mot kjøreretningen i sykkelfelt. Eller mener dere at det også er helt OK?

  • Jeg sykler ikke mot enveiskjøring hvor som helst, selv om de franske erfaringene altså er at også dette bra.

    Men jeg kommer aldri til å velge den sterkt trafikerte Bygdøy Allé fremfor Mogens Thorsens gt, uansett enveiskjøring.

  • Jørgen

    Liker å sykle. Sykler gjerne mot innkjøring forbudt. Sykler ofte på rødt lys. Veksler mellom vei og fortau.

    MEN..
    Er aldri til hinder for bilister eller fotgjengere, viker for alle. Flyt i trafikken er viktig… Min og andres sikkerhet også.

    Skulle likt å se reaksjonene hvis jeg hadde ligget midt i kjørefeltet i Bygdøy Alle i 20-40 kmt. Køen hadde bygget seg opp raskt.
    Lovelig, dustete og hensynsløst.

  • Per

    Kjempebra artikkel!

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Å sykle fra Frogner til Carl Bernes plass()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Er det greit at avd dir Guro Ranes i Vegdirektoratet synser offentlig om trafikk?()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » På sykkel i Paris()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Lider norsk politi av kunnskapsvegring, eller har de hemmelig kunnskap?()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Fargeblinde syklister eller tallblinde journalister?()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Dette skulle ha vært en gledens dag for oslosyklister, men politiet har forsinket det hele()

  • Pingback: 123456()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » En liten seier over et sykkelfientlig Oslo-politi: Sykling mot enveiskjøring()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Toveis sykling i ellers enveisregulert gate @Trondheimsykkel @SLF_Oslo @Oslosykkel @Bymiljoetaten()

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Kontroller mot sykling på rødt lys()

  • Pingback: Servil kamikazejournalistikk i Nordre Aker Budstikke @DittOslo | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: Sykling på rødt lys | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: Sykkelruter til og fra Blindern | Olav Torvunds blogg()

  • Pingback: Skal Oslo bli en sykkelby må bilister, fotgjengere, politiet, politikere og byråkrater oppdras | Olav Torvunds blogg()