Sykling mot enveiskjøring

Jeg sykler mot enveiskjøring. Jeg gjør det nesten hver dag, hvilket vil si hver dag jeg sykler. Som regel sykler jeg mot enveiskjøring flere ganger om dagen. Jeg vet utmerket godt at det er ulovlig. Men jeg gjør det likevel. Og jeg kommer til å fortsette å sykle mot enveiskjøring.

Jeg sykler mot enveiskjøring fordi jeg velger de beste og tryggeste sykkeltraséene. Siden de som har hatt ansvar for trafikkplanleggingen og -reguleringen bare har tenkt bil og fullstendig glemt at det finnes sykler, er det ofte langt bedre å bryte reglene enn å følge dem.

Jeg kan starte hjemme hos meg selv. Hvis jeg skal sykle lovlig til jobb må jeg ta til høyre i Mogens Thorsens gt, sykle Frederik Stangs gt en kort strekning opp til Bygdøy Allé, og deretter sykle Bygdøy Allé i retning sentrum. I Bygdøy Allé er det mange biler. Og det er busser. Mange busser. Selvfølgelig finnes det ingen tilrettelegging for sykler — vi er tross alt i Oslo.

I stedet velger jeg å svinge til venstre og sykler mot enveiskjøringen til Gabels gt.De fleste av mine sykkelturer begynner her, mot enveiskjøring:

Ved Gabels gt snur kjøreretningen i Mogens Thorsens gt, så fra Gabels gt til Niels Juels gt sykler jeg lovlig. Men jeg følger samme rute hjem, så da sykler jeg mot enveiskjøring fra Niels Jules gt til Gabels gt, og deretter med enveiskjøringen den siste biten hjem. På vei hjem sykler jeg i de fleste tilfeller inn her, også mot enveiskjøring.

I min gate er det få biler. Som regel møter jeg ingen. De to bildene er ganske typiske: Det er ingen kjørende biler i noen av dem. De bilene jeg møter kjører stort sett ganske sakte. Heldigvis er veien såpass smal at det bare er parkerte biler på den ene siden. Så det er alltid mulig å stikke opp på fortauet om det skulle bli nødvendig — noe det i praksis aldri er. Men er i alle fall lov til å sykle på fortauet, også mot kjøreretningen, se reglene for skilt 302 “innkjøring forbudt” i skiltforskriftene § 8.

Når det står mellom å bli jaget bakfra av bilene i Bygdøy Allé eller å sykle mot enveiskjøring i Mogens Thorsens gt er valget lett: Jeg sykler mot enveiskjøring i Mogens Thorsens gt. Det får være så ulovlig det vil. Jeg sykler der uansett.

Denne gaten er et eksempel på en type enveisregulering: Man vil hindre at gatene blir gjennomkjøringsveier, samtidig som det skal være mulig å kjøre inn i dem. Gjennomgangstrafikken skal holde seg på hovedveiene. Det er mer enn nok av bilister som gjerne raser gjennom noen boliggater om de kan snike en plass eller to i køen på hovedveien. Man må hindre bilistene i å ta slike snarveier. Derfor kan slik regulering fungere utmerket — for biler. Men at syklister også skal jages ut fra småveier nesten uten trafikk og ut blant bilene på hovedveien — i mitt tilfelle Bygdøy Allé — de er totalt meningsløst. Det er reguleringen som er feil og som ikke tar noe hensyn til syklister, og da kan ikke jeg som syklist ta alt for mye hensyn til til reguleringer. Jeg velger trygghet fremfor lovlydighet, for det er faktisk valget.

I Oslos sykkelstragi kan vi lese følgende på s. 11:

“Tilrettelegging for sykling mot enveiskjøring bidrar til å gi sykkeltransport fordeler fremfor annen transport gjennom prioritert fremkommelighet og kortere reiseavstand. Strategien er en positiv markering av byens satsning på sykkel, med økt fremkommelighet og redusert risiko for trafikkulykker.”

Statens vegvesen har utredet spørsmålet om sykling mot enveiskjøring. Man kan vel ikke si at de er ubetinget positive, men de anbefaler løsningen. Det vises ofte til erfaringer fra Tyskland, både i Vegvesenets rapport og i Oslos sykkelstrategi. Vegvesenet viser også til positive erfaringer fra Belgia. Der er erfaringene udelt positive.

Selv kjenner jeg forholdene i Frankrike bedre enn forholdene i Tyskland. Bildet til høyre er et eksempel fra Paris, hentet fra Morten Josefsens blogg, hvor man kan se noen flere bilder av slik regulering.

I Frankrike ble det fra 1. juli i år generelt tillatt å sykle mot enveiskjøring i gater med fartsgrense 30 km/t eller lavere, hvilket i praksis vil si at det er tillatt å sykle mot enveiskjøring i alle fall i sentrum av byene. Dette har man innført etter å ha hatt mer begrensede forsøk. I de fem årene man har hatt forsøk har det i de områder som har vært omfattet ikke blitt registrert en eneste ulykke som skyldes at en syklist syklet mot enveiskjøring. Tvert i mot anses det for mer risikabelt å sykle med enveiskjøring, fordi man da ikke ser bilene som kommer bakfra. Når syklister kan sykle mot enveiskjøring vil bilene automatisk redusere farten — det er i alle fall de franske erfaringene. (Og franske bilister er slett ikke mer lovlydige enn norske bilister, sånn i sin alminnelighet.)

Til tross for alle anbefalingene kan kommunen oppsummere tilstanden som følger:

“Sykling mot enveiskjøring må skiltes spesielt. Vi har ingen steder i Oslo i dag hvor dette er gjennomført.”

Det er politiet, som gjerne vil anmelde meg for å velge gode sykkelveier, som er bremseklossen her. (Man kunne selvfølgelig håpe at slike anmeldelser henlegges like rutinemessig som anmeldelse av stjålne sykler, hensynsløse bilister, osv, men det skjer nok neppe.) Men hvis det virkelig er sant som politiet sier, at de kontrollerer for å forebygge ulykker, så stiller de seg ikke opp der jeg sykler mot enveiskjøring.

Jeg forstår ikke politiets motstand mot sykling mot enveiskjøring. Et norsk politi uten erfaring med slik regulering er åpenbart sikre på at de vet så mye bedre enn de som faktisk har erfaring med dette, og vil ikke innføre ordningen. Det kan se ut som om politiet er mer opptatt av å bøtelegge syklister enn av å legge forholdene til rette for sykling.

Skulle jeg få en bot for å sykle mot enveiskjøring, så vet jeg at jeg har opptrådt ulovlig. Jeg har ikke noe valg, annet enn å betale. Men jeg kommer nok også til å si veldig tydelig fra om hva jeg mener om å prioritere politiets begrensede ressurser på denne måten.

Det er mange eksempler på enveiskjøringer som er fornuftige i forhold til biler, men meningsløse i forhold til sykler. De som har ansvaret for dette må derfor vurdere separat regulering for biler og regulering for sykler. Og politiet må trekke nisselua opp fra øynene, og slutte å motarbeide gode løsninger.

Jeg har tidligere nevnt en annen av mine strøksgater, Gimleveien, og skal her ikke si noe mer om den. Men jeg behøver ikke sykle langt for å finne flere eksempler. Oscars gt går fra Frognerveien til Bislett. I dag er den enveiskjørt i skiftende retninger, igjen for å hindre at den blir en gjennomfartsvei.

I praksis ledes nord/syd trafikken i den delen av byen enten i Parkveien eller Skovveien/Camilla Collets gt. Mellom disse to finner vi Inkognitogt og Oscars gt. Oscars gt ville vært en god sykkeltrasé, noe jeg også tidligere har påpekt. Men når verden er som den er, så er uansett Oscars gt den beste sykkeltraséen, til tross for at det innebærer sykling mot enveiskjøring. I Parkveien og Skovveien er det mange biler. I Skovveien går det dessuten busser. I Inkognito gt går trikken, og sykkel og trikkeskinner er en dårlig kombinasjon. Dessuten er også Inkognitogt enveiskjørt deler av strekningen.

Jeg har alltid syklet i trafikk, og velger ofte det lovlige alternativet Skovveien / Camilla Collets gt. Jeg velger det ikke fordi det er lovlig, men fordi det ofte er den raskeste veien. Jeg passer alltid på å ligge godt ute i veien, slik at biler som vil forbi må foreta en ordentlig forbikjøring og det ikke er plass til å kjøre forbi meg når det kommer noen i mot. Noe av det farligste og mest ubehagelige som er, er biler som skal presse seg forbi når det såvidt er plass. Derfor må de ikke få den muligheten. Syklister som er nervøse i trafikken sykler gjerne helt på kanten, og lar dermed bilene få mulighet til å presse dem — en mulighet bilene ikke liker å gi fra seg.

Men når jeg sykler sammen med noen som opplever trafikken som langt mer ubehagelig og skummel enn hva jeg gjør, da velger vi Oscars gt — periodevis mot enveiskjøring. For selv om det i praksis tar litt lenger tid å sykle der, så oppleves det som langt tryggere — selv om det innebærer at man sykler mot enveiskjøring. Det skyldes det enkle faktum at det er langt mindre trafikk i den gaten.

En av de mest håpløse reguleringene i denne byen er krysset Akersgt / Grensen. Man kommer sykkelfeltet ned Ullevålsveien / Akersgt. Som så alt for ofte i denne byen, så ender sykkelfeltet i ingenting eller kaos — eventuelt en kombinasjon av disse. Når man kommer ut i Grensen har man fire muligheter: Man kan ta til høyre eller venstre i Grensen. Der går det trikk, og veien er så smal at man ikke har annet valg enn å sykle i trikkeskinnene. Fortauene er smale og med ganske mye fotgjengertrafikk, så sykling på fortauet er i praksis ikke et alternativ.

En annen mulighet er å sykle ned gågaten i Lille Grensen. Sykling i gågater er bedre enn sykling på fortau, siden man gjerne har litt bedre plass. Men noen god løsning er det ikke.

Den klart beste løsningen er å fortsette rett fram, gjennom Akersgata, mot Karl Johans gt og Stortinget. Men da sykler man mot enveiskjøringen.

Det er bra at denne gaten er enveiskjørt i denne retningen — for biler. Hvis bilene hadde kunnet kjøre inn her, hadde de i praksis bare hatt én vei ut igjen: Opp Karl Johans gt. Og i den gaten bør biltrafikk begrenses så mye som mulig, og sterkere enn den er begrenset i dag. Men det er meningsløst at denne enveiskjøringen også skal gjelde syklister.

Man burde nok ha fjernet noe av det som synes å være hellig for de som i dag har ansvaret i byen: Gateparkeringen. Det er noen parkeringsplasser langs Akersgt mellom Grensen og Karl Johans gt. Disse må bort. Det er absurd at de ansvarlige myndigheter prioriterer en håndfull parkeringsplasser på gaten fremfor å få en god løsning for syklister. (En sykkelvei bør her på en eller annen måte forbindes med sykkelfeltene i Rådhusgaten, uansett hvor dårlige disse måtte være. Trikkeskinner i Akersgt mellom Prinsens gt og Rådhusgaten gjør det vanskelig å finne en god løsning her. Men det er en annen sak.)

Det er trangt her, relativt mye trafikk og vanskelig å søke tilflukt på fortauet. Denne gatestubben er derfor i dag lite egnet for sykling mot enveiskjøring. Men får man bare bort parkeringsplassene og noe av “sjikanen” mot Grensen, så vil det ikke være noe problem. Skulle jeg valgt ett sted å starte med tiltak for å legge til rette for sykling mot enveiskjøring, så ville jeg ha valgt denne delen av Akersgata.

St. Olavs gt er enveiskjørt oppover fra St Olavs plass til Ullevålsveien. Det er sikker fornuftig det også — når det gjelder biler. I forhold til sykler er det igjen meningsløst at gaten skal være enveiskjørt. I denne byen mangler det tilrettelagte sykkelruter inn mot sentrum. St. Olavs gate kunne vært del av en slik, med fortsettelse Universitetsgt ned til en bilfri Fridtjof Nansens plass og tilknytning til sykkelveier inn til og over Rådhusplassen.

Det mangler også sykkelruter øst og nord-øst fra inn mot sentrum. Det finnes ruter mot Oslo S og Sentrum Øst, men ikke mot Sentrum vest. Man bør finne plass til en slik i Fredensborgvn / Thor Olsens gt, som ville gi forbindelse både opp Maridalsveien og over til Grünerløkka og videre mot Tøyen. En sykkelrute i St Olavs gt / Universitetsgt ville betjene disse inn mot sentrum.

Det hender jeg sykler mot enveiskjøringen i denne delen av St Olav gt. Men jeg er ikke helt komfortabel med det. Det er er ganske smalt og relativt mange biler. Men at veien er smal skyldes nok en gang at våre politikere prioriterer gateparkering på begge sider fremfor sykkelløsning. Det er ikke noe vanskelig å rydde plass her heller.

Holbergs gt er enveiskjørt. Også her finnes det sikkert gode grunner til å gjøre den enveiskjørt for biler. Men den burde inngå i en sykkelrute med sykkeltrafikk i begge retninger. Strekker man en linje fra Nordraaks plass (hvor man har glemt syklistene), forbi SAS-hotellet, over Holbergs plass og opp Stensberggt får man en utmerket trasé fra sykktraséen i Ullevålsvn til sentrum. Det er ikke mange meterne med sykkelfelt i Wergelandsveien, men det er noen der. Og kanskje vil byrådet en gang gjennomføre det som bystyret har vedtatt og som skulle ha vært gjort innen utgangen av 2009: Sykkeltrasé i Kristian IVs gate. Da ville man komme helt inn i sentrum.

Vi kan dvele litt lenger ved denne traséen. Fra Stensberggt har man Sofies gt som en nesten rett linje forbi Bislett og opp til Adamstuen. Derfra kan man fortsette til Blindern, Ullevål, Sogn m.m.

Norges styggeste gåtate er i dag antageligvis Torggt. Men det er lov å håpe at det vil bli gjort noe her, med forbindelse til de nylig vedtatte endringene i Markvn. Legg til Collets gt fra St Hans haugen til Griffenfelts gate, Maridalsveien og Waldemar Thranes gt / Sannergt, og at myndighetene også tenker sykkel når man skal regulere trafikken når begge Bjørvika-tunnelene er ferdig. Men dette gjelder ikke sykling mot enveiskjøring, så det får bli til en annen gang.

Jeg er sikker på at man kan finne mange eksempler på at enveiskjøring kan være velbegrunnet for biler, men er meningsløst for syklister, både i sentrum og utenfor. Jeg har ikke syklet mot alle enveiskjøringer i denne byen. Men jeg skal i alle fall ta meg meg ett eksempel fra et stykke utenfor sentrum.

BåhusveienSinsen er enveiskjørt nedover, fra Lørenveien i retning Trondheimsveien.  I alle fall i den øverste delen, mellom Lørenveien og Sinsenterrassen er enveiskjøringen ganske meningsløs og skaper store omveier og dårlige traseer for syklister — om de velger å respektere enveiskjøringen.

Kommer man opp gang- og sykkelveien langs Torhovdalens østside er det en fotgjenger- og sykkelundergang under Trondheimsveien som kommer ut i Sinsenterrassen. Det er selvfølgelig utmerket at man får en sikker kryssing av en så trafikert vei.

Hvis man vil sykle den korteste og tryggeste ruten mot Lørenveien, som er en av sykkelrutene (“ikke tilrettelagt for sykkel”), svinger man til venstre, mot enveiskjøringen i Båhusveien. Det er smalt akkurat under den første av to jernbaneunderganger. Men det er relativt god sikt om man ikke kutter svingen for mye og man får bort de parkerte bilene. Videre oppover er det mer enn plass, selv om man beholder gateparkeringen på begge sider.

Som nevnt er Lørenveien en del av det som er ment å skulle være sykkelveinettet, det er en vei gjennom de nye boliområdene som bygges ut på Løren og det er en grei vei å sykle til Økern. En parentes at det i denne gaten ikke bare står parkerte personbiler. Her ser det ut som om mange av firmaene i området pleier å parkere lastebilene sine. At man tillater parkering av lastebiler i en relativt smal vei som er ment å skulle være en sykklerute (“ikke tilrettelagt for sykkel”), er for meg uforståelig. Men det sier vel igjen en del om hvordan man prioriterer i denne byen.

Hvis man vil sykle lovlig fra denne undergangen under Trondhemsveien må man ned Båhusveien, til venstre Olaf Schous vei og videre Rødstuveien. Krysset mellom Rødstuveien og Sinsenveien er skummelt. Trafikken fra Sinsenveien kommer nesten rett bakfra til venstre. Riktignok har de som kommer denne veien vikeplikt. Men som syklist tar man ikke sjansen på at bilister har sett at man kommer, og om de så har stoler man ikke på at de bryr seg om å stoppe for en skrave syklist. Og vi vet hvem som taper om det blir en hard konfrontasjon. Trafikken opp fra Sinsenveien er vel ikke verre enn annen trafikk. Skal man opp Sinsenveien, som fortsetter over Store ringvei i retning Bjerke (den burde vært knyttet til sykkelvei langs Trondheimsveien, men det er en annen historie), må man i praksis tilbake nesten der man kom fra. Og det blir en betydelig omvei.

Hvis man skal litt lenger øst kan man fortsette vider det som for en stakket stund har skiftet navn til Fougners vei, og så ta til venstre inn Hasleveien. Krysset er på en bakketopp med dårlig oversikt, så det er ikke et sted man liker å svinge av. Det er kanskje ikke helt tilfeldig at et selskap med navn Oslo Gladiators AS holder til akkurat i det krysset. Derfra er veien som andre strøksgater, men det er fortsatt en omvei for de som vil inn på sykkeltraséen i Lørenveien.

For meg er valget enkelt hvis jeg sykler på de kanter: Jeg sykler mot enveiskjøringen opp Båhusveien til Lørenveien.

Her slutter min lille gjennomgang av gater hvor jeg gjerne sykler mot enveiskjøring i denne byen, fordi det er, alle forhold tatt i betraktning, de beste sykkelrutene. Andre har sikkert sine ruter. Skriv gjerne om dem i kommentarfeltet.