Av Olav Torvund - Skrevet: Friday, August 27, 2010 - Sist endret: October 20, 2011 - Save & Share - 13 Comments

Ons­dag kveld hadde jeg et rela­tivt bru­talt møte med asfal­ten. Jeg var på vei fra Gro­rud i ret­ning sen­trum. På den siste strek­nin­gen ned mot Sin­sen er gang– og syk­kel­veien delt, slik at i det ene løpet går gang­veien sam­men med syk­kel­veien opp­over, mens det ved siden av er en syk­kel­vei for de som skal nedover.

Jeg var på vei ned­over. Det var ingen andre i syk­kel­veien, så jeg bare slapp på ned­over. Siden jeg hadde pulsklokke/GPS på, vet jeg at has­tig­he­ten på ulyk­kes­tids­punk­tet var 48,5 km/t. Plut­se­lig kom det en løs hund ut i syk­kel­veien rett foran meg. Hunde­ei­e­ren gikk på gang­veien noen meter oven­for, men hadde altså vært uan­svar­lig nok til å la hun­den løpe løs også i syk­kel­veien. Jeg er ikke helt sik­ker på om jeg egent­lig kjørte på hun­den eller bare stupte over den da jeg hogg i brem­sene. Jeg hus­ker ikke hva som skjedde i øyeblik­ket fra jeg så hun­det og brem­set, til jeg lå på asfal­ten. Hun­den løp i alle fall opp til sin eier, til­syne­la­tende uskadd.

Selv var jeg opp­skrub­bet og for­slått, og to dager etter er jeg fort­satt ganske mør­ban­ket med en vond tom­mel, en vond skul­der og en opp­skrub­bet legg og noe annet småt­teri. Men jeg har fått kon­sta­tert at det ikke er noen varige eller alvor­lige ska­der, så om noen dager er det sik­kert bra igjen.

[Et PS: Legen som under­søkte meg først ringte etter å ha sett på rønt­gen­bil­dene og sa at det kan­skje kunne være noe i venstre tom­mel, og anbe­falte at jeg lot skade­spe­sia­lis­tene på lege­vak­ten se nær­mere på det. Så i dag, man­dag 30.08.10, tok jeg turen innom lege­vak­ten. De kunne kon­sta­tere et brudd i tom­me­len, så nå er det fem uker med gip­set tom­mel og hånd­ledd. Det kunne uan­sett ha gått så mye verre.]

Men jeg så litt nær­mere på hjel­men. Den har fått en ganske god trøkk på den ene siden. Jeg er glad det var hjel­men, og ikke hodet mitt som tok imot det stø­tet.  Det er ikke sik­kert jeg hadde skre­vet dette hvis jeg ikke hadde brukt hjelm. Så min opp­ford­ring er vel­dig klar: Bruk hjelm!

Et tra­gisk PS:

Samme dag som jeg hadde mitt syk­kel­uhell omkom vise­rek­tor ved Uni­ver­si­te­tet i Agder, Per Kris­tian Ege­berg, i en syk­kel­ulykke på Varodd­brua i Kris­tian­sand. Han fikk i følge Agder­pos­ten skrens, falt av syk­ke­len og traff auto­ver­net. Han døde på ste­det av ska­dene. Han brukte ikke hjelm. Så jeg bare gjen­tar: Bruk hjelm!

  • http://blog.elzapp.com Bård Aase

    I Ber­gen er det bånd­tvang hele året, er det ikke det i Oslo?

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Jeg vet ikke. Og det hjel­per uan­sett ikke så mye når hun­dene like­vel slip­pes løs.

  • Bjørn Ander­sen

    Stygg sak. God bed­ring! Sykle for­sik­tig, vi tren­ger deg i syk­lis­te­nes kamp for å overleve!

    Sik­ker på at det ikke var noen for­ret­nings­dri­vende i Ulle­våls­veien som var ute og slapp løs bik­kja på deg…? (spøk)

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Jeg tror vi var for langt fra nær­meste par­ke­rings­plass til at noen av de fol­kene vi møtte Ulle­våls­veien ville ha kom­met seg ditt. De måtte ha gått flere hundre meter — minst.

  • Mor­ten How Lode

    Godt å høre at du tross alt kom hel­dig fra dette. Håper dette kan inspi­rere flere til å for­stå at også voksne tren­ger sykke­hjelm. God bedring!

  • http://newth.net/eirik Eirik

    En klok mann (jeg tror det var en nev­ro­log) sa at en syk­kel­hjelm kan være dif­fe­ran­sen mel­lom en halv­time på lege­vak­ten, og et halvt år på Sunnaas.

  • http://www.torvund.net Olav Tor­vund

    Det er ikke godt å si hva som ville ha blitt resul­ta­tet om jeg ikke hadde brukt hjelm, annet enn at det ville ha blitt mye verre en det fak­tisk ble. Da ville det vel ha blitt et spørs­mål om hvor alvor­lige hode­ska­dene ville ha blitt, i ste­det for et spørs­mål om hvor langt tid det tar før min opp­skrub­bede legg og mør­ban­kede skul­der blir bra igjen. (Så har rønt­gen vist at jeg kan­skje har ska­det en sene i venstre tom­mel. Så jeg må få sjek­ket den på nytt, men det er uan­sett ingen ting mot hodeskader.)

    Jeg bru­ker hjelm når jeg syk­ler, og pri­ser meg lyk­ke­lig for at jeg også gjorde det den dagen. Til­fel­dig­he­tene ville at jeg hadde et møte med bl.a. fyl­kes­mann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, på fre­dag. Jeg for­talte om mitt syk­kel­uhell. Hun kunne for­telle at vise­rek­tor ved Uni­ver­si­te­tet i Agder, Per Kris­tian Ege­berg, den samme dagen omkom i en syk­kel­ulykke på Varodd­brua i Kris­tian­sand. Om jeg har for­stått det rett var det en alene­ulykke hvor han var kom­met bort i noe, falt og traff brua. Men her er jeg ikke sik­ker. Han brukte ikke hjelm. Saken er omtalt i Agder­pos­ten.

  • Eivind Kil­leng­reen

    God bed­ring. Vet av smer­te­lig erfa­ring hvor­dan det føles når syk­ke­len for­svin­ner og man tar nær­om­gi­vel­sene i øyesyn fra et fugle­per­spek­tiv.… Da jeg gikk over­sty­ret uten­for Aker Brygge i fjor kunn jeg kon­sta­tere at jeg ville ha fått en real trøkk over hele venstre side av hodet hvis jeg ikke hadde hatt på meg hjelm. Siden hjel­men tok trøk­ken var det egent­lig bare å riste på hodet, samle sam­men løse eien­de­ler og fort­sette turen. Jeg hadde så mye adre­na­lin i krop­pen at jeg egent­lig ikke regist­rerte før jeg kom hjem hvor mør­ban­ket jeg egent­lig var og reflek­terte over hvor galt det kunne ha gått. Grense­lin­jen til ambu­lanse var rime­lig smal for å si det mildt! Av alle de ting som ikke vir­ker mot skam­slått kropp anbe­fa­les for­øv­rig brunt fluidum fra enten Cog­nac eller Skott­land, men det vet du vel alle­rede ;-) .

  • Etter­stad

    Hadde det gått verre skulle denne hunde­ei­e­ren vært til­talt for grov uakt­som­het. Man skal ikke lufte kjø­te­ren sin i sykkelstien!

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Politiet hetser syklister igjen: “Syklistene har ofte skylden”

  • http://www.facebook.com/profile.php?id=538974687 Mor­ten Lange

    Hei, Olav.
    Godt å høre at det gikk såpass bra. Hvor­dan er det med tom­me­len i dag ? Ble det en pause i syk­lin­gen ?
    Ellers kunne det være inter­es­sant å vite om du har inspi­sert iso­po­ren inne i hjel­men. Ble den kom­pri­mert, slik som når hjel­mene tes­tes ?
    Ikke minst så lurer jeg på om du vet mere om bånd­tvan­gen, infor­ma­sjon til hunde-eiere, og om du har gjort deg andre tan­ker rundt det som skjedde siden.

  • Ano­ny­mous

    Det ble pause i syk­lin­gen. Jeg prøvde å sykle, men det var ganske enkelt ikke mulig å få et grep på sty­ret som var noen­lunde kom­for­ta­belt og ga til­freds­stil­lende kon­troll med gip­set hånd.

    Jeg hus­ker ikke om iso­po­ren ble kom­pri­mert. Men jeg mener at den på en måte var bruk­ket. Som sagt er jeg vel­dig glad for at det ikke var hodet som tok stø­tet direkte.

    Unas­var­lige hunde­ei­ere er et håp­løst pro­sjekt. Men om det noen gang skulle skje at det fak­tisk blir ordent­lige syk­kel­veier i Norge og folk i større grad begyn­ner å sykle, så blir det kan­skje som det er i andre syk­kel­land: Fot­gjen­gere, hunde­ei­ere og andre som hind­rer syk­lis­ter i syk­kel­veien får vel­dig tyde­lig beskjed om at der har de ikke noe å gjøre. Så lenge man dri­ver med tul­let “Gang– og syk­kel­vei” kan man egent­lig ikke klage på at det også er fot­gjenere der. Men akku­rat der jeg syk­let er det fak­tisk syk­kel­vei (for syk­lis­ter på vei ned­over), mens det er kom­bin­dert gang­vei med syk­kel­vei for syk­lis­ter på vei opp­over bak­ken et stykke unna.

  • Ano­ny­mous

    PS: Jeg hadde noe tid­li­gere lest et blogg­inn­legg fra en av disse proff­syk­lis­tene (det kan ha vært Chris Hor­ner) som kom­men­terte dette å ramle på syk­kel. Han sa at når man fal­ler i 60-70km/t får man mye av det han kalte “road rash”, men at man var så full av adre­na­lin at det gikk greit å sykle videre bare man fikk en ny syk­kel. Jeg fikk ikke ny syk­kel fra en ser­vice­bil som fulgte like bak. Jeg måtte få på kje­det og litt annet små­ting, og var vel hel­ler ikke så full av adre­na­lin som de som syk­ler Tour de France. Der og da pla­get en mør­ban­ket skul­der og en opp­skrub­bet legg meg langt mer enn en tom­mel som viste seg å være bruk­ket. Men jeg satte meg i alle fall på syk­ke­len og syk­let hjem, selv om jeg tok det rolig og ikke følte meg helt god. Hjemme ble det sår­ren­sing, salve osv.

    Men så til­bake til Chris Hor­ner, eller hvem det nå var: Han skrev at det som vir­ke­lig var ille er dagen etter. Man har sovet dår­lig, man er mør­ban­ket og benet er stokk stivt. Jeg var vel­dig glad for at jeg ikke skulle ut på en lang syk­kel­e­tappe dagen etter mitt kræsj, for det var akku­rat sånn det var.