Bruk hjelm!

Onsdag kveld hadde jeg et relativt brutalt møte med asfalten. Jeg var på vei fra Grorud i retning sentrum. På den siste strekningen ned mot Sinsen er gang- og sykkelveien delt, slik at i det ene løpet går gangveien sammen med sykkelveien oppover, mens det ved siden av er en sykkelvei for de som skal nedover.

Jeg var på vei nedover. Det var ingen andre i sykkelveien, så jeg bare slapp på nedover. Siden jeg hadde pulsklokke/GPS på, vet jeg at hastigheten på ulykkestidspunktet var 48,5 km/t. Plutselig kom det en løs hund ut i sykkelveien rett foran meg. Hundeeieren gikk på gangveien noen meter ovenfor, men hadde altså vært uansvarlig nok til å la hunden løpe løs også i sykkelveien. Jeg er ikke helt sikker på om jeg egentlig kjørte på hunden eller bare stupte over den da jeg hogg i bremsene. Jeg husker ikke hva som skjedde i øyeblikket fra jeg så hundet og bremset, til jeg lå på asfalten. Hunden løp i alle fall opp til sin eier, tilsynelatende uskadd.

Selv var jeg oppskrubbet og forslått, og to dager etter er jeg fortsatt ganske mørbanket med en vond tommel, en vond skulder og en oppskrubbet legg og noe annet småtteri. Men jeg har fått konstatert at det ikke er noen varige eller alvorlige skader, så om noen dager er det sikkert bra igjen.

[Et PS: Legen som undersøkte meg først ringte etter å ha sett på røntgenbildene og sa at det kanskje kunne være noe i venstre tommel, og anbefalte at jeg lot skadespesialistene på legevakten se nærmere på det. Så i dag, mandag 30.08.10, tok jeg turen innom legevakten. De kunne konstatere et brudd i tommelen, så nå er det fem uker med gipset tommel og håndledd. Det kunne uansett ha gått så mye verre.]

Men jeg så litt nærmere på hjelmen. Den har fått en ganske god trøkk på den ene siden. Jeg er glad det var hjelmen, og ikke hodet mitt som tok imot det støtet.  Det er ikke sikkert jeg hadde skrevet dette hvis jeg ikke hadde brukt hjelm. Så min oppfordring er veldig klar: Bruk hjelm!

Et tragisk PS:

Samme dag som jeg hadde mitt sykkeluhell omkom viserektor ved Universitetet i Agder, Per Kristian Egeberg, i en sykkelulykke på Varoddbrua i Kristiansand. Han fikk i følge Agderposten skrens, falt av sykkelen og traff autovernet. Han døde på stedet av skadene. Han brukte ikke hjelm. Så jeg bare gjentar: Bruk hjelm!

Print Friendly
  • I Bergen er det båndtvang hele året, er det ikke det i Oslo?

  • Jeg vet ikke. Og det hjelper uansett ikke så mye når hundene likevel slippes løs.

  • Bjørn Andersen

    Stygg sak. God bedring! Sykle forsiktig, vi trenger deg i syklistenes kamp for å overleve!

    Sikker på at det ikke var noen forretningsdrivende i Ullevålsveien som var ute og slapp løs bikkja på deg…? (spøk)

  • Jeg tror vi var for langt fra nærmeste parkeringsplass til at noen av de folkene vi møtte Ullevålsveien ville ha kommet seg ditt. De måtte ha gått flere hundre meter — minst.

  • Morten How Lode

    Godt å høre at du tross alt kom heldig fra dette. Håper dette kan inspirere flere til å forstå at også voksne trenger sykkehjelm. God bedring!

  • En klok mann (jeg tror det var en nevrolog) sa at en sykkelhjelm kan være differansen mellom en halvtime på legevakten, og et halvt år på Sunnaas.

  • Det er ikke godt å si hva som ville ha blitt resultatet om jeg ikke hadde brukt hjelm, annet enn at det ville ha blitt mye verre en det faktisk ble. Da ville det vel ha blitt et spørsmål om hvor alvorlige hodeskadene ville ha blitt, i stedet for et spørsmål om hvor langt tid det tar før min oppskrubbede legg og mørbankede skulder blir bra igjen. (Så har røntgen vist at jeg kanskje har skadet en sene i venstre tommel. Så jeg må få sjekket den på nytt, men det er uansett ingen ting mot hodeskader.)

    Jeg bruker hjelm når jeg sykler, og priser meg lykkelig for at jeg også gjorde det den dagen. Tilfeldighetene ville at jeg hadde et møte med bl.a. fylkesmann i Vest-Agder, Ann-Kristin Olsen, på fredag. Jeg fortalte om mitt sykkeluhell. Hun kunne fortelle at viserektor ved Universitetet i Agder, Per Kristian Egeberg, den samme dagen omkom i en sykkelulykke på Varoddbrua i Kristiansand. Om jeg har forstått det rett var det en aleneulykke hvor han var kommet bort i noe, falt og traff brua. Men her er jeg ikke sikker. Han brukte ikke hjelm. Saken er omtalt i Agderposten.

  • Eivind Killengreen

    God bedring. Vet av smertelig erfaring hvordan det føles når sykkelen forsvinner og man tar næromgivelsene i øyesyn fra et fugleperspektiv…. Da jeg gikk overstyret utenfor Aker Brygge i fjor kunn jeg konstatere at jeg ville ha fått en real trøkk over hele venstre side av hodet hvis jeg ikke hadde hatt på meg hjelm. Siden hjelmen tok trøkken var det egentlig bare å riste på hodet, samle sammen løse eiendeler og fortsette turen. Jeg hadde så mye adrenalin i kroppen at jeg egentlig ikke registrerte før jeg kom hjem hvor mørbanket jeg egentlig var og reflekterte over hvor galt det kunne ha gått. Grenselinjen til ambulanse var rimelig smal for å si det mildt! Av alle de ting som ikke virker mot skamslått kropp anbefales forøvrig brunt fluidum fra enten Cognac eller Skottland, men det vet du vel allerede ;-).

  • Etterstad

    Hadde det gått verre skulle denne hundeeieren vært tiltalt for grov uaktsomhet. Man skal ikke lufte kjøteren sin i sykkelstien!

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Politiet hetser syklister igjen: “Syklistene har ofte skylden”()

  • Hei, Olav.
    Godt å høre at det gikk såpass bra. Hvordan er det med tommelen i dag ? Ble det en pause i syklingen ?
    Ellers kunne det være interessant å vite om du har inspisert isoporen inne i hjelmen. Ble den komprimert, slik som når hjelmene testes ?
    Ikke minst så lurer jeg på om du vet mere om båndtvangen, informasjon til hunde-eiere, og om du har gjort deg andre tanker rundt det som skjedde siden.

  • Anonymous

    Det ble pause i syklingen. Jeg prøvde å sykle, men det var ganske enkelt ikke mulig å få et grep på styret som var noenlunde komfortabelt og ga tilfredsstillende kontroll med gipset hånd.

    Jeg husker ikke om isoporen ble komprimert. Men jeg mener at den på en måte var brukket. Som sagt er jeg veldig glad for at det ikke var hodet som tok støtet direkte.

    Unasvarlige hundeeiere er et håpløst prosjekt. Men om det noen gang skulle skje at det faktisk blir ordentlige sykkelveier i Norge og folk i større grad begynner å sykle, så blir det kanskje som det er i andre sykkelland: Fotgjengere, hundeeiere og andre som hindrer syklister i sykkelveien får veldig tydelig beskjed om at der har de ikke noe å gjøre. Så lenge man driver med tullet “Gang- og sykkelvei” kan man egentlig ikke klage på at det også er fotgjenere der. Men akkurat der jeg syklet er det faktisk sykkelvei (for syklister på vei nedover), mens det er kombindert gangvei med sykkelvei for syklister på vei oppover bakken et stykke unna.

  • Anonymous

    PS: Jeg hadde noe tidligere lest et blogginnlegg fra en av disse proffsyklistene (det kan ha vært Chris Horner) som kommenterte dette å ramle på sykkel. Han sa at når man faller i 60-70km/t får man mye av det han kalte “road rash”, men at man var så full av adrenalin at det gikk greit å sykle videre bare man fikk en ny sykkel. Jeg fikk ikke ny sykkel fra en servicebil som fulgte like bak. Jeg måtte få på kjedet og litt annet småting, og var vel heller ikke så full av adrenalin som de som sykler Tour de France. Der og da plaget en mørbanket skulder og en oppskrubbet legg meg langt mer enn en tommel som viste seg å være brukket. Men jeg satte meg i alle fall på sykkelen og syklet hjem, selv om jeg tok det rolig og ikke følte meg helt god. Hjemme ble det sårrensing, salve osv.

    Men så tilbake til Chris Horner, eller hvem det nå var: Han skrev at det som virkelig var ille er dagen etter. Man har sovet dårlig, man er mørbanket og benet er stokk stivt. Jeg var veldig glad for at jeg ikke skulle ut på en lang sykkeletappe dagen etter mitt kræsj, for det var akkurat sånn det var.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Sykkelulykker og mørketall()