Olav Torvunds blogg

I dag våk­net jeg til den lite hyg­ge­lige nyhe­ten at Tour de France-vinneren Alberto Con­ta­dor var tatt for doping, og til en unn­skyld­ning som er omtrent like dår­lig som Trine Hat­te­stads kyl­ling (hun ble siden fri­kjent, B-prøven var visst­nok nega­tiv): Alberto Con­ta­dor sier det var mat­for­gift­ning, om man skal tro NRK. Men det skal man kan­skje ikke.

Jeg sjekke noen andre medier, bl.a. cyclingnews.com. Der skri­ver man om food or sup­ple­ment con­ta­mi­na­tion, og det er fak­tisk noe helt annet enn mat­for­gif­ning. Mat­for­gift­ning for­står jeg som en til­stand hvor per­sonen har blitt for­gif­tet av maten, og da ville man neppe ha kun­net sykle en mons­ter­etappe opp til Tour­malet dagen etter. Food con­ta­mi­na­tion, altså mat­for­urens­ning, opp­fat­ter jeg som at maten har vært for­uren­set — i denne sam­men­hen­gen at den har inn­e­holdt noe som står på doping­lis­ten. Det gir et helt annet bilde og en mer tro­ver­dig for­kla­ring. Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Da Stock­holm tings­rätt etter­vin­te­ren og våren 2009 behand­let Pirate Bay saken var vi vitne til et medie­sir­kus uten side­stykke. Som kjent ble pira­tene dømt, de anket og anke­be­hand­lin­gen star­tet i dag i Svea Hovrätt. Om det som er tema for anke­be­hand­lin­gen viser jeg til det jeg har skre­vet om dette, og kon­sta­te­rer at Daniel West­man ved IRI i Stock­holm deler mine syns­punk­ter på hva som er hoved­spørs­må­let. Det er betryg­gende å få dette bekref­tet fra en som kjen­ner svensk rett langt bedre enn hva jeg gjør.

Nå har vin­den stil­net av i Pirat­bukta. Dagens Nyhe­ter beskri­ver det slik:

“Nästan helt tyst är det om den sajt som bli­vit en inter­na­tio­nell sym­bol för fil­del­ning – TPB – trots att målet är det samma och att anta­let använ­dare i prin­cip är lika många.”

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

The Guar­dian har i dag, 27. sep­tem­ber 2010, en inter­es­sant artik­kel, The cost of free om hvor mye det kos­ter å enga­sjere en av gra­tis­gu­ru­ene. Vil man høre Cory Doc­torow snakke om å gi bort gra­tis inn­hold som for­ret­nings­mo­dell, kos­ter det deg $25.000 + reise på første klasse etc. Chris Ander­son, som for­tel­ler at gra­tis er frem­ti­dens for­ret­nings­mo­dell, kos­ter $40–50.000. Vil du ha Seth Goo­din til å pre­dike bud­ska­pet om “stam­mer” som deler, så skal det visst­nok koste deg $150.000. Alt i følge The Guar­dian.

På en måte er de bare eksemp­ler på at deres teorier vir­ker, i alle fall for dem. Deres bud­skap kan gene­ra­li­se­res om omskri­ves på føl­gende måte:

Mar­keds­før deg på den mest mulig effek­tive måten og ta der­etter så mye betalt som mulig for det folk er vil­lige til å betale for.

Neste ele­ment i deres bud­skap er at det å gi bort noe gra­tis kan være en meget effek­tiv markedsføring.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Carl I Hagen har meldt seg inn i poli­tik­ken igjen, og vil bli ord­fø­rer i Oslo. Det er vel nåæ­væ­rende ord­fø­rer, Fabian Stang, som hadde den beste kom­men­ta­ren til dette i Aften, her gjen­gitt etter hukommelsen:

“Jeg har en mor som har hatt 15 avskjeds­fore­stil­lin­ger, så jeg blir ikke over­ras­ket av at gamle sir­kus­hes­ter vil til­bake i manesjen.”

Jeg liker ikke Carl I Hagen og har aldri gjort det. Man må ha respekt for at han har klart å bygge FrP opp fra et lite tulle­parti til et stort parti. Men utover det behø­ver man ver­ken ha respekt for per­sonen eller det han til enhver tid måtte hevde at han står for. Han må være den mest nar­sis­sis­tiske poli­ti­ker vi har hatt i Norge, i alle fall i moderne tid. Når han relan­se­rer seg selv i ulike rol­ler, sist som ord­fø­rer­kan­di­dat i Oslo, fordi “han har sav­net seg selv i poli­tik­ken”, så bekref­ter han nett­opp det. Det han først og fremst har sav­net er nok rampe­ly­set, det å bli beund­ret og å kunne beundre seg selv i offent­lig­he­ten. Å bare ha Eli som fan­klubb har vel blitt litt for stus­se­lig. Men fol­ket har ikke sav­net ham, i alle fall er han ikke ønsket som ord­fø­rer i Oslo.

En menings­må­ling for VG ga FrP et opp­sving etter at Hagen lan­serte seg selv. Men det bekref­tes ikke av senere måling for NRK . Så det er langt fra sik­kert at Hagen vil være noen vel­ger­mag­net. Hvis suk­sess­kri­te­riet er å få medie­opp­merk­som­het og mar­keds­an­de­ler (sær­lig på menings­må­lin­ger) har FrP under Hagen hatt stor suk­sess. Men hvis målet på poli­tisk suk­sess er å få inn­fly­telse og resul­ta­ter, da har de vært svært så dår­lige. Med et slikt utgangs­punkt er det hel­ler SP som har fost­ret de dyk­tigste poli­ti­kerne i Norge.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Utgangs­punk­tet for å reise dette spørs­må­let er medie­om­tale av to syk­kel­ulyk­ker. Den ene var en døds­ulykke i Oslo 1. mai 2009, og jeg tar utgangs­punkt i omtale i NRK Østlands­sen­din­gen. Den andre en ulykke i Tøns­berg 23. august 2010, hvor syk­lis­ten ut fra omta­len i Tøns­bergs Blad bare fikk let­tere ska­der. Jeg hol­der meg her til omtale i Tøns­bergs Blad samme dag, 23.08.2010.

Fel­les for de to ulyk­kene er at bilis­ten skulle svinge til venstre, og kol­li­derte med møtende syk­list da bilis­ten krys­set syk­lis­tens kjøre­felt. I begge til­fel­ler viser media til politi­kil­der. NRK Østlands­sen­din­gen viser til inn­sats­le­der Tore Bar­stad ved Oslo politi­kam­mer. Tøns­bergs Blad viser til ope­ra­sjons­le­der ved Vest­fold politi­dis­trikt, Jan Kris­tian Johns­rud.

Man kan selv­føl­ge­lig ikke være sik­ker på at disse politi­kil­dene er kor­rekt gjen­gitt, men jeg leg­ger like­vel det til grunn.

I Oslo-saken ble bil­fø­re­ren senere dømt for uakt­somt drap, og en del detal­jer om ulyk­ken kom fra i retts­sa­ken. Jeg har omtalt denne i  “Syk­lis­ten kom i høy has­tig­het …”.

Begge sakene har det til fel­les at hoved­år­sa­ken til ulyk­ken var at bilis­ten ikke over­holdt sin vike­plikt. I Oslo­sa­ken ble dette fast­slått i straffe­sa­ken. I Tøns­berg­sa­ken frem­går dette av beskri­vel­sen av hen­del­ses­for­lø­pet. Dette er en av de mest van­lige årsa­ker til kol­li­sjo­ner mel­lom bilis­ter og syk­lis­ter. Men her kom­mer det første alvor­lige spørs­må­let: I omta­lene av begge saker under­slås dette helt vesent­lige faktum.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

FrP kre­ver full åpen­het om hvor­dan anmel­del­sen av Liv Signe Navar­sete behand­les. Mange vil sik­kert også huske at Carl I Hagen nær­mest krevde hvert bilag på bor­det da Vic­tor Nor­man som stats­råd hadde vært litt for rund­hån­det i sin representasjon.

Jeg har ikke noe i mot åpen­het om Navarsete-saken. Men med sitt utspill bare bekref­ter FrP at de er en ekkel gjeng av selv­rett­fer­dige hyklere.

Vi kan friske opp litt av FrPs his­to­rie og starte med deres reise­konto og skatte­sak.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Om drøyt to uker, den 28. sep­tem­ber, star­ter sir­kus Pirate Bay igjen i Stock­holm. Skjønt det gjen­står å se om det blir like mye sir­kus denne gan­gen. Det blir kan­skje ikke like inter­es­sant for media å få repri­ser på alle eple­kjekke og skrå­sikre utta­lel­ser fra Peter Sunde & co. Men det kan være greit å gå gjen­nom hva saken egent­lig dreier seg om. Jeg har omtalt tings­rät­tens dom her.

Pirate Bay og til­sva­rende tje­nes­ter gir infor­ma­sjon som gjør det mulig å finne musikk­fi­ler m.m. på net­tet. Det kan være mange typer filer, men jeg hol­der meg for enkel­hets skyld til musikk­fi­ler. Hvor­dan dette skjer rent tek­nisk har ikke så stor betyd­ning. Det vik­tige er at musikk­fi­lene fin­nes andre ste­der, gjerne hos pri­vat­per­soner, og når man las­ter ned filer hen­ter man dem direkte fra disse. Videre at PB for­mid­ler infor­ma­sjon som gjør at man kan finne fram til disse filene. Filen kan være delt opp i biter som hen­tes fra flere ste­der og så set­tes sam­men hos ned­las­te­ren. Med den tek­no­logi som Pirate Bay benyt­ter vil den som las­ter ned sam­ti­dig gjøre filen til­gjen­ge­lig for andre.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Aften skri­ver i dag, 9. sep­tem­ber 2010, om pla­nene for Uni­ver­si­tets­gata under tit­te­len “Fot­gjen­gere + biler = sant”. Man vil lage “shared space”, eller “gate­tun” som det heter for de som fore­trek­ker norsk.

Det skri­ves at biler og myke tra­fi­kan­ter deler gaten. Jeg har fin­lest artik­ke­len for å se hva de sier om syk­ler og syk­lis­ter. Jeg fin­ner ikke stort. Man kan nok si at “myke tra­fi­kan­ter” kan­skje også omfat­ter syk­lis­ter. Men det ser i alle fall ikke ut til at de har blitt høyt prioritert.

Det er også grunn til å spørre om hvor­for man skal la biler kjøre her hvis de like­vel ikke kan stanse i gaten. Det er uan­sett ikke ønske­lig med mye bil­tra­fikk til Karl Johans gt. Det er mer enn nok av plass til biler i Rosen­krantz gate og Fre­de­riks gate. Det burde ikke være noen grunn til å la dem kjøre Uni­ver­si­tets­gata — selv­føl­ge­lig unn­tatt varetransport.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg har tid­li­gere tatt opp at vi i Norge mang­ler skilt som vars­ler opp­hør av syk­kel­vei, syk­kel­felt, gang­vei og kom­bi­nert gang– og syk­kel­vei. Disse skil­tene mang­ler i Norge: Jeg har også tatt opp dette i en hen­ven­delse til Veg­di­rek­to­ra­tet, en hen­ven­delse som så langt ikke har blitt besvart. [Og jeg har nå sendt dette inn­leg­get som del av en hen­ven­delse til Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet og Vegdirektoratet]

For to uker siden hadde jeg et hyg­ge­lig møte om syk­kel­po­li­tikk med stor­tings­re­pre­sen­tant og med­lem av pro­gram­ko­mi­teen i Oslo AP, Håkon Haugli. Denne man­ge­len på skilt var et flere spørs­mål som vi dis­ku­terte. Håkon Haugli tok etter vårt møte saken opp med Sam­ferd­sels­de­par­te­men­tet, som svarte at Sta­tens veg­ve­sen hadde vur­dert dette og fun­net at slike skilt var unød­ven­dige. Syk­kel­felt er mer­ket med skille­linje, og bort­fall av dette gir et tyde­lig bud­skap, slik at vars­ling med skilt i til­legg til dette anses unødvendig.

Min første reak­sjon er at dette er et skrive­bordsvar skre­vet av folk som ikke syk­ler selv, eller som i alle fall ikke syk­ler på de litt vans­ke­li­gere ste­der hvor sta­dige og uskil­tede opp­hør av syk­kel­felt er et pro­blem. For meg er det ele­men­tært at vars­ling i et ofte kom­pli­sert og uover­sikt­lig tra­fikk­bil­det skal være tyde­lig og enty­dig. Man skal vars­ler før end­rin­gen inn­tref­fer, slik at man kan for­be­rede seg på end­rin­gen før den inntreffer.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Som en kom­men­tar til mitt inn­legg “Kirke­vei­rin­gen — en syk­kel­tur”, mente en av mine kol­le­ger at det burde lages en doku­men­tar­film om hvor­dan det er å være syk­list i Oslo. Jeg synes det er en glim­rende idé. Det behø­ver ikke bare være Oslo. Her fin­ner man f.eks. noe om til­stan­den i Ber­gen. Man kunne sik­kert ta med eksemp­ler fra byer uten­for Norge om hvor­dan det kan gjø­res. Jeg ville ha valgt å styre unna de byene som all­tid trek­kes fram (som Køben­havn), siden det er nok av andre. I Gøte­borg skal det f.eks. være godt til­rette­lagt for syk­ling (har ikke syk­let der selv, så jeg base­rer meg på det andre har fortalt).

Men jeg er ikke noe film­men­neske, så det blir i alle fall ikke jeg som kom­mer til å lage en slik doku­men­tar­film. Der­for sen­der jeg idéen ut i ver­den på denne måten, og håper på at noen som kan lage film pluk­ker opp tanken.