Olav Torvunds blogg

I 2009 var det én døds­ulykke med syk­kel i Oslo. I lik­het med så mange andre syk­kel­ulyk­ker skyld­tes denne at bilis­ten ikke over­holdt sin vike­plikt. Syk­lis­ten syk­let ned­over Tve­ten­veien fra Hau­ge­rud i ret­ning Tros­te­rud. Bilen kom opp­over og svingte til venstre inn på ben­sin­sta­sjo­nen i Tve­ten­veien 185, foran syk­lis­ten som altså kom ned­over. I ved­leggs­de­len til ulyk­kes­rap­port for Oslo er ulyk­ken beskre­vet slik:

“Enhet A kjørte Tve­tenvn retn sør. A skulle svinge til venstre inn nord­lige innkj til Esso i Tve­tenvn 185. Enhet B(Sykkel) syk­let Tve­tenvn i mot­satt retn og kjørte i A‘s høyre side foran og vel­tet. Fører av B omkom.”

I NRK Østlands­sen­din­gens omtale av saken kunne vi blant annet lese følgende:

“Syk­lis­ten kom ifølge vit­ner i høy has­tig­het ned Tve­ten­veien da han front­kol­li­derte med en bilist som svingte inn på bensinstasjonen.”

Ellers står det dette om hva som for­år­sa­ket ulykken:

“- Det kan virke som om bilis­ten har vært blen­det av sola og der­for ikke kunne se syk­lis­ten, sier Barstad.”

Aften­pos­ten skrev dette:

“En syk­list var blitt påkjørt av en bilist, idet bilen skulle svinge inn på en ben­sin­sta­sjon. Poli­tiet opp­ly­ser at bilis­ten tro­lig ikke regist­rerte syklisten.”

Det var tre­ner i Olym­pia­top­pen, Per Egil Refs­nes, som omkom i ulyk­ken. At det var en kjent per­son i idretts­mil­jøet bidro til at saken fikk mer medie­om­tale enn slike saker van­lig­vis får. Vi fikk først omta­ler av selve ulyk­ken, og litt tid etter kom det mer per­son­ret­tet omtale. Det ble senere reist straffe­sak mot bil­fø­re­ren, som ga en tredje runde med medieomtale.

Det opp­sikts­vek­kende i omta­len av denne saken er at alle de medier hvor jeg har fun­net omtale av selve ulyk­ken på ulyk­kes­tids­pun­ket under­slår det vik­tigste: Bilis­ten over­holdt ikke sin vike­plikt over­for syk­lis­ten. Mediene viser del­vis til utta­lel­ser fra poli­tiet, og man blir sit­tende med det inn­trykk at både poli­tiet og mediene stil­ler seg på bilis­tens side i sin saks­frem­stil­ling og nær­mest unn­skyl­der ham.

Bilis­ten ble senere til­talt og dømt til 30 dagers feng­sel for uakt­somt drap.

Jeg har lurt på hva man egent­lig reg­ner som “stor fart” hos syk­lis­ter, ikke minst etter at poli­tiet i Ber­gen kunne melde at de hadde radar­målt “råsyk­lis­ter” som syk­let hele 22 km/t (på det ut fra kom­men­ta­rer til  saken synes å være skil­tet som gang– og syk­kel­vei i den ene ret­nin­gen og som syk­kel­vei i den andre). “Man må ned i til­nær­met gang­fart når man pas­se­rer fot­gjen­gere på gang– og syk­kel­vei”, sa politi­man­nen. Sier han også at biler må ned i til­nær­met syk­kel­fart når de pas­se­rer syk­lis­ter på veier med blan­det bil– og syk­kel­tra­fikk? Neppe. I poli­ti­ets øyne er syk­lis­ter åpen­bart en gruppe som skal ta hen­syn, men som som det ikke skal tas hen­syn til, enten man er kjø­rende eller gående.

Etter å ha gått gjen­nom ved­leggs­de­len til Årsbe­ret­ning tra­fikk­ulyk­ker 2009 (Oslo), hvor alle regist­rerte ulyk­ker omta­les, er mitt klare inn­trykk at den mest van­lige årsa­ken til syk­kel­ulyk­ker er bilis­ter som ikke over­hol­der sin vikeplikt.

I ved­leggs­de­len til Årsbe­ret­ning tra­fikk­ulyk­ker 2009 (Oslo) er det tre andre saker hvor det skri­ves at syk­lis­ten holdt stor fart. I to av sakene er det ganske tyde­lig at den annen part ikke over­holdt sin vike­plikt. Den første var kol­li­sjon mel­lom to sykler:

“Enhet A(Sykkel) syk­let Torggt retn sør­vest fra Sen­trum scene. I X Youngsgt kjørte A i enhet B(Sykkel) som kom i stor fart ned­over Youngsgt retn sørøst.”

Den andre var mel­lom bil og syklist:

“Enhet A kjørte Kirk­evn retn nord­øst og tok til venstre inn Val­ky­riegt rett foran enhet B(Sykkel) som kom i høy fart ned­over Kirk­evn i mot­satt retn(sørvest). B traff A‘s høyre side foran.”

I den siste saken frem­står for­hol­det som mer uklart:

“A kjørte fra p-hus ca 85 m svf Frid­tjof Nan­sens vei retn. nord­vest, B syk­let på for­tauet i Ess­end­rops­gate retn. sør­vest. A stan­set da han så B, men B kom i stor fart og kjørte inn i A’s høyre forskjerm.”

Vi kan vende til­bake til “råsyk­lis­tene” i Ber­gen. 22 km/t er for meg ikke spe­si­elt fort. Det er omtrent den far­ten en god lang­dis­tanse­lø­per hol­der når han løper 10.000 m. Jeg skulle gjerne ha sett opp­slag om råkjø­rere i bil som hadde kjørt hele 22 km/t — f.eks. langs barns skole­vei. Og jeg skulle gjerne høre poli­tiet kreve at bilene skal ned i til­nær­met gang­fart når de pas­se­rer fot­gjen­gere på veier uten for­tau. Men det får vi nok ikke høre. Biler er hel­lige, både for poli­ti­kere og politi.

Der det i ulyk­kes­rap­por­ten omta­les at biler har hold høy fart, har det typisk vært hvor man ikke har klart svin­gen, kjørt tvers over en rund­kjø­ring, osv. Det har altså vært typiske situa­sjo­ner hvor far­ten har vært så stor at bil­fø­rer har mis­tet kon­trol­len, slik at far­ten har for­år­sa­ket ulyk­ken. I til­legg til noen litt mer uspe­si­fi­serte til­fel­ler. De har nok kjørt for­tere enn 22 km/t. I alle fall i to av de tre til­fel­ler hvor høy fart nev­nes ved syk­kel­ulyk­ker synes den domi­ne­rende ulyk­kes­år­sak ikke å ha vært far­ten,  men at den annen part ikke har over­hold vike­plik­ten. Man kan jo lure på om myn­dig­he­ter, medier og bilis­ter ven­ter at syk­lis­ter skal sykle så sakte at de til enhver tid kan stanse for biler og andre som ikke over­hol­der vike­plikt, og som brått krys­ser rett foran syklisten.

Den tra­giske syk­kel­ulyk­ken i Tve­ten­veien vet vi en del om på grunn av det som kom fram under den etter­føl­gende retts­sa­ken.  TV2 gjen­gir føl­gende fra dom­men:

“Ret­ten påpe­ker i dom­men at syk­kel­com­pu­te­ren på Refs­nes’ syk­kel, viser at han de siste 103 meterne fram til ulyk­kes­ste­det, hadde holdt en gjen­nom­snitts­fart på 31 km/t. Dette er godt innen­for farts­gren­sen på ste­det, som er 50 km/t. Det påpe­kes også at Refs­nes var godt syn­lig, fordi han hadde på seg en rød tre­nings­over­del, og syk­kel­tig­hts i sterkt grønn og gul farge.”

Det står ikke noe i saken om hvor­vidt han brukte hjelm. Men han omta­les som en erfa­ren syk­list, i følge Dag­bla­det var han på tre­nings­tur. Og i en av kom­men­ta­rene til min omtale av ulyk­kes­rap­por­ten sies at ved­kom­mende var flink til å bruke hjelm, så det er ingen grunn til å tro at han ikke brukte det også på denne treningsturen.

Den syk­lis­ten som i følge vit­ner hadde holdt høy has­tig­het hadde altså hatt en gjen­nom­snitts­fart på 31 km/t de siste 103 meterne fram til ulyk­kes­ste­det. Om jeg hus­ker rett — det er en stund siden sist jeg var i det områ­det — så hadde syk­lis­ten ned­over­bakke. En fart på rundt 30 km/t er ikke høy has­tig­het på et slikt sted. Etter å ha lest NRK Østlands­sen­din­gens omtale av saken hadde jeg ven­tet en fart på minst 50 km/t på dette ste­det. Det som frem­kom i retts­sa­ken viser at han hadde en mode­rat has­tig­het og opp­trådte akt­somt. Jeg vet ikke noe mer om hva has­tig­he­ten fak­tisk var i de tre andre ulyk­kene hvor stor fart er nevnt som et moment. Men sann­syn­lig­vis lå de også langt under farts­gren­sen og holdt lavere fart enn bilis­tene gjør på samme sted.

Jeg leser påstan­der om syk­lis­ter i høy has­tig­het som nok et bidrag til demo­ni­se­rin­gen av syk­lis­ter, på linje med poli­ti­ets påstan­der om råsyk­ling. Det er ingen tvil om at mange syk­ler hen­syns­løst, og det for­sva­rer jeg ikke. Men bedre til­rette­leg­ging hadde gjort det let­tere å være hen­syns­full. Og uan­sett er det bilene som ska­per far­lige situa­sjo­ner og for­år­sa­ker ulykker.

Bilis­ter som ikke over­hol­der vike­plikt er den helt domi­ne­rende årsak til sykkelulykker.

Kar­tet viser hvor døds­ulyk­ken i 2009 skjedde.

[PS: Jeg anbe­fa­ler også å lese “Ber­gens­po­li­tiet feil­in­for­me­rer og ska­per fare” fra Syk­lis­te­nes land­for­ening, som jeg ikke var opp­merk­som på da jeg skrev innlegget.]