Jeg har tidligere tatt opp at vi i Norge mangler skilt som varsler opphør av sykkelvei, sykkelfelt, gangvei og kombinert gang– og sykkelvei. Disse skiltene mangler i Norge: 
Jeg har også tatt opp dette i en henvendelse til Vegdirektoratet, en henvendelse som så langt ikke har blitt besvart. [Og jeg har nå sendt dette innlegget som del av en henvendelse til Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet]
For to uker siden hadde jeg et hyggelig møte om sykkelpolitikk med stortingsrepresentant og medlem av programkomiteen i Oslo AP, Håkon Haugli. Denne mangelen på skilt var et flere spørsmål som vi diskuterte. Håkon Haugli tok etter vårt møte saken opp med Samferdselsdepartementet, som svarte at Statens vegvesen hadde vurdert dette og funnet at slike skilt var unødvendige. Sykkelfelt er merket med skillelinje, og bortfall av dette gir et tydelig budskap, slik at varsling med skilt i tillegg til dette anses unødvendig.
Min første reaksjon er at dette er et skrivebordsvar skrevet av folk som ikke sykler selv, eller som i alle fall ikke sykler på de litt vanskeligere steder hvor stadige og uskiltede opphør av sykkelfelt er et problem. For meg er det elementært at varsling i et ofte komplisert og uoversiktlig trafikkbildet skal være tydelig og entydig. Man skal varsler før endringen inntreffer, slik at man kan forberede seg på endringen før den inntreffer.
Jeg regner meg selv som en rimelig oppegående person med en del erfaring i å ferdes i bytrafikk på sykkel, og for så vidt også med bil. Og jeg har erfaring fra å sykle i land hvor man har en annen holdning, og faktisk merker på en tydelig måte. De ærede byråkrater må gjerne mene at jeg er sløv og dum hvis jeg ikke synes at merkingen gir et tydelig budskap. Men jeg vil da insistere på at det er mange som er både sløvere og dummere enn meg, som definitivt ikke vil oppfatte myndighetens tydelige budskap.
Man skal altså markere sykkelfelt med stiplet linje. Det at denne linjen opphører er det i følge samferdselsbyråkratene et klart budskap om at sykkelfeltet opphører.
Jeg skulle gjerne hatt et svar fra disse byråkratene om hva slags klart budskap vi får her, ved Ullevålsveien 16. Det står et skilt der, som klart og tydelig sier at her skal det være sykkelfelt. Og ser man godt etter så har det nom også vært en skillelinje. I følge våre byråkrater får vi samtidig et klart budskap om at sykkelfeltet opphører, for det er ikke noen skillelinje. Men hvor langt etter skiltet opphører egentlig sykkelfeltet her? Umiddelbart etter skiltet? Et passende antall meter, hva nå det måtte være, fra skiltet? Det er praktiske konsekvenser bl.a. for hvor det er lov å stoppe med bil.
Hadde sykkelfeltet blitt avsluttet med et skilt, hadde det ikke vært mye tvil, i alle fall ikke mer tvil enn det er i en gate som er skiltet med “parkering forbudt” der den starter. 
Det er også en liten rest av et sykkelsymbol der. Men jeg har aldri sett disse sykkelsymbolene annet enn ved begynnelsen av sykkelfelt. Men det uansett uten betydning for spørsmålet om opphør av sykkelveier. Uansett kunne det vært interessant å høre byråkratenes oppfatning om hvorvidt det er eller ikke er sykkelfelt utenfor Ullevålsveien 16, og hva som gjør dette budskapet klart. 
Jeg kan gi våre byråkrater et annet eksempel. Under den feilparkerte bilen opphører skillelinjen. Jeg vil gjerne vite hvordan det gir meg som syklist et klart budskap om at det ikke lenger er sykkelfelt noen ti-talls meter. Gjør man som man bør gjøre, å feste blikket et godt stykke fremme, så vil man se et nytt skilt som sier at det er sykkelfelt. Så i den grad man oppfatter noe budskap er, så er det at sykkelfeltet fortsetter bortenfor den feilparkerte bilen.
Som jusprofessor har jeg en viss trening i å lese regelverk, selv om trafikkregulering ikke er av de områder jeg vanligvis arbeider med. Jeg våger den påstand at det her ikke bare er den konkrete merkingen, men også regelverket som er uklart.
I trafikkreglene § 1 bokstav g er sykkelfelt definert slik:
“g) Sykkelfelt: Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.”
Etter denne kreves det både-og: Både skilt og oppmerking. Mangler oppmerking er det ikke sykkelfelt. Forstått slik er det altså ikke sykkelfelt utenfor Ullevålsveien 16, til tross for skiltet.
Trafikkreglene § 1 bokstav g sier at sykkelfelt skal være merket, men den sier ikke noe om hvordan slike felt skal være merket.
Skillelinje, symbol nr 1008, beskrives slik i skiltforskriften § 22:
“Linjen skiller mellom vanlig kjørefelt og fartsendringsfelt, kollektivfelt, sambruksfelt, sykkelfelt eller annet kjørefelt for spesiell bruk.”
Denne beskrivelsen er rent deskriptiv. Slik brukes skillelinjen. Men den sier ikke noe om hva slags rettslig betydning skillelinjen har. Merkingen brukes for å skille flere typer kjørefelt. Sykkelfelt er bare et av mange, slik at merkingen i seg selv ikke sier noe om hva slags felt det dreiser seg om. Det er en markering av en grenselinje, men sier i seg selv ikke noe om hva det er en grensen mellom.
Hva slags betydning merkingen skal ha, ut over det rent orienterende, er uklart. I vår sammenheng er det viktigste at regelen for denne merkingen ikke sier noe om hva som skjer når den opphører.
Det sies heller ikke noe om hvorvidt man også kan anvende annen form for merking, for eksempel romlefelt — en merking som ofte vil være bedre enn bare maling.
Vi kan så se på skilt 521 Sykkelfelt. Dette er i skiltforskriften § 12 beskrevet slik:
“Skiltet angir at kjørebanen har eget kjørefelt for syklende. Skiltet angir dessuten at trafikkreglenes bestemmelser om bruk av sykkelfelt gjelder.”
Når skiltet er kombinert med merking som angir sykkelfeltets utstrekning er det uproblematisk. Men hvis merking mangler, hva da? Jeg viser igjen til eksempelet fra Ullevålsvn 16, omtalt over. Har denne strekningen likevel ikke sykkelfelt, siden merking mangler? Eller skal vi velge en mer spenstig tolkning, og si at når vanlig veimerking mangler så gjelder det hele feltet — i dette tilfellet til midtrabatten? Det betyr i så fall at det for tiden ikke er lov å kjøre bil i denne delen av Ullevålsveien.
Det er ikke klart hvor lenge skiltet gjelder. Det er et opplysningsskilt, som i følge skiltforskriften § 11 nr 1 har følgende stedlige virkeområde:
“Opplysningsskilt angir at særlige regler, herunder forbud og påbud, gjelder eller slutter å gjelde for vedkommende vegstrekning eller sted, dersom ikke annet framgår av § 12 for de enkelte skilt.”
Det er — ikke overraskende — ingen særlige regler for skilt 521 “sykkelfelt”, så det alternativet kan vi se bort fra. Skiltet markerer heller ikke et punkt, slik at alternativet “sted” heller ikke er aktuelt. Skiltet gjelder altså for “vedkommende vegstrekning”.
Men reglene inneholder ikke noen definisjon av vegstrekning. Så vi kommer ikke så mye lenger. Det er lett å tenke seg at dette tilsvarer det som gjelder for forbudsskilt. I skiltforskriften § 7 nr 1 og 2 er dette angitt som følger:
“1. Forbudsskilt angir at det gjelder et forbud på vedkommende vegstrekning eller sted, eller at tidligere angitt forbud slutter å gjelde.
2. Forbudsskilt gjelder i kjøreretningen fra der skiltet er satt opp og fram til nærmeste vegkryss, dersom ikke annet er bestemt i § 8 for de enkelte skilt. ”
Disse gjelder også for “vedkommende vegstrekning eller sted”. Nr 2 kunne vært en definisjon av vegstrekning. Men den er ikke formulert som det, og har uansett ingen direkte betydning for annet enn forbudsskiltene. Hadde det stått i forskriftens kapittel 1 kunne det ha hatt en annen betydning. Slik det nå står for vi heller spørsmålet om dette er en særregel for forbudsskilt, som ikke skal gjelde for andre skilt.
Til tross for de uklarheter som er nevnt ovenfor, mener jeg at det er vanskelig å avgrense vegstrekning på annen måte enn at det går fram til neste veikryss.
Reglene gir ingen svar på om sykkelfelt opphører når merking mangler. Skal manglende merking bety at sykkelfelt opphører må man være konsekvente. Når man snakker om tydelige budskap, så kan det i alle fall ikke være slik at man som trafikant, uansett fremkomstmiddel, må vurdere om det var meningen at det skulle ha vært merking på det aktuelle stedet. Konklusjon må da bli at det ikke er sykkelfelt utenfor Ullevålsveien 16, siden merking mangler. Men tydelig er det budskapet ikke.
Man vil selvsagt fortsatt få problemer. Her, i Kirkeveien ved hovedinngangen til Frognerparken, er merkingen snart slitt bort. Hvor slitt må den være før sykkelfeltet må anses for å ha opphørt på grunn av manglende merking? Det vil i så fall ikke ta så lang tid før sykkelfeltet opphører her.
Selv er jeg nok av den oppfatning at det ikke kan være tilstrekkelig at merking opphører så lenge den ikke erstattes av noe annet. Da avgjør skiltet at det er sykkelfelt og merkingen grensen for det. Skiltet gjelder for veistrekningen, men mindre det oppheves av annet skilt. I så fall er det fortsatt sykkelfelt ved Ullevålsveien 16 og det vil fortsette å være sykkelfelt i Kirkeveien selv om merkingen neppe overlever en vinter til. Men det betyr også at det er sammenhengende sykkelfelt utenfor Ullevålsveien 15 og 17, selv om merkingen opphører og det her nok har vært meningen at sykkelfeltet skal opphøre.
I den grad merkingen her gir tydelig budskap om noe som helst, så gir den et tydelig budskap om at planleggere og byråkrater ikke tar sykkel på alvor. For meg er det helt åpenbart at budskapet er langt klarere når man varsles med et skilt, slik man på bildet til høyre har gjort for en sykkelvei i Frankrike. Min erfaring er at man der alltid skilter opphør av sykkelvei og sykkelfelt. Der varsler de forøvrig også syklistene om at de har vikeplikt (eller bilistene at de har vikeplikt for sykkelvei, der det er tilfellet).
Folket i de store og forurensende blikkboksene er viktigere for politikere og planleggere, så syklistene må brått og uventet avgi plass til dem uten noen form for kompensasjon. Og siden de som fastsetter skilt heller ikke tar sykkel på alvor, er det ikke mulig å gi tydelig budskap til syklister i tilfeller som dette.
Generelt bruker man i Norge mer skilt og mindre regulering gjennom veimerking enn i andre land. Det er f.eks. ganske vanlig at det er kantmerkingen og ikke skilter som angir hvor det er lov å parkere og hvor det er parkeringsforbud. To åpenbare grunner til dette er at veimerkingen kan være dekket av snø om vinteren, og at veimerkingen slites vekk av piggdekk. Men dette gjelder jo for biler, og da skilter man i Norge. For biler er som kjent viktige for samferdselsbyråkrater og samferdselspolitikere.
Som syklist i Oslo opplever jeg ofte at sykkelfelt bare blir borte fordi de som bestemmer anser bilistene for å være viktigere enn syklistene. Budskapet er klart: Jo mer plass du tar, energi du forbruker og jo mer CO2 og annen forurensning du spyr ut, desto viktigere er du for våre byråkrater og politikere. Ta med deg et tonn plast og metall på jobb, og politikerne og byråkrater gir deg masse plass og førsterett.
Politikere skal bedømmes ut fra hva de gjør, ikke ut fra hva de sier. Fagre løfter om satsing på sykkel eller andre gode formål er null verdt så lenge sykkelen alltid taper i de reelle prioriteringene.
Hva politikerne og byråkratene egentlig mener er meget godt illustrert alle de steder der sykkelfelt bare blir borte foran veikryss for å gi litt ekstra plass slik at de sarte og så viktige bilistene ikke skal risikere å måtte vente litt ekstra.For igjen å vise til Frankrike, så ser man flere steder at man har fjernet slike avkjøringsfelt for å gi plass til sykkelfelt.
Budskapet fra våre planleggere og politikere er krystallklart: Bilister er viktigere enn syklister. Syklister tåles så lenge bilistene ikke trenger plassen. Jo mer du forurenser, jo mer verdt er du for våre politikere. Ta med deg din dyre blikkboks på et tonn eller mer, og politikerne heier deg fram. Velger du heller å bidra til folkehelsen og ikke forurenser, da tilhører du trafikkens pariakaste og må finne deg i å leve på lånt plass og på bilistenes nåde. Dette, kjære politikere, er deres buskap når vi skreller bort tomt prat og ser på hva dere faktisk gjør. At dere for n’te gang gjentar gamle løfter, endrer ikke dette. Dere må vise handling og vilje til prioritering.
Som jeg skrev innledningsvis, så tror jeg ikke at de som har fastsatt skiltingen eller hatt ansvar for reguleringen. Det bør være elementært at man har en viss innsikt i det kan har ansvar for . Så før saken behandles på nytt bør noen ut på en liten sykkeltur i Oslo. Dette bør i alle fall være
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen
Byrådsleder Stian Berger Røsland
Samferdselsbyråd Jøran Kallmyr
En god del byråkrater fra vegdirektoratet, samferdselsdepartementet og byrådsavdelingene for byutvikling og for samferdsel.
Og jeg blir gjerne med selv.
På alle farlige ekspedisjoner pleier man i dag å ha med et filmteam, så det kan de ta med her også.
De kan selv få utfordringen med å finne en god sykkelrute fra Regjeringskvartalet til Frogner plass. Deretter kan de sykle Kirkeveien til Geitmyrsveien, videre til Collets gt, Ullevålsveien og så igjen Akersgt. Dette er en del av hovedsykkelveinettet i Oslo, og med unntak for strekningen mellom Sognsveien og Geitmyrsveien skal det liksom være tilrettelagt for sykkel. Det må bety at ansvarlige politikere og byråkrater må mene at her er det trygt å sykle — ikke bare for garvede bysyklister, men for helt vanlige folk. Og mener politikerne og byråkratene at det er godt nok for oss, ja da er det godt nok for politikere og byråkrater også. Så det er ingen akseptabel unnskyldning for ikke å sykle her.
Noe av det de vil få oppleve på turen har jeg beskrevet i Kirkeveiringen — en sykkeltur , Er det lov å stanse her? Når slutter et sykkelfelt?, Ullevålsveien 15 — feilparkering og/eller trafikkfarlig idiotløsning?og Bilene prioriteres – kan det vises tydeligere? Jeg ønsker alle en god sykkeltur, så kan vi komme tilbake til om dere fortsatt mener at det her er tydelig merket slik at det gir oss syklister et tydelig budskap.
Jeg håper også dere kan gi noen godt underbygde svar på tolking av trafikkreglene.
Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Ny sykkelskandale i Oslo – denne gangen fra Vegvesenet.
Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Planlegges det ny sykkelskandale i Bjørvika?