Olav Torvunds blogg

I 2009 var det én døds­ulykke med syk­kel i Oslo. I lik­het med så mange andre syk­kel­ulyk­ker skyld­tes denne at bilis­ten ikke over­holdt sin vike­plikt. Syk­lis­ten syk­let ned­over Tve­ten­veien fra Hau­ge­rud i ret­ning Tros­te­rud. Bilen kom opp­over og svingte til venstre inn på ben­sin­sta­sjo­nen i Tve­ten­veien 185, foran syk­lis­ten som altså kom ned­over. I ved­leggs­de­len til ulyk­kes­rap­port for Oslo er ulyk­ken beskre­vet slik:

“Enhet A kjørte Tve­tenvn retn sør. A skulle svinge til venstre inn nord­lige innkj til Esso i Tve­tenvn 185. Enhet B(Sykkel) syk­let Tve­tenvn i mot­satt retn og kjørte i A‘s høyre side foran og vel­tet. Fører av B omkom.”

I NRK Østlands­sen­din­gens omtale av saken kunne vi blant annet lese følgende:

“Syk­lis­ten kom ifølge vit­ner i høy has­tig­het ned Tve­ten­veien da han front­kol­li­derte med en bilist som svingte inn på bensinstasjonen.”

Ellers står det dette om hva som for­år­sa­ket ulykken:

“- Det kan virke som om bilis­ten har vært blen­det av sola og der­for ikke kunne se syk­lis­ten, sier Barstad.”

Aften­pos­ten skrev dette:

“En syk­list var blitt påkjørt av en bilist, idet bilen skulle svinge inn på en ben­sin­sta­sjon. Poli­tiet opp­ly­ser at bilis­ten tro­lig ikke regist­rerte syklisten.”

Det var tre­ner i Olym­pia­top­pen, Per Egil Refs­nes, som omkom i ulyk­ken. At det var en kjent per­son i idretts­mil­jøet bidro til at saken fikk mer medie­om­tale enn slike saker van­lig­vis får. Vi fikk først omta­ler av selve ulyk­ken, og litt tid etter kom det mer per­son­ret­tet omtale. Det ble senere reist straffe­sak mot bil­fø­re­ren, som ga en tredje runde med medieomtale.

Det opp­sikts­vek­kende i omta­len av denne saken er at alle de medier hvor jeg har fun­net omtale av selve ulyk­ken på ulyk­kes­tids­pun­ket under­slår det vik­tigste: Bilis­ten over­holdt ikke sin vike­plikt over­for syk­lis­ten. Mediene viser del­vis til utta­lel­ser fra poli­tiet, og man blir sit­tende med det inn­trykk at både poli­tiet og mediene stil­ler seg på bilis­tens side i sin saks­frem­stil­ling og nær­mest unn­skyl­der ham.

Bilis­ten ble senere til­talt og dømt til 30 dagers feng­sel for uakt­somt drap.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Utgangs­punk­tet for disse reflek­sjo­nene er to kon­krete saker: Blog­ge­ren Chris­tof­fer Biong skrev en sak om merke­ord­nin­gen “Nyt Norge” med tit­te­len Nyte Norge? Chris­tof­fer Biong mener at kam­pan­jen gir et uær­lig bilde av norsk land­bruk. Det er slett ikke slik at norsk land­bruk har høy kva­li­tet og har god dyre­vel­ferd. Chris­tof­fer Biong har blant annet denne illust­ra­sjo­nen om norsk kyllingoppdrett.

I for­bin­delse med reklame­kam­pan­jer som gir et falsk bilde av norsk land­bruk anbe­fa­ler jeg også Anne Vikens blogg­inn­legg “Nei til Tines lögn­ak­tige pro­dukt­re­klame, ja til kyr på beite”. Anne Viken er vete­ri­nær, og har såle­des gode fag­lige for­ut­set­nin­ger for å mene noe om dyre­hold i norsk land­bruk. Men det er ikke land­bruk som er tema denne gangen.

31. august 2010 mot­tok Chris­tof­fer Biong brev fra Mat­Merk ved advo­kat Nina Heg­dahl med krav om at han slut­tet å bruke logoen, her gjen­gitt fra hans inn­legg Trues med søks­mål av Nyt Norge. Bre­vet lyder:

“Krav om umid­del­bar fjer­ning av urett­mes­sig bruk av logoen NYT NORGE

Det vises til din Face­book side og din blogg hvor du omta­ler merke­ord­nin­gen Nyt Norge og i for­bin­delse med denne bru­ker logoen NYT NORGE. Vi kre­ver at du umid­del­bart fjer­ner alle Nyt Norge logo­ene, både på Face­book, blog­gen og even­tu­elt andre ste­der hvor logoen er brukt.

Det er KSL mat­merk som eier fel­les­mer­ket Nyt Norge og din bruk av mer­ket er urett­mes­sig. Der­som logo­ene ikke fjer­nes vil KSL mat­merk vur­dere søks­mål med krav om veder­lag og erstat­ning for den urett­mes­sige bruken.”

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dis­ku­sjo­nen om syk­kel­veier og syk­kel­felt i Oslo får vi ofte høre at det er så liten plass, i alle fall i sen­trum. Der­for er det vans­ke­lig å anlegge syk­kel­veier og sykkelfelt.

For tiden arbei­der man med fun­da­men­te­rings­ar­bei­der rundt de gamle uni­ver­si­tets­byg­nin­gene i sen­trum. Det er en stor byg­nings­tek­nisk utfor­ding. Men det er ikke vårt pro­blem. Grave­ar­bei­der har gjort at et kjøre­felt i Fre­de­riks gate har forsvunnet.

Men denne gan­gen gjel­der det biler. Biler er, i mot­set­ning til syk­ler, vik­tige for de som sty­rer i denne byen. Så da har man klart å finne plass. Man har fått et eks­tra kjøre­felt til bilene ved å gjøre midt­ra­bat­ten sma­lere. Man kan hvis man vil. Men når det gjel­der syk­ler vil de som sty­rer byen ikke. Man vil for eksem­pel hel­ler ha skjem­mende gate­par­ke­ring enn syk­kel­felt og syk­kel­veier.

Vi skal ikke høre på hva poli­ti­kere sier. Poli­ti­kere skal døm­mes ut fra hva de gjør, ikke ut fra hva de lover og sier. De réelle prio­ri­te­rin­gene viser jeg gjen­nom de kon­krete valg de tref­fer og det de gjør, ikke gjen­nom deres mer eller mindre tomme løfter.

I Oslo er poli­ti­ker­nes bud­skap vel­dig klart: Bilis­ter er vik­tige. Syk­lis­ter er ikke vik­tige. Ta med en for­uren­sende og plass­kre­vende blikk­boks som veier over et tonn for å frakte ditt slappe legeme, og våre poli­ti­kere ser det som sin opp­gave å sørge for at det er plass til deg. Vel­ger du hel­ler 10–12 kg miljø­venn­lig alu­mi­nium for å frakte et litt spre­kere legeme, da kan din eksis­tens og til­stede­væ­relse til nød tole­re­res så lenge det ikke skjer til hin­der for de hel­lige blikk­bok­ser. Det er dette de som sty­rer Oslo for­tel­ler oss gjen­nom sine handlinger.

Oslos poli­tiske ledelse har igjen lovet økt sat­sing på syk­kel. Det er den kon­krete opp­føl­gin­gen de skal dømme på også denne gan­gen, ikke at de nok en gang ha gått ut og lovet det.

3. sep­tem­ber 2010 ble rap­por­ten Årsbe­ret­ning tra­fikk­ulyk­ker 2009 (Oslo) offent­lig­gjort. Rap­por­ten er to-delt, med en hoved­rap­port og en ved­leggs­rap­port. Hovedt­enden­sen er gle­de­lig, med klar ned­gang i antall ulyk­ker. Også antall syk­kel­ulyk­ker har gått ned, til tross for sterk økning i sykkeltrafikken.

[Lag til senere: Man antar at det er stor under­rap­por­te­ring av syk­kel­ulyk­ker. 90% rap­por­te­res ikke til poli­tiet. Det er stort sett alene­ulyk­ker uten alvor­lig skade. Det ville hel­ler ikke falle meg inn å melde til poli­tiet at jeg har falt på syk­kel og pådratt meg noen let­tere skader.]

Med utgangs­punkt i poli­ti­ets aksjo­ner mot syk­lis­ter, hvor man sær­lig hadde fokus på syk­ling mot rødt lys og syk­ling på for­tau, har jeg sett nær­mere på syk­kel­ulyk­ker og spe­si­elt på ulyk­ker med syk­lis­ter og fot­gjen­gere. Det var som kjent for å fore­bygge ulyk­ker at poli­tiet iverk­satte sine aksjo­ner, og da kunne det være inter­es­sant å se hvor mange ulyk­ker som sprang ut av slike situa­sjo­ner som aksjo­nene var ret­tet mot.

Jeg har begren­set meg til Sen­trum og de sen­trums­nære byde­lene Frog­ner, Gamle Oslo, Grü­ner­løkka, St Hans­hau­gen og  Sagene. I ved­leg­get til rap­por­ten er alle ulyk­ker beskre­vet, men beskri­vel­sene er såpass knappe at det ikke all­tid er mulig å danne seg et klart bilde av det som har skjedd.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Før som­meren tok stor­tings­re­pre­sen­tant og leder for Finans­ko­mi­teen, Tor­geir Micael­sen (AP), til orde for at det bør byg­ges egne “syk­kel­mo­tor­veier”. Etter at syk­lis­ter i Ber­gen har blitt lei av å bli mob­bet av mange og tra­kas­sert av poli­tiet har man også der tatt til orde for det samme.

Men i Norge har det til nå blitt mest prat og lite hand­ling. I Oslo vil den polti­tiske ledelse omsi­der ta et løft. Men ambi­sjo­nene går ikke len­ger enn til at man vil rea­li­sere en uam­bi­siøs og for­el­det plan om et hoved­syk­kel­vei­nett, et vei­nett som i utgangs­punk­tet skulle vært på plass for 25 år siden. Og så langt har vi ikke sett noe mer til denne sat­sin­gen enn var­sel om byrå­kra­tisk omor­ga­ni­se­ring. Sat­sin­ger har blitt lovet mange gan­ger før. Jeg har vel omtrent det samme for­hold  til syk­kel­løf­ter fra Oslo­po­li­ti­kere som ver­den har til freds­for­hand­lin­ger i Midt-Østen: Vi har bevart håpet, men har mis­tet troen.

I Dan­mark hand­ler man, og de syk­ler i god fart fra Norge. Der er man i full gang med å bygge ut “motor­veier” for syk­lis­ter inn mot de store byene. Inn­til tre syk­kel­felt i hver ret­ning, altså det som vil være en god motor­vei­stan­dard. I prak­sis blir vel en van­lig to-felts vei for bil til­svare en seks-felts “motor­vei” for syk­kel. Det sat­ses friskt:

“Langt flere dans­kere skal op på cyk­len og lære at cykle til og fra arbejde. Der­for anlægges der nu flere hund­rede kilo­me­ter nye super­cykel­veje i og omkring de større byer. Målet er at få op mod dob­belt så mange til at tage cyk­len til og fra arbejde.

»Cyk­lis­terne har det som bilis­terne, de vil gerne have motorveje. Og de hader at stoppe for rødt lys,« for­tæ­l­ler poli­tisk chef i Dansk Cyk­list­for­bund Lise Bjørg Pedersen.”

Mål­set­ting og mål­gruppe er klar:

“»Mål­grup­pen er bilis­ter med mel­lem 5 og 20 km til arbejde. Dem vil vi gerne have til at cykle i ste­det for at tage bilen. Det er både sundt, godt for mil­jøet og kan løse nogle af træng­sels­pro­ble­merne i byen,« for­kla­rer Maria Helledi Stre­uli, pro­jekt­le­der på ”Cykel­su­per­stier” i hovedstadsområdet.

(…)

For at det pro­jekt skal lyk­kes, skal man gøre det 10 pct. hur­ti­gere at cykle på arbejde — og 25 pct. lang­som­mere at tage bilen, mener hun.”

Det er bare én for­skjell mel­lom Dan­mark og Norge i denne sam­men­hen­gen: I Dan­mark tar man syk­kel på alvor og gjør noe, i Norge tas syk­ke­len ikke på alvor og man farer bare med tomt prat. I Oslo krang­ler poli­ti­kerne om byg­ging av ny motor­vei vest­over for biler vest­over. Det  gjør man mens Oslo kve­les av biler. Jeg har ikke sett noe om syk­kel i disse Oslo­pak­kene som poli­ti­kerne krang­ler om. Man vil altså gjøre det ras­kere å kjøre bil, mens det ikke gjø­res noe for å legge til rette for effek­tiv sykkeltransport.

Det går ikke bare for lang­somt. Man går i feil retning.