mrjor­gen las­tet opp bil­det til høyre på Flickr med føl­gende kommentar:

“Case­stu­dium: Pro­blem­lø­sing i Samferdselsetaten

Hmm, la oss se. Vi har altså pro­ble­mer med at biler par­ke­rer ulov­lig i syk­kel­fel­tet i Grøn­lands­lei­ret og ska­per tra­fikk­far­lige situa­sjo­ner for syk­lis­tene som må ut i kjøre­ba­nen. Hva skal vi gjøre med det?

Eureka! Vi bare sli­per vekk sykkelfelt-stripene der hvor bilene par­ke­rer, så blir det lov­lig å skape tra­fikk­far­lige situa­sjo­ner for syk­lis­tene som må ut i kjørebanen.”

Sam­ferd­sels­eta­ten sva­rer i kom­men­tar­fel­tet, og skri­ver føglende:

“Her er det en opp­rin­ne­lig feil­mer­king som nå er ret­tet opp. Syk­kel­fel­tet star­ter egent­lig ikke før det som nå vises på bil­det. Årsa­ken til dette er beho­vet for vare­le­ve­ring. Det er skil­tet med par­ke­ring for­budt på strek­nin­gen, så all annen par­ke­ring enn vare­le­ve­ring er ikke lov­lig på den strek­nin­gen det vises til. Det er altså ikke rik­tig at mer­kin­gen er omgjort for å til­late par­ke­ring. Hil­sen oss i Samferdselsetaten.”

Så er det ikke for å til­late par­ke­ring og syk­kel­felt var en feil­mer­king. Men det er egent­lig ganske uve­sent­lig. Det er gjort for å til­late at biler skal kunne stanse. For syk­lis­ter som kom­mer når bilen står der er det ganske uin­ter­es­sant om den har par­kert eller stan­set for vare­le­ve­ring. Man må uan­sett rundt og ut i trafikken.

Dette er et vel­kjent pro­blem. Jeg har tid­li­gere kom­men­tert at man har til­latt noe slikt uten­for Ulle­vålsvn 15, og jeg har også påpekt at mer­kin­gen her er høyst uklar og dis­ku­ta­bel. I Ste­nersgt har man også bare fjer­net syk­kel­fel­tet for å gi bilene mer plass. Uten­for en rør­leg­ger­bu­tikk i Geit­myrsvn 56 har man også gjort til­sva­rende. Og det fin­nes flere eksempler.

Det Sam­ferd­sels­eta­ten med all mulig tyde­lig­het for­tel­ler oss i sitt svar er at de fort­satt ikke tar syk­kel på alvor, og at de prio­ri­te­rer biler frem­for syk­kel. Slike “løs­nin­ger” er og blir uak­sep­table. Andre byer kla­rer det, hva er galt med de som sit­ter og plan­leg­ger i Oslo?

Dette bør gjen­tas fem gan­ger på hvert mor­gen­møte i Sam­ferd­sels­eta­ten: Syk­kel­veier må henge sam­men! Der­etter bør de ut og sykle i sine sykkelfelt.

Så lenge Sam­ferd­sels­eta­ten lager slike tra­fikk­far­lige løs­nig­ner for syk­lis­ter og attpå til for­sva­rer dem, så viser de med all mulig tyde­lig­het at de fort­satt ikke skjøn­ner noen ting av syk­kel. Syk­kel­veier må henge sam­men. Det er og blir uak­sep­ta­belt at man avbry­ter syk­kel­felt på denne måten. Inn­til fol­kene i Sam­ferd­sels­eta­ten kla­rer å få dette inn i hodene sine vil Oslo ikke kunne bli en by for syklister.

Et PS: Jeg ser at NRK bru­ker bilde av Geit­myrs­veien med rør­leg­ger­be­drif­ten i nr 56 som illust­ra­sjon i sin artik­kel Oslo ingen syk­kel­ho­ved­stad.

Syk­kel­strek­nin­ger i Oslo

Dette er omta­ler av hvor­dan det er å sykle ulike ste­der i Oslo. Noen ste­der har bruk­bar til­rette­leg­ging. Andre strek­nin­ger er mer­ket som hoved­syk­kel­vei og del av et syk­kel­vei­nett uten at det er noen form for til­rette­leg­ging “Syk­kel­rute til­rette­lagt for par­ke­ring”, noe er strek­nin­ger som burde vært til­rette­lagte syk­kel­ru­ter. Og noe er rene sykkelfeller.

• E18 fra Lys­aker til Aker Brygge: “Tour de Finance”
• E18 fra Lys­aker til Aker Brygge: “Tour de Finance”
• Store ring­vei 1 — fra Lys­aker til Smestad
• Store ring­vei 2 — Fra Sme­stad til Sinsen.
• En far­lig syk­kel­felle på Storo
• Syk­ling Frog­ner — Oslo sentrum
• Kaos i Gren­sen og syk­lis­tene er glemt
• Led oss ikke inn i trikkeskinner
• Kirke­vei­rin­gen – en sykkeltur.
• Oslo juk­ser med sykkelmålene
• Major­stuen – et syk­kel­mes­sig katastrofeområde
• Det plan­leg­ges syk­kel­kaos i Bogstadveien
• Krys­set Ulle­vålsvn / Sofiesgt blir bedre enn fryktet
• Å sykle fra Frog­ner til Carl Ber­nes plass
• Carl Ber­ners plass nok en gang
• Carl Ber­ners plass — revisited
• Carl Ber­ners plass — en sykkelskandale
• Er det lov å stanse her? Når slut­ter et sykkelfelt?
• Skal Oslo ødelegge en god syk­kel­trasé i Sofies gate?
• Var det par­ke­ring man skulle legge til rette for i Ullevålsveien?
• Ulle­våls­veien 15 — feil­par­ke­ring og/eller tra­fikk­far­lig idiotløsning?
• Mer om “miljø­ga­ten” Thor Olsens gt
• Oslo­syk­lis­tene glemt igjen — nå i Thor Olsens gt. “Miljø­gate” er en bløff.
• Oslo – den delte (sykkel)byen
• En depri­me­rende syk­kel­tur på Grønland
• Ste­nersgt – syk­kel­fel­tet som bare forsvant
• Sam­ferd­sels­eta­ten for­kla­rer … [Stenersgt]
• Ego­syk­lis­ter i Mosse­veien, Gun­nar Stav­rum ?
  

I går ble start– og mål­by­ene for Tour de France 2011 offent­lig­gjort. Der­med kan jeg begynne å for­be­rede “Les vins du Tour de France 2011″, etter omtrent samme møns­ter som “Les vins du Tour de France 2010″. Men det er bare start– og mål­by­ene som offent­lig­gjø­res nå, sam­men med et ganske så upre­sist kart over etap­pene. Detal­jene om etap­pene får vi ikke før i juni 2011.

Neste års TdF ser ut til å ha en meget inter­es­sant trasé. I Pyre­ne­ene skal ryt­terne igjen over Tour­malet på en etappe som ender på Luz-Ardiden, hvor Dag Otto Lau­rit­zen vant sin TdF-etappe i 1987. Det er mål­gang på Gali­bier i Alpene, og om jeg har for­stått det rett skal man over denne top­pen en gang til på etap­pen til Alpe-d’Huez.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg hadde ikke tenkt å kaste meg debat­ten med Kari Jaques­son og de andre om fedme. Men de for­kla­rin­gene som Kris­tian Fjell­an­ger pre­sen­te­rer i Dags­avi­sen under over­skrif­ten “Far­lig fete fat­tige” gjør meg opp­gitt. Så da gri­per jeg til tas­ta­tu­ret likevel.

Utgangs­punk­tet: Jeg og de fleste andre som bærer på en del eks­tra kilo død­vekt har fullt og helt ansvar for at vi er der vi er. For noen skyl­des det nok gen­etiske for­hold eller syk­dom, men det er et lite mindre­tall. For de aller fleste av oss er for­kla­rin­gen vel­dig enkel: Vi spi­ser for mye og beve­ger oss for lite.

Syke­lig­gjø­rin­gen er en ansvars­fra­skri­velse. Man kan sette seg ned med sin nyer­ver­vede dia­gnose, synes synd på seg selv, si til seg selv at det ikke er min skyld, og mene at sam­fun­net må ordne opp i mine pro­ble­mer. Det er sik­kert mulig å finne for­kla­rin­ger på hvor­for noen spi­ser for mye, trang til å spise søtt, osv. Det er også mange grun­ner til at man ikke vil begynne å trene — i alle fall ikke i dag. Jeg kjen­ner den følel­sen at man ikke har lyst til å vise seg blant spreke folk når man er feit og i dår­lig form. Så man blir hel­ler sit­tende og håpe på at det skal bli let­tere en annen gang — noe det ikke blir. Men det end­rer ikke det fun­da­men­tale: Det er vi selv og ingen andre som må ta tak i liv­ene våre og gjøre noe med situa­sjo­nen.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

“Vic­to­ria (6) meid ned av syk­list” skrev Aften­pos­ten 9.10.10, i en sak de hadde hen­tet fra sin sam­ar­beids­part­ner Aften­bla­det. En 6-åring som gikk i gang– og syk­kel­veien sam­men med sin far ble påkjørt av en ung syk­list, som i følge avi­sene kom farende på syk­kel. I fort­set­tel­sen ser vi at avi­sene ser på dette som et eksem­pel på råsyk­ling.

14. sep­tem­ber kunne Aften­pos­ten melde at en per­son var påkjørt av en syk­list i Marka, i bak­kene på vei ned mot Sogns­vann. Men NRK-Østlandssendingen syn­tes åpen­bart at dette var for tamt og ikke tab­loid nok, så de klinte til med at hun var Meid ned av syk­list i marka.

Like før, den 10. sep­tem­ber, var Inger (83) meid ned av syk­list, denne gang da hun gikk av bus­sen på Sjø­lyst. Det var en over­iv­rig syk­list som meide henne ned, om vi skal tro DittO­slo (nett­sted for lokal­avi­ser i Oslo).

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det er ikke så ofte det gis mulig­he­ter til å melde om posi­tive syk­kel­sa­ker i Norge. Men noe synes å være i emning, og det er all grunn til å spre videre gode sykkelsaker.

Den første er fra Dram­men. Dram­mens Tidende kunne tors­dag 7. okto­ber melde at det er pla­ner om inn­e­låst syk­kel­par­ke­ring på jern­bane­sta­sjo­nen. Dette føyer seg inn i som det tredje pro­sjek­tet ved siden av de to jeg tid­li­gere har omtalt i Stav­an­ger og Asker.

Jeg påstår ikke på noen måte å ha over­sikt over hvilke slike pro­sjek­ter det for tiden arbei­des med. Jeg har bare gre­pet tak i de jeg litt til­fel­dig har blitt opp­merk­som på. Det er lov å håpe at det er en rekke slike pro­sjek­ter som jeg ikke har hørt om.

Den andre nyhe­ten kom­mer fra Ber­gen. Ber­gen har også i 2010 klart å komme nes­ten på bun­nen i kårin­gen av Nor­ges syk­kel­byer — til og med dår­li­gere enn Oslo. Noen begyn­ner åpen­bart å se seg lei på dette og tar ini­tia­tiv for at noe skal skje.

Ber­gens tidende mel­der at noen som kal­ler seg Grave­klub­ben har tatt ini­tia­tiv til å lage syk­kel­vei til Nord­nes. Bak det under­lige nav­net Grave­klub­ben skju­ler det seg eta­ter og bedrif­ter som har det til fel­les at de gra­ver i gatene: BKK Varme AS, BKK Nett AS, Boss­Nett AS, Vann– og avløps­eta­ten i Ber­gen kom­mune og Tele­nor. Grave­klub­ben sam­ord­ner grave­ar­bei­det for å redu­sere ulem­pene for bebo­ere, nærings­liv og trafikanter.

Jeg skrev nylig om Stat­oil og Aker Solu­tions i Stav­an­ger, som leg­ger for­hol­dene til rette for at ansatte skal kunne sykle. Og de ser selv­føl­ge­lig at det ikke nyt­ter med fin syk­kel­par­ke­ring og gar­de­robe­skap hvis det ikke er veier å sykle på. I Ber­gen gjel­der ini­tia­ti­vet denne gang bed­ring for byen generelt.

Jeg kan i denne sam­men­heng nevne at man i Lon­don i som­mer åpnet de to første Bar­clays Cycle Super­hig­hways. Her er det altså Bar­clays Bank som spon­ser prosjektet.

I Oslo er man i gang med en stor­stilt utbyg­ging i Bjør­vika. Jeg skulle gjerne ha sett litt kon­kur­ranse mel­lom de bedrif­tene som skal inn her om å være den beste syk­kel­be­drif­ten. Kan­skje DnBNOR burde sponse mosjo­nis­ter i sitt nye nær­om­råde, og ikke bare toppidrett?

Noen for­tel­lin­ger er slik at hvis noen hadde dik­tet dem opp ville man ha avfeid dem med klar beskjed om at får være gren­ser for hva slags even­tyr man kan ser­vere. His­to­rien om hvor­dan Eliza­beth Cotton ble opp­da­get og truk­ket fram i rampe­ly­set er en slik his­to­rie. Det er mange his­tro­rier om musi­kere som har blitt opp­da­get på gaten, på sær­de­les tvil­somme spille­ste­der, osv. Men jeg synes Eliza­beth Cottons his­to­rie over­går det meste.

Men vi kan starte på 1960-tallet. For de av oss som strevde med å lære oss fin­ger­spill på gitar på slut­ten av 60– og begyn­nel­sen på 70-tallet var “Freight Train” en svenne­prøve. Klarte vi den var vi vel ikke akku­rat mestre, men slett ikke så dår­lige. Dette er den mest kjente av san­gene til Eliza­beth Cotton. Det var en inn­spil­ling med grup­pen Peter, Paul & Mary som vir­ke­lig gjorde den kjent for et større pub­li­kum, men den hadde en his­to­rie forut for dette som jeg skal komme til­bake til. Det var for­øv­rig de som også gjorde Bob Dylans “Blowing in the Wind” kjent før Bob Dylan selv hadde nådd ut til et større pub­li­kum. “Freight Train” ble tatt inn i mange gitar­bø­ker, og  jeg tror også den er med i “Lille­bjørns gitar­bok” (jeg har gitt bort mitt eksemp­lar av den boken, så jeg får ikke sjek­ket det). I alle fall var vi mange som spilte “Freight Train” — mer eller mindre godt.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg er over­falt av en kraf­tig for­kjø­lelse+, som har par­kert meg i sofaen uten over­skudd til å gjøre noe pro­duk­tivt. Så jeg har hen­tet fram Tony Pal­mers TV-serie “The Story of Popu­lar Music”. Et navn som nok en gang går igjen i mange sam­men­hen­ger er plate­pro­du­sent og “talent­spei­der” John Ham­mond. Det er neppe noen enkelt­per­son som har hatt større betyd­ning for utvik­ling av popu­lær­mu­sik­ken — og i alle fall ikke om vi hol­der oss til bakmenn.

John Ham­mond var født i 1910 og døde i 1987. Han var aktiv fra ca 1930 til litt ut på 1980-tallet. Som olde­barn til Wil­liam Henry Van­der­bilt var han født inn i en meget rik fami­lie. Så han var nok av dem som kunne følge sine inter­es­ser uten å tenke på økono­miske trivialiteter.

Hans første pro­sjekt var å pro­du­sere pla­ter med jazz­pia­nis­ten Gar­land Wil­son, en inn­spil­ling Ham­mond selv finan­sierte. Jeg må inn­rømme at jeg vet lite om Gar­land Wil­son, men kan­skje sier det mest om hul­lene i mine kunn­ska­per om jazzhistorie.

John Ham­mond bidro til å orga­ni­sere Benny Good­mans band, og fikk ham til å enga­sjere musi­kere som Char­lie Chris­tian, Teddy Wil­son og Lio­nel Ham­ton. Han fikk der­med fram en av de mest inn­fly­tel­ses­rike jazz­gi­ta­ris­ter Char­lie Chris­tian. Og ikke minst bidro han dan­nel­sen av et band med hvite og svarte musi­kere, noe som ikke akku­rat var van­lig i USA på begyn­nel­sen av 1930-tallet.

I 1933 hørte han den da 17 år gamle Bil­lie Hol­li­day, og arran­gerte hen­nes plate­de­but med Benny Good­man. I 1938 orga­ni­serte han den første kon­ser­ten i seriene From Spi­ri­tuals to Swing i Car­ne­gie Hall, hvor mange jazz– og blues– og gos­pe­l­ar­tis­ter ble pre­sen­tert for et pub­li­kum som ikke hadde for vane å opp­søke jazz­klub­bene i Harlem.

John Ham­mond ble ikke gre­pet av be-bop, og etter andre ver­dens­krig var han mer opp­tatt av andre musikk­for­mer enn jazz. En av de han sør­get for å sig­nere for Colum­bia var Pete Seger. Senere sig­nerte han Aretha Frank­lin, men han kan ikke gis æren for å ha opp­da­get henne. Hun hadde da også til­bud fra Motown og RCA.

Robert John­son skulle etter den opp­rin­ne­lige pla­nen ha spilt på den første From Spi­ri­tuals to Swing kon­ser­ten, men han døde før denne ble avholdt og ble der erstat­tet av Big Bill Broonzy. At han ville enga­sjere Robert John­son til den kon­ser­ten viser igjen noe av hans teft for vik­tige musi­kere. For selv om Robert John­son i dag frem­he­ves som en av de aller vik­tigste blues­muis­kerne, i alle fall blues­gi­ta­ris­ter, så var han ganske ukjent lite inn­fly­tel­ses­rik i sin sam­tid — om man skal tro Eli­jah Walds bok “Esca­ping the Delta: Robert John­son and the Inven­tion of the Blues”.

Det som vir­ke­lig brakte Robert John­son fram i rampe­ly­set, eller i alle fall inn i det litt mer oskure lyset back­stage hos musi­kere og spe­si­elt inter­es­serte, var utgi­vel­sen av LP-platen King of the Delta Blues Sin­gers i 1961, med 16 av Robert John­sons inn­spil­lin­ger. Det var denne utgi­vel­sen som fikk folk som f.eks. Eric Clap­ton og Keith Richards til å opp­dage Robert John­son. Og hvem andre sto bak denne utgi­vel­sen enn nett­opp John Hammond?

I 1961 hørte John Ham­mond Bob Dylan for første gang. Han insis­terte på at CBS skulle sig­nere Bob Dylan. Ingen hos CBS så noe spe­si­elt talent i Bob Dylan, men John Ham­mond hadde da en slik posi­sjon at når han sa de burde spille ham inn, da gjorde CBS det. Og nok en gang viste John Ham­mond sitt usvi­ke­lige øre for talent.

Det var også John Ham­mond som ga plate­kon­trakt til Leo­nard Cohen og til Bruce Spring­steen. Så vidt jeg vet var Ste­vie Ray Vaug­han den siste som han hen­tet inn til CBS i 1983.

Lis­ten kunne vært gjort vært gjort mye len­ger, og kan­skje burde det han gjorde for Count Basie også ha vært nevnt. Men når man blant mange andre kan sette opp­da­gelse av navn som Benny Good­man, Char­lie Chris­tian, Bil­lie Holi­day, Robert John­son, Pete See­ger, Aretha Frank­lin, Bob Dylan, Leo­nard Cohen, Bruce Spring­steen og Ste­vie Ray Vaug­han på sin CV, da vet ikke jeg hvem andre som kom­mer i nærheten.

Jeg har ikke tenkt på det før nå, men ute og sykle er posi­tivt og det er slik uttryk­ket er brukt her. Jeg vet ikke hvor­for uttryk­ket “ute og sykle” har fått nega­tiv valør.

Dagens glad­ny­he­ter, om vi slip­per Freds­pri­sen et øyeblikk, kom­mer fra Stavangerkanten.

I Aften­bla­det i går kunne vi bl.a. lese dette om Stat­oil:

“Når Stat­oil skal flytte 1100 ansatte til et nybygg ved golf­ba­nen på Forus, vil olje­sel­ska­pet ha egen ned­kjø­ring med varme­kab­ler for tohjul­in­gene. 63 pro­sent får gar­de­robe­plass — men sel­ska­pet spør: Hvor blir det av syk­kel­sti­ene rundt bygget?”

Stat­oil viser til tid­li­gere erfaringer:

“- Vi har tatt kraf­tig i, for vi har gode erfa­rin­ger. Ikke før vi var fer­dig med å bygge gode syk­kel­for­hold på Forus vest og Forus øst, var alt i bruk og det ble vente­lis­ter på skap.”

I dag kunne vi, fort­satt i Aften­bla­det, lese om Aker Solu­tions:

“Aker Solu­tions sat­ser også sterkt på syk­lende ansatte når kon­ser­net flyt­ter fra seks-sju kon­tor­ste­der i Stav­an­ger og inn i nybygg i Jåt­t­åvå­gen i 2012.

Har en plan

De plan­leg­ger:

• 1000 syk­kel­par­ke­rings­plas­ser innen­dørs og gar­de­ro­be­ka­pa­si­tet nok til alle som tren­ger det.
• Par­ke­rings­plass til pri­vat­bi­ler blir et knapp­hets­gode. Byg­get har 2200 kon­tor­ar­beids­plas­ser og bare 500 p-plasser. Dek­nings­gra­den blir der­med 23 pro­sent, nes­ten en hal­ve­ring fra for­hol­dene ved Akers kon­tor­bygg i dag.
• Bedrif­ten vil inspi­sere syk­kel­ru­ter fram til ansat­tes byde­ler på Nord-Jæren.
• Gjøre en reise­vane­un­der­sø­kelse i okto­ber og en etter inn­flyt­ting i 2012.
• Lage ord­ning med behovs­prøvd for­de­ling av p-plasser, der noen for­de­les dag for dag ved spe­si­elle behov.
• Vur­de­rer bil­pool­ord­ning for at folk enkelt skal kunne reise på møter i regionen.
• Jobbe for båt­for­bin­delse Jørpeland-Jåttåvågen.
• Mulig orga­ni­se­ring av sam­kjø­ring til jobb, eller opp­fordre til «park and ride»: Par­kere bilen et sted og ta kol­lek­tivt til Jåttåvågen.”

Jeg håper at dette ikke er ene­stå­ende eksemp­ler. Hvor­dan leg­ges det f.eks. til rette for syk­lis­ter i Barcode-projektet i Oslo?

Regje­rin­gen har sagt nei til moms­fri­tak for e-bøker, og fore­slått moms på e-tjenester levert fra utlan­det. Dis­ku­sjo­nen rundt disse for­sla­gene har vært rotete. Moms på e-bøker og moms på e-tjenester levert fra utlan­det er to ulike spørsmål.

Når man har valgt å støtte lit­ter­tu­rer ved å gi moms­fri­tak for bøker er det menings­løst at dette ikke også skal gjelde e-bøker. Det bør være like reg­ler, uav­hen­gig av medium. Så enkelt er egent­lig dette spørsmålet.

Finans­de­par­te­men­tets begrun­nelse er under­lig og svak. Det kan synes som om Finans­de­par­te­men­tet mener at moms­fri­ta­ket skal være pris­ut­jev­ning mel­lom papir­bø­ker og e-bøker, når man mener at lavere pro­duk­sjons­kost­na­der for e-bøker til­sier at disse tåler moms. Man skulle tro at moms­fri­ta­ket egent­lig er en støtte til Norske Skog, og ikke kulturstøtte.

Moms på tje­nes­ter fra utlan­det er et helt annet spørs­mål. Ingen av oss liker å betale avgif­ter. Men fak­tum i dag er at det er moms på inn­spilt musikk, noter, video m.m. Vi kan godt la være å like det og vi kan dis­ku­tere kul­tur­moms. Men det bør uan­sett være like­be­hand­ling ved kjøp innen­lands og kjøp uten­lands. Det er vans­ke­lig å argu­men­tere for at norske leve­ran­dø­rer skal måtte legge på 25% moms, som uten­landske kon­kur­ren­ter slipper.

Noe annet er om det er prak­tisk gjen­nom­før­bart. Regje­rin­gen viser til EU-regler om for­enk­let regist­re­ring. For land innen­for EU vil man nok kunne hånd­tere dette, og man har for så vidt hel­ler ikke helt det samme under­lig­gende pro­ble­met. Avgifts­sys­te­met er har­mo­ni­sert i den for­stand at det fun­ge­rer på tvers av lande­gren­ser. Ved leve­ring av varer er prin­sip­pet at man beta­ler moms i sel­ger­lan­det og at det ikke reg­nes moms i mot­ta­ker­lan­det. Hvis jeg bestil­ler varer fra Eng­land til Frank­rike beta­ler jeg engelsk moms. For e-tjenester snur man dette til at det skal beta­les moms i mottakerlandet.

Om Norge kan hekte seg på EU-systemet gjen­står å se. EØS-avtalen omfat­ter ikke skat­ter og avgif­ter — det er der­for vi kan kjøpe moms­fritt i EU-land, at vi kan ha egne (og langt mindre) kvo­ter for import av vin og brenne­vin. Mitt inn­trykk er at EU slett ikke er begeist­rert for at uten­for­lan­det Norge sta­dig vil ha nye særordninger.

Om jeg har for­stått det rett så fun­ge­rer sys­te­met slik at uten­lanske sel­gere (uten­for EU) må regist­rere seg i ett valg­fritt EU-land. Hvis alle som skal selge til Norge må regist­rere seg i Norge i til­legg til i et EU-land, så spør det vel hvor mangs som gjør dette.

Jeg er ikke i stand til å se hvor­dan man skal klare å hånd­heve sys­te­met over­for leve­ran­dø­rer uten­for EU. Man får inn­trykk av at det er basert på fri­vil­lig­het. De store leve­ran­dø­rene vil vel regist­rere seg, med mindre de ser at det gir dem dår­li­gere kon­kur­ranse­vil­kår enn de som ikke regist­re­rer seg og beta­ler moms. Men kjø­per man et pro­gram fra et lite sel­skap — kan­skje et enmanns­sel­skap — i f.eks. USA, så vil neppe de for­stå pro­blem­stil­lin­gen om moms-registrering i Norge.

For den som ikke vil har vi neppe noen tvangs­mid­ler. Sel­gere i USA er under­lagt USAnsk lov. Så vidt jeg vet har det vært retts­sa­ker i USA om inn­kre­ving av sales-tax (USA har ikke moms) ved salg til andre del­sta­ter. Resul­ta­tet var — om min hukom­melse er til å stole på — at man ikke ble ansett plik­tig til å kreve inn avgif­ter for andre del­sta­ter. Da vil man nok ikke komme langt med et pålegg om at de skal kreve inn moms for Norge.

Oslo har nok en gang hav­net i bunn­skik­tet blant Nor­ges syk­kel­byer, i en under­sø­kelse fore­tatt av Syk­lis­te­nes lands­for­ening, en til­sva­rende plass som man fikk sist det ble fore­tatt en slik under­sø­kelse. For oss som syk­ler i denne byen kom det ikke akku­rat noen over­ras­kelse. På vegne av lan­det bør vi vel være glade for at det tross alt ikke er like ille alle andre ste­der. Og kan­skje kan vi glede oss over at Oslo i alle fall er bedre enn Bergen.

Kan Oslo bli en syk­kelby? Ja, det bør det kunne bli. Neden­for har jeg lis­tet opp en del av det som skal til for å gjøre Oslo til en sykkelby.

Til­tak som ikke kos­ter mye pen­ger eller stat­lig medvirkning

1. Poli­tisk vilje

Det har ikke mang­let løf­ter. I 33 år, siden 1977, har vil blitt lovet et syk­kel­vei­nett. Etter det som da ble lovet skulle det ha vært fer­dig i 1985. Løf­ter har blitt gjen­tatt. Davæ­rende sam­ferd­sels­by­råd, syk­kel­brem­sen Peter N Myhre, sa i 2005 at Oslo skulle bli Nor­ges beste syk­kelby. Men det var tomme ord, og jeg tror ikke han hadde til hen­sikt å gjøre noe som helst for å opp­fylle de løf­tene han da kom med.

Det er fris­tende å si at vi hel­ler ikke tren­ger flere pla­ner. Vi har hatt mer enn nok av pla­ner. Det hadde ikke vært så galt å være syk­list i Oslo om gjel­dende syk­kel­stra­tegi hadde blitt fulgt opp i prak­sis. Men som jeg skal komme til­bake til, så må det nok nye pla­ner til også.

Byråds­le­der Stian Ber­ger Røs­land gikk et skritt i rik­tig ret­ning da han sa at det er gjen­nom­fø­rings­ev­nen som har svik­tet. Spørs­må­let er bare om byråds­le­de­ren mener alvor denne gan­gen. Poli­ti­ker­nes løf­ter om syk­kel­sat­sing er som gje­ter­gut­tens rop om ulv. Mora­len i den fabe­len er at ingen tro en løgn­hals, selv når han snak­ker sant. Omskre­vet til norsk p0litik blir det at ingen tror på løf­ter fra poli­ti­kere som hele tiden bry­ter og løper fra dem, selv når de måtte være alvor­lig ment. Det sør­ge­lige fak­tum er at ingen av de syk­kel­til­tak som bysty­ret ved­tok i 2006 og som etter ved­ta­ket skulle ha vært gjen­nom­ført innen utgan­gen av 2009 har blitt gjen­nom­ført.

Byråds­le­de­ren tok dess­verre ikke skrit­tet fullt ut og erkjente det som vir­ke­lig har vært og synes fort­satt å være hoved­pro­ble­met: Det mang­ler poli­tisk vilje til å gjen­nom­føre pla­nene.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->