Syklister meid ned av journalister

“Victoria (6) meid ned av syklist” skrev Aftenposten 9.10.10, i en sak de hadde hentet fra sin samarbeidspartner Aftenbladet. En 6-åring som gikk i gang- og sykkelveien sammen med sin far ble påkjørt av en ung syklist, som i følge avisene kom farende på sykkel. I fortsettelsen ser vi at avisene ser på dette som et eksempel på råsykling.

14. september kunne Aftenposten melde at en person var påkjørt av en syklist i Marka, i bakkene på vei ned mot Sognsvann. Men NRK-Østlandssendingen syntes åpenbart at dette var for tamt og ikke tabloid nok, så de klinte til med at hun var Meid ned av syklist i marka.

Like før, den 10. september, var Inger (83) meid ned av syklist, denne gang da hun gikk av bussen på Sjølyst. Det var en overivrig syklist som meide henne ned, om vi skal tro DittOslo (nettsted for lokalaviser i Oslo).

Jeg skal ikke ta med flere slike eksempler, men for balansens skyld tar jeg med et fra Haugesunds avis som i 2008 kunne fortelle historien om syklist som var Meid ned av bilist. Det var forøvrig nok et eksempel på en alvorlig ulykke forårsaket av en bilist som ikke overholdt sin vikeplikt.

Når man velger uttrykket meid ned, som signaliserer man at dette var noe mer og noe verre enn et uhell. Vanligvis brukes dette om tilfeller hvor noen har opptrådt hensynsløst og dermed skadet andre, i alle fall er det slik ordet brukes når noen er meid ned av en bilist. Hva Eidsvoll og Ullensaker Blad tenkte i forhold til dette da de skrev om en person som var Meid ned av illsint ku, er ikke så lett å få tak i. Men man kan lure på hvorfor journalister synes å være så glade i å trekke fram akkurat de ordene når det er syklister som har kjørt på noen.

I den første av de tre sakene gikk som nevnt lille Victoria i en gang- og sykkelvei sammen med sin far. Hvordan disse oppførte seg, skriver avisene ikke noe om. Man kan selvfølgelig ikke klandre en 6-åring for at hun oppfører seg som et barn, men faren burde i alle fall vite at de ikke var på et fortau. Det er kanskje noe av problemet: Fotgjengere oppfører seg som om de går på fortau, og ikke i vei. Men det gjelder ingen særlige regler for sykling på gang- og sykkelveier. Regler om sykling på fortau gjelder ikke her. En i alle fall medvirkende årsak til ulykken kan ha vært at fotgjengerne var uoppmerksomme og ikke tok tilstrekkelig hensyn til at det også var en vei for syklister, og en vei hvor man må forvente at syklister oppfører seg som syklister. Det betyr bl.a. at de holder langt høyere fart en fotgjengere.

Jeg vil her trekke inn en annen sak som også gjaldt barn påkjørt av syklist, denne gang i Bergen. I følge Bergens Tidende skjedde ulykken da “Celina Kviteberg Haukeland (7) og venninnen lekte på en gang- og sykkelsti som ligger et par hundre meter fra familiens hus ved Hamre bro”. I følge BT stakk syklisten av etter ulykken, noe som er like ynkelig, feigt og forkastelig som når bilister stikker av etter å ha kjørt på syklister. Syklisten fortjener all mulig pepper for akkurat dette. Men holder vi oss til selve hendelsesforløpet står det at barna lekte på gang- og sykkelveien. En sykkelvei er ikke en lekeplass for barn. Om foreldrene var klar over at barna brukte sykkelveien som lekeplass og om de syntes at det var OK, forteller avisen ikke noe om. Men hadde jeg vært en av foreldrene, Anne Marie Kviteberg eller Tommy Haukeland, ville ikke jeg ha gått til avisen og blottstilt min uansvarlighet på den måten. Og hadde jeg vært journalist ville jeg ikke ha vinklet en sak hvis barn som leker i en sykkelvei blir påkjørt av en syklist.

Inger på 83 gikk som nevnt av bussen ved Sjølyst. I den saken kan vi lese at holdeplassen er lagt midt i sykkelfeltet. Legger man en bussholdeplass slik at passasjerene går rett ut i det som kanskje er Norges mest trafikkerte sykkelvei — opptil 3.200 syklister i døgnet bruker denne i følge Aftenposten — da skal man vel helst være glad for at det ikke er flere slike ulykker. For transportsyklister, som det er mange av på den strekningen, er ikke farten tilpasset at det plutselig kommer fotgjengere eller andre inn i sykkelveien — kanskje uten at de ser seg for. Man går ikke rett ut i Sjølystveien, og det burde være like selvsagt at man ikke går rett ut i sykkelveien.

Saken handler først og fremst om dårlig tilrettelegging. Inger sier hun mener at det er risikosport å bevege seg i sykkelfeltet, noe hun nok har helt rett i, og fortsetter:

“– Det er helt idiotisk å ha en bussholdeplass hvor passasjerene må passere sykkelfeltet. Dette er livsfarlig og veldig dårlig planlegging fra kommunens side, påpeker 83-åringen.”

Hun har hel rett her også. Men hvorfor må journalisten skrive inn en stikktittel om “egoistiske råkjørere”, som ikke en gang har dekning i teksten? De som sykler her i kanskje 40 km/t er langt mindre egoistiske og mye mindre råkjørere enn de som i dobbelt så stor fart sitter i hver sin plasskrevende blikkboks på Sjølystveien. Det er der man særlig finner egoistene og råkjørerne.

Det kan godt hende at de involverte syklister i de nevnte sakene fortjener kritikk, og jeg forsvarer ikke dem som sykler hensynsløst.Men jeg misliker sterkt medias demonisering av syklister.

Når syklister blir påkjørt av bilister er man raske til å unnskylde bilisten f.eks. ved å si at syklisten kom i høye hastighet, gjerne basert på misvisende informasjon fra politiet. Hvis en syklist har kjørt på en fotgjenger blir det straks til at fotgjengeren er meid ned av en hensynsløs råsyklist, uten at det sies noe om hvordan fotgjengeren opptrådte. Etter å ha lest kritisk en del slike saker tror jeg verken på politi eller presse når de omtaler syklister.

Hvorfor må så mange journalister brutalt og hensynsløst meie ned syklister så snart de får en sjanse?

Print Friendly
  • Tim K

    Det er nå ikke bare nedmeing av småjenter syklister driver med; nå har de jaggu startet med helt ordinær kriminalitet midt på natten og!

    http://www.aftenbladet.no/lokalt/nordfylket/1273977/Syklist_stjal_gitar_midt_paa_natten.html

    Hvor vil dette ende?

  • Ekstra ille er det selvfølgelig at de stjeler gitarer, og at de så behandler den så dårlig at den blir funnet i byparken. Jeg håper det var en dårlig gitar.

    Men det er selvsagt svææææært viktig for saken at det var en syklist som stjal den. Det hadde værte mye ……. ja mye hva da? …. om det hadde vært en bilist eller en fotgjenger. Helst burde han ha kommet på hest: “Gibson-gitar stjålet av gallopperende gangster” hadde vært litt mer stilig.

  • Fredrik

    Kunne fort blitt en del av den lange listen over nedmeiende syklister her om dagen. I et forsøk på å være lovlydig, fulgte jeg sykkelfeltet i Markveien – det som tillater sykling mot kjørertningen uten å ty til fortauet (hvor jeg mener syklister ikke har noe å gjøre).

    Dessverre ser dette sykkelfeltet ut til å ha blitt et utvidet fortau. Minst én butikk fyller hele fortauet, så fotgjengere blir tvunget ut i sykkelfeltet. I tillegg er det førstevalget til de fleste som navigerer Markveien med barnevogn.

    Ved å tilpasse farten og syklingen til at alle andre enn syklister forsynte seg godt av sykkelfeltet, oppsto det ingen større framatikk, Riktig galt holdt det først på å gå da jeg møtte to menn som var ute og gikk sammen med sønnen til en av dem. Far flyttet seg da han så meg; en manøver som både ga meg mer rom (riktignok uten at noen av dem folot sykkelfeltet) og skjermet sønnen. Dessverre hadde ikke sønnen sansen for å gå bak far og gikk derfor lenger ut i sykkelfeltet – og rett foran meg. Som sagt hadde jeg allerede tatt hensyn til at sykkelfeltet ikke ble overlatt til syklistene, og både gutten og jeg slapp unna med et lite støkk.

    …men jeg hadde nok uansett unngått “meid ned” om jeg hadde blitt nødt til å skrive om saken da jeg kom på jobb.

    Hilsen syklist og journalist

  • Anne

    Jeg ble som fotgjenger selv påkjørt av en syklist forrige uke. Situasjonen oppstod etter at jeg som en av flere trengte meg ut av en overfylt buss på ring 2. Vel nede på fortauet hørte jeg et hyl, men jeg klarte ikke å lokalisere hvor det kom fra. Før jeg rakk å snu meg ble jeg truffet av en syklist, hun ramlet og sykkelen traff en mur. Det gikk bra med oss begge, men syklisten mistet ringeklokka si. På denne veien var det ikke sykkelfelt, og på fortauet var det mange busspassasjerer.

    Syklisten kjeftet på meg med det samme og påpekte at jeg måtte se meg for og passe meg for henne, hun hadde jo ropt! Idiotisk og egoistisk, mener jeg! Min mening var da og er fortsatt; Hvis hun så meg og rakk å hyle så må hun også ha hatt tid til å bremse opp, i det minste sakket farten? På et fortau skal syklister opptre aktsomt og anpasse farten etter forholdene, akkurat som andre som følger vegtrafikkloven.

    Hun var tydelig oppgitt over at hun ble utsatt for hindre på fortauet, og hun hadde tydeligvis skiftet fra å kjøre på bilvei til fortau pga biler som skviset henne av veien. Forstår at det er frustrerende å bli skviset av biler, men det syns jeg ikke hun kan være frustrert over så lenge hun tar Ole Brumm-varianten; Ja takk til både høy hastighet og forkjørsrett hvor enn hun befinner seg. Jeg forventer at hun tar et av følgende valg: Skal hun sykle på fortauet så får hun anpasse farten og kjøre rolig der det er folksomt. Skal hun tråkke på alt hun orker og fortsette denne arrogante innstillingen sin så får hun bruke bilveien!

  • Jeg forsvarer på ingen måte alt det dumme en del syklister gjør. Selv liker jeg ikke å sykle på fortauet, og mener at regelen om at man kan sykle på fortauet er ganske håpløs — men det er et resultat av manglende tilrettelegging for sykkel.

    Men når syklister sykler på fortauet skal det skje på fotgjengeres premisser.

  • Olav, jeg forstår ikke ditt forsvar for syklister som kjører ned fotgjengere. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er det uansvarlig å holde høy fart der det er fare for å skade andre. Det gjelder bilister og syklister. Det er ingen menneskerett å holde høy fart på sykkel når man skal passere folk som går av en buss eller barn som leker på en sykkelvei – det viser bare en manglende vurderingsevne.

  • Anonymous

    Jeg forsvarer ikke syklister som kjører ned fotgjengere. Men jeg kritiserer medias (og politiets) demonisering av syklister. Ulykker som i alle fall i stor grad skyldes uansvarlig opptreden fra fotgjengere og/eller dårlig tilrettelegging er ikke noe som bare kan lastes syklistene.

    Gang- og sykkelvei er ikke lekeplass for barn. Det bør alle ansvarlige foreldre med et minimum av omløp i hodet forstå. Gang- og sykkelveier er laget for at syklister skal kunne holde en fart på ca 20 km/t. Hvis man leker der, kanskje på et oversiktlig sted, er risikoen for uhell stor, akkurat som den er om man leker på annen vei. På sykkelvei vil ulykker heldigvis ikke ha så alvorlige konsekvenser. Men en brukket arm kan være ille nok, selv om det går over. I den konkrete saken mener jeg at foreldrene bærer en stor del av ansvaret.

    Fotgjengere som går rett ut i en sykkelvei uten å se seg for, løper også en betydelig risiko, akkurat som når de går rett ut i en annen vei uten å se seg for. Dessverre er bussholdeplasser langs sykkelveier i Norge anlagt på helt idiotiske måter. Det er ikke noe som varsler de som går av bussen at de går rett ut i en trafikkert sykkelvei. Vegdirektoratet tar ikke sykkel seriøst, slik at man aldri skilter langs sykkelveier. Det er ikke noe som varsler syklisten om at man kommer til en bussholdeplass med fare for at fotgjengere kan komme ut i sykkelveien uten å se seg for. Når man lager slike idiotløsninger legger man dessverre til rette for ulykker.

    Hvordan hadde overskriftene sett ut om lekende barn i veien var blitt påkjørt av en bil? Eller hvis en gammel dame som går rett ut veien fra en bussholdeplass uten å se seg for, og som så blir påkjørt av en bil? Vi kan regne med at utfallet i disse tilfellene ville ha blitt langt mer alvorlig. VI hadde nok fått med det tragiske i ulykken, men også at bilisten i liten grad kan lastes i den konkrete situasjonen — omtrent som når politiet unnskylder bilister som kjører på syklister selv om bilisten ikke overholder sin vikeplikt.

    De ulykkene som skjer på slike steder er ikke noe som bare kan lastes syklistene, slik politiet og media har en tendens til å gjøre. Faktisk må fotgjengere også forstå at sykkelvei, også gang- og sykkelvei, er kjørebane og må opptre deretter. Men først og fremst må forholdene legges til rette slik at denne type situasjoner ikke oppstår.