Anne B Ragdes dobbeltmoral

Dagens Næringsliv (papir) har lørdag 11. desember en utmerket reportasje om ebøker og piratvirksomhet.

DN intervjuer den 19 år gamle Christian Berntsen, som med bilde og under fullt navn skryter av sin ulovlige virksomhet. Hadde det vært noe tak i politiet ville de allerede ha vært hjemme hos ham og tatt beslag for å sikre bevisene — men det er liten grunn til å tro at de har vært der.

Han synes å tro at han kan komme unna ved et serverne er plassert i Litauen. Det er selvfølgelig naivt tøv.

Han sier bl.a. dette om hvorfor han driver sin piratvirksomhet (selv om hovedgrunnen synes å være at han ønsker å bli en av de “store gutta”):

“Bøker er priset for høyt. En av grunnene til at piratverden er så stor, er at forlagene tar syke priser for noe som ikke lenger er en fysisk bok engang.”

Han er ikke mer enn 19 år, og det er ikke uvanlig at ungdommelig skråsikkerhet er omvendt proporsjonal med graden av innsikt.

Anne B Ragde er også intervjuet. Vi kan bl.a. lese dette:

“Det skremmer vettet av meg. Jeg vil ikke vite det. Jeg miste nattesøvnen. (…)

— Jeg har regnet ut at jeg har tapt en halv million kroner på piratbøker, kanskje mer. De som selger mest bøker er de blir piratkopiert oftest, sier hun.

I avsky for piratmarkedet sa forfatteren nei til at hennes nyeste roman skulle utgis som lydbok i Norge, et populært format i piratnettverkene. Hun sa også nei til papirutgaver på russisk og kinesisk.

— Jeg tåler ikke  tanken på at noen stjeler noe. Jeg ser norske musikere som må leve av konserter. Forfattere kan ikke holde konserter. Vi har ikke noe annet å leve av enn det fysiske produktet. Hvs det blir borte slutter jeg å skrive.

Hun er uenig i at forfattere som har solgt bøker for millioner, man tåle litt piratsvinn.

— Det er mange som tjener mye penger uten at de begynner å gi bort ting til folk på gaten, sier Ragde.”

Artikkelen avsluttes med følgende:

“Forfatteren gjentar at hun avskyr piratvirksomhet, som hun mener er tyveri. Men kjøper ikke Ragde sine vesker i piratmarkedet?

—  Piratkopierte vesker? Ja, det gjør jeg, sier Ragde og begynner å ramse opp alle ekte varene hun også eier, deriblant bilen.

— Du har jo den gamle piratkopierte mp3-samlingen, sier Jo Ragde [sønnen].

— Vi kopierte først 1500 sanger fra ett sted og 300 fra et annet. Så fikk du en base med veldig mye rart, sier Jo Ragde.

— Ja. Det var mye rart på den iPoden, sier moren.

— Dette har du samvittighet til?

— Veldig godt spørsmål, sier Anne B. Ragde.

— Jeg føler bare at de ekte Prada-veskene, de har en så kunstig høy pris.”

Man skulle tro at en forfatter hvis inntekt er helt avhengig av at hennes rettigheter blir respektert, også respekterer andres rettigheter. I alle fall at de ikke går så høyt på banen med sin dobbeltmoral.

Nå skal det sies at jeg ikke er spesielt overrasket over at nettopp Anne B Ragde gjør dette. Hun har aldri vært blant mine favoritter. Første gang jeg merket meg navnet Anne B Ragde var da hun holdt noen morgenkåserier hvor hun blottstilte seg som en selvrettferdig egoist som var særdeles lite interessert i å ta hensyn til andre eller respektere deres rettigheter. Jeg tror det er eneste gang jeg har hørt slike kåserier hvor det som ble sittende igjen var inntrykket av kåsøren som en usedvanlig usympatisk person. You never get a second chance to make a good first impression.

Men når Anne B Ragde har blottstilt sin dobbeltmoral og dummet seg ut på den måten hun gjør i Dagens Næringsliv, da har hun bare en ting å gjøre: Kjøp de 1.800 musikksporene som dere lastet ned til iPoden, slik at musikere og komponister får sin rettmessige royalty. Brenn piratveskene. Og kom med en beklagelse overfor alle de hvis rettigheter Anne B Ragde har krenket.

PS:

NRK Trøndelag har fulgt opp denne saken, og har bl.a. spurt Anne B Ragde (og meg). Jeg har skrevet en kommentar til dette som et nytt innlegg .

Print Friendly
  • Hanne

    Nå føler jeg at det er stor forskjell på veskekopier og det å laste ned en bok/musikk/filmer fra internett uten å betale for de.
    Veskekopiene betaler man for, og de stjeler ikke fra de som lager de. Heller ikke fra f.eks. YSL eller Luis Vutton. Man vet at dette er kopier, og kjøper de fordi man ikke har råd til å kjøpe de ekte merkevarene. På samme måte som man kjøper en bukse på Cubus, fordi man ikke har råd til å gå til Levi’s Store og kjøpe en bukse til 1500 kr.

    Å laste ned medier av forskjellige slag GRATIS blir en annen ting. Dette betaler man ikke for, annet enn for bredbåndet man har hjemme i stua.
    Skal man kalle det å laste ned ting fra iYunes også for stjeling, fordi man ikke kjøper singelen fra Platekompaniet til 29 kr, men velger å kjøpe den på iTunes for 8 kr?

    Om man skal sammenligne en veskekopi med det å laste ned medier fra internett, så får man en tøff jobb, da man samtidig må ta med alle andre bransjer i tillegg. Tine vs Synnøve. Skal man anmelde de som kjøper Synnøve fordi det tilsynelatende er en kopi av Norske Meieriers ost og melk? Hva med sko? De har kopier av Converse på de fleste skobutikker, til en langt lavere pris en originalen. Er dette stjeling, eller er det en tillatt form for detaljhandel, der man tilbyr en erstatningsartikkel til originalen (der musikken på iTunes faktisk er originalen, bare billigere enn i platebutikkene), som ikke koster skjorta?

  • Thomas H.

    Dette var akkurat det samme inntrykket som jeg satt igjen med etter å ha lest denne artikkelen!

    Hvis formålet hennes var å forsvare rettighetshaveres interesser, så feilet hun stort ved å plumpe ut med den siste setningen. Men det kan vel også tenkes at hun med den bekrefter Torvunds førsteinntrykk: “Så lenge ingen piratkopierer mine, eller mine venners verker, så er resten ikke så farlig”…

  • Hvis jeg skulle vært slem, så kunne jeg ha spurt om annen priatkopiering hadde vært OK bare piratene hadde tatt betalt for det de selger, f.eks. pirat-CDer og DVDer (som det også selges mye av, om enn ikke så veldig mye i Norge).

    Ingen har enerett til å lage vesker, ost, jaens eller annet. Man bare Prada kan kalle sine vesker for Prada, bare Levis kan kalle buksene sine for Levis, osv. På akkurat samme måte som for forfattere og musikere, vil veskepirater undergrave markedet for originalene. Det er sikkert slik at en del av de som kjøper pirater ikke ville ha kjøpt orginalen, men det gjelder uansett hvilke bransje piratene er i.

  • Milton Marx

    Forskjellen på vesker og bøker, er blant annet at veskeprodusenten får et tap ut over salgstapet, av den enkle grunn at luksusprodukters verdi er direkte avhengig av at de er eksklusive. Listen av luksusprodukter som har vært eksklusive, men har blitt allemannseie via piratkopiering, er lang.

    Anne Ragdes bøker blir ikke mindre verdt bare fordi naboen har piratkopiert dem.

    Man skal ikke bli for stringent her. Jeg vil tro at de fleste pirateringsmotstandere f.eks. har stjålet programvare på deres PC. Man kan imidlertid be om at man legger dobbeltmoralen litt til side.

  • Zissou

    “– Jeg har regnet ut at jeg har tapt en halv million kroner på piratbøker, kanskje mer. De som selger mest bøker er de blir piratkopiert oftest, sier hun.”

    Her har Ragde etter all sannsynlighet regnet hver nedlasting som et tap. Det er ikke sånn virkeligheten fungerer.

    Hva med å vende på den andre setningen hennes, de som blir piratkopiert oftest, er de som selger mest. Smak litt på den du..

  • Pingback: Anne B Ragdes dobbeltmoral – episode 2 » Olav Torvunds blogg()

  • Royottesen

    du har nok rett, men det er desverre nok mange som tenker slik.