Dagens Næringsliv (papir) har lørdag 11. desember en utmerket reportasje om ebøker og piratvirksomhet.
DN intervjuer den 19 år gamle Christian Berntsen, som med bilde og under fullt navn skryter av sin ulovlige virksomhet. Hadde det vært noe tak i politiet ville de allerede ha vært hjemme hos ham og tatt beslag for å sikre bevisene — men det er liten grunn til å tro at de har vært der.
Han synes å tro at han kan komme unna ved et serverne er plassert i Litauen. Det er selvfølgelig naivt tøv.
Han sier bl.a. dette om hvorfor han driver sin piratvirksomhet (selv om hovedgrunnen synes å være at han ønsker å bli en av de “store gutta”):
“Bøker er priset for høyt. En av grunnene til at piratverden er så stor, er at forlagene tar syke priser for noe som ikke lenger er en fysisk bok engang.”
Han er ikke mer enn 19 år, og det er ikke uvanlig at ungdommelig skråsikkerhet er omvendt proporsjonal med graden av innsikt.
Anne B Ragde er også intervjuet. Vi kan bl.a. lese dette:
“Det skremmer vettet av meg. Jeg vil ikke vite det. Jeg miste nattesøvnen. (…)
— Jeg har regnet ut at jeg har tapt en halv million kroner på piratbøker, kanskje mer. De som selger mest bøker er de blir piratkopiert oftest, sier hun.
I avsky for piratmarkedet sa forfatteren nei til at hennes nyeste roman skulle utgis som lydbok i Norge, et populært format i piratnettverkene. Hun sa også nei til papirutgaver på russisk og kinesisk.
— Jeg tåler ikke tanken på at noen stjeler noe. Jeg ser norske musikere som må leve av konserter. Forfattere kan ikke holde konserter. Vi har ikke noe annet å leve av enn det fysiske produktet. Hvs det blir borte slutter jeg å skrive.
Hun er uenig i at forfattere som har solgt bøker for millioner, man tåle litt piratsvinn.
— Det er mange som tjener mye penger uten at de begynner å gi bort ting til folk på gaten, sier Ragde.”
Artikkelen avsluttes med følgende:
“Forfatteren gjentar at hun avskyr piratvirksomhet, som hun mener er tyveri. Men kjøper ikke Ragde sine vesker i piratmarkedet?
— Piratkopierte vesker? Ja, det gjør jeg, sier Ragde og begynner å ramse opp alle ekte varene hun også eier, deriblant bilen.
— Du har jo den gamle piratkopierte mp3-samlingen, sier Jo Ragde [sønnen].
— Vi kopierte først 1500 sanger fra ett sted og 300 fra et annet. Så fikk du en base med veldig mye rart, sier Jo Ragde.
— Ja. Det var mye rart på den iPoden, sier moren.
— Dette har du samvittighet til?
— Veldig godt spørsmål, sier Anne B. Ragde.
— Jeg føler bare at de ekte Prada-veskene, de har en så kunstig høy pris.”
Man skulle tro at en forfatter hvis inntekt er helt avhengig av at hennes rettigheter blir respektert, også respekterer andres rettigheter. I alle fall at de ikke går så høyt på banen med sin dobbeltmoral.
Nå skal det sies at jeg ikke er spesielt overrasket over at nettopp Anne B Ragde gjør dette. Hun har aldri vært blant mine favoritter. Første gang jeg merket meg navnet Anne B Ragde var da hun holdt noen morgenkåserier hvor hun blottstilte seg som en selvrettferdig egoist som var særdeles lite interessert i å ta hensyn til andre eller respektere deres rettigheter. Jeg tror det er eneste gang jeg har hørt slike kåserier hvor det som ble sittende igjen var inntrykket av kåsøren som en usedvanlig usympatisk person. You never get a second chance to make a good first impression.
Men når Anne B Ragde har blottstilt sin dobbeltmoral og dummet seg ut på den måten hun gjør i Dagens Næringsliv, da har hun bare en ting å gjøre: Kjøp de 1.800 musikksporene som dere lastet ned til iPoden, slik at musikere og komponister får sin rettmessige royalty. Brenn piratveskene. Og kom med en beklagelse overfor alle de hvis rettigheter Anne B Ragde har krenket.
—
PS:
NRK Trøndelag har fulgt opp denne saken, og har bl.a. spurt Anne B Ragde (og meg). Jeg har skrevet en kommentar til dette som et nytt innlegg .