Opptrer Teller ulovlig når de blokkerer Wikileaks?

Det har i dag blitt kjent at det norsk-danske selskapet Teller, som håndterer transaksjoner for bl.a. Visa og MasterCard, blokkerer overføringer til Wikileaks , alle fall for så vidt gjelder betalinger gjennom Visa.

I dagens samfunn er vi avhengige av tilgang til infrastrukturer. Retten til fri bevegelse blir illusorisk om man nektes tilgang til transportmidler. Ytringsfriheten blir illusorisk hvis man rent faktisk nektes mulighet til å ytre seg. Det var erkjennelsen av dette som ligger bak vedtakelsen av Grl § 100 sjette ledd, som lyder:

“Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale.”

Nektes man tilgang til systemer for å betale eller motta betaling er det umulig å drive virksomhet, og knapt mulig å fungere i dagens samfunn.

Fordi tilgang til infrastruktur er helt avgjørende, kan de som kontrollerer infrastrukturen eller tilgang til denne ikke fritt og vilkårlig nekte tilgang, enten det er for å hindre konkurranse eller kvele plagsomme meninger.

Når Visa og MasterCard, og deres norske operatør Teller, blokkerer overføringer til Wikileaks kan det ikke være tvil om at dette er rent politisk begrunnet.

Dersom man klart hadde kunnet slå fast at Wikileaks driver ulovlig virksomhet hadde en utestengning vært uproblematisk, i alle fall om kjernevirksomheten hadde vært ulovlig. Men det finnes ikke grunnlag for å fastslå noe slikt. Wikileaks er verken dømt eller tiltalt for noe ulovlig forhold. I Washington forsøker man desperat å finne en juridisk krok som man kan henge Wikileaks og Julian Assange på, men man har ennå ikke funnet denne. Eksperter i USA sier at det er langt fra sikkert at Wikileaks’ virksomhet vil være ulovlig der, og man viser særlig til dommen New York Times Co. v. United States, 403 U.S. 713 , hvor New York Times og Wahington Post ble frifunnet etter å ha trykket The Pentagon Papers. Poenget er er ikke å diskutere Wikileaks’ virksomhet, bare å slå fast at det er på ingen måte åpenbart at de driver en ulovlig virksomhet.

Og skulle mørkemennene i Washington finne et grunnlag for å tiltale Julian Assange og Wikileaks, så har USA ikke global jurisdiksjon — selv om de selv liker å tro at de har det.

Wikileaks er svært ubehagelig for makthavere, ikke minst i USA (men slett ikke bare der), fordi forbrytelser og løgner blir avslørt. Forsvaret for regimekritisk informasjonssøking og ytringer som Hillary Clinton så varmt forsvarte for et knapt år siden, fremstår som ynkelig hykleri når de selv får smake den medisin de foreskriver for andre.

Om Wikileaks og/eller Julian Assange skulle bli dømt i USA, så betyr ikke det at deres virksomhet også er ulovlig i Norge. Når det gjelder overføringer i Norge er det norsk lov som gjelder. Skjer overføringen til et annet land vil mottakerlandet selvfølgelig kunne nekte overføring til en virksomhet som er ulovlig etter det landets rett. Men fortsatt har USA ingen rett til å nekte overføringer fra f.eks. Norge til Island så lenge virksomheten er lovlig etter disse to landenes rett.

Man kan mene mye om det Wikileaks gjør. Men det kan vi gjøre om så mange. Spørsmålet er om en som er del av et oligopol som kontrollerer en essensiell infrastruktur bør eller har lov til å gå inn som en politisk aktør og påvirke hvem som skal kunne drive sin virksomhet og hvem som skal utestenges. Visa går inn i en betent sak og stiller seg på makthavernes side. De burde ha holdt seg nøytrale og gjort det klart at de ikke vil bøye av for politisk press.

Spørsmålet jeg vil ta opp her er om Teller opptrer lovlig når de blokkerer disse transaksjonene. Det er en vanskelig øvelse. Gjennom Visa-systemet er det bare mulig å overføre penger til virksomheter som har en konto i Visa-systemet. Jeg har ingen konto som brukersted i Visa-systemet. Så om noen skulle ønske å donere penger til meg og min virksomhet, så er det ikke mulig å gjøre det gjennom Visa-systemet. Jeg kan ikke pålegge Visa eller noen andre å opprette en konto for en virksomhet i Langtvekkistan. Og skulle Visa velge å stenge kontoen til min samarbeidspartner i Langtvekkistan, så må spørsmålet om hvorvidt denne stengningen var lovlig eller ikke avgjøres etter langtvekkistansk lov. Om den ville ha vært lovlig i Norge, vil være uten betydning.

Donasjoner til Wikileaks gjennom Visa har blitt håndtert av Datacell, som etter deres egen beskrivelse av seg selv er et islandsk selskap kontrollert av islandske og sveitsiske interesser. Spørsmålet om nektelsen er lovlig vil derfor i utgangspunktet måtte vurderes etter islandsk rett.

Datacell benytter i følge Dagens Næringsliv betalingsorperatøren Korta. De skriver på sine ikke spesielt oppdaterte engelske nettsider (siste nyhetssak er fra 9. februar 2009) at de opererer i samarbeid med PBS, som nå er en del av det fusjonerte selskapet Nets, som igjen eier Teller. Men etter det Dagens Næringsliv skriver er det Teller og ikke Korta som har håndtert denne saken i forhold til Datacell. Jeg regner derfor Teller som hovedaktøren her.

I sin (norske) brukeravtale har Teller bl.a. følgende vilkår i pkt. 4.1:

“Teller kan med umiddelbar virkning si opp Avtalen eller endre vilkårene dersom:

(…)
• Brukerstedet har oppgitt ukorrekte eller ufullstendige opplysninger om bransjetilhørighet/virksomhet. …
(…)
• Brukerstedet etter Tellers vurdering skader Teller eller Kortselskapenes anseelse/
omdømme.
• Det foreligger rettsstridige eller kriminelle handlinger hos Brukerstedet.”

Holder vi oss fortsatt til DN, kan det synes som om Teller ha påberopt seg det første av de gjengitte punktene: At de driver en annen virksomhet enn det som er oppgitt. I følge DN er det her uenighet mellom partene om hva som faktisk er avtalt om virksomheten.

Det er som nevnt ikke grunnlag for å si at det foreligger rettsstridige eller kriminelle handlinger hos brukerstedet. Men punktet om anseelse og omdømme kan vel også påberopes, skjønt jeg tror omdømmetapet blir langt større ved at de opptrer som politisk aktør og myndighetenes nikkedukke, enn om de hadde hatt ryggrad til å stå oppreist og ikke nekte overføringer til noen som driver lovlig virksomhet.

Jeg kjenner ikke islandsk rett. Utangspunktet må derfor bli hva som ville ha vært situasjonen om de på tilsvarende grunnlag hadde nektet overføring til en kunde i Norge. Spørsmålet her vil være om nektelsen er i strid med finansavtaleloven § 14. Denne bestemmelsen lyder:

Ҥ 14. Avvisning av kunder

(1) Institusjonen kan ikke uten saklig grunn avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlige vilkår.

(2) Kunden skal underrettes om avslag uten ugrunnet opphold når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov. Underretningen om avslag skal inneholde opplysning om tvisteordning som er etablert etter § 4.”

Det var bankenes spesielle stilling i samfunnet, at de driver en virksomhet som ikke kan drives uten konsesjon og betydningen av tilgang til betalingstjenester som særlig ble fremhevet som begrunnelse for denne bestemmelsen.

Hva som er “saklig grunn” gir forarbeidene ikke særlig veiledning om, i alle fall ikke noe som lett lar seg overføre til Wikileaks-saken. Eksemplene som nevnes gjelder stort sett kriminalitet rettet mot den operatør som nekter kundeforholdet. Det er ikke noe som gir holdepunkter for å si at man skal kunne nekte et kundeforhold fordi man ikke liker virksomheten.

Løfter vi blikket opp på europeisk nivå, er spørsmålet om betalingstjenestedirektivet 2007/64/EC regulerer dette. Så langt jeg kan se er det ingen bestemmelser i dette direktivet som omhandler dette direkte. Art 65 omhandler avvisning av betalingsordre, men det gjelder den enkelte transaksjon og ikke hele kundeforholdet.

Generelle konkurranseregler bør være relevante også her. Det er grunn til å spørre om det skjer en usaklig diskriminering av kunder og misbruk av dominerende stilling når en oligopolist opptrer på denne måten.

Hvis Visa driver en praksis hvor de etter eget forgodtbefinnende blokkerer overføringer til organisasjoner de ikke liker, så driver de på en måte kanskje ikke med forskjellsbehandling. Men da undergraver de sin troverdighet som betalingsformidler. Hvis behandlingen av Wikileaks er unik og at  man ikke har stengt overføringer til andre organisasjoner man ikke liker før det eventuelt er klart at virksomheten er ulovlig, da kan det ikke være særlig tvil om at Visa og Teller her driver en usaklig forskjellsbehandling.

Behandlingen av saken er også mildt sagt oppsiktsvekkende. Fortsatt i følge DN mottok Datacell en e-post kl. 22.20 med beskjed om at overføringene ville bli stanset ved midnatt — halvannen time senere. Hvis det hadde vært sant som Teller sier, at problemet var at Datacell kanskje drev en annen virksomhet enn det som var angitt i avtalen, så kan ikke det forsvare et slikt hastverk. Det var ingen akutt fare og det var ikke noe helt nytt som plutselig var blitt avdekket. Om Visa skulle bli skadelidende, så ville skaden allerede ha skjedd. Et par uker fra eller til ville ikke ha spilt noen rolle. De ville heller ikke løpe noen ytterligere juridisk risiko ved p ta seg tid til å vurdere saken (en påstand om slik risiko virker latterlig, gitt at Wikileaks verken er tiltalt eller dømt for noe).

Normal prosedyre ville ha vært å varsle, be om en redegjørelse, eventuelt komme på kontroll, høre Datacells argumenter og deretter treffe en avgjørelse. Det er ikke mulig å se noen saklig eller rimelig grunn til å velge en “steng først og spør etterpå” aksjon hvis målet virkelig bare hadde vært å sikre Visa, ikke å skade Wikileaks. Hvis dette er normal kundebehandling fra Visa og Teller sin side medfører det en betydelig risiko å inngå avtaler med Visa og Teller, da man plutselig og uten forvarsel risikerer å få strupet inntektstrømmen. Hvis det ikke er vanlig kundebehandling når det er tvil om en aktør opptrer i samsvar med avtalen, da er det et eksempel på en forskjellsbehandling som umulig kan være saklig begrunnet.

Visa og Teller har kompromittert seg selv. Det samme har MasterCard, PayPal og Bank of America De fremstår som selskaper uten ryggrad, som man ikke kan stole på om det blåser. Det neste blir vel at de blokkerer overføringer til Amnesty fordi kinesiske myndigheter påstår at de driver ulovlig virksomhet.

Er det noe denne saken viser, så er det at vi trenger konkurrerende systemer — og at disse systemene ikke kan være USA-dominerte. Vi har sett at det i kjølvannet av Wikileaks-forfølgelsene har dukket opp flere andre selskaper som vil sikre at folk som sitter på kompromitterende opplysninger kan lette sin samvittighet på en sikker måte, og de lar seg neppe stoppe. Visa, Teller og de andres forsøk på å kvele ubehagelige debatter ved å strupe pengestrømmen vil sannsynligvis også føre til at man leter etter alternative kanaler for å overføre penger. Jeg ville ikke bli særlig overrasket om vi fremover vil se flere internettbaserte Hawala-lignende systemer, hvis de ikke er der allerede.

PS (lagt til senere):

Det er fristende å spørre om det er vanlig kundebehandling hos Visa og Teller at dersom noen kanskje driver en virksomhet som er lovlig, men ikke helt etter avtalens bokstav, så blir de utestengt med halvannen times varsel og forblir utestengt inntil forholdet er nærmere vurdert. I så fall er det meget risikabelt å ha en forretningsmodell hvor man er ganske avhengig av Visa og Teller.

Print Friendly
  • Hei! Ville bare si at jeg følger dine innlegg om denne saken med stor interesse. Jeg synes spesielt det er interessant hva de andre mediene, og ikke minst bransjeorganene for norsk presse og media, foretar seg (dvs foreløpig ingenting). Hvis et norsk medieorgan hadde blitt behandlet på denne måten, tror jeg vi ville sett et ramaskrik uten like. Har blogget litt om det her: http://textopiablog.wordpress.com/2010/12/20/hva-om-norske-aviser-ble-blokkert-av-teller/

  • Sus Scrofa

    – Er det gitt at de har brukeravtale med Teller?

    – Om ikke: da går de via en mellomliggende betalingsformidler, right? Er det da slik at Teller ikke har noen som helst hjemmel for å stenge krana begrunnet i hvem sluttbrukeren er?

    – Apropos, siden du gjerne skriver om opphavsrett til vanlig, og om hvilken jurisdiksjon som er den relevante i akkurat dette innlegget: Visa og MasterCard og PayPal nektet formidling til Allofmp3 selv etter at denne ble frifunnet i russisk rett. http://en.wikipedia.org/wiki/AllOfMP3 and the references therein.

  • Anonymous

    De har en brukeravtale med Korta, som etter det jeg forstår er et datterselskap av Teller. I følge DN fikk de e-post om stengning fra Teller og det var folk fra Teller som reiste til Island etter at det var stengt.

    Allofmp3 var problematisk. Men i det tilfellet var det i det minste klart at allofmp3 drev ulovlig, til tross for avgjørelsen fra en (sannsynligvis korrupt) russisk domstol. Den russiske organisasjonen som de hevdet å ha avtale med hadde ikke rett til å lisensiere internasjonalt materiale slik de gjorde.

    Jeg synes saken har en viss parallellitet med Telenor/Pirat Bay saken, bortsett fra at Telenor der på mange måter var feil motpart, se http://blogg.torvund.net/tag/telenor/ Telenor nektet å vurdere lovligheten av virksomheten, som jeg mener var riktig. Problemet i den saken var at de endte i en forsvarsposisjon, mens de egentlig burde vært på sidelijen og avventet saken. Teller burde også ha svart at de ville bøye seg for en eventuell domstolsavgjørelse.

    Men man kan ikke dra dette så langt at man aldri stenger før domstolsavgjørelse dersom det er ganske klart at det er ulovlig. Telenor aksepterer f.eks. å stenge tilgang til nettsteder som Kripos sier distribuerer barneporno, uten at man behøver å gå til en domstol hver gang. Tilsvarende må Teller kunne nekte overføring av penger i slike tilfeller. Men Wikileaks er ikke på noen måte opplagt, og da bør de ha ryggrad til å stå oppreist. Det har de vist at de ikke har.

  • Øyvind S

    Bra utredning,

    men du sviktet litt på karakteristikkene. Er PayPal uten ryggrad når de selv bestemmer å stenge ned overførselen til en lukrativ kunde med all den negative PR det ville medføre? Jeg ville hevde det motsatte.

  • Anonymous

    Jeg har forutsatt at PayPal ga etter for press fra USAnske myndigheter. Hvis det ikke skulle stemme må den karakteristikken revurderes. Men jeg er ikke overbevist om at den vil endres til noe bedre.

    Jeg mener de bør holde fast ved at det ikke er deres oppgave å vurdere hva slags virksomhet deres kunder driver, så lenge den er lovlig, og at de bør stå på dette. Er det visse tjenestetyper de ikke vil knyttes til, så bør det i det minste være veldig tydelig.

  • Øyvind S

    Vår uenighet skyldes kanskje vårt litt ulike syn på Wikileaks?

    Jeg mener at Wikileaks er helt greit i praksis, men kan styre meg for ideen med et nettsted som lever av andres hemmeligheter. Sladrehankvirksomhet.

    Men samtidig er Wikileaks å foretrekke fremfor hva som kan dukke opp om det forsvinner. Tross alt har de oppført seg nokså ryddig med lekkasjene sine…

    Men jeg har en snikende mistanke om at Wikileaks er dominert av en maktsyk Assange, organisasjonen mangler transparens, og at de har sorte, sorte svin på skogen mtp økonomi og skatt etc. Og når jeg har den en slik mistanke, er jeg mer tilbøyelig til å tolke teller, Visa, Mastercard, Paypals reaksjon dithen at de bare er glade for å kunne bryte kundeforholdet. Hvem vet. Tiden vil vise.

  • Anonymous

    Man kan mene veldig mye om Wikileaks, og sikkert enda mer om Julian Assange. Varslere er viktige, men kan også være farlige. Og man vet aldri hvilken agenda de har — eller om de snakker sant. Derfor er denne form for journalistikk meget krevende. Men så langt jeg har fulgt Wikileaks synes jeg de har klart å håndtere dette rimelig godt. Det er makten, og ikke minst maktmisbruket og løgnene som har blitt avslørt, selv om journalister også er glad i sladder. Å la noen av verdens beste redaksjoner gå gjennom stoffet har vært et klokt trekk fra WL.

    Det er mange problematiske sider ved organisasjonen, ikke minst mangel på transperens. Julian Assanges reaksjon på at vitneavhør i voldtektsanklagen har blitt lekket blir patetisk sett i forhold til WLs virksomhet.

    Polariseringens dynamikk er at man lett blir presset til å forsvare mer enn man egentlig ønsker. Det massive trykket mot WL gjør en nyansert diskusjon nesten umulig. Da føler jeg meg mest hjemme blant de som forsvarer WL. Men når det gjelder Visa, Teller osv, mener jeg at de burde heve seg over dette og ikke ta stilling.

  • Sus Scrofa

    Jeg har vanskelig med å se *logikken* i at amerikanske myndigheter og amerikanske betalingsformidlere ikke kan vurdere lovligheten av en islandsk servertjeneste uten domsavgjørelse, dersom de kan vurdere lovligheten av et smutthull av en “internettradio” som har medhold av en domstolsavgjørelse. Enten må det vurderes om tjenesten har de nødvendige tvangslisenser nedfelt i egen lov, eller så må man støtte seg på at tjenestens hjemlands lov er irrelevant. Kan man påstå at man håndhever russisk rett bedre enn en russisk domstol (som angivelig er korrupt), så må man da kunne påstå at man håndhever islandsk rett bedre enn et islandsk rettssystem (som i beste fall ikke har fått ut finger’n). Særlig siden EØS sørger for at islandsk rett har ganske mye til felles med det lovverket Teller opererer under og er forpliktet til å ha kontroll på?

    Logisk, altså. Juridisk er noe annet, det er jeg fullt klar over.

  • Anonymous

    Jeg kjenner ikke de konkrete vurderingene i allofmp3-saken. Men de må ha samtykke fra opphavsmann. I den saken ble det påstått at de hadde samtykke fra en russik “Tono-organisasjon”, men den representerte ikke alle disse artistene. Og skulle det være en russisk tvangslisensbestemmelse, så vil denne uansett ikke gi rett til internasjonal distribusjon.

    Men hovedpoenget er at noen ganger er det et klart lovbrudd. Hvis noen tilbyr piratproduserte produkter, barneporno eller annet som klart er ulovlig, så blir det anstaltmakeri å si at det må en rettsavgjørelse til i hvert enklet tilfelle.

    I forhold til Wikileaks er det på ingen måte klart at de gjør noe ulovlig

  • Elin Ørjasæter

    Takk for forklaringen av jusen rundt dette. Veldig interessant. Jeg synes det er rart at ikke dette har blitt en større nyhetssak foreløpig. Antakelig er det bare fordi betalingsformidling virker litt abstrakt for folk, at folk ikke reagerer. Ergrer meg over at jeg er sykmeldt nå og ikke kan skrive selv, for dette er virkelig en av årets mest interessante saker. Betalingsformidling er helt vital del av samfunnets infrastruktur. Teller har fått lov å være navet i denne infrastrukturen, og det er en oppgave de må forvalte med ydmykhet. Spent på hva de svarer, for nå MÅ da noen få røyket dem ut snart?! Håper du fortsetter å kommentere sakens utvikling på bloggen.

  • Hardingen

    Ut frå min kjennskap til bank og betalingsinstitusjonar, er Teller si framferd i utakt med normal handtering av transaksjonar med ulovleg føremål. Som du nemner er det i ugangspunktet plikt til å gjennomføra betalingsoppdrag. Terskelen for at banken eller betalingsforetak skal ha “saklig grunn” til å avvisa er svært høg, t.d. kan ein normalt ikkje nekta nokon som tidlegare har betalt med falsk sjekk dersomm han kjem med (ekte) kontantar slik at ny falsk er umogeleg.

    Det er også eigne reglar for handtering av overføringar knytt til ulovleg utbytte eller terrorfinansiering. Hovudregelen er at ein skal stoppa slike overføringar mellombels, varsla Økokrim, og så fullføra overføringa for å sikra prov. Eg har vanskar for å sjå at Wikileaks sin aktivitet er så alvorleg at det treng strengare reaksjonar enn overføring til terrorfinansiering.

    I Noreg er det bankane som gjev ut kort. Teller som handterer overføringane som banen sin medhjelpar. Dersom norske kortkundar har fått stoppa overføringar til Wikileaks, kan dei ha ei sak mot banken sin. Banken bør i så fall nytta si makt som kunde, og ofte eigar, av Teller til å krevja opprydding.

  • Martin Gruner Larsen

    Hei, Olav! Veldig viktig og god kommentar fra deg! Et poeng som er viktig her er at denne typen skyt-først, spør-etterpå-holdning er et gjennomgående fenomen i politikk for å hindre spredning av informasjon over inett. Flere av de alt for aggressive nettpolitikkene som er under utarbeidelse nå har dette som fellesnevner. Man så det tidlig i copyrightstriden, med misbruk av notice-and-takedown-praksis og three-strikes-lover som HADOPI der det foreslås at brukere som bare er anklaget for copyrightlovbrudd får straffen umiddelbart og sidenhen kan klage den inn. Straffer inkluderer at materiale man har lagt ut på nettet blir tatt ned, eller at internettforbindelsen blir stengt utelukkende basert på anklager. Særlig det siste er alvorlig, synes jeg. Overvåkningslover som DLD og umiddelbar tilgang på avlytting i terrorsaker er tilsvarende i overvåkningsøyemed, og virker som neste skritt på denne veien. Det virker som en autoritær reaksjon på informasjons høye overføringshastighet og behovet for autoritetene å stenge informasjonsflyten før den spres i et nettverk som kan rute rundt at ting tas ned. Det virker som å være et eskalerende problem at autoriteter har behov for å kontrollere internett raskere og raskere, med mindre og mindre juridisk prosess før straff effektueres. Det er trist å se liberale demokratier gå denne veien.

  • Anonymous

    Vi ser mange eksempler på hvorfor en enkel “notice and takedown” prosedyre er uheldig. Noen ganger trenger man raskt inngrep for å hindre (ytterligere) skade. Men også da må begge parters interesser ivaretas. Man har midlertidig forføyning i rettssystemet som skal ivareta dette.

    I Wikileaks/Visa er det ingen slik skade som avverges ved at man griper inn umiddelbart. Man har tid til å vente. Her er det ganske åpenbart at hensikten er å skade Wikileaks, ikke å ivareta Visas og Tellers interesser.

  • Sus Scrofa

    Realiteten er at begge deler har skjedd etter press fra amerikanske myndigheter, som rasler med alle tenkelige paragrafer uten å noen rettslig avklaring. Ny potensielt relevant potensielt tvilsom potensielt kverulantisk analogi: http://www.computerworld.com/s/article/76555/U.S._Web_site_may_face_defamation_suit_in_Australia .

    Loven – eller eventuelt, ryggesløse erstatningsrettadvokater (… jobben deres er vel å være minst like ryggesløse som oppdragsgiverne …) – er vel ikke bestandig oppdatert på hva som skjer hvor, når avsender sitter i én jurisdiksjon og mottaker i en annen. I dette tilfellet anføres det at når en amerikansk webserveren honorerer forespørsler fra Australia, så er det oversendte innholdet å regne for publisert i Australia. (Obs dato for artikkelen, dette “må da” ha blitt avklart siden den tid.)

    For min del er det uansett tydelig at dersom utenlandskeide aktører bøyer av for hjemlandets press – enten dette er lovhjemlet eller ikke – så er Norge nødt til å ha vitale samfunnsfunksjoner som ikke står under slik kontroll. Det betyr
    – flyttekontroll. Sentrale samfunnsfunksjoner kan ikke flagge ut til en hvilken som helst jurisdiksjon, med mindre det finnes konkurrenter som er plassert på tryggere grunn.
    – oppkjøpskontroll. Samme gjelder erverv.
    – konkurranseregulering. En bedrift som kan strupe ytringsfriheten hvis den får monopolmakt, må enten være under kontroll av norsk lov, eller så må den avskjæres fra å få slik monopolmakt.

    Det er nok å vise til forhold som http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1404436.ece , der amerikanske selskaper prioriterer å holde seg inne med hjemlandets lov uansett om det betyr at de bryter loven her. Jeg mener man må ha mange nok ben å stå på til at man kan klare seg uten slike selskaper dersom det går for langt. Og det har det gjort hva angår Wikileaks-blokkaden.

    Og da kommer masinga på jusprofessoren:
    – Kan beskyttelsesklausulene i EØS-avtalen benyttes for dette, eller må man rett og slett si opp hele avtalen?
    – Har man gjennom WTO e.l. spunnet seg fast i å slippe til amerikanske aktører på noen tilsvarende måte?

    (Siden det er makta som rår, så er det lite aktuell politikk. Jeg mener, norske myndigheter har jo ikke løftet en finger for å fordømme det når politikere på andre siden av dammen vil snikmyrde journalister, og hvorfor skal Støre ta EØS-ubehageligheter for en ytringsfrihet han ikke engang vil si høyt at han støtter?)

  • øyvind s

    Må føye til en ting til: Hovedproblemet med debatten om WL er at den foregår på Twitter, og der har man ikke plass til nyanser.

  • Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Skremmende kundebehandling fra Visa og Teller (#Wikileaks)()

  • Sus Scrofa

    Og forresten (nå er jeg veldig snakkesalig, men):

    – Finansavtaleloven § 26 a og b om mottak av betalingsordre og avvisning av betalingsoppdrag. Er det noe jeg kan foreta meg for å røyke en begrunnet avvisning ut av dem? “If you want to donate, use wiretransfers”, heter det på Datacells hjemmesider; finnes det noe apparat for dette for vanlig norsk kortinnehaver?

    – Erstatningsplikt?

  • Sturle Sunde

    Det reint internett-baserte betalingssystemet Bitcoin er framleis ungt, men fungerer bra. Bitcoins er ein P2P-basert kryptovaluta som ikkje er knytta opp mot nokon nasjonal valuta. Eg skal ikkje prøve å forklare detaljert her korleis valutaen fungerer, og det treng ein heller ikkje vite for å bruke han som betalingsmiddel. Spesielt interesserte kan lese meir på http://www.bitcoin.org, og LWN har ein god teknisk artikkel her: http://lwn.net/Articles/414452/

    Valutaen er lett å anonymisere, og transaksjonar kjenner ingen landegrenser. Det er umogleg å blokkere eller reversere overføringar gjort i Bitcoins, og det er ikkje mogleg å identifisere avsendar eller mottakar dersom dei ikkje publiserer adressene sine frivillig. Systemet har ingen sentralledd. Det er fullt ut distribuert blant brukarane.

    Kva Bitcoin er etter norske lover er uklårt for meg. Valutaen kan ikkje knyttast opp mot setlar, mynt eller sentralbankar. Han er neppe ei valuta i juridisk forstand. Kanskje heller ikkje eit betalingsmiddel. Han er neppe ei vare, sidan han ikkje er fysisk, og neppe eit verdipapir heller, men kanskje ei teneste. Kva han er i samanhengar som mva og skatt, er eg svært usikker på. Det kan hende at han er ei teneste etter mva-lova, og at ein dermed skal rekne mva på forteneste og tap ved kjøp og sal. Eg skal føre opp mine bitcoins i sjølvmeldinga for 2010, so får vi kanskje ei avklaring.

    1 Bitcoin er pr no verd ca 1,60 NOK. So seint som i september låg verdien rundt 0,40 NOK. Om ikkje Mastercard, VISA, PayPal og Teller tek seg saman, kan vi ha eit nytt universelt akseptert betalingsmiddel på nett fortare enn dei anar, og det kjem til å vere utan politiske bindingar eller kontroll.