Når døde Karl XII? Eller moro med kalendere.

Den svenske krigerkongen Karl XII døde i Norge i 1718. Men på hvilken dato? Da han døde hadde man i Norge tatt i bruk Den gregorianske kalender, og datoen i var Norge den 11. desember. I Sverige var Den julianske kalender fortsatt i bruk, og etter den kalenderen var det den 30. november. Når en svensk konge dør i Norge, skal man da regne dødsdagen etter svensk eller norsk kalender?

Når man skal lage en kalender har man tre parametre: Jordens rotasjon rundt seg selv, månens gang rundt jorden og jordens gang rundt solen. Den tid jorden bruker på å gå rundt solen kalles det tropiske året. Hvis dette hadde vært delelig med det antall dager månen bruker på å gå rundt jorden og begge disse delelig med tiden jorden bruker på å gå rundt seg selv, så hadde det vært det vært lett å lage en kalender. Men så enkelt er det ikke.

Starter vi med vårt døgn, altså den tid jorden bruker på å gå rund sin egen akse, så bruker månen ca 29 døgn, 12 timer og 44 minutter på å gå rundt jorden. En måned er i utgangspunktet den tiden månen bruker på å gå rundt solen. Men å basere en kalender på en måned som har ca 29,5 døgn gir visse utfordringer. Den muslimske kalenderen er basert på dette, og man vil da måtte ha noen måneder på 29 og noen på 30 dager. En ny måned starter i den kalenderen det første døgnet nymånen er synlig i en slik syklus, og man har et apparat for å fastsette hvilken dag dette er (som ikke nødvendigvis er så enkelt å beregne).

Men en månebasert kalender gir flere utfordringer. Summerer vi opp 12 måneder, så får vi en periode som er et sted mellom 353 og 354 døgn, og det stemmer ikke med det tropiske året. Den månebaserte muslimske kalenderen gir et år som er 11-12 døgn kortere en vår, noe som også er grunnen til at Ramadan ikke feires til en fast tid forhold til vår kalender. Nå er det også et system for å justere denne inn i forhold til solen, men det skal la ligge.

Vår kalender tar utgangspunk i solen, eller mer presist i jordens gang rundt solen. Men jorden bruker ikke akkurat 365 døgn på denne turen. Reisen tar 365,24219878 døgn. De gamle romerne hadde funnet ut at jordens gang rundt solen tok litt mer enn 365 døgn og at man ville løpe, eller kanskje helst gå fra tiden om hvert år var på 365 dager. For hvert år ville kalendertiden komme ca et kvart døgn på forskudd i forhold til soltiden. Derfor innførte an skuddår — hvert fjerde år skulle være et døgn lenger.

At skuddåret har blitt i år delelig på fire er ganske tilfeldig. Det var Augustus som innførte Den julianske kalenderen, og Augustus holdt seg ikke til vår tidsregning med utgangspunkt i det som ble antatt å være Jesu’ fødselsår. Han tok utgangspunkt i den romerske tidsregning, regnet fra det man da trodde var Romas grunnleggelse. Man hoppet over tre skuddår etter den kalenderen man tidligere hadde benyttet (som hadde skuddår hvert tredje år), og Augustus bestemte at år 761 og deretter hvert fjerde år skulle være skuddår. At det romerske år 761 faller sammen med år 8 i vår tidsregning var en tilfeldighet, men det har gjort det enklere å holde styr på skuddårene.

Et år er nesten 365,25 år, som den Julianske kalenderen er basert på, men bare nesten. Det gir et år som er 0,0078 døgn eller ca 11 minutter og 14 sekunder for langt. Dermed ble kalenderen hengende mer og mer etter soltiden, og for hvert 128. år kom man et døgn på etterskudd. På det tidspunkt man i Roma innførte Den gregorianske kalenderen, i 1582, var kalenderen blitt hengende 12,7 døgn etter soltiden.

Noe av dett henger igjen i våre merkedager. Natt til 13. desember er etter gammel tradsisjon Lussinatten. Lussi har ikke noe med Lucia å gjøre, selv om også hun feires den 13. desember. Lussinatten, eller Lussi langnatt som den også ble kalt, var årets lengste natt. Lussi for rundt og så til at juleforberedelsen da var kommet godt i gang, og kunne bli fryktelig sint hvis man ikke haddet gjort det som skulle gjøres. Lussekattene ble egentlig bakt for å bligjøre Lussi, ikke for å glede Lucia. Vi vet at natt til 13. desember ikke er årets lengste natt, men den var det etter Den julianske kalenderen da skikken festet seg — og den har holdt seg til kalenderdatoen.

Det var imidlertid ikke julen, men påsken som skapte problemer. Påsken kommer ikke på en fast dato, men er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn hadde en fast plass i kalenderen, men kalenderens vårjevndøg kom stadig mer i utakt med det egentlige vårjevndøgn. Det ble mer og mer klart at påsken kom for tidlig. Det var dette som fikk pave Gregor XIII til i 1582 å bestemme at det skulle innføres en ny kalender, den som nå kalles Den gregorianske kalender.

Etter Den gregorianske kalenderen er hele 100-år ikke skuddår, bortsett fra år som er delelig med 400. År 1900 var ikke skuddår og 2100 kommer ikke til å være det, mens år 2000 var skuddår. Dermed får man justert inn i kalenderen, selv om det sikkert er noen sekunder som ikke stemmer fortsatt. For å hente inn forsinkelsen hoppet man over 10 døgn, og i 1582 gikk man rett fra 4. til 15. oktober — og dermed var man i rute.

Men dette skjedde ikke samtidig i alle land. 1500-tallet var århundret for reformasjon og motreformasjon, og sterke stridigheter mellom den katolske og diverse protestantiske kirker. I katolske land fulgte man paven. Men i protestantiske land ville man ikke uten videre følge pavens ordre. De forskjellige landene innførte Den gregorianske kalenderen på ulike tidspunkter, og vi fikk en periode på ca 350 år hvor datoene varierte fra land til land i Europa.

I Danmark-Norge ble Den gregorianske kalenderen innført i 1700, ved at man hoppet fra søndag 18. februar til mandag 1. mars. Sverige (og Finland, som da var en del av Sverige) rotet ganske mye. De forsøkte med en gradvis overgang ved å sløyfe skuddårsdager i en periode, men det ble aldri gjennomført. Først i 1753 gikk Sverige over til Den gregorianske kalenderen, ved å hoppe fra 17. februar til 1. mars. Derfor var datoene i Sverige og Norge ulike i 1718, da Karl XII ble drept.

Det er også dette som fører til at både Cervantes og Shakespeare døde 23. april 1616, men da Shakespeare døde hadde Cervantes allerede vært død i 10 dager. For Cervantes døde etter gregoriansk kalender, mens Shakespeare døde etter juliansk. Etter gregoriansk kalender døde Shakespeare 3. mai 1616.

I noen land må det ha vært særdeles forvirrende. Tyskland var ikke en samlet stat på denne tiden. De katolske statene fulgte paven, mens de protestantiske først gikk over til gregoriansk kalender mange år senere. De katolske deler av Sveits gikk over til Den gregorianske kalenderen i 1583, mens kantonen Grisons først gikk over i 1811. Hellas gikk ikke over før i 1923.

Her er vi ved det som er utgangspunktet for å ta opp dette i dag, 17. januar. Det er i dag 305 år siden Benjamin Franklin ble født – hvis vi holder oss til Den gregorianske kalenderen. Men England, og dermed de engelske kolonier som i 1706 omfattet i alle fall deler av det som ble til USA, fulgte da Den julianske kalenderen. England med bestittelser gikk over til Den gregorianske kalenderen i 1760.  Holder vi oss til Den julianske kalender, som gjaldt i Boston da Benjamin Franklin ble født, var hans fødselsdag 6. januar. Men i så fall var det 6. januar 1705, ikke 1706. For det julianske året begynte ikke 1. januar. Det var visstnok rundt 25. mars, men her har jeg ikke funnet noen nærmere beskrivelse. Selv om det ikke er noen uklarhet rundt når Benjamin Franklin ble født, er det uklart hva som skal regnes som hans fødselsdag.

Benjamin Franklin var en sterk tilhenger av å gå over til Den gregorianske kalenderen, og etter at denne ble innført oppga han selv sin fødselsdag til å være 17. januar 1706.

I dag kan vi ofte se at historiske datoer oppgis dobbelt, etter både Den julianske og Den gregorianske kalender for den perioden da begge kalendre var i bruk — i alle fall når det gjelder hendelser i land hvor Den julianske kalenderen var i bruk da hendelsen fant sted. Vi kan ikke si at den ene datoen er mer riktig enn den andre, for datoen er tross alt bare et navn. Omskriving er greit for å sammenligne tidspunktene, slik at vi ikke f.eks. forledes til å tro at Cervantes og Shakespeare døde samme dag selv om dødsdatoen kan være den samme. Vi korrigerer så vidt jeg har kunnet se datoer fra før Den gregorianske kalenderen ble introdusert. Slaget på Stiklestad dateres fortsatt til den 29. juli 1030, selv om det etter dagens kalender sannsynligvis har skjedd ca 8 dager senere. Slik sett er både 30. november og 11. desember like “riktige” som Karl XIIs dødsdag.

Print Friendly
  • Jochumsens Nese

    Videre er det morsomt med ikke-europeiske kalendre som har fått forskere til klø seg mye i hodet. Sør-Amerikanske kulturer har bl.a benyttet 5-6 kalendre samtidig, enkelte av de med 20 mnd a 13 dager (noe som går opp i 260 dager). Dette ble svært vanskelig for europeiske forskere å svelge, om du snur året i løpet av en syklus må jo folk flest legge merke til at noe er galt.
    Svaret man har kommet fram til er at flere av kalenderne var aktive samtidig, og bare en dreide seg om jordbruk direkte. Jordbrukskalenderen var på 360 dager. På slutten av disse 360 dagene hadde man 5-6 mørkedager hvor man ikke skulle arbeide eller streve med noe og bare vente på at solen kastet sin skygge på rett sted, da begynte året på nytt. Når denne kalenderen nullstilte seg med 260-dagers-kalenderen (den minste religiøse kalenderen) het det seg at det hadde gått et menneskeår (ca 52 jord-år). Den som hadde opplevd en slik syklus ble sett på som en elder, da den hadde opplevd alle sidene ved et menneske. De resterende kalenderne dreier seg om sykluser hvor 52 år som oftest er grunntallet og man teller ting som er større enn mennesket. Det høyeste tallet man har sett nedskrevet er 16.4 milliarder år. Men hva det tallet står for er det ingen som vet.

  • Snemann

    Jeg siterer:
    “Det var Augustus som innførte Den julianske kalenderen, og Augustus holdt seg ikke til vår tidsregning med utgangspunkt i det som ble antatt å være Jesu’ fødselsår. Han tok utgangspunkt i den romerske tidsregning, regnet fra det man da trodde var Romas grunnleggelse. Man hoppet over tre skuddår etter den kalenderen man tidligere hadde benyttet (som hadde skuddår hvert tredje år), og Augustus bestemte at år 761 og deretter hvert fjerde år skulle være skuddår. At det romerske år 761 faller sammen med år 8 i vår tidsregning var en tilfeldighet, men det har gjort det enklere å holde styr på skuddårene.”

    Ifølge din henvisning over til Wikipedia var det Julius Cæsar som innførte den julianske kalender. Derimot var det under August at man fikk orden på skuddårene slik at de var i samsvar med kalenderen.

    Har du eventuelt noen andre kilder som sier noe annet?

    Et annet, etter min formening, interessant faktum som fremkommer av Wikipedia-artikkelen er at det var en gresk matematiker og astronom som sto for selve utarbeidelsen av kalenderen. Dette viser hvilken status gresk kultur hadde i romerriket.

  • Anonymous

    Det gikk nok bare litt fort akkurat her. Det jeg tenkte på var at det var Augustus som fikk orden på skuddårene i denne kalenderen. Takk for korreksjonen.

  • historiker

    vi må gå etter den svenske kalenderen som var den de bruke i det landet de kom fra, her i norge så ble han drept den 06.12.1718 kl ca 2130 på kvelden for orden skyld så var det fullmåne og klar vær den dagen han døde. i følge den svenske kalenseren så døde han den 30.11.1718 kl 2130