Blind klage på eksamenssensur?

Leder av Studentparlamentet ved UiO, Aksel Braanen Sterri, vil ha blind saksbehandling ved klage på eksamenssensur, og mener at dagens ordning truer rettssikkerheten. Det er Aftenposten som har saken, men bare på papir. NRK Østlandssendingen refererer den på nett.

I dag får klagesensorer vite resultatet fra ordinær sensur, og studenten kan begrunne sin klage. Man får også vite navnet på forrige sensor.

Her er jeg helt enig med Aksel Braanen Sterri. Dagens klageordning er strengt tatt ikke klageordning, men ny sensur.

En klageordning betyr at den opprinnelige sensuren vurderes og eventuelt endres. Slik var det tidligere, i alle fall ved Det juridiske fakultet. Da kunne man kreve skriftlig begrunnelse av opprinnelig sensorer, og sensorene kunne også omgjøre sitt sensurvedtak (slik man kan omgjøre andre forvaltningsavgjørelser, som sensur ved offentlig eksamen er). Kandidaten kunne skrive klage, hvor han også kunne holde seg til sensorenes begrunnelse. Alt gikk videre til klagekomisjonen.

I en bedømmelse av en eksamensbesvarelse vil det alltid være et element av skjønn. I klagebehandlingen skulle vi vurdere om sensuren var feil. I praksis var det slik at det måtte være avvik ut over det som ligger innenfor normale skjønnsmarginer før vi eventuelt satte ny karakter, dog slik at man alltid kunne endre fra ikke bestått til en bestått karakter. Det hører med i dette bildet at vi den gang hadde en langt mer fingradert karakterskala, slik at marginene kunne være ganske små for å gå et trinn opp eller ned på denne. Jeg liker ikke dagens karaktersystem, men det er en annen diskusjon.

Nå er det som nevnt ingen egentlig klagebehandling, men ny sensur. Man krever ganske enkelt å få besvarelsen bedømt på nytt. Det skal være en fullstendig ny prøving — også slik at det skal utøves et nytt skjønn. (Og selv om karakterskalaen er grovere, så vil det fortsatt kunne være tvil om hvorvidt en besvarelse f.eks. er en god C eller en svak B.)

Jeg har bare erfaring fra Det juridisk fakultet, og vet ikke om praksis er en annen ved andre fakulteter. Det er også noen år siden sist jeg deltok i klagebehandling (heldigvis — det er kjedelig arbeid). Så jeg må ta noen forbehold.

Ved vanlig eksamenssesur gis ikke kandidatene anledning til å komme med en lang begrunnelse for hvorfor de mener de bør ha en god karakter — eller i alle fall en bedre karakter enn ved ordinær sensur. Hvis begrunnelsen er god vil den kunne påvirke resultatet i klageomgangen. Det er faktisk derfor man skriver en begrunnelse. I en klagebehandling i egentlig forstand er dette helt greit, men ikke når det er ny sensur. De som klager får da en fordel i forhold til studenter som ikke klager og dermed ikke gis anledning til å argumentere for hvorfor de bør få en god karakter.

I Aftenposten vises det til noen forsøk hvor man hadde sendt eksamensbesvarelser som hadde blitt bedømt til D inn i klageomgangen med beskjed om at de hadde blitt bedømt til B og noen uten informasjon om karakter, og klagesensorene var mer tilbøyelig til å gi B når de visste at dette var den opprinnelige karakteren.

Min erfaring er at man kvier seg for å gi studenten en dårligere karakter i klageomgangen enn den som ble gitt ved ordinær sensur, selv om man skulle mene at den opprinnelige karakteren er for god. Det skal være klare avvik før man vil endre karakteren den veien. Derfor er jeg egentlig ikke så veldig overrasket, og det hadde sannsynligvis vært enda klarere om spriket hadde vært mindre: Om de hadde fått beskjed om at besvarelsen var bedømt til C og ikke til D.

Ut fra min erfaring betyr det mindre om man får vite hvem som har hatt sensur i første omgang, men det er kanskje et større problem i mindre fag. I praksis benyttes meget erfarne sensorer i klagebehandlingen. Man lar seg nok neppe påvirke av hvem som opprinnelig sensurerte oppgaven. På den annen side er det ingen grunn til at klagesensorene skal få vite hvem sensorene var. Det er en opplysning man ikke har behov for eller noen nytte av, så da kan det like godt droppes.

I praksis er det ganske risikofritt å klage. Man får en sjanse til og i praksis vil man enten oppnå status quo eller en forbedring. Dermed får man mange helt grunnløse klager. Kandidatene er misfornøyd med karakteren og klager, uten at dette er basert på en ordentlig vurdering av om  resultatet var riktig eller fiel i utgangspunktet. Man kan alltids prøve seg.

Feil kan forekomme, også ved eksamenssensur. Derfor er det bra at det finnes en klageordning. Men klagebehandling er ressurskrevende, og det er bedre å bruke ressurser til undervisning enn til eksamenssensur i flere omganger. Det er derfor også viktig å begrense klagebehandling til de tilfeller hvor det kan være reell grunn til å klage.

Selv likte jeg bedre den tidligere ordningen. Men når man har valgt ny sensur fremfor klagebehandling, da får man også ta konsekvensen av det. Da må det være ny sensur på vilkår som tilsvarer vanlig eksamenssensur: Anonym, uten informasjon om tidligere karakter og uten at klager skal kunne legge ved et prosedyreskriv.

Print Friendly
  • Pingback: Tweets that mention Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Blind klage på eksamenssensur? -- Topsy.com()

  • Helt enig. Fant saken din først etter jeg hadde postet en egen kommentar (bit.ly/gVbyqa). Vet du forresten når U&H-loven ble endret og droppet kravet om at hoved/masteroppgaver måtte la opprinnelig karakter følge til klagekommisjonen?

    Arnte

  • Anonymous

    Hei
    Jeg vet ikke når U&H loven ble endret på dette punktet.

  • S K Berg

    Det var ikke en lovendring, men en uttalelse fra Sivilombudsmannen i forfjor. En student ved UiO HF fikk ny sensur, der klagesensorene ikke visste hva som var gitt ved oprinnelig sensur. Studenten fikk ikke en bedre karakter, og mente at den opprinnelige karakteren skulle vært vedlagt, jfr forvaltningsloven § 33, fjerde ledd om at “sakens dokumenter” skal oversendes klageinstansen. Det var sivilombudsmannen enig i. Som vi ser er dagens studentpolitikere uenige i den tolkningen. Det var, og er også jeg, siden uhl-loven sier “ny sensur skal da foretas”. Det hadde vært bedre, og mer i tråd med ordlyden i loven, om hverken studentens klage eller den oprinnelige sensuren ble vedlagt.

  • S K Berg

    Det var ikke en lovendring, men en uttalelse fra Sivilombudsmannen i forfjor. En student ved UiO HF fikk ny sensur, der klagesensorene ikke visste hva som var gitt ved oprinnelig sensur. Studenten fikk ikke en bedre karakter, og mente at den opprinnelige karakteren skulle vært vedlagt, jfr forvaltningsloven § 33, fjerde ledd om at “sakens dokumenter” skal oversendes klageinstansen. Det var sivilombudsmannen enig i. Som vi ser er dagens studentpolitikere uenige i den tolkningen. Det var, og er også jeg, siden uhl-loven sier “ny sensur skal da foretas”. Det hadde vært bedre, og mer i tråd med ordlyden i loven, om hverken studentens klage eller den oprinnelige sensuren ble vedlagt.

  • Anonymous

    Nyttig avklaring. Jeg kjenner ikke den saken, men bør kanskje sette meg inn i den.

  • Anonymous

    Nyttig avklaring. Jeg kjenner ikke den saken, men bør kanskje sette meg inn i den.

  • Sus Scrofa

    Malapropos: I gamle dager, med karakterskalaen fra Blindern (den som gikk til 1.0), krevdes det 3/10 endring (med mindre man passerte strykgrensen). På fakulteter der man faktisk delte ut 1.0 på en prikkfri besvarelse, betød det at det var umulig å få forbedret 1.2 ved klage.

    Et tilfelle jeg kjente meget godt til da jeg selv studerte, gjalt to studenter på samme fag, samme spesialisering, veldig like hovedoppgare bedømt til nøyaktig samme karakter. Kun én av dem fikk stipendiatstilling, etter 1.1 på kursdelen (“muntlig” pensum) av hovedfagskarakteren. Kravet til 3/10 endring medførte at den andre rett og slett ikke hadde klagemulighet.

  • B E Rasch

    Så vidt jeg vet ble “forvirringen” om fremgangsmåten ved klagesensur skapt da setningen “Ny sensur skal da foretas” kom inn i loven (dagens §5-3[4]). Dette kom inn for å fjerne det det tidligere, mellomliggende leddet der klagen kunne gå tilbake til opprinnelige sensorer for ny vurdering. Det var først hvis de sto fast på sitt at klagekommisjon ble oppnevnt, og ny sensur gjennomført. Altså: Formuleringen skulle sikre automatisk ny bedømmelse. Folk i departementet tolket deretter dette som blind omsensur, noe som gikk på tvers av det som var etablert praksis i universitets- og høyskolesektoren på denne tiden. I Bernts kommentarbok til univ.loven sto det tidligere ikke noe direkte om hvordan “ny sensur” skulle gjennomføres, formodentlig fordi tradisjonell klagebehandling var underforstått eller sett som selvfølgelig. I senere utgaver (2000, 2005) presiseres det imidlertid at klagesensorene skal være kjent med opprinnelig karakter og eventuell begrunnelse/klageskriv.

    For øvrig er fremstillingen Torvund ovenfor gir av sensureksperimentet som er publisert i Tidsskrift for samfunnsforskning nr 3-2009 uriktig, men det er en annen sak.