Olav Torvunds blogg

NRK mel­der at “Mote­gi­gant [Louis Vuit­ton] vil inn­dra Darfur-maleri”. Den danske kunst­ne­ren Nadia Plesner har laget bil­det “Dar­fur­nica”. Bil­det er en kom­men­tar medie­nes blan­ding av kjen­dis­stoff og kata­stro­fer. Louis Vuitton-vesken repre­sen­te­rer kjen­di­s­ver­den i bil­det. Nå kre­ver Louis Vuit­ton bil­det beslag­lagt og 75.000 kr pr dag i dag­bø­ter hvis det blir hengende.

“Vi er for­fer­det over at Plesner igjen bru­ker vårt vare­merke ulov­lig i sin kunst, sier en tal­s­per­son for Louis Vuit­ton til Dan­marks Radio.”

Jeg er for­fer­det over at Louis Vuit­ton kan true ytrings­fri­he­ten på den måten. Vare­merke­ret­ten gir en ene­rett til å bruke et vare­merke som kjenne­tegn for varer og tje­nes­ter. Ingen andre kan selge ves­ker eller andre pro­duk­ter under vare­mer­ket “Louis Vuit­ton”. Men vare­merke­ret­ten gir ikke rett til å nekte omtale man ikke liker, eller at et vare­merke bru­kes som sym­bol på f.eks. kjen­di­seri og kjen­dis­dyr­kelse. Om noen skulle lage et bil­det om USAs kul­tur­im­pe­ria­lisme i form av bombe­fly som bom­ber Irak, Afgha­ni­stan, Pakis­tan eller et annet land USA fører eller har ført krig i, med Coca Cola flas­ker, da kan det godt hende at Coca Cola ville ha mis­likt bil­det like mye som Louis Vuit­ton mis­li­ker “Dar­fur­nica”. Men vi har hel­dig­vis ytrings­fri­het. Vi kan bruke Coca Cola som sym­bol på USAs kul­tur, akku­rat som vi kan bruke en Louis Vuit­ton veske som sym­bol på kjendiseri.

Det er ikke første gang at Louis Vuit­ton for­sø­ker å kvele Nadia Plesners ytrings­fri­het. Hun har tid­li­gere brukt gut­ten med Louis Vuit­ton ves­ken som på T-skjorter, solgt til inn­tekt for Dar­fur. Også da ble hun truet av gigant­søks­mål fra Louis Vuit­ton.

Saken er også eksem­pel på en annen, og meget uhel­dig tendens: Kom­mer­si­elle gigan­ter som Louis Vuit­ton, truer kunst­nere og andre med gigant­søks­mål. Tro ikke at Louis Vuit­ton er noen form for truet hånd­verks­be­drift, slik de skal ha påstått i for­rige kon­flikt med Nadia Plesner:

“After showing me around in one of the facto­ries and LV’s people tried to explain to me that they’re a small family busi­ness we sat down to talk.”

De er en del av sel­ska­pet LVMH Moët Hen­nessy • Louis Vuit­ton S.A,  ver­dens største sel­skap når det gjel­der luk­sus­va­rer, og et sel­skap som i følge Wiki­pe­dia hadde et over­skudd på 3 mrd € i 2010. Dette er en mot­stan­der med finan­si­elle musk­ler som en dansk kunst­ner ikke kan matche, og slett ingen “small family business”.

Ofte er søks­må­lene i beste fall tvil­somme, men man tør ikke eller orker ikke stå opp mot trus­se­len. Dette skri­ver Nadia Plesner om for­rige kon­flikt med Louis Vuit­ton:

“So I tried to weigh the pros and cons. But when my att­or­neys told me that we would pro­bably have to spend 5 to 10 years in court I figu­red there were more effi­ci­ent ways to use my energy.”

Der­med kneb­les ytrings­fri­het og kunst­ne­risk fri­het, og det ska­pes inn­trykk av at disse sel­ska­pene har langt større ret­tig­he­ter enn de fak­tisk har.

Som for­bru­kere stem­mer vi med våre lomme­bø­ker og våre kre­ditt­kort. Folk som er til­hen­gere av ytrings­fri­het bør velge pro­duk­ter fra andre sel­ska­per enn LVMH. Det er ikke bare Louis Vuit­ton ves­ker, men også Donna Karan, Tag Heuer, Moët & Chan­don chamn­pagne, Henne­sey cog­nac og Glen­moran­gie whisky, for å nevne noen. En liste over de vik­tigste vare­mer­kene til dette sel­ska­pet fin­nes her.