Man har i vinter arbeidet med å gjøre Thor Olsens gate om til “miljøgate”. Vi som tross alt er optimister har selvfølgelig trodd at dette blant annet betyr tilrettelegging for sykkel. Jeg var i Frankrike, et land det er godt å sykle i, da det begynte å dukke opp kommentarer på nettet som ga grunn til bekymring. Da jeg retweetet en kommentar om at “miljøgaten” var en bløff, spurte byrådsleder Stian Berger Røsland om jeg virkelig mente at det var en bløff. Nå har jeg vært og sett på resultatet, og det var verre enn jeg fryktet. Jeg tror ikke mange vil oppfatte at bilene på bildet nedenfor kommer ut fra en “miljøgate”. Det er en bløff .

Det som gjør at man kaller dette “miljøgate” ser ut til å være at man har plantet to trær og lagt brosten på parkeringsplassene. Ellers er det gjennomkjøring i begge retninger som før, og ingen tilrettelegging for sykkel.

Man har beholdt avkjøringsfeltet i Ullvålsveien/Akersgata for biler som skal svinge til venstre inn Thor Olsens gt. Dette er en oppfordring til bilistene om å kjøre inn i “miljøgaten”. Dessuten betyr det at man holder fast ved idiotløsningen hvor sykkelfeltet i Ullevålsveien blir borte for å gi plass til et ekstra kjørefelt til biler som skal svinge inn i “miljøgaten”. Sagt på en annen måte: For de ansvarlige i Oslo kommune er det viktigere å gjøre det enkelt for bilister å svinge inn i en “miljøgate” enn det er å legge forholdene til rette for sykling ved å gjøre sykkelfelt sammenhengende.

Det er nok en sykkelskandale som igjen viser at de som har ansvaret i Oslo ikke tar sykkel på alvor.

Behovet for øst/vest-forbindelser for syklister i Oslo er skrikende. Det finnes ingen øst/vest forbindelser som er noenlunde tilrettelagt for syklister mellom Ankerbrua/Torggata og Store ringvei

Disse rutene henger ikke sammen. Torggata er dessuten så stygg at det er grunn til å tro at Samferdselsetaten og ansvarlig politisk ledelse har villet markere at dette skjer mot deres ønsker, og at de håper at bilene snart kan slippes fri igjen.

På sykkelkartet har man riktignok pyntet på kartet ved å tegne inn en del “Oslo spesial”, nemlig “sykkelrute ikke tilrettelagt for sykkel” bl.a. i Youngs gt. Det betyr her å sykle i tunnelen under Regjeringskvartalet uten noen form for opp­merking for syklister. Det er ganske enkelt en ubrukelig løsning.

Det er akutt behov for flere og bedre forbindelser som er tilrettelagt for sykkel. Og vi har en byrådsleder som har lovet bedre satsing på sykkel.

Men for planleggerne i Samferdselsetaten og de ansvarlige politikerne i Oslo betyr visst “miljøgate” bedre tilrettelegging for biler. Men med en “miljøbyråd” fra FrP kan man vel ikke vente noe annet. Tre kjørefelt, kanskje litt bredere fortau, absolutt ingen tilrettelegging for syklister. Skandalebegrepet begynner å bli litt uslitt i forhold til Oslos manglende tilrettelegging for sykkel. Men det kommunens feil, som dummer seg ut gang på gang.

Byrådsleder Stian Berger Røsland gikk sist sommer ut og lovet langt sterkere satsing på sykkel. Jeg vil gjerne tro godt om mennesker og er relativt optimistisk av natur. Så jeg trodde at vi nå skulle se en bedring.

Man “glemte” syklistene da man planla Jernbanetorget.

Det vi har sett etter byrådslederens løfter er en skandaløst dårlig løsning på Carl Bernes plass. Selve “rundkjøringen” er ille nok, men det aller verste er Trondheimsveien opp fra Carl Berners plass. Til tross for at et mål for omleggingen av Carl Berner var bedre tilrettelegging for sykler, ser det mer ut som om målet her har vært å hindre at folk sykler denne veien. Denne strekningen er bare for de mest fandenivoldske syklister som legger seg midt i veien og krever sin plass, og lar bilene samle seg i kø opp bakken. Det er vanskelig ikke å karakterisere dette som udugelighet på alle nivåer, fra politisk til byråkratisk.

Her hadde man nok passert “point of no return” da Berger Røsland kom med sitt utspill, men byrådet er uansett ansvarlig. Byrådets eventuelle vilje vil her vise seg gjennom vilje til å rette opp fadesen. Første punkt er en klar erkjennelse av at løsningen er ubrukelig, og at noe må gjøres.

Vi har bak oss en vinter hvor kommunen har gitt fullstendig blaffen i å rydde sykkelfelt for snø (selv om kommunen selv hevder at det skjedde 14. februar, hvilket ikke er sant). Før jul sa en av de overingeniør Joakim Hjertum i samferdselsetaten at de syntes syklister må finne seg i at sykkelfelt og sykkelveier blir brukt som snødeponi når veiene skal ryddes og holdes snøfrie for de hellige blikkbokser. Her, Stian Berger Røsland, finnes det ingen unnskyldning. Dette kunne dere ha ordnet, men dere gjorde ingenting. Dette står til stryk. Du leder byrådet, Stian Berger Røsland, så det er ditt ansvar. Det er for sent å komme med løfter om bedring til neste vinter. Dere hadde sjansen, men misbrukte den.

Nå markerer kommunen åpningen av ny sykkelsesong med ny planleggingsskandale i Thor Olsens gate.

Ta en ny titt på sykkelkartet. Sykkelfeltet i Maridalsveien slutter der den krysser Fredensborgveien/Møllerveien. Den burde selvfølgelig ha fortsatt ned til og over Grønland. Videre burde den ha fortsatt Møllergt inn til og forbi Stortovet. Men uansett burde det vært en forbindelse til sentrum via Fredenborgveien og Thor Olsens gt. Videre burde det vært sykkelvei i Møllerveien/Nedre gt til Grünerløkka.

Fra Thor Olsens gt kan sykkelveien fortsette ned St Olavs gt og Universitetsgt. Igjen må man fjerne gateparkering, men det er helt OK. Og man må legge sykkelfelt mot enveiskjøringen i St Olavs gt. Dessuten må man regulere krysset Ullevålsvn/Akersgt og Thor Olsens gt/St Olavs gt slik at er brukbart for syklister. I siviliserte land bruker man egne trafikklys for syklister til slikt. Det kunne tenkes at det kunne tas i bruk i samferdselssinken Norge også.

Man kunne så gjøre Fredensborgvn enveiskjørt fra Grubbegt til Maridalsveien, og regulert om det kjørefelt man dermed frigjør til sykkelfelt. Og selvfølgelig må all gateparkering fjernes, i alle fall i det som man mener skal være hovedsykkelveinett. Da ville de som virkelig hadde grunn til å kjøre bil inn i området fortatt kunne gjøre det via Møllergt, men det ville ikke vært mulig å kjøre gjennom. Da kunne man ha begynt å snakke om “miljøgate”.

Vil man redusere biltrafikk i sentrum er løsningen ganske enkel: Fjern parkeringsplasser og strup tilførselsveiene. Det betyr også at man ikke må tillate at tomter som ligger brakk brukes til parkering. Samtidig må man bygge ut kollektivtransport og sykkelveinettet. Biler har motor, så det er ikke så farlig om de må kjøre en omvei. Det er nok av andre veier for de som absolutt insisterer på å kjøre bil, selv om man stenger Thor Olsens gt og dermed denne tverrforbindelsen mellom øst og vest for biltrafikk. Men samferdselsbyråd Jøran Kallmyr vil ikke gjor noe som begrenser biltrafikken.

Dette er et ganske enkelt tiltak og det ville betydd veldig mye for å bedre forholdene for syklister i denne byen. Dette er selvfølgelig ikke nok. Holder vi oss til øst/vest forbindelser må det også legges til rette for sykler i Waldemar Thranes gt / Sannergt, i Collets gt fra St Hanshaugen til Ring 2, videre fra Kierskows gt gjennom Aredalsgt og over Bentsebrua, samt langs Treschows gt til Sandaker og videre Hans Nielsen Hauges gt til Sinsen. Også Stavangergt og Bergensgt på Bjølsen bør tilrettelegges for sykler, og man må finne en løsning mellom Sandaker og Storo. Og da har jeg ikke tatt for meg deg som bør gjøres på øst for Akerselva på Grünerløkka, Torshov og Sandaker.

Politikere og planleggere må innse at folks viktighet ikke stiger proporsjonalt med størrelsen på den blikkboksen de beveger seg rundt i og hvor mye de forurenser. Det må bli slutt på at normalen er at alle veier bare er tilrettelagt for biler, og at man unntaksvis sørger for en delvis tilrettelegging for sykler. Det er ikke akseptabelt at så mye av byens veiarealer i praksis er forbeholdt biler. I praksis mener de som styrer i byen fortsatt at gateparkering er langt viktigere enn tilrettelegging for sykkel.

Jeg har aldri hatt noen tro på Jøran Kallmyr eller andre samferdselsbyråder fra FrP. Byrådsleder Stian Berger Røsland hadde helt rett da han sa at de ikke manglet planer (skjønt det mangler også), men at det har sviktet i gjennomføringen. Det ser ut til at han også følger opp den dårlige tradisjonen og fortsetter med prat og løfter som ikke gjennomføres. Når byrådet er freidige nok til å kalle det de har laget i Thor Olsens gt for en “miljøgate”, så blåser de hele sin troverdighet — i den grad de i det hele tatt har noen troverdighet igjen i slike saker. Det må være en forferdelig dårlig anvendelse av samferdselspenger å bruke dem på slikt som dette. De bløffer i omtalen av egne tiltak på en slik måte at vi ikke kan stole på det de sier, heller ikke i konkrete planer.

Statsminister Jens Stoltenberg sa for noen dager siden at det er farlig å sykle i norske byer på grunn av alt for dårlig tilrettelegging. Det er ikke vanskelig å være enig med ham i det, selv om jeg sykler i byen til tross for dårlig tilrettelegging. Men han trenger kanskje en påminnelse om at han som statsminister har et like stort ansvar for den dårlige tilretteleggingen på nasjonalt nivå, som byrådsleder Stian Berger Røsland har i Oslo.

Det blir neppe bra forhold for syklister før man slutter å se på tilrettelegging for syklister som noe ekstraordinært. Det er en del av den alminnelige samferdselsplanleggingen. I alle veiprosjekter må det bli en selvfølge at det også skal legges til rette for sykkel. Å stille slike krav er et nasjonalt ansvar.

Om jeg har oppfattet det rett, så vedtok man i Frankrike i 1996 en lov som sier at det ved alle nye veiprosjekter (og muligens rehabilitering av eksisterende) skal legges til rette for sykkel. Det har virket. Noe slikt må til i Norge også, og det er et nasjonalt ansvar. Denne ballen ligger hos Jens Stoltenbergs regjering.

[Sykkelstrekninger i Oslo]