I Vini di Giro d’Italia 2011: 11. etappe – Dylan-vin og drueforvirring

Min første italienske uke avsluttet på en strålende måte. Først var det den spennende etappen opp til Etna, og deretter var jeg på konsert med Cecilia Bartoli i Operaen. Det er ikke ofte man ser stjerner i den klassen som til de grader utstråler at de har det gøy på scenen. En uforglemmelig konsert!

Jeg hadde også tenkt å bli med Christian Paasche & co til Tour of California. Men som alle sykkelinteresserte allerede vet, så snødde den etappen bort. California er ikke bare Venice Beach og klisjeen om sol og sommer. Nord i California kan det være virkelig mye mye snø. Jeg kjørte for noen år siden i slutten av april Interstate 80 i gjennom Donner-passet, hvor syklistene etter planen skal sykle i kveld. Det var så kraftig snøvær at jeg var bekymret for at veien skulle bli stengt. Syklistene skal ikke følge hovedveien, men over noe fjell litt syd for denne, som tar dem en god del høyere.

Om jeg lager en litt søkt kobling mellom gårsdagens vulkanetappe til Etna og snøvær i California, så har jeg i begynnelsen av juni opplevd at veien gjennom Lassen Volcanic Parc fortsatt var vinterstengt og det lå metervis med snø. Dette er drøyt 200 km nord for Squaw Valley, hvor dagens etappe starter.

Bildene nedenfor er fra Lassen Volcanic Parc i begynnelsen av juni 2003, tatt på det sted veien var sperret. Høyere oppe var det mye mer snø.

Året etter kjørte vi veien i slutten av juni. Da var veien åpen, men brøytekantene var fortsatt høye.

Men kommer de seg bare ned fra fjellet er de nede i Central Valley, og der er det neppe noen fare for snø. Central Valley, fra Sacramento og sydover, er forøvrig det området i California hvor det produseres mest vin. Men der er har man produserer den nokså kjedelige volumvinen. Den litt mer spennende vinen kommer fra områder som Napa Valley og Sonoma nord for San Francisco samt en del områder mellom Central Valley og kysten, og noe langs kysten. Men jeg har ingen ambisjoner å lage noen The Wines of Tour of California. Til det er er det for få steder de produserer vin og alt for lite interessant vin i området. Bare i det området som 17. mai-etappen går i, Abruzzo, produseres omtrent 1,5 ganger så mye vin som i hele California. Og holder vi fast i tall litt til, så er California i areal omtrent 1,5 ganger så stort som hele Italia. Så det blir langt mellom interessante californiske vindråper.

Men vi får holde oss i Italia og se på den etappen som syklistene skal ut på når Norge hviler ut etter 17. mai. 11. etappe går fra Tortoreto Lido til Castefidardo.

Vis større kart.

Dagens etappe starter ikke langt fra der forrige etappe endte. Vi er fortsatt i Abruzzo, i Montepulciano d’Abruzzo Colline Teramane.  Men vi forlater dette etter kort tid å sykler inn i Marche.

Marche er særlig kjent for sin hvite verdicchio-vin. Men det første området vi kommer inn i er Falerio dei Colli Acolani. Her lages det hvitvin på Passerina, Pecorino og Trebbiano Toscano. Kvaliteten kan være nokså variabel, og det er nok ikke den mest spennende vinen Marche kan by på. Men de beste hvitvinsområdene ligger i nord, nord for målgang på denne etappen. Vi kommer tilbake til noen av dem i morgen.

Et delvis overlappende område, som vi skal holde oss innenfor under hele etappen er Rosso Piceno. Et område under dette, som rytterne kommer inn i tidlig på etappen, er Rosso Piceno Superiore. Når området heter noe med Rosso, forstår vi at det er et rødvinsområde. Og superiore er bedre enn resten. Rosso Piceno er kvantitativ det førende rødvinsområdet i Marche. Omtrent halvparten kommer fra superior-området, og det er herfra de beste vinene kommer. Tidligere var Rosso Piceno alltid basert på Sangiovese. Men fra 1997 ble dette endret, og man tillater nå inntil 70% Montepulciano. Det er Montepulciano som gir best resultater i dette området, og dette er den dominerende druen i dag. Vinene kan være alt fra lette og syrerike til mørke og kraftige. Vinmonopolet har fem Rosso Piceno.

Etappen ender i området Conero/Rosso Conero. Herfra kommer det som anses for Marches beste rødviner. God kvalitet gjorde at riserva-vinen i 2004 ble oppgradert til DOCG. Vinene er basert på Montepulciano. Det er tillatt med inntil 15% Sangiovese, men de beste er laget på 100% Montepulciano.

En av de ledende produsentene er Le Terasse (Numana), som drives av Antonio og Georgina Terni. Antonio Terni er en stor Bob Dylan-fan, og produserer Rosso Cònero-vinen Visions of J, og IGT-vinen Planet Waves. De har Bob Dylans signatur på baketiketten. Du kan lese et Aftenposten-intervju med Antonio Terni her. Vinmonopolet har hatt både Planet Waves og Visions of J i årgang 2004 til henholdsvis 314 og 498 kr. Men begge står nå listet som utsolgt fra leverandør. Kanskje dukker de opp igjen i en ny årgang. Dette må være den ultimate vinen for Bob Dylan-fans.

Når jeg søker etter Rosso Conero hos Vinmonopolet får jeg opp syv viner. Men av disse synes det som om bare fire virkelig kommer fra Conero, og av disse fire er tre listet som utilgjengelige. Så fangsten ble mager. Dette er Vinmonopolets utvalg av hvite og røde viner fra Marche.

Italiensk vin

Jeg ble nettopp oppmerksom på at André Dominé “Vin” er på salg hos Bokkilden for 150 kr. Det er ganske enkelt et røverkjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-format, den er grundig i innhold og har meget gode illustrasjoner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er dette en av de bøkene jeg oftest benytter som et generelt referanseverk om vin fra hele verden. Den er også utmerket om italiensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele verden er det Frankrike som for størst plass. Men den er også utmerket om italiensk vin, og bruker ca 100 sider på dette. Den er herved anbefalt.

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly