I Vini di Giro d’Italia 2011: 13. etappe — fra vin til høyfjell

Så ble det en spurt, og ikke overraskende var det Mark Cavendish som var raskest på de siste hundre meterne og dermed vant “17.-mai toget”. Men 9. plass til Alexander Kristoff i Giroen og 3. plass til Thor Hushovd i Tour of California var slett ikke dårlig på en 17. mai, og en fin bursdagshilsen til Edvald Boasson Hagen. Men i dag vinner neppe Mark Cavendish, og han vinner definitivt ikke den etappen vi nå skal se på.

13. etappe starter i Spilimbergo og ender på Grossglockner i Østerrike. Veien går opp i 2572 meters høyde. Jeg mener å huske at Dag Erik Pedersen en gang på et spørsmål svarte at han ikke ville snakke om Grossglockner, ut over å si at det var det verste han hadde vært med på og at han kom over. Men ut fra løypeprofilen ser det ut til at de ikke skal helt opp, for høyeste punkt der viser 1908 meter. Men det er sikkert hardt nok.

Vis større kart.

Vi har forflyttet oss et godt stykke nordover, og vi starter i Friuli. Man lærer noe om mer enn vin ved å forberede slikt som dette, og det som var nytt for meg er at friulisk er et eget språk som snakkes av ca 800.000 mennesker i regionen. Det er et språk i den reto-romanske familien, reto-romansk er et språk de i alle fall snakker i deler av Sveits. Språket kalles, i følge Wikipedia, også Øst-Ladinsk, fordi det har ladinske røtter — som om det sa meg noe som helst. Men ladinsk er et annet språk i den samme familien, som som snakkes i denne delen Dolomittene. På friulisk heter startbyen Spilimberc. Men nok prat om prat, og tilbake til vinen.

Vi starter i regionen Friuli-Venezia Giulia. Italia er ofte forvirrende. For Venezia ligger i regionen Veneto, ikke i Friuli-Venzia Giulia. Navnet Venezia henger igjen fra Den venetianske republikkens tid. Den delen som lå i Friuli fikk navnet Venezia-Giulia, etter Julius Cæasar. Den delen som lå i Veneto ble kalt Venezia-Euganea og delen i Trentino ble kalt Venezia-Tridentina. Friuli, som vi for korthets skyld kan kalle regionen, er en interessant vinregion. Det produseres mye rødvin, men regionen er først og fremst en hvitvinsregion.

I følge Vino Italiano er Friuli det området som ledet an i utviklingen av kvalitetshvitvin i Italia. Igjen kan vi minne om at Italia er et ungt land, som feirer sitt 150-årsjubileum i år. Friuli er nær Østerrike, hvor også dagens etappe ender. Det var et rekreasjonsområde for Østeriksk adel og kongelige, og det var også en leverandør av vin til disse ganske kresne kundene. Friuli ble derfor tidlig en produsent av kvalitetsvin. Området er også ganske sterk påvirket fra Frankrike, og det dyrkes ganske mye “franske” druer.

Dagens etappe starter helt nord i vinregionen, der de karniske og juliske alper begynner. Høye fjell egner seg ikke til vinproduksjon. Så vi starter i grenseområdet for vinproduksjon og beveger oss raskt ut av det. Vi er i vinområdet Friuli Grave. Det er stort. De østlige området beskrives som mer interessant enn det vestlige. Vi er i nord, omtrent midt mellom øst og vest. Jeg må innrømme at jeg ikke vet så mye om den lokale vinproduksjonen.

Den beste Friuli-vinen kommer fra de østlige delene av regionen, nær grensen til Slovenia. Collio Gorziano, Picolit, Ramandolo og Friulu Isonzo er noen av de beste områdene. Viner laget på Pinot Grigio er de mest populære. Lokalt er viner basert på Friulano populære, men man skal kanskje være lokalpatriot for å ha disse som favoritter.

Mitt valg for dagen vil nok være en Pinot Grigio. For en operainteressert person som meg kan Don Giovanni Pinot Grigio 2008 se ut som et interessant alternativ. Det lages også noen søte viner av Verduzzo Friulano. Jeg liker søte dessertviner (et glass til dessert), så Sdricca Vedruzzo Friulano virker også fristende.

Når dette er sagt, så er det Vintage Tunina fra produsenten Jereman som sies å være referansen for superhvitvin fra området. Den kan kjøpes på Vinmonopolet for 422,60 kr pr flaske. Det er fristende å smake denne, men så langt kjenner jeg den bare av omtale.

Vi har vært innom italiensk geologi tidligere. I Campania skyves den Afrikanske kontinentalplaten under den europeiske. Det kunne være fristende å leke med metaforer her. I Syd-Italia er presset fra Afrika noe som skyves under teppet. Men det forårsaker utbrudd og rystelser fra tid til annen. I nord møter det mer motstand og Alpene tårner seg opp. For 100 millioner år siden lå Friulia under havet. Gammel havbunn har fått nye avleiringer fra fjellene. Og istiden har gjort mye for å forme landskapet. Men motstand skaper også spenninger. Det var i alle fall et stort jordskjelv i 1348 og et annet i 1976. Og det har sikkert vært fler. Skjelvet i 1976 målte 6,9 på Richters skala. 989 mennesker ble drept, 2400 skadet og 150.000 ble hjemløse. Om noen skulle være mer interessert i detaljer om 1976-jordskjelvet kan man f.eks. lese “Map of isoseismals of the main Friuli earthquake of 6 May 1976” eller The 1976 Friuli (NE Italy) earthquake”.

Jordsmonnet er preget av denne blandingen av gammel havbunn og avsetninger etter istiden. Grave betyr grus, akkurat som Graves i Bordeaux, som jeg var innom i kommentaren til 18. etappe av Tour de France 2010. Friuli Grave betyr noe slikt som Friuli grus, eller kanskje man kunne bruke et ord som moréne heller enn grus. Det er forøvrig det samme ordet som det engelske gravel.

Dette er Vinmonopolets utvalg av hvite og røde viner fra Friuli-Venezia Giulia.

Så har jeg noen synder å bekjenne: I omtalen av californisk vin under gjennomgangen av 11. etappe var jeg litt for raskt. Mine hoderegningsferdigheter er kanskje ikke helt hva de en gang var, og det var litt for arrogant å sammenligne produksjonstall oppgitt i hektoliter og gallon basert på hoderegning. Så i stedet for 1,5 ganger så stor produksjon i Abruzzo som i California, det skulle vært 0,15. Altså er produksjonen i california 6-7 ganger så stor som i Abruzzo. Produksjonen i Italia er 3-4 ganger så stor som produksjonen i California.

Men det står fast at ca 3/4 av produksjonen i California er ganske uinteressant vin fra Central Valley. Blant den resterende 1/4 er det noen meget gode produsenter. Det er ganske vanskelig å få oversikt over californisk vin. Men syklistene skal ikke innom noen av de mest interessante områdene. Jeg skal avstå fra flere kommentarer om denne vinen.

Italiensk vin

Jeg ble nettopp oppmerksom på at André Dominé “Vin” er på salg hos Bokkilden for 150 kr. Det er ganske enkelt et røverkjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-format, den er grundig i innhold og har meget gode illustrasjoner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er dette en av de bøkene jeg oftest benytter som et generelt referanseverk om vin fra hele verden. Den er også utmerket om italiensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele verden er det Frankrike som for størst plass. Men den er også utmerket om italiensk vin, og bruker ca 100 sider på dette. Den er herved anbefalt.

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly