I Vini di Giro d’Italia 2011: 15. etappe — prosecco!

Noen vil si at i dag begynner Giro d’Italia for alvor. Nå er det fjell, fjell og fjell før den avsluttende tempoetappen i Milano. Riktignok er ikke alle etappene like ille. Men det er ikke mer å hente for spurterne. Om jeg har forstått det rett så er peongene til poengtrøya slik at spurterne også er ganske sjanseløse her. Man har ikke en gang en avsluttende prestisjeetappe som Champs-Éllysés i Tour de France som en gulrot for de som henger med til slutt. I Giro d’Italia er det de gode temposyklistene som har noe å hente på sisteetappen. Så vi får se hvor mange spurtere som pluteselig har fått veldig vonde knær, en liten infeksjon eller noe annet som gjør at det passer godt å stå av før den etappen syklistene skal gå løs på i dag. Det er litt dumt at løpet er lagt opp slik at en stor gruppe syklister ikke har noe mer å sykle for når halve løpet gjenstår.

Mark Cavendish og Marc Renshaw har meldt at de ikke fortsetter. Men det blir neppe bare de to som står av. Mark Cawendish skriver i sin melding at de fleste sprinterne bryter nå.

Kaster vi et blikk over dammen, så skal syklistene i Tour of California sykle tempo i det som er et lite stykke Danmark implantert i California, nemlig byen Solvang. Byen fyller 100 år i år, og Aftenposten hadde akkurat en artikkel om byen. Men når både Thor Hushovd og Kurt Asle Arvesen er ute er nok ikke Tour of California like interessant sett med norske øyne.

Men vi skal fram til 15. etappe, som går fra Conegliano til Gardeccia/Val di Fassa. Det er en hard fjelletappe på 229 km med fem kategoriserte fjell og avslutning på toppen av den siste. Men det er også en del vin mellom fjellene.

Vis større kart.

Vi starter i Veneto og ender i Trentino – Alto Adige. Når vi er i denne regionen kan jeg ikke la være å ta en liten avstikker til en av mine absolutte favorittbyer: Venezia.

Venezia er en by full av turister. Men turistene er på noen ganske få plasser og beveger seg i sine faste “lysløyper”. Gå to kvartaler unna, og turistene er borte. Man må selvfølgelig se Piazza San Marco, Doge-palasset, Markuskatedralen, Rialtobroen og man må ta en tur på Canal Grande. Selv liker jeg best å besøke byer etter at jeg har vært der så mange ganger at jeg har sett det “obligatoriske”. Da kan jeg se på det jeg har mest lyst til å se, uten å tenke på at “man kan ikke ha vært her uten å ha sett …”, for jeg har allerede sett det. Mye i Venezia tåler å ses mange ganger, og det er mange interessante steder jeg har til gode å se. Men jeg har ingen obligatoriske elementer igjen.

Venezia er en bilfri by, og det høres. Eller kanskje skal man heller si at det høres ikke, for nettopp stillheten er noe av det jeg liker i Venezia. Byen har ikke noe heftig natteliv og det meste stenger tidlig. Det er en by hvor man kan ferdes ganske trygt, og man kan gå i bakgater og smug som man ikke ville ha drømt om å gå inn i om det hadde vært en annen by. Å gå langs kanalene og krysse noen av de mange gangbroene, høre en båt i ny og ne, men ellers nyte stillheten i en by med en unik stemning — det er noe av det jeg virkelig liker her. Det er noen år (litt for mange) siden jeg var her sist. Men våre kveldsturer endte som regel på i en cubansk bar på Campo Santa Margaritha. Men det får bli med dette fra Venezia i denne omgang.

Veneto er den største vinregionen målt i produksjonsvolun og er en av de mer interessante vinregionene i Italia. I “Italiensk vin” plasseres den blant “forfølgerne”. Herfra kommer kjente viner som Valpolicella og Soave, og de mer spesielle Valpolicella-variantene Ripasso og Amarone. Og herfra kommer det som blir dagens åpningsvin: Prosecco.

Startbyen ligger på grensen mellom vinområdet Vini dei Piave og de to delvis overlappende områdene Colli di Conegliano og Conegliano-Valdobbiadene. Det er ikke mye tvil om hva som må bli startvinen i dag: Prosecco. Conegliano-Vodobbiadene er det ledende prosecco-området. I 2009 ble området opphøyet til DOCG, og da tok man igjen inn Prosecco i det offisielle navnet, som er Conegliano-Valdobbiadne-Prosecco DOCG, og en tilsvarende DOC.

Prosecco er en musserende vin som lages på druen Prosecco. Mye er tross alt ganske enkelt i Italia, om man bare finner fram i kaoset og mangfoldet. Den musserende prosecco-vinen skal ha blitt til som følge av naturens luner. Prosecco er en drue som modner sent. Noen ganger ble gjæringen avbrutt av vinterfrosten, slik at det fortsatt var noe kullsyre og restsukker når våren kom. Prosecco produseres med annengangsgjæring på ståltank, ikke på flaske som i Champagne. For at den skal kunne kalles spumante (musserende) må den ha minst tre atmosfærers trykk. Med lavere trykk kalles den fizzante (perlende).

Standard er tre atmosfærer, som er halvparten av trykket i en champagne. Den har med andre ord mye mindre kullsyre enn champagne og de fleste andre musserende viner. Men nettopp den lette og tørre stilen kombinert med lavt kullsyretrykk gjør den til en ypperlig vin å starte med om man vil ha et glass vin når det strengt tatt er litt vel tidlig på dagen for den slags. Jeg har sittet en del formiddager på en utekafe i Venezia med et glass kjølig og frisk prosecco. Men det er nok ikke en vin jeg vil hente fram til de store anledninger. Noen gode produsenter er Desiderio Bisol, Angelo Ruggeri, Le Cotlture, Ruggeri & Co, L’Antica Quercia, Adami, Col Vetoraz, De Faveri og Gregoletto. Dette er Vinmonopolets utvalg av Prosecci.

Colli di Conegliano er DOC for en del av områdets viner som produseres på andre druer enn Prosecco.

Etappen går først vestover og inn i regionen Friuli-Venzia Giulia. Men vi er bare en liten tur innom Friuli Grave. Den var vi også innom under 13. etappe. Og siden den vestlige delen av Friuli Grave regnes som den minst interessante delen, stopper vi ikke der denne gangen.

Etter så mye fjell får rytterne endelig sin andre hviledag. Syklistene hviler mandag, vi tar også hviledagen to dager før syklistene. Så i morgen kommer det ikke noe fra meg.

Italia er ikke bare sykkel, god mat og god vin. Italia er også , blant mye annet, opera. Jeg var innom Claudio Monteverdi da vi var tok en avstikker til hans fødeby, Cremona, på andre etappe. Når vi kommer til den siste og avsluttende etappen skal jeg komme tilbake til opera, da med La Scala og Giuseppe Verdi. Men når syklistene har hvildag den 23. mai starter billettsalget for sesongen 2011/2012 på Den norske opera og ballett. Det settes opp fem italienske operaer kommende sesong: Barbereren i Sevilla (Rossini), Macbeth (Verdi), Aida (Verdi), La Boheme (Puccini) og Il ritorno d’Ulisse in patria [Ulysses vender hjem] (Monteverdi). [Det er noe merkelig med nettsidene til Operaen, så lenkene til de enkelte forestillingene gir feilmelding. Gå til operaen.no.] De fire første kan trygt anbefales, også til alle som ennå ikke er fortrolig med opera. Denne Monteverdi-operaen kjenner jeg ikke. Men operaer fra tidligbarokken er nok mer for de spesielt interesserte, så det er ikke der man starter. Bruk gjerne hviledagen i Giro d’Italia til å kjøpe billetter. Oppsetninger av de populære operaene blir fort utsolgt.

Italiensk vin

Jeg ble nettopp oppmerksom på at André Dominé “Vin” er på salg hos Bokkilden for 150 kr. Det er ganske enkelt et røverkjøp. Det er en bok på over 900 sider i omtrent A4-format, den er grundig i innhold og har meget gode illustrasjoner.

Ved siden av Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den” er dette en av de bøkene jeg oftest benytter som et generelt referanseverk om vin fra hele verden. Den er også utmerket om italiensk vin.

Som i alle bøker som ser på vin fra hele verden er det Frankrike som for størst plass. Men den er også utmerket om italiensk vin, og bruker ca 100 sider på dette. Den er herved anbefalt.

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.