I Vini di Giro d’Italia 2011: 16. etappe – Soave og Valpolicella

I dag skal syklistene gjennom nok en monsteretappe før de for en veldig godt fortjent hviledag. Det ser ut som om Alberto Contador ikke har tenkt å gi fra seg den rosa trøya.

I USA avsluttes Tour of California, med 8. og siste etappe. Jeg synes det er litt morsomt at det siste kategoriserte fjellet i årets Tour of California heter Norwegian Grade. For sykkelsporten er det nok bra om det går som det ser ut til: En amerikansk syklist på et amerikansk lag vinner. Slik kan bidra til økt sykkelinteresse i USA.

Vi skal fram til dagen etter hviledagen og 16. etappe i Giro d’Italia. Det er en bakketempo fra Belluno til Nevegal (ITT). Den er bare 12,7 km, men det betyr bare større fart hele veien. Det er en brutal start etter hviledagen.

Vis større kart.

Vi er fortsatt i Veneto. Men vi er nord for vinområdene. Så vi plukker med oss noen flasker fra områdene litt lenger syd i regionen. Det er alltid greit å starte med litt hvitt, om vi ikke vil gå tilbake til gårsdagens etappe og hente mer Prosecco (som er den mest lokale vinen, også i dag). Men vi går mot syd-vest, mellom byene Vicenza og Verona. Her finner vi Soave, kjent for sin hvitvin. Den produseres i hovedsak på Garganega, men kan også inneholde en del Chardonnay, Pinot Bianco og Trebbiano di Soave. I Italia legger man ofte til “Classico” for de beste vinområdene. “Classico” indikerer at detter er de opprinnelige områdene, mens andre områder har kommet til siden. Det lages ganske mye uinteressant Soave, så man bør gå for en Soave Classico. Det er også et DOCG område som heter Soave Superiore. Vinmonopolet kan by på 36 Soave Classico.

Geir Salvesen skriver om Soave i “Vinen som passer til alt” (Aftenposten).

For rødvin kan vi forflytte oss litt lenger vest, til området Valpolicella. Valpolicella er en blandingsvin laget på flere druesorter. De fire viktigste druene er Corovina, Corovinone, Rondinella og Molinara. Men den kan også inneholde andre druer. En vanlig Valpolicella er en relativt lett rødvin som kan passe til pastaretter, kylling, osv. En Valpolicella Classico vil typisk være kraftigere, og passe til mørkere kjøtt.

De to vinene som virkelig løfter Valpolicella inn i toppskiktet er Amarone og Recioto. Begge vinene er passito-viner, altså viner som er laget på tørkede druer. Det er gjerne de beste druene som velges ut til dette. Amarone er en tørr, kraftig vin. Den passer til ganske kraftig mat. Her er en test av Amarone-viner. Se også Aperitifs test av Valpolicella og Ripasso.

Recioto er en søt dessvertvin og en utmerket sådan. Prøv den til en sjokoladedessert!

Vinmonopolet hadde 91 Amaroner og 36 Recioto da jeg sjekket.

Ytterligere en spesialitet fra området er Ripasso. Man tilsetter restene som er igjen etter årets Amarone- eller Recioto-produksjon til en ny most. Når dette gjærer sammen blir resultatet en fyldigere og kraftigere vin med mer alkohol. 49 Ripassoviner var listet hos Vinmonopolet.

Geir Salvesen skriver om Amarone i “Kanonene på Amarone”.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.

England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.

Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.

Hvis du vil se kart over vinområder, både i Italia og andre steder, finnes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så overraskende at man finner de beste kartene hos en som lever av å lage kart for vinblader, bøker m.m., ikke av å selge vin eller vinturer. Men det er like lite overraskende at den som prøver å leve av dette ikke lar andre bruke dem fritt, så derfor har jeg ikke brukt noen av hans kart.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly