I Vini di Giro d’Italia 2011: 18. etappe — dagen for vannvogna?

I dag er det nok mange sykkelbein som vil slite med å komme i gang etter hviledagen. For meg virker det brutalt å starte med bakketempo, men jeg medgir at jeg ikke har noen erfaring her.

Vi skal imiderltid fra til 18. etappe, som går fra Morbegno til  San Pellegrino Terme. Det er en 2. kategori-stigning, men det er ganske moderat i forhold til hva de har vært gjennom tidligere.

Vis større kart.

Dagens etappe starter ikke så langt fra der gårsdagens etappe endte. Vi er litt lenger vest, ved starten eller slutten av området Valtellina, alt etter som man ser det. Comosjøen har en tempererende effekt som gjør at druene er i vest modner 5-7 dager tidligere enn druene i øst. Men det er den sammen vinen, så jeg gjentar ikke det som jeg skrev i går.

Etappen følger Comosjøen sydover til Lecco. Etter mye fjell kan vi håpe at rytterne her får en relativt behagelig reise, i den grad det kan være behagelig å sykle 147 km. Ved Bergamo kommer vi inn i området Valcalepio og det lille området Moscato di Scanzo.

I Valcalepio dyrkes “internasjonale” druer som Cabernet Sauvignon og Merlot, og de hvite druene Chardonnay, Pinot Bianco og Pinot Griogio. Den røde vinen regnes som den mest interessante.  Moscato di Scanzo er, som navnet sier, en vin laget på Moscato-druen. Dette er en søt passito-vin, altså en vin laget på tørkede druer.

Målbyen San Pellegrino forbinder jeg med vann, ikke vin. Det er herfra mineralvannet San Pellegrino kommer. Man bør alltid drikke rikelig med vann ved siden av vinen. Man slukker tørsten med vann og drikker vin for smakens skyld. I alle fall så lenge man er i dette området bør San Pellegrino være det vann man velger. Man kan drikke det hjemme også en gang i blant — selv om jeg i utgangspunktet synes det er meningsløst å drikke importert vann i Norge.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.

England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.

Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.

Hvis du vil se kart over vinområder, både i Italia og andre steder, finnes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så overraskende at man finner de beste kartene hos en som lever av å lage kart for vinblader, bøker m.m., ikke av å selge vin eller vinturer. Men det er like lite overraskende at den som prøver å leve av dette ikke lar andre bruke dem fritt, så derfor har jeg ikke brukt noen av hans kart.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Meld deg inn i Syk­lis­tfor­eningen, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om Sykistforeningens lokal­lag i Oslo.

Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. Syklistforeningen Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Grasrotandelen må gå til lokale foreninger, så jeg håper andre lokallag også benytter den muligheten. Men jeg har ikke noen detaljer om dette. Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.