Olav Torvunds blogg

Med en ledelse på ca 5 minut­ter er det bare uhell og UCI som kan frata Alberto Con­ta­dor sei­e­ren. Om noen orker, så bør de siste dagene gi ryt­tere som er ufar­lige i sam­men­dra­get mulig­he­ter til å vise seg fram.

Vi skal fram til 20. og nest siste etappe fra Ver­ba­nia til Sestri­ere er ganske flat de første 196 km. Men så kom­mer det noen skik­ke­lige bak­ker til slutt og den slut­ter på top­pen. Etap­pen er lang, 242 km. Dette er klat­rer­nes siste sjan­sen til å avan­sere før den avslut­tende tempo­etap­pen. Så her kan det bli kjør.

Vis større kart.

I dag skal vi til­bake ved start. Etap­pen star­ter i Ver­ba­nia ved Lago Mag­giore. Etap­pen går sør­over mot de nord­ligste vinor­må­dene i Pie­monte. Pro­duk­sjo­nen her er ikke på langt når så stor som i de områ­dene vi var innom på første og andre etappe. Kva­li­te­ten når hel­ler ikke helt opp til Barolo og Bar­ba­resco. Om jeg­har for­stått det rett, så er Neb­biolo den vik­tigste druen i disse områ­dene. Med ita­li­ensk for­kjær­lig­het for det lokale og sans for å for­virre uten­for­stå­ende, kal­ler man her Neb­biolo for Spanna. Men også her pro­du­se­res det inter­es­sant vin.

Vi skal først inn i vin­om­rå­det Col­line Nova­resi. Det er et lite område som pro­du­se­rer vin på Neb­biolo, Uva Rara (Bonarda), Bar­bera, Ves­po­lina og Croa­tina. Et søk på “Nova­resi” ga 7 treff hos Vin­mono­po­let.  Et til­sva­rende område litt len­ger vest er Coste della Sesia. Jeg fin­ner bare en vin her­fra hos Vin­mono­po­let, Juve­nia Coste della Sesia Neb­biolo 2008 til 162 kr.

Det er to små DOCG områ­der der etap­pen pas­se­rer, Gat­ti­nara og Ghemme. Om etap­pen går gjen­nom noen av disse, vet jeg ikke. Kar­tene er ikke pre­sise nok. Men jeg tar dem med uan­sett. Går vi et stykke til­bake i tid, til midten av 1800-tallet hadde Gat­ti­nara like godt ry som Barolo. Men områ­det har vært gjen­nom en lang­va­rig krise. Vinen er nå i ferd med å gjen­vinne sitt renommé. Pro­du­sen­ter som nev­nes er Antoniolo, Tra­va­g­lini, Tor­rac­cia del Panta­vigna og Sergio Gat­ti­nara. Sist jeg søkte etter Gat­ti­nara hos Vin­mono­po­let fikk jeg opp 9 viner, 8 røde og 1 rosé.

Ghemme er et til­sva­rende område, og vinene her­fra kan ligne på vinene fra Gat­ti­nara. Pro­du­sen­ter som frem­he­ves er Can­tal­upo, Pla­ti­netti, Rovel­lotti og Torac­cia del Pianta­vigna. Et søk på Ghemme hos Vin­mono­po­let ga seks treff, alle røde viner.

Jeg har ikke ruk­ket å gjøre meg kjent med disse Piemonte-vinene. Men ofte er det slik at de kjente vinene kan ta eks­tra betalt for sin kjen­dis­sta­tus, og at mindre kjente naboer gir vel­dig god valuta for pen­gene. Kan­skje er det slik her også?

På veien inn mot Tor­nio ser det ut til at ryt­terne skal såvidt innom Col­lina Torinese, et område hvor det sær­lig pro­du­se­res vin på Bar­bera. Etter å ha pas­sert Torino er dagens siste vin­om­råde Valsusa. Men dette områ­det vet jeg ikke noe om. Den nett­si­den som jeg har len­ket til, som skulle ha vært på engelsk, er på ita­li­ensk. I alle fall var den det sist jeg var innom.

Mål­byen Sestri­ere er vel mer kjent som ski­sted en som vin­sted, bl.a. med alpin­øvel­sene under OL i Torino i 2006. Vi er knappe to mil fra gren­sen til Frank­rike, og dette er et område som Tour de France også har besøkt flere gan­ger. Lance Arm­s­trong gjorde et kraf­tig rykk og vant 9. etappe opp til Sestri­ere da han vant sitt første Tour de France i 1999. Du kan se ryk­ket på Yout­ube. Det kan være greit å gjøre denne lille visit­ten til Tour de France når vi har kom­met til slut­ten av den siste fel­les­start­etap­pen i årets Giro d’Italia, og minne om at det blir mer syk­kel og mer vin når Tour de France star­ter om en drøy måned.

Over­sikt over l vini del Giro d’Italia 2011

Inn­led­ning
1. etappe — fra konge­slott til sprud­lende søt­sa­ker
2. etappe — Pie­mon­te­vin, par­me­san og par­ma­skinke til fio­lin­to­ner
3. etappe — sprud­lende Lam­brusco og dra­ma­tisk kyst
4. etappe — kyst og mar­mor
5. etappe — inn i Tos­cana og san­giovese­bel­tet
6. etappe — viner fra Romas bak­hage
7. etappe — rys­tende vin­opp­le­vel­ser der syd og nord møtes
8. etappe — turist­vin langs vris­ten
9. etappe — vul­kansk vin på Sici­lia
10. etappe — et over­sikt­lig ita­li­ensk vin­om­råde!
11. etappe — Dylan-vin og drue­for­vir­ring
12. etappe — frisk hvit­vin ved Adria­ter­ha­vet
13. etappe — fra vin til høy­fjell
14. etappe — en smak av Øster­rike
15. etappe — prosecco!
16. etappe — Soave og Val­po­li­cella
17. etappe — viner fra fjell­si­den
18. etappe — dagen for vann­vogna?
19. etappe — skal det være en øl i dag?
20. etappe — Pie­monte revi­sited
21. etappe — opera og mus­se­rende Fran­ciacorta

l vini del Giro d’Italia 2012

Les vins du Tour de France 2011
Les vins du Tour de France – 2010

Mat og vin

Ita­li­ensk vin

Det er ikke så lett å ori­en­tere seg i det ita­li­enske vin­land­ska­pet. Boken “Ita­li­ensk vin” av Arne Rono­lod, Tho­mas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Mad­sen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har fun­net til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om ita­li­ensk vin bør det bli denne.

Når man bru­ker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de ita­li­enske vinene i fire grup­per: Leder­trøyen, for­føl­gerne, hoved­fel­tet og grupettoen.

Et utmer­ket norsk nett­sted er amarone.no, og et ita­li­ensk nett­sted som også er til­gjen­ge­lig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skri­ver om vin­om­rå­der vi passerer.

I til­legg må nev­nes noen av stan­dard­ver­kene om vin, som dek­ker hele ver­den. Min favo­ritt er Hugh John­son og Jan­cis Robin­son “Vinens ver­den”, som nå fore­lig­ger i sin 6. utgave fra 2008.

Eng­land har aldri vært noe stort vin­land når det gjel­der pro­duk­sjon (selv om det pro­du­se­res noe vin i Eng­land også), men har tra­di­sjo­nelt vært størst som kjø­per av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi Eng­land eller Stor­bri­tan­nia her). Eng­land og Lon­don er der­for et utmer­ket utsikts­punkt for å se nett­opp på vinens ver­den, uten å gi noe land forrang.

Et alter­na­tiv er André Dominé “Vin”. Denne boken er opp­rinne­lit tysk og jeg vil der­for tro at den sær­lig er god på tysk vin. Men den er ikke pre­get av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vin­ver­den de siste årene. Det gir en for­del Johnson/Robinson i for­hold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Domi­nés bok er fra 2005. Men begge er utmer­kede bøker.

Hvis du vil se kart over vin­om­rå­der, både i Ita­lia og andre ste­der, fin­nes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så over­ras­kende at man fin­ner de beste kar­tene hos en som lever av å lage kart for vin­bla­der, bøker m.m., ikke av å selge vin eller vin­tu­rer. Men det er like lite over­ras­kende at den som prø­ver å leve av dette ikke lar andre bruke dem fritt, så der­for har jeg ikke brukt noen av hans kart.