Vini di Giro d’Italia 2011: 21. etappe — opera og musserende Franciacorta

Rytterne skal over mer fjell. Det er nok mange som nå ser fram til der vi skal være: Avslutningen.

Giro d’Italia har en tradisjon for å avslutte med en tempoetappe. I år går 21. etappe og siste etappe i Milano. I Tour de France er det meste avgjort før siste etappe, og rytterne kan paradere inn til Paris før sprinterne gjør opp seg i mellom på Champs Ellyses. I Giro d’Italia kan alt avgjøres på den siste tempoetappen. Selv er jeg litt ambivalent. Tempoetapper er ikke like spektakulære som fellesstart. På den annen side holder man spenningen til siste slutt.

Vis større bilde.

Vi er tilbake i Lombardia. Men Milano ligger ikke et et vindistrikt, og uansett ville det nok ikke vært mye vinproduksjon inne i en storby.

Avslutningsdagen er en dag for feiring. Fra Lombardia kommer Italias beste musserende vin produsert på Metodo Classico, Franciacorta. Vi må et stykke østover for å finne den, men vi kan ta den turen i dag for å få en skikkelig avslutning på årets Giro d’Italia. Vinmonopolet hadde 7 Franciacorta sist jeg søkte (pluss noen utgåtte viner som fortsatt står i listene).

Milano er mye. Det er Italias finanssentrum og fremste moteby. Men finans blir litt for kjedelig og jeg er ikke den rette til å skrive noe om moter. Det jeg første jeg tenker på i Milano er operaen La Scala og komponisten Giuseppe Verdi. Og de to er uløslig knyttet sammen.

Operasjefen, eller hva det nå kaltes, ved La Scala, Bartolomeo Merelli tok sjansen på den ukjente Giuseppe Verdi og satte opp hans første opera Oberto i 1939. Operaen hadde en viss suksess. Bartolomeo Merelli tilbød denne unge og ukjente komponisten en kontrakt på å komponere tre operaer for La Scala, med åtte måneder mellom hver av disse. I 1938 døde den eldste av hans to barn, datteren Virginia Maria Luigia, 1,5 år gammel. Like før permieren på hans første opera døde hans sønn, Icilio Romano, også han litt over et år gammel. Mens han arbeidet med den første av de tre operaene, en komisk opera kalt “Un Giorno di Regio” (Konge for en dag), døde hans kone. I løpet av to år hadde han mistet hele sin familie, noe som ikke akkurat var de beste grunnlaget for å gjøre ferdig en komisk opera.

“Un Giorno di Regio” var en total fiasko. Verdi hadde mistet alt, og sank ned i en dyp depresjon. Han ville aldri mer komponere noe. Men Bartolomeo Merelli slapp ham ikke og nærmest dro Verdi ut av det sorte hullet han var falt ned i. Han dyttet på Verdi librettoen til en ny opera og ba Verdi i det minste lese den. Motvillig gikk Verdi med på dette, men han ville ikke komponere musikken. Verdi ble grepet. Uten at han egentlig ville det begynte musikken å ta form. Det ble operane Nabucco, eller Nebukanesar som den ofte kalles på norsk, den med “Slavekoret”. Under første prøve på dette korpartiet ble det fort helt stille i La Scala. Alle la fra seg det de holdt på med, og bare lyttet. Da første prøve var gjennomført ble det kraftig applaus, noe som var helt ekstraordinært. Operaen hadde permiere på La Scala i 1842 og ble Verdis store gjennombrudd.

Jeg skal ikke gå gjennom Verdis liv og musikk. Men hadde det ikke vært for La Scala og operahuses sjef Bartolomeo Merelli , ville Verdi kanskje ha gitt opp sin komponistkarriere etter fiaskoen “Un Giorno di Regio” i 1840.

For den som måtte være interessert i mer om Giuseppe Verdi, anbefaler jeg Robert Greenbergs “lydbok” “The Life and Operas of Verdi”, produsert av The Teaching Company. Verdi var en meget interessant person og komponerte fantastisk musikk.

Det er ikke så mye vin å ta med seg fra en tempoetappe inne i en storby. Men mat- og vinelskere som er innom byen bør ta turen til Peck. Den ligger ikke langt fra Duomo, og er en av de beste mat- og vinbutikker jeg har besøkt.

Dermed var det slutt for i år. Men det er ikke så lenge til mer sykkel og mer vin i Tour de France.

I 2012 skal Giro d’Italia starte i Danmark. Så om vi tar denne turen neste år også, da må det bli dansk øl i starten. Itaiensk vin har gitt mersmak og det er veldig mye mer å lære om den. Så det er ikke helt usannsynlig at jeg henger meg på neste år også.

Italiensk vin

Det er ikke så lett å orientere seg i det italienske vinlandskapet. Boken “Italiensk vin” av Arne Ronolod, Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Finn Årosin Madsen og Ole Udsen kom i ny utgave i 2010, og er i alle fall den beste boken jeg har funnet til nå. I alle fall er det den beste på norsk. Skal du ha én bok om italiensk vin bør det bli denne.

Når man bruker boken som en guide til viner langs Giro d’Italia er det også et lite poeng at de har delt opp de italienske vinene i fire grupper: Ledertrøyen, forfølgerne, hovedfeltet og grupettoen.

Et utmerket norsk nettsted er amarone.no, og et italiensk nettsted som også er tilgjengelig på engelsk er www.lavetrinadeisapori.com. Jeg vil lenke til begge når de skriver om vinområder vi passerer.

I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.

England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.

Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.

Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.

Hvis du vil se kart over vinområder, både i Italia og andre steder, finnes det mye på http://www.flickr.com/photos/wineillustrations. Det er vel ikke så overraskende at man finner de beste kartene hos en som lever av å lage kart for vinblader, bøker m.m., ikke av å selge vin eller vinturer. Men det er like lite overraskende at den som prøver å leve av dette ikke lar andre bruke dem fritt, så derfor har jeg ikke brukt noen av hans kart.

I vini del Giro d’Italia 2011

I vini del Giro d'Italia

Les Vins du Tour de France

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly