Kan ikke distriktsleder i Trygg Trafikk Vest-Agder, Ole Rath, trafikkreglene?

“Syklister skal ikke sykle som om sykkelen var stjålet”, sier distriktsleder i Trygg Trafikk Vest-Agder Ole Rath til Fædrelandsvennen, og melder seg inn blant sykkelmobberne. Saken er også gjengitt i Aftenposten.

La det være helt klart: Syklister skal, som alle andre trafikanter, vise hensyn i trafikken. Det finnes hensynsløse syklister, akkurat som det finnes hensynsløse bilister, bussjåfører og skiløpere. Og det er mange fotgjengere som ikke tar hensyn til at det er andre, f.eks. syklister, i trafikken.

Continue reading Kan ikke distriktsleder i Trygg Trafikk Vest-Agder, Ole Rath, trafikkreglene?

I Vini del Giro d’Italia 2011: 4. etappe — kyst og marmor

Så er også syklistene i gang. Man kan tape et etapperitt på en lagtempo hvis laget ikke er godt nok, men det er ikke her vinneren viser seg fram. Og 19,5 km er uansett for kort til å gi de store utslagene. Det er under et minutt fra første til 140. plass.

Andre etappe, som syklistene skal sykle i dag, er ganske flat. Så det er mest sannsynlig at det blir et samlet felt til mål og at spurterne skal gjøre opp om etappeseieren. Men vi skal over til fjerde etappe og vin.

4. etappe går fra fra Quarto dei Mille til Livorno. Det er nok en moderat fjelletappe, denne gangen på 208 km. Den informasjonen jeg finner om Quatro dei Mille er stort sett på italiensk, noe som gjør at den bare er av begrenset nytte for meg. Vi starter litt lenger nord enn der gårsdagens etappe endte. Men etappen følger stort sett kysten sørover, slik at vi også skal gjennom det området hvor vi endte i går.

Etappen er nok mer interessant turistmessig enn vinmessig, særlig om man holder seg litt nærmere kysten i området Cinque Terre, et av de mest idylliske og dramatiske kystlandskapene i Italia. Det er kronglete og bratt, noe som innebærer en naturlig begrensning av biltrafikken. Området står på UNESCO World Heritage list. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 4. etappe — kyst og marmor

I Vini del Giro d’Italia 2011: 3. etappe — sprudlende Lambrusco og dramatisk kyst

I dag starter alvoret for syklistene, med første etappe og lagtempo i Torino. Vi har tyvstartet og har kommet til 3. etappe. Den går fra fra Reggio Emilia til Rapallo regnes som en middels fjelletappe hvor rytterne skal over Passo del Bocco på 957 m, samt Mad Delle Grazie, som ikke er så høy, men bratt. Reggio Emilia er nok en by som overskygges av de mange storhetene i området, og har ikke det aller mest spennende å by på.

Målbyen ligger mellom Portofino og Chiavari. Portofino er en av de vakreste middelhavs(lands)byer i Italia og populær blant rike turister. Den er verdt et besøk. Men ikke regn med å finne parkering, om du ikke kommer veldig off season. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 3. etappe — sprudlende Lambrusco og dramatisk kyst

I Vini del Giro d’Italia 2011: 2. etappe. Piemontevin, parmesan og parmaskinke til fiolintoner

2. etappe fra  Alba til Parma er lang og flat, 242 km. Den starter i regionen Piemonte og ender i Emilia-Romagna. Det er bare en ganske liten bakke mot slutten av etappen. Skjønt liten og liten. Det er lett for oss som ser på. Men skulle vi forsøke oss på å sykle den, ville nok mange av oss mene at den er ganske hard. Særlig ville vi mene det når vi møter bakken etter først å ha syklet 230 km. Men om syklistene ikke møter så mange høyder, så er det mange vin- og matmessige høyepunkter langs dagens etappe. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 2. etappe. Piemontevin, parmesan og parmaskinke til fiolintoner

Oslosyklistene glemt igjen — nå i Thor Olsens gt. “Miljøgate” er en bløff.

Man har i vinter arbeidet med å gjøre Thor Olsens gate om til “miljøgate”. Vi som tross alt er optimister har selvfølgelig trodd at dette blant annet betyr tilrettelegging for sykkel. Jeg var i Frankrike, et land det er godt å sykle i, da det begynte å dukke opp kommentarer på nettet som ga grunn til bekymring. Da jeg retweetet en kommentar om at “miljøgaten” var en bløff, spurte byrådsleder Stian Berger Røsland om jeg virkelig mente at det var en bløff. Nå har jeg vært og sett på resultatet, og det var verre enn jeg fryktet. Jeg tror ikke mange vil oppfatte at bilene på bildet nedenfor kommer ut fra en “miljøgate”. Det er en bløff .

Continue reading Oslosyklistene glemt igjen — nå i Thor Olsens gt. “Miljøgate” er en bløff.

I Vini del Giro d’Italia 2011: 1. etappe – fra kongeslott til sprudlende søtsaker

Jeg kan dessverre ikke italiensk, men har gjort noen forsøk på å kvalitetssikre min begrensede bruk av italiensk språk. Men det har åpenbart ikke vært godt nok. Hallvard Oftebro kommenterte til gårsdagens åpningsartikkel at det heter “vini del Giro ..”, ikke “vini di Giro …” som jeg hadde skrevet. Derfor har jeg korrigert tittelen. Det blir sikkert flere feil i innleggene som kommer, og jeg setter pris på at folk som vet bedre korrigerer disse. Det er når feil blir korrigert man lærer, ikke når det viskes i krokene mens man selv kanskje bare blir styrket i sin feilaktige tro fordi ingen reagerer.

Årets Giro d’Italia starter med en kort lagtempoetappe, 19,3 km, fra Venaria Reale, som ligger ca 8 km nord-vest for Torino, til Torino. Venaria Reale er kjent for kongeslottet Reggia di Venaria Reale, som er en av verdens største kongelige residenser. Den har stått på UNESCO World Heritage list siden 1997. Det kan være mye spennende å se. Men det er bare å innse at rytterne på en kort tempoetappe i byområde ikke får nærkontakt med så mye interessant vin. Continue reading I Vini del Giro d’Italia 2011: 1. etappe – fra kongeslott til sprudlende søtsaker

I vini del Giro d’Italia 2011

Det ble for fristende. I 2010 laget jeg en serie om Les vins du Tour de France. Den kommer i en 2011-utgave når touren nærmer seg. Men Italia er også et særdeles spennende land når det gjelder vin, sykkel, geografi, mat og kultur generelt. Jeg klarte ikke å motstå fristelsen til også å se hva slags viner man finner langs ruten til årets Giro d’Italia. Jeg “skulle bare …”, og resultatet ble at jeg fulgte alle etappene.

Continue reading I vini del Giro d’Italia 2011

Jarlsbergost og matpolitikk

I dag er det 55 år siden Jarsbergosten ble presentert. Den er norsk meieribransjes flaggskip. Jarlsberg er en norsk ost som har fått et internasjonalt renommé. Men er den et produkt matinteresserte nordmenn har grunn til å være stolte av? Selv er jeg i alle fall i beste fall ambivalent.

Osten er et industriprodukt, ikke et tradisjonsprodukt. Det er ikke noe galt i det. Norsk industri har klart å utvikle en internasjonal merkevare. Det er ikke for mye av det.

Vi kan noen ganger lese om at Jarlsbergosten bygger på tradisjoner fra 1860 ved nettopp Jarlsberg. Det er ikke sant. Den ble utviklet fra midten av 1950-tallet ved Landbrukshøgskolen på Ås, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap. Det var faktisk en professor ved navn Ole Martin Ystgaard som ledet arbeidet. At en person som driver med ysting på Landbrukshøgskolen heter Ystgaard kunne passet fint i en Donald-serie. Men det er faktisk slik.

Jarslbergosten er en slags kryssning mellom gouda og emmentaler (“sveitserost”). Jeg har sett denne type ost omtalt som goutaler. Du kan lese mer om utviklingen av Jarlsbergosten her.

Tine reklamerer med at bare noe få personer kjenner hemmelighetene bak produksjon av Jarlsbergost. Kanskje det. Men er det egentlig så interessant? Mitt inntrykk er at det ikke er noe store hemmeligeter bak de fleste “store” oster. Produksjonshemmeligheter er noe man først og fremst forbinder med industriproduksjon. Det er gode råvarer, tradisjon og kvalitet i alle ledd som preger gode matprodukter, ikke hemmelige produksjonsmetoder.

Continue reading Jarlsbergost og matpolitikk