Er syklister rettsløse i trafikken? Oppsiktsvekkende dom fra Gulating.

Gulating lagmannsrett har frikjent en kvinne for å ha kjørt på en syklist og påført ham alvorlig hjerneskade, melder Stavanger Aftenblad. Jeg må ta det forbehold at jeg foreløpig kun kjenner saken gjennom avisomtalen. Jeg skulle gjerne hatt selve dommen, men den er etter det jeg kan se ikke på nettet. <edit> Jeg har lagt ut dommen her, men har ikke oppdatert innlegget etter at jeg fikk dommen </edit> Så jeg må ta det forbehold at saken er relativt korrekt gjengitt på kritiske punkter.

Ikke enhver trafikkulykke ender med straffansvar, heldigvis. Selv om man f.eks. ikke har overholdt sine vikeplikt, som i dette tilfellet, er ikke nødvendigvis uaktsomheten så grov at den pådrar straff. En ulykke kan være nettopp en ulykke, og selv om en har et juridisk (erstatnings)ansvar er straff i de fleste tilfeller ikke aktuelt. Jeg er ikke av de som mener at alle trafikkulykker med alvorlig personskade skal føre til straff. Jeg går også ut fra at syklisten har fått erstatning fra bilførerens forsikringsselskap, selv om avisartikkelen ikke sier noe om dette. Men jeg reagerer på denne frifinnelsen.

Continue reading Er syklister rettsløse i trafikken? Oppsiktsvekkende dom fra Gulating.

Les vins du Tour de France 2011: 1. etappe — lavvannssykling med enkel vin

1. etappe. Årets utgave av Tour de France starter med en vanlig etappe. Det er ikke prolog dette året. Etappen går fra Passage du Gois til Mont des Alouettes. Passage du Gois forbinder øya Noirmoutier med fastlandet. Passasjen er oversvømmet av tidevann to ganger i døgnet, men er tørrlagt ved lavvann. Skal man velge en slik vei kan ikke ha annet enn fellesstart — det ville fungere dårlig om de første eller siste startende i en tempoetappe (prolog) skulle risikere at veien var delvis oversvømt. En vei som oversvømmes et par ganger i døgnet kan bli glatt.

I 1999 syklet man Passage du Gois mot slutten av etappen. Glatt vei førte til en kjempekræsj som involverte en del favoritter. Du kan se noe av dette på Youtube.

Når man kommer inn på fastlandet dreier etappen sydover mot Saint-Gilles-Croix-de-Vie før den dreier østover og inn i landet, dreier mot syd-øst og vi kommer da inn i området Fiefs-Vendéens-Mareuil.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 1. etappe — lavvannssykling med enkel vin

Les vins du Tour de France 2011

Før fjorårets utgave av Tour de France bestemte jeg meg for å følge etappene og finne ut mer om hva slags vin og annet godt drikke som ble produsert langs touren. Det jeg fant delte jeg med andre på nettet — i alle fall på det verbale planet — i en serie blogginnlegg kalt Les vins du Tour de France. Vinen måtte hver enkelt skaffe seg selv.

Serien ga mersmak i mer enn en forstand.Da man gjorde etappene i Giro d’Italia 2011 kjent i oktober 2010 ble det også litt for fristende å benytte den muligheten til å blir bedre kjent med italiensk vin. Det resulterte i I Vini del Giro d’Italia 2011. Det var også en morsom og interessant reise.

Continue reading Les vins du Tour de France 2011

Planlegges det ny sykkelskandale i Bjørvika?

Bjørvika står foran store forandringer. Det som i dag er alt for mange kjørefelt for biler skal bort — og erstattes med hva? For syklister er de planene som er lagt ut på Internett deprimerende lesing. Det samme Vegvesen som har stått for skandalen på Carl Berners plass, som fant det for godt ute forvarsel og uten tanker å stenge en viktig sykkeltrasé, er i ferd med nok en gang å vise at de er en samling blikkbokshoder som ikke tar sykkel seriøst.

Byutvikling og miljø, anføres som hovedbegrunnelser for planen. Inntil nylig tok jeg det som en selvfølge at miljø blant annet innebar tilrettelegging for sykkel. Men for de som styrer i Oslo er visst to trær i en gate med gjennomgangstrafikk nok til å gi den miljøstempel. De styrende oslopolitikerne har tømt begrepet “miljøgate” for ethvert miljøinnhold med sine “miljøgater” i Thor Olsens gt og på Sagene.

Continue reading Planlegges det ny sykkelskandale i Bjørvika?

Oslos hovedsykkelveinett: For sent, for lite og for dårlig

For sent

Siden 1977 har våre politikere lovet at det skulle bygges hovedsykkelveinett i alle norske byer. Det skulle være ferdig i 1985, sa man i 1977. Nå skriver vi 2011, og jeg vet ikke om noen norske byer ennå har noe som med en viss rimelighet kan kalles et hovedsykkelveinett. I Oslo har vi det i alle fall ikke. Men man andre steder har handlet og utviklet sykkelvennlige byer, har norske politikere stort sett bare pratet.

Byrådsleder Stian Berger Røsland har erkjent at Oslo har vært for dårlig når det gjelder tilrettelegging for sykkel. Det er ikke vanskelig å være enig med ham i det. Han har sagt at det bør være mulig å ferdigstille hovedsykkelveinettet innen 2012. Vi får nok ikke det. Til det går det fortsatt alt for sakte.

Likevel: Det er et og annet som kan tyde på at noe er i ferd med å skje, og Osloavdelingen til Syklistenes landsforening synes å være rimelig optimistiske. Det er lov å håpe, selv om det er vanskelig å tro. Skulle det nåværende byrådet klare å gjennomføre det meste av det mange før dem har lovet, så fortjener de ros for det. Personene kan ikke holdes ansvarlig for deres forgjengeres unnlatelsessynder. Men de partier de representerer bærer et tungt ansvar, derfor må de vise at det virkelig har skjedd en kursendring. På den annen side har ikke andre partier så mye å vise til heller.

Continue reading Oslos hovedsykkelveinett: For sent, for lite og for dårlig

Hvil dere, NRK2 og Hurtigruten, det har dere fortjent!

Under vinter-OL i Salt Lake City i 2002 var det i alle fall en ting jeg var ganske sikker på: Jeg kom ikke til å sitte opp om natten for å se på curling. Noen som dytter på en stein og koster isen, det kunne ikke være noe interessant. Feil. Jeg ble sittende oppe og se på finalen. Det var fascinerende og utrolig spennende — og Norge tok gull. Jeg tror det var første gang jeg så curling, men slett ikke siste.

Fem og et halvt døgn live fra Hurtigruten? Det måtte vel være noe av det nærmeste man kunne komme direktesending hvor man kunne se maling tørke. Det hadde jeg ingen planer om å se. Feil igjen. Som så mange andre ble jeg fascinert og har sett langt mer TV de siste dagene enn jeg vanligvis gjør.

Jeg vet ikke hva som grep meg og så mange andre. Kanskje er det fordi livet nå en gang går fremover i ganske langsomt tempo, og de fleste dager er litt grå? Det har vært til-og-fra TV. Det er vel ingen som har sittet opp og sett alt?

Hurtigruten er i alle fall langt mer reality enn tåpelige “reality” serier hvor håndplukkede folk er stengt inne i et hus, på en øy, på et hotell eller et annet sted. Kanskje er det også fordi jeg alltid har likt havet. Jeg kan sitte lenge stille og se på havet uten å gjøre noe annet, enten havet viser sin vakre side eller sin kraft og villskap.

Det var en vanvittig idé. Kreative folk kommer til tider opp med vanvittige ideer. Men dette var hinsides alt. Det kunne umulig gå bra. Og uansett ville det sitte noen over som ville se at dette var galskap. Da ville idéen havne der så mange andre idéer som er litt for sprø havner. Men noen sjefer sa faktisk ja til galskapen, og det fortjener de all mulig honnør for. Kringkastingssjef Hans Tore Bjerkås sa i et intervju at det heldigvis ikke var han som bestemte hvilke programmer som skulle sendes — for han ville ha sagt nei til dette.

Det hadde ikke blitt så bra som det ble uten en meget dyktig og hardt arbeidende produksjonsstab. Jeg anbefaler alle som er litt interessert i hvordan slikt lages å se på NRKBetas “Hurtigruten: Noen glimt bak kameraene” og “Hurtigruten: hvordan sende direkte fra satellittskygge”. Det er ikke bare å sette opp et kamera og la det gå i fem og et halvt døgn. De fortjener også all mulig honnør. Her har det nok vært brudd på arbeidstidsbestemmelsene som får Adecco-saken til å fremstå som en velordnet bagatell. Nå har de sikkert gått inn i en slags koma etter at de endelig har fått tid til å kjenne etter hvor sliten man egentlig blir etter å ha arbeidet nesten døgnet rundt i mer enn fem døgn.

Noen synes at sendingen har vært drepende kjedelig. Det er helt greit. Men jeg skjønner ikke hvorfor folk som Trond Blindheim skal komme med en masse surmaget kritikk. Han har sikkert flere kanaler han kan se på. Det ble kanskje litt mye 17. mai og “se, jeg er på TV!”, men hva så? Det er ikke så lenge siden TV var fylt med ski-VM. Det var nasjonal fest så det holdt, og det var sikkert krig i verden og økonomisk krise i Hellas da også. Litt senere satt folk klistret foran TV-skjermene for å se artister fremføre dårlig musikk i Melodi Grand Prix. Det var sikkert krig i verden og økonomisk krise i Hellas da også. Men man må likevel kunne se på og la seg fascinere av programmer som Hurtigruten minutt for minutt. De som synes det er kjedelig kan slå av eller skifte kanal.

Selv synes jeg stort sett at fotball er ganske kjedelig. Det er veldig sjelden jeg gitter å se fotball på TV. Når det er fotball-VM blir det alt for mye fotball etter min smak. Men jeg har flere kanaler og en AV-knapp. Dessuten synes jeg det er helt greit å bruke tiden til annet enn å se på TV. Det plager meg ikke at mange andre gjerne ser fotball, selv om det sikkert også under fotball-VM er krig i verden og økonomisk krise i Hellas.

Jeg vet at det ikke står korps og kor på havnen hver gang Hurtigruten anløper. Jeg vet også at mange av stedene langs kysten er en stygg havn med bølgeblikkskur og gjennoppbyggingsingshus. Alt styret i havnene har skjult dette for oss som har sett TV. Men det gjør da vel ikke noe? Vi forsøker også å skjule rotet og ordne som best vi kan når vi venter viktige gjester. Det er uansett naturen mellom anløpstedene som er det flotteste.

Jeg reiste med Hurtigruten fra Bergen til Kirkenes i 1993. Under sendingen har jeg vært med på å belaste Hurtigrutens server for å sjekke seilingsplan, priser, osv. Jeg har fått lyst til å ta turen en gang til.

Er bilbyråd Jøran Kallmyr kjent i byen?

Dagens Aften (tirsdag 21. juni) skriver om arbeidet med ny gatebruksplan for Oslo (dessverre ikke på nett, i alle fall ikke ennå). At det er mange meninger, er ikke særlig overraskende. Heller ikke at bilbyråd Jøran Kallmyr vil ha biltrafikk. Uenighet må vi leve med. Men hans argument for biler er mildt sagt forunderlig. Han sier:

“Vi vil ha en levende by, og folk må for eksemåel kunne komme seg til kino og teater på kveldstid.”

Jeg lurer på om han egentlig er kjent i den byen hvor han blant annet har ansvar for samferdsel. Men før jeg kommenterer parkeringsmulighetene, er det visst nødvendig å minne Jøran Kallmyr om at det går utmerket å reise med kollektivtransport til kino og teater. Man er utenom rushtiden, så manglende kapasitet er ikke noe problem. Alle kinoer og teatre ligger greit plassert i forhold til kollektivknutepunkter.

Det handler om trafikk i sentrum, og da får vi holde oss til sentrumkinoene. Vika kino har parkeringshus i underetasjen og et til like ved siden av. Det er også parkeringshus ved Saga. Klingenberg er også godt dekket av disse. Skal man på Eldorado, er det ikke langt til Royal Christiania, Oslo S, Galleri Oslo og Paleet, for å nevne noen parkeringshus. Teatrene er lokalisert i samme området som nevnte kinoer. Men Ibsen parkeringshus og parkeringsanleggene i Universitetsgt er de nærmeste om man skal i Det norske teateret, vel også Oslo Nye (om man ikke velger å parkere i garasjen på Grand Hotell).  Ingen som velger å kjøre bil inn til sentrum får å gå på kino eller teater kan ha noe realistisk håp om å parkere nærmere enn i disse parkeringshusene.

Det er ikke veldig ofte jeg kjører bil inn til sentrum. Men det hender. Jeg har aldri opplevd at det har vært vanskelig å finne plass i et parkeringshus, også på tidspunkter med mye biltrafikk i byen. Så hva er egentlig problemet? Det er i alle fall rent tøv å hevde at biltrafikk i Prinsens gt og Tollbugt er nøvendig for at folk skal komme på kino og teater. De som vil bruke bil vil ikke ha noen problemer med å komme inn til byen eller å finne parkering, selv om sentrumsgatene stenges for gjennomkjøring og man fjerner gateparkeringen i sentrum.

Tar vi turen opp til Colosseum, så er det parkeringshus med “kinoparkering” rett over gaten. Og det er god kollektivdekning.

Jøran Kallmyrs uttalelser tyder på at han er veldig dårlig kjent i den byen hvor han har ansvar for samferdsel. Det er ganske skremmende.

Boken for alle som skal følge Tour de France

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig laget boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Johan Kaggestad trenger vel ingen nærmere presentasjon overfor sykkelinteresserte nordmenn. I ti år har han vært ekspertkommentator for TV2 og fulgt Tour de France ringside og er kjent for sine nitide forberedelser. Han har også vært trener for bl.a. Thor Hushovd for noen år siden. For oss vanlige dødlige har han skrevet boken “Kom i form på sykkel”. Trenere blir ofte de beste ekspertkommentatorene, noe Johan Kaggestad er et godt eksempel på. Jeg tror det er fordi trenere må kunne se de minste detaljer hos utøverne og formidle dette slik at andre forstår. Det er med andre ord få, om noen som har bedre forutsetninger enn Johan Kaggestad til å skrive en guide til Tour de France. Jeg må innrømme at Kaggestads medforfatter, Hans Petter Bakketeig, var et ukjent navn for meg. Men på omslaget opplyses det bl.a. at han har skrevet boken “Kampen om den gule trøya. Tour de France gjennom historien” (2008).

Continue reading Boken for alle som skal følge Tour de France

Dette skulle ha vært en gledens dag for oslosyklister, men politiet har forsinket det hele

Etter planen skulle man i dag, 17. juni åpnes en forsøksordning med fire gater hvor det ville ha vært lov å sykle mot ellers enveiskjørte gater i Oslo. Feltene skulle markeres med rød farge slik at det blir mer synlig enn dagenes felt.  Jeg hadde skrevet ferdig en kommentar om at det endelig begynner å skje noe positivt for oslosyklistene, som lå klar til publisering i dag, 17. juni. Men det hele er utsatt. Jeg har ofte kritisert de som er ansvarlige i Oslo kommune. Men det er ikke Oslos planleggere og politikere som er synderne denne gangen. Det er politiet. Jeg har noen ganger tenkt på slagordet “sammen er vi aralditt” om FrP-byråd og Oslopolitiet: Ikke noe lar seg rikke.

Men så ble det hele utsatt, fordi Oslopolitiet fortsatt var skeptiske til å tillate sykling mot enveiskjøring. Dette har jeg kommentert tidligere. Kommentaren ble endret, med overskrift om Oslopolitiet som sykkelsabotører. I går kom det en gladmelding i Aften: Politiet har gitt seg, det blir sykkelfelt i gater som er enveiskjørt for motorkjøretøy.

Continue reading Dette skulle ha vært en gledens dag for oslosyklister, men politiet har forsinket det hele

Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV

Når vi sitter komfortabelt i vår sofa og ser syklister slite seg opp bratte bakker er det ikke så lett å få inntrykk av hvor bratt det egentlig er. Det er generelt mye brattere enn det ser ut til på TV. Og for den saks skyld brattere enn det kjennes ut om man kjører bil. For den som vil ha en ordentlig følelse av hvor bratt det egentlig er, har jeg valgt ut noen bakker i Oslo som folk kan prøve seg på.

Vi kan starte med en velkjent bakke for mange syklister: Kongsveien fra Gamlebyen i retning Holtet. Starter vi i rundkjøringen i Gamlebyen stiger vi ca 95 m i løpet av litt i overkant av 2 km når vi kommer dit hvor det begynner å flate ut litt. Det kan være hardt nok for mange av og til-syklister. Men det er ikke mer enn ca 5% stigning. Det tilsvarer ganske godt de siste to kilometrene på første etappe i årets Tour de France. Der er de siste fire kilometerne motbakke. De første to har ca 2,5% stigning, før det blir litt brattere de siste to. Når vi sitter foran TV og tenker på at det er “bare” en fjerdekategori når syklistene spurter mot mål, så kan vi tenke på at de spurter opp “Kongsveien”. Continue reading Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV