Hvor bratt er det? En forberedelse til å se sykkel på TV

Når vi sitter komfortabelt i vår sofa og ser syklister slite seg opp bratte bakker er det ikke så lett å få inntrykk av hvor bratt det egentlig er. Det er generelt mye brattere enn det ser ut til på TV. Og for den saks skyld brattere enn det kjennes ut om man kjører bil. For den som vil ha en ordentlig følelse av hvor bratt det egentlig er, har jeg valgt ut noen bakker i Oslo som folk kan prøve seg på.

Vi kan starte med en velkjent bakke for mange syklister: Kongsveien fra Gamlebyen i retning Holtet. Starter vi i rundkjøringen i Gamlebyen stiger vi ca 95 m i løpet av litt i overkant av 2 km når vi kommer dit hvor det begynner å flate ut litt. Det kan være hardt nok for mange av og til-syklister. Men det er ikke mer enn ca 5% stigning. Det tilsvarer ganske godt de siste to kilometrene på første etappe i årets Tour de France. Der er de siste fire kilometerne motbakke. De første to har ca 2,5% stigning, før det blir litt brattere de siste to. Når vi sitter foran TV og tenker på at det er “bare” en fjerdekategori når syklistene spurter mot mål, så kan vi tenke på at de spurter opp “Kongsveien”.

Vi kan ta en annen kjenning. Fra Gressbanen til Tryvann er det ca 6 km, og det stiger litt over 400 meter. Det er en stigning på ca 7,5% i snitt. Det begynner å ligne noe. Da jeg sammenlignet med noen tidligere TdF-etapper kom jeg til at det antageligvis ville blitt klassifisert som en andrekategori stigning.

Om vi tar det enda brattere enn det syklistene stort sett møter i TdF, men som de må sykle i Giro d’Italia, så kan vi gå løs på to kneiker fra Gamlebyen mot Ekeberg. Det er ikke langt, men det kan gi en opplevelse av hvor bratt det virkelig er der syklistene må opp.  Velger vi Ekebergveien fra Konows gt opp til Valhallavn (den er enveiskjørt i motsatt retning, men det er lite trafikk), er gjennomsnittlig stigning fra Konows gt til der det flater ut i Svingen (ved butikken)  ca 13,5% og det er ca 16,5% på det bratteste. Det er en strekning på ca 300 meter. Ribbunggata er 18-19% på det bratteste. Den bratteste strekningen der er bare ca 80 m, så man kommer stort sett opp. Mens vi sliter oss opp den lille kneiken kan vi tenke på at opp til Monte Zoncolan, som var avslutningen på 14. etappe i årets Giro d’Italia, er den maksimale stigningen 22%. Den ruten de syklet i år har en strekning på 10,1 km med en gjennomsnittlig stigning på 12,9%.

Du kan også prøve deg opp fra Bekke­la­get via Bjer­ring­bak­ken og Bratt­bak­ken til Sol­veien ved Hol­tet. Basert på Google Earth vil det her være en stig­ning på 16–17%. Jeg har ikke prøvd, men jeg er ganske sik­ker på at jeg ikke kom­mer opp her. Vi snak­ker er om ca 650 m.

Når vi har prøvd oss på noen av disse bakkene kan vi sette oss ned foran TV, kanskje med noe godt i glasset (følg med på denne bloggen for forslag), og få en litt mer realistisk oppfatning av hva de egentlig holder på med.

[TdF-historie]