Olav Torvunds blogg

Når vi sit­ter kom­for­ta­belt i vår sofa og ser syk­lis­ter slite seg opp bratte bak­ker er det ikke så lett å få inn­trykk av hvor bratt det egent­lig er. Det er gene­relt mye brat­tere enn det ser ut til på TV. Og for den saks skyld brat­tere enn det kjen­nes ut om man kjø­rer bil. For den som vil ha en ordent­lig følelse av hvor bratt det egent­lig er, har jeg valgt ut noen bak­ker i Oslo som folk kan prøve seg på.

Vi kan starte med en vel­kjent bakke for mange syk­lis­ter: Kongs­veien fra Gam­le­byen i ret­ning Hol­tet. Star­ter vi i rund­kjø­rin­gen i Gam­le­byen sti­ger vi ca 95 m i løpet av litt i over­kant av 2 km når vi kom­mer dit hvor det begyn­ner å flate ut litt. Det kan være hardt nok for mange av og til-syklister. Men det er ikke mer enn ca 5% stig­ning. Det til­sva­rer ganske godt de siste to kilo­met­rene på første etappe i årets Tour de France. Der er de siste fire kilo­me­terne mot­bakke. De første to har ca 2,5% stig­ning, før det blir litt brat­tere de siste to. Når vi sit­ter foran TV og ten­ker på at det er “bare” en fjer­de­ka­te­gori når syk­lis­tene spur­ter mot mål, så kan vi tenke på at de spur­ter opp “Kongs­veien”.

Vi kan ta en annen kjen­ning. Fra Gress­ba­nen til Try­vann er det ca 6 km, og det sti­ger litt over 400 meter. Det er en stig­ning på ca 7,5% i snitt. Det begyn­ner å ligne noe. Da jeg sam­men­lig­net med noen tid­li­gere TdF-etapper kom jeg til at det anta­ge­lig­vis ville blitt klas­si­fi­sert som en andre­ka­te­gori stigning.

Om vi tar det enda brat­tere enn det syk­lis­tene stort sett møter i TdF, men som de må sykle i Giro d’Italia, så kan vi gå løs på to knei­ker fra Gam­le­byen mot Eke­berg. Det er ikke langt, men det kan gi en opp­le­velse av hvor bratt det vir­ke­lig er der syk­lis­tene må opp.  Vel­ger vi Eke­berg­veien fra Konows gt opp til Val­hallavn (den er enveis­kjørt i mot­satt ret­ning, men det er lite tra­fikk), er gjen­nom­snitt­lig stig­ning fra Konows gt til der det fla­ter ut i Svin­gen (ved butik­ken)  ca 13,5% og det er ca 16,5% på det brat­teste. Det er en strek­ning på ca 300 meter. Rib­bung­gata er 18–19% på det brat­teste. Den brat­teste strek­nin­gen der er bare ca 80 m, så man kom­mer stort sett opp. Mens vi sli­ter oss opp den lille knei­ken kan vi tenke på at opp til Monte Zon­co­lan, som var avslut­nin­gen på 14. etappe i årets Giro d’Italia, er den mak­si­male stig­nin­gen 22%. Den ruten de syk­let i år har en strek­ning på 10,1 km med en gjen­nom­snitt­lig stig­ning på 12,9%.

Når vi har prøvd oss på noen av disse bak­kene kan vi sette oss ned foran TV, kan­skje med noe godt i glas­set (følg med på denne blog­gen for for­slag), og få en litt mer rea­lis­tisk opp­fat­ning av hva de egent­lig hol­der på med.