Les vins du Tour de France 2011: 1. etappe — lavvannssykling med enkel vin

1. etappe. Årets utgave av Tour de France starter med en vanlig etappe. Det er ikke prolog dette året. Etappen går fra Passage du Gois til Mont des Alouettes. Passage du Gois forbinder øya Noirmoutier med fastlandet. Passasjen er oversvømmet av tidevann to ganger i døgnet, men er tørrlagt ved lavvann. Skal man velge en slik vei kan ikke ha annet enn fellesstart — det ville fungere dårlig om de første eller siste startende i en tempoetappe (prolog) skulle risikere at veien var delvis oversvømt. En vei som oversvømmes et par ganger i døgnet kan bli glatt.

I 1999 syklet man Passage du Gois mot slutten av etappen. Glatt vei førte til en kjempekræsj som involverte en del favoritter. Du kan se noe av dette på Youtube.

Når man kommer inn på fastlandet dreier etappen sydover mot Saint-Gilles-Croix-de-Vie før den dreier østover og inn i landet, dreier mot syd-øst og vi kommer da inn i området Fiefs-Vendéens-Mareuil.

Etappen ender i Mont des Alouettes. Vi er innom noen vinområder. Men vinmessig er dette en ganske myk og forsiktig start på årets tour. Vi er litt syd for utløpet av elven Loire, og vi holder oss i Loire selv om det først er på tredje etappe vi kommer inn i den egentlige Loire-regionen og krysser elven.

Jeg synes det kan være misvisende å kalle Loire for én vinregion. De ulike områdene har ikke nødvendigvis mer til felles enn at de ligger langs den samme elven. Vi kan ta for oss noen andre “vinelver”. Bordeaux ligger ved utløpet av Garonne (og Dordogne). Langs Garonne finne vi også vinområdene Duras, Marmandais, Buzet, Côtes-du-Brulhois, Fronton, Lavilledieu og St-Sardos. Men vi gir ikke disse fellesbetegnelsen “Garonne-viner”. Alsace ligger også ved Rhinen, men vi kaller ikke Alsace-vin for Rhinskvin. Bourgogne og Beaujoulais ligger begge lange Saône, og Saône renner sammen med Rhône slik at vi godt kan regne disse som én elv. Og holder vi oss til Rhône, så regnes vinene fra områdene der elven renner ut i Middelhavet som Provence- og Languedoc-viner, ikke som Rhône. Området Costieres-de-Nîmes blir noen steder omtalt som Rhône-vin, andre steder som hørende til Languedoc. Men for Loire omtales hele elvedalen til ett vinområde.

Jeg synes det er vanskelig, nærmest umulig å finne én Loire-stil. Vi er nå helt ute ved Atlanterhavskysten, og her er det selvfølgelig et kystklima. Lenger oppe langs elven, i Sancerre og Poully Fumé er det et innlandsklima. Forskjellene er store.

På den annen side: Hugh Johnson og Jancis Robinson mener at vinene har tilstrekkelig mye til felles til å forsvare en felles behandling. De skriver i “Vinens verden”:

“De tallrike vindistriktene langs elven Loire er både varierte og komplekse. Det er likevel relevant å samle hele dalen på et kart, for vinene har en viss familielikhet selv om dalen er vidstrakt, har store variasjoner i klima, jordsmonn og tradisjon, og anvender fire-fem viktige druesorter. Vinene er lette og forfriskende med livlig syre. Den klassiske betegnelsen av dem er “sjarmerende”, det klassiske mysteriet at de ikke verdsettes høyere utenfor Nord-Frankrike.”

Man skal kjenne vinene fra området bedre enn jeg gjør for å opponere mot Hugh Johnson og Jancis Robinson. Så jeg får nøye meg med å si at jeg i alle fall ikke har funnet et slikt fellestrekk.

Vi velger å ta turen litt lenger mot syd-øst enn etappen strengt tatt fører oss, og vi foregriper tredje etappe. Men siden tredje etappe har mer å by på, tar vi allerede nå turen innom områdene rundt Olonne-sur-Mer. Det er vinmessig ikke noe stort område, men her produseres rød, hvit og rosévin med en rekke forskjellige druer. Så noen enhetlig vinstil er det vanskelig å finne.

Området Feifs-Vendéenes er delt inn i fire underområder: Mareuil-sur-Lay-Dissais, Brem-sur-Mer, Vignoble de Vix og Vignoble de Pissotte. I følge Les meilleurs vins de France 2011 utgitt av La Revue du Vin de France, er det bare én produsent i området som holder det de kaller internasjonal standard. Dette er forvirrende nok Domaine Saint-Nicolas. Jeg sier forvrirrende nok, fordi det er kommune litt lenger nord som heter Saint-Nicolas, og som utgjør AOC Saint-Nicolas-de-Bourgueil. Men Domaine Saint-Nicolas ligger altså ikke der.

Domain Saint-Nicolas ligger i Brem-sur-Mer. De produserer, som andre produsenter i området, hvit, rød og rosé. Hvitvinene lages på Chenin Blanc, Grolleau Gris og Chardonnay. Rødvinen produseres på Pinot Noir, Gamay, Negrette og Cabernet Franc.

Går vi til Le Guide Hachette des Vins 2011, så  tar de med noen flere viner fra området blant sine anbefalinger. De har med Dom de la Cambaudière fra Mareueil, og fremhever særlig deres rosévin. Videre Dom de la Chaignée fra Vix (rød), Les Clos des Chaumes (Mareuil, rød) og Dom Coirier (Pissotte, hvit). Men dette er viner i prisklassen 3-5€ pr flaske. Så her er det nok heller gode viner i forhold til prisen og dermed gode kjøp, mer enn de store vinopplevelsene.

Om vi vender tilbake til det sportslige et lite øyeblikk, så er dette en flat etappe. Men slutten er ganske interessant. Etappen ender på toppen av en fjerdekategori stigning. I løpet av de siste fire kilometrene stiger etappen 128 m. Det blir drøye 3% stigning i snitt. De siste par kilometrene er stigningen 5%. Vi som ser det hele fra en komfortabel sofa skal ikke la oss lure til å tenke at det er “bare” en fjerdekategori. De siste to kilometrene er omtrent som å sykle Kongsveien fra Gamlebyen til der det begynner å flate ut omtrent ved Jomfrubråten. De som har syklet den veien vet at den kan være hard nok.

Det er en viktig etappe. Den som vinner i dag bærer den gule ledertrøyen på andre etappe. Jeg vil tro at de mest utpregede spurterne, som Mark Cavendish, ikke vil henge helt med i den siste bakken. Men kanskje er det en finish for “verdens beste spurter i slak motbakke”? Vi kan holde oss til Jean-Francois Pescheuxs vurdering på Tour de Frances nettsider:

“This is not an ‘hors catégorie’ test, but even so it’s a finish for the strong men. The pure sprinters will struggle. It will suit someone like Thor Hushovd or a puncheur like Thomas Voeckler.”

Johan Kaggestad holder Thomas Voeckler og  Philippe Gilbert som favoritter og nevner ikke Thor Hushovd. Vélo Magazine er enig med Kaggestad. Men Dag Otto Laurtizen mener at Thor Hushovd kan vinne første etappe og Thor Hushovd selv har ambisjoner om å vinne.  Vi satser på at Jean-Francois Pescheux og Dag Otto Lauritzen får rett og håper på Thor Hushovd.

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly