Olav Torvunds blogg

I kjøl­van­net av ter­ro­ren i Oslo og på Utøya har dis­ku­sjo­nen om ano­nyme nett­de­bat­ter blus­set opp igjen. Det er en vik­tig og vans­ke­lig debatt.

Vi må starte med det vik­tigste utgangs­punk­tet: Ytrings­fri­het. Ytrings­fri­het er ver­di­fullt, men slett ikke noe som bare er pent og beha­ge­lig. Det kan gjøre vondt når grav­ende jour­na­lis­ter nag­ler en til noe man helst vil skjule. Og det kan gjøre vondt å lese menin­ger vi skulle ønske ingen hadde. Det er de upo­pu­lære ytrin­ger som sær­lig tren­ger ytrings­fri­he­tens vern. Poli­tisk kor­rekte main-stream stand­punk­ter er aldri truet.

Ytrings­fri­he­ten gjel­der også for nyna­zis­ter, rasis­ter og muslim­ha­tere — selv om vi skulle ønske at det ikke fan­tes noen som ytrer slike menin­ger. En av ytrings­fri­he­tens begrun­nel­ser er at syns­punk­ter skal komme fram og even­tu­elt bli imø­te­gått. På den måten kan man kan­skje komme nær­mere en sann­het enn om syns­punk­ter blir usagt og der­med uimotsagt.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

De som leser dette vet at jeg har fulgt etap­pene i Tour de France for å finne drikke og kan­skje noe annet fra områ­dene de syk­ler gjen­nom. Og jeg har selv­føl­ge­lig fulgt rit­tet og kom­men­tert litt om det også. Jeg har valgt å legge ut mine vin­kom­men­ta­rer to dager før etap­pen syk­les, i til­felle noen skulle ønske å kjøpe inn noe til etap­pen. Der­for ble min siste kom­men­tar pub­li­sert om mor­ge­nen fre­dag 22. juli.

Jeg så fram til en spen­nende etappe over Col du Gali­bier, med avslut­ning i Alpe d’Huez. Dagen etter skulle jeg reise til Paris for å få med avslut­nin­gen. Det hadde vært et av de mest spen­nende Tour de France på lenge og det hadde vært store norske tri­um­fer. Det har også vært klare tegn på at det er langt mindre doping enn det var for en del år siden. Der­for planla jeg en avslut­tende kom­men­tar som ikke skulle handle om vin. Mye av kom­men­ta­ren var alle­rede skre­vet. Men ikke noe av det kom med i dette som fak­tisk ble den kommentaren.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

På en måte lyk­tes Movis­tar nes­ten med sin plan om å kjøre så hardt at Mark Caven­dish uten­for tids­gren­sen. Mark Caven­dish var to minut­ter for sent ute og Movis­tars Jose Joaquin Roajs var godt innen­for. Skjønt det ble ikke kjørt så vel­dig hardt, i alle fall ikke vel­dig fort. Arran­gø­ren set­ter opp tre tids­skje­maer for hver etappe. For gårs­da­gens etappe var det bereg­net ut fra gjen­nom­snitts­fart på 38, 36 og 34 km/t. Andy Schleck brukte nes­ten 14 minut­ter mer enn det lang­somste av disse skje­ma­ene. Og det var ikke Movis­tar som satte tem­poet. Jeg hadde inn­trykk av at det var mye vind, som gjorde at far­ten var rela­tivt lav.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Da stu­die­plas­sene på “Reste­tor­get” ble lagt ut, brøt Sam­ord­net opp­tak sam­men. Unge Høyre var raskt ute med å fore­slå at utdan­nings­in­sti­tu­sjo­nene selv må få bestemme opp­taks­kra­vene. De to sakene har ikke noe direkte med hver­andre å gjøre. Man kan godt ha sam­ord­net opp­tak selv om opp­taks­kra­vene kan variere. Slik er det alle­rede. Også opp­tak til stu­dier som har sær­lige opp­taks­krav hånd­te­res av Sam­ord­net opp­tak, i alle fall så lenge det ikke er opp­taks­prø­ver m.m. Hvor­dan søk­nads­be­hand­lin­gen bør admi­ni­stre­res, har jeg ikke noen mening om.

Alle utdan­nings­in­sti­tu­sjo­ner er inter­es­sert i å få stu­den­ter. En del av finan­sie­rin­gen er knyt­tet til antal­let avlagte eksa­me­ner. Man ønsker ikke å sage av den gre­nen man sit­ter på. Det er der­for ingen som er inter­es­sert i å sette urea­lis­tiske eller unød­ven­dige opptakskrav.

Utdan­nings­in­sti­tu­sjo­nene vet best hvilke fag­lige for­ut­set­nin­ger man må ha for å kunne gjen­nom­føre. Føl­gende eksem­pel er refe­rert etter hukom­mel­sen, med alle de feil­kil­der det inn­e­bæ­rer. Men likevel:

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Det er tre som vir­ke­lig har over­ras­ket posi­tivt i årets Tour de France: Tho­mas Voeck­ler, Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Pre­sta­sjo­nene til våre to norske syk­lis­ter og alle norske sup­por­tere blir vir­ke­lig lagt merke til også her i Frank­rike. Man snak­ker mye om det på fransk TV — selv om de ikke er vel­dig begeist­ret for at deres franske håp blir slått av de norske syk­lis­tene. Da Edvald Boa­sson Hagen tok opp jak­ten på dagens franske håp, Syl­van Cha­va­nel, sa Lau­rent Jala­bert at Eddie ikke er noen “n’importe qui”, og under­stre­ket at han er en utmer­ket kla­te­rer, en utmer­ket decend­eur og en utmer­ket roul­eur. Han så nok at Syl­van Cha­va­nel kunne få pro­ble­mer — noe han også fikk.

De gjen­tar sta­dig at Norge har to del­ta­kere og fire etappe­seire. I gårs­da­gens L’Equipe hadde man reg­net seg fram til at Frank­rike med sine 45 del­ta­kere burde hatt 67,5 etappe­seire og 157,5 dager i gul trøye om de skulle ha samme suk­sess­fak­tor som Norge. Det var før Edvalds seier. Leg­ger man den inn i bereg­nin­gen burde Frank­rike hatt 90 etappe­seire. Det er ikke sjå­vi­nis­tiske norske kom­men­ta­to­rer som skri­ver slikt, det er Frank­ri­kes største sports­avis. Jeg er spent på hva de har fun­net på i dag, selv om de nå har flyt­tet fokus til sammenlagtkandidatene.

I dag er den første av to hel­ve­tes­etap­per — i alle fall om vi ser bort fra tem­pe­ra­tu­ren. For lite tyder på at det blir varmt. Det har snødd på Gali­bier og det har vært bekym­ring for om dagens etappe i det hele tatt kunne gjen­nom­fø­res. Men det skal visst gå bra.

For sprin­terne hand­ler det om å over­leve. At poen­gene for­de­les slik at sprin­terne har for­del og at avslut­nin­gen i Paris er den mest pre­sti­sje­fylte etap­pen for sprin­terne gjør at de har en inter­esse i å full­føre. Hel­dig­vis blir det ikke som i Giro d’Italia hvor sprin­terne i prak­sis ikke har noe å kjøre for når det er slutt på de flate etap­pene og de kjø­rer inn i fjel­lene for alvor — og der­for pak­ker sam­men og rei­ser hjem når de har­deste etap­pene begynner.

Men vi er fer­dig med fjel­lene. Den 20. etap­pen er tempo rundt Gre­noble. Etap­pen er sik­kert hard nok og den er vik­tig. Tempo nest siste dag er ufor­ut­sig­bar. Noen spe­sia­lis­ter som Fabian Can­cel­lara, Tony Mar­tin og David Mil­lar har ambi­sjo­ner om å vinne etap­pen. Vi skal ikke se helt hort fra Edvald Boa­sson Hagen her hel­ler. Han ble nr 3 i den samme traséen (om jeg har for­stått det rett) i Daup­hiné Liberé tid­li­gere i år. På tourens nest siste dage hand­ler det også om hvem som er mest sli­ten. Det taler neppe til Fabian Can­cel­la­ras for­del. Han har en jobb å gjøre for brød­rene Schleck på de to fjell­e­tap­pene. Tony Mar­tin skal vel først og fremst prøve å få Mark Caven­dish levende over fjel­lene innen­for tids­gren­sen, men det kan ikke være den har­deste opp­ga­ven for hjelperytterne.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Jeg skrev i går at den etap­pen pas­set godt for Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men jeg prøvde å skru ned for­vent­nin­gene. Så går de hen og vin­ner dob­belt! Det er all­tid mor­somt når nord­menn vin­ner. Men jeg synes måte Thor Hus­hovd har vun­net på i år er sti­li­gere og råere enn det vi har sett før. Jeg synes det er en flot­tere måte å vinne på når man kjø­rer fra alle de andre, enn når man er ras­kest på de siste 100 meterne og kom­mer i mål et halvt syk­kel­hjul foran de andre. Jeg er spent på hva L’Equipe har fun­net på i dag! Det er bra jeg kjøpte en kasse champagne i for­gårs. Thor og Edvalds inn­sats i Tour de France har ført til en dra­ma­tisk økning i champagneforbruket.

Den etap­pen de skal sykle i dag er også en hvor gode utfor­skjø­rere som Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen bør kunne ha en for­del. Men det er uri­me­lig å vente at de skal klare det enda en gang. Andy Schleck viste at han ikke har noen for­del med mye utfor. Han tapte 1.09 til Cadel Evans og 1.06 til Alberto Con­ta­dor, og nes­ten alt dette tapte han på 11 km utfor­kjø­ring. I dag er det 46+8 km utfor­kjø­ring fra den høy­este top­pen. Jeg ser for meg at Alberto Con­ta­dor vil angripe opp mot Sestriè­res og satse alt på å få et for­sprang i den 46 km lange utfor­kjø­rin­gen som følger.

Vi skal fram til den siste store prø­vel­sen for de fleste i fel­tet. 19. etappe går fra Modane til Alpe-d’Huez. Dette er klat­rer­nes siste sjanse til å posi­sjo­nere seg. Col du Tele­graphe, Col du Gali­bier og avslut­ning på Alpe d’Huez. Etap­pen er kort, 109 km, men det betyr vel bare desto har­dere kjør fra start. Men en så hard fjell­e­tappe har ikke mye vin å by på. (Neste gang det kunn­gjø­res avslut­ning på Alpe d’Huez booker jeg hotell på sekundet! )

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

I dag er det på ‘an igjen for syk­lis­tene. De skal ut på en 162,5 km etappe som går jevnt opp­over, har en andre­ka­te­gori på slut­ten før det hele avslut­tes med 11 km utfor­kjø­ring. Kan­skje kan det være en etappe som kan passe både Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men de to norske del­ta­gerne har alle­rede pres­tert mer enn hva man med rime­lig­het kan vente, så vi har ikke lov til å bli skuf­fet om de hol­der seg i bak­grun­nen fram til Paris. Phi­lippe Gil­bert har ennå ikke gitt opp jak­ten på den grønne trøyen. Han kan også være en som sat­ser her. Jeg vil tro at Mark Caven­dish vil ha pro­ble­mer med å følge her, men man vet aldri. Mange hus­ker 19. etappe i 2009 til Aubeans, som har en del til fel­les med denne. Der tauet laget Caven­dish over top­pene, og han vant spurten.

Det bør også være ganske gode mulig­he­ter for at et ufar­lig brudd kan gå inn. Kan­skje kan FDJ ende­lig lyk­kes med et av sine utal­lige brudd­for­søk. Med mindre Gil­bert og/eller Rojas sit­ter i brud­det vil neppe noen være inter­es­sert i å kjøre sær­lig hardt for å hente det inn. Da vil nok HTC kjøre for å hindre at disse får for mange poeng.

For sam­men­lag­tryt­terne er dagens etappe en opp­kjø­ring til den etap­pen vi skal til, som er den første av to meget kre­vende alpe­etap­per. 18. etappe går fra Pine­rolo i Ita­lia til­bake til Frank­rike og opp på Gali­bier Serre-Chevalier. Tre høy­ka­te­gori­fjell, men avslut­ning på det siste av dem — det blir knall­hardt.

Det er ikke så mye mer vin på vei ut fra Pine­rolo enn det var på vei inn, og det blir ikke bedre når vi kom­mer inn i fransk høy­fjell. Der­for må vi pro­sjo­nere ut, og vi har spart vinen fra Pinerolo-området, Pine­rolese, til i dag.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Som ven­tet vant Mark Caven­dish gårs­da­gens etappe. Det var den første av dagene hvor vi opp­levde Tour de France live. Det betyr i prak­sis at man får med seg mye av sir­ku­set, men ikke så vel­dig mye av rit­tet. Skal man skje hva som skjer må man se på TV, skal man opp­leve stem­nin­gen må man være på ste­det. Med “Back stage pass” hos TV2 kunne vi i alle fall et stykke på vei få en “ja takk, begge deler” løs­ning. Og vi fikk hilst på gamle kjente i TV2-teamet.

I dag skal ryt­terne ha en vel­for­tjent hvile­dag, og jeg skal ikke spe­ku­lere i hvor­dan hvile­da­gen kom­mer til å for­løpe. Så spe­ku­la­sjo­ner får vente til i mor­gen. I dag nøyer vi oss med vinen, selv om vi nå er uten­for de vik­tigste vinområdene.

17. etappe går fra Gap til Pine­rolo. Dette er etap­pen hvor Tour de France møter Giro d’Italia. Etap­pen star­ter i Frank­rike, men går inn i Ita­lia. Dagens etappe møter 20 etappe fra årets Giro d’Italia i Sestri­ere.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Thor Hus­hovd har impo­nert, og det er litt mor­somt å se den store franske sports­avi­sen L’Equipe også bruke kli­sjeen “Thor de France”.

Men en som impo­ne­rer like mye er Tho­mas Voeck­ler. Jeg hadde reg­net med at han måtte gi fra seg den gule trøyen på Luz-Ardiden, og i alle fall på Plateau de Beille i går. Men han hen­ter fram skjulte kref­ter når han har en gul trøye å for­svare. Denne gan­gen vir­ket det ikke som om han slet noe mer enn de andre som han syk­let sam­men med. Det er vin­nerne som får mest opp­merk­som­het. Men syk­kel er en lag­idrett, og vi må ikke overse Pierre Rol­land, som fulgte Tho­mas Voeck­ler både til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille. Man kan vel ikke si at Frank eller Andy Schleck er hjelpe­ryt­ter for den andre. Ser vi bort fra disse to, var det bare Tho­mas Voeck­ler som hadde med en til å hjelpe seg helt til mål. Når bør Tho­mas Voeck­ler i alle fall kunne beholde den gule trøyen til og med etap­pen til og med 18. etappe opp til Gali­bier. Og når han har klart å holde følge med de antatt ster­keste til Luz-Ardiden og til Plateau de Beille, hvor­for ikke også til Gali­bier og Alpes d’Huez?

Til nå synes jeg det som har skjedd mel­lom sam­men­lagt­kan­di­da­tene har vært for­del Cadel Evans, basert på at han van­lig­vis er den ster­keste tem­po­ryt­te­ren. De andre bør ha et større for­sprang på ham enn de har når de kom­mer til tempo­etap­pen i Gre­noble. Jeg vet ikke hvor god Tho­mas Voeck­ler er i tempo. Men det spil­ler ikke så stor rolle. Det ser uan­sett ut til at Tho­mas Voeck­ler med og uten gul trøye er to for­skjel­lige ryt­tere. Hva han har pres­tert i van­lig syk­kel­tøy sier ingen ting om hva han kan pres­tere når han får på den gule “super­mann­drak­ten”. Med det han har pres­tert til nå ville jeg ikke bli over­ras­ket om han hol­der unna helt til Paris.

Litt til­bake til Thor Hus­hovd og L’Equipe. Han har lenge vært omtalt som Oksen fra Grim­stad. L’Equipe har nå gjort ham til rov­dyr. En rovokse, det kan det ikke være greit å bli utsatt for!

I dag kom­mer syk­lis­tene til vårt dis­trikt. Noen timer etter at dette er pub­li­sert set­ter jeg meg på syk­ke­len for å sykle de ca 25 kilo­me­terne inn til mål­om­rå­det i Montpel­lier. Alt tyder på at det blir nok en seier for Mark Caven­dish. Uan­sett er det en etappe som er for flat til at Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen har noen sær­lige vin­ner­sjan­ser. Vi får vel se Thor Hus­hovd kjøre opp­trekk for Tyler Far­rar igjen.

Etter dette skal ryt­terne ha en hvile­dag. Men den tok vi i går. Vi går fra til 16. etappe, som går fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Gap. Dette er for så vidt også en etappe som bør kunne passe Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen. Men det får vi even­tu­elt komme til­bake til.

Rhô­ne­da­len deles gjerne inn to vin­re­gio­ner. Den syd­lige delen av Rhône er den delen som, som fransk­menn kal­ler Rhône mér­i­dio­nal, lig­ger syd for Mon­te­li­mar. Mel­lom Mon­te­li­mar og Valence er det ingen klas­si­fi­serte vin­om­rå­der, om vi ikke drar ut i siden­da­len til Diois (hvor 11. etappe i Tour de France 2010 gikk). Det nord­lige Rhône er fra Valence og nord­over. Dette kal­les på fransk Rhône sep­ten­trio­nal. Man kan ikke nøye seg med å kalle det sûd og nord. På til­sva­rende måte kal­ler man gjerne det som er  øst for ori­en­tal og det i vest for occi­den­tal. Det skal ikke være enkelt, det skal være fransk.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->

Thor Hus­hovd over­går alle for­vent­nin­ger. Måten han vant på i går var en rå makt­de­mon­stra­sjon. Først komme i brudd, så rykke fra brud­det opp mot Col d’Aubisque, og så kjøre inne Jérémy Roys ledelse og komme alene til mål. Thor Hus­hovd vin­ner en etappe i Tour de France over et høy­ka­te­gori­fjell, hvem hadde trodd at noe slikt skulle skje?

Vi fulgte etap­pen på fransk TV. Thor Hus­hovd er van­lig­vis en popu­lær man i Frank­rike. Il parle bien fran­caise, er noe som gjen­tas ofte når de snak­ker om Thor Hus­hovd. Men i går var han nok ikke like popu­lær som han pleier å være. De franske kom­men­ta­to­rene var ikke like entu­si­as­tiske over at Thor Hus­hovd tok innpå som jeg reg­ner med at Chris­tian Paasche og Johan Kag­ge­stad var. De franske kom­men­ta­to­rene hadde ikke noen tro på at David Mon­cou­tier skulle holde unna, for han er i følge dem ingen god decend­eur — skjønt han fikk en lek­sjon i utfor­kjø­ring i dag. Men de hadde troen på at Jérémy Roy skulle klare å holde unna, for han er i følge fransk TV en god decend­eur, om enn ikke i klasse med Thor Hus­hovd. (112 km/t skal ha vært Thor Hus­hovds topp­fart i utfor­kjø­rin­gene!) De snak­ket om når det sist hadde skjedd at det var en fransk ryt­ter i gult, i pol­ka­dot og i hvit trøye, og med franske etappe­seier ville det bli en per­fekt dag. Men den ble ikke som de franske TV-kommentatorene håpet — noe vi selv­føl­ge­lig jub­ler for.

Jeg vil tro det har vært smart av Thor Hus­hovd å vise gjen­nom sin syk­ling at han ikke sloss for den grønne trøyen. Det er ikke sik­kert gårs­da­gens brudd hadde fått gå om han hadde blitt sett på som en far­lig utford­rer i den konkurransen.

I dag kan Thor Hus­hovd igjen sette seg til rette i “bus­sen”. Selv om han klat­rer mye bedre enn før, så vil han ikke henge med på en etappe som avslut­tes på top­pen av et høy­ka­te­gori­fjell. Nå får vi en reprise fra 2004, hvor Tho­mas Voeck­ler skal for­svare den gule trøyen opp til Plateau de Beille. Vi får se om han kla­rer det denne gan­gen også. Han har over­gått seg selv så mange gan­ger at jeg vil ikke avskrive noe.

Om Thor Hus­hovd og Edvald Boa­sson Hagen skulle velge å “kjøre buss” til Paris, så har de like­vel over­gått alle for­vent­nin­ger. Ser vi litt frem­over luk­ter søn­da­gens etappe inn til Montpel­lier Mark Caven­dish. Men de to etap­pene som kom­mer etter hvile­da­gen, før ryt­terne skal gå løs på de avgjø­rende alpe­etap­pene, de bør kunne passe både Thor Hus­hovd og Edvalg Boa­sson Hagen godt. Så det kan hende de gir oss mer moro.

<etter­re­di­ge­ring>: En litt sur­ma­get kom­men­tar på Twit­ter fra Erling Fos­sen etter Thor Hus­hovds seier i går har irri­tert meg. Jeg må få det ut. Han skrev:

“Hus­hovd er en strå­lende fin fyr, men han vant i dag fordi alle sam­men­lagt­ka­no­nene for­be­redte seg på en hælve­tes­etappe i morgen”

Hvis brød­rene Schleck, Alberto Con­ta­dor, Cadel Evans og Ivan Basso hadde kjørt for fullt opp til Col d’Aubisque, da kunne de sik­kert ha fått et for­sprang som Thor Hus­hovd ikke ville ha kjørt inn. Men kjø­rer de slik på hver etappe, da står de ikke på podiet når ryt­terne kom­mer til Paris. Noe av det som er så fasci­ne­rende med et ritt som Tour de France er at det er så mange kon­kur­ran­ser i kon­kur­ran­sen, og ingen kan vinne dem alle. De som går for sam­men­lagt­seier må tenke lang­sik­tig, og kan ikke satse på å vinne hver dag. Noen kan gå for å vinne den grønne trøyen, og vi bør vel også minne om at dette er en poeng­trøye, ikke en spurt­trøye. Man får poeng for plas­se­rin­ger i mål og på mel­lom­sprint. Men poen­gene er for­delt slik at spur­terne har en for­del (i mot­set­ning til i Giro d’Italia, som gjør at de fleste spur­terne rei­ser hjem når de ikke har flere etap­per de kan kjempe om).  At Phi­lippe Gil­bert er Mark Caven­dish’ har­deste kon­kur­rent til denne i øyeblik­ket, viser tyde­lig at det hand­ler om mer enn å kunne spurte på de siste hundre meterne. Andre kjem­per om å bli den beste klat­re­ren. Og alle kjem­per om etappe­seier, også sam­men­lagt­fa­vo­rit­tene. Men ikke alle kan kjempe om etappe­seier hver gang. I går kunne sam­men­lagt­kan­di­da­tene ta det litt rolig, og la ryt­tere som ikke er noen trus­sel mot dem utkjempe sitt slag om etappe­sei­e­ren. Også de tren­ger noen litt roli­gere dager. Som Cadle Evans sier det i sin kom­men­tar etter gårs­da­gens etappe:

“For us GC guys behind, it was a rela­tively quiet day of stay­ing out of trouble and out of the wind. (…) After yesterday’s long and hard battle, and tomorrow’s shor­ter but pos­sibly even more moun­tain­ous stage, we are happy to have some stress relief. ”

I dag kan sprin­terne sette seg i “bus­sen” etter even­tu­elt å ha hjul­pet sitt lag på begyn­nel­sen av etap­pen, og lade opp til de skal gjøre opp sin kamp i mor­gen. Da kan de som må gi alt i dag holde seg i bak­grun­nen og la andre gjøre jobben.</etterredigering>

Vi har kom­met til den andre hvile­da­gen. Egent­lig skulle jeg tatt pause i dag. Ved den første hvile­da­gen var det skjedd så mye. Jeg var godt i gang med å skrive en inn­le­dende kom­men­tar om etap­pen dagen før (egent­lig dagens etappe da det ble skre­vet), da det gikk opp for meg at det var hvile­dag. Thor Hus­hovds fan­tas­tiske syk­ling kunne i seg selv vært nok til at jeg hel­ler ikke denne gan­gen ville holdt hvile­da­gen hel­lig. Men nå var det fak­tisk all vinen jeg ikke kunne forbigå i still­het, og det meste var klart før Thor Hus­hovd ga alle syk­kel­in­ter­es­serte nord­menn en fest­dag. Når han syk­let som han gjorde var det vel­dig fint at jeg uan­sett hadde plan­lagt å droppe hvile­da­gen. Det skal ikke bli en vane.

Hvile­da­gen til­brin­ges i mitt hjemme­om­råde når det gjel­der Fransk vin, i over­gan­gen mel­lom Languedoc-Roussillon og Rhône. Man tren­ger ikke sykle for å nyte litt vin. Så jeg hop­per over denne hvile­da­gen. Det er ikke langt fra søn­da­gens målby Montpel­lier til tirs­da­gens startby Saint-Paul-Trois-Châteaux. Det er 133 km langs motor­vei, om man skal tro Google. De påstår at turen tar 1 t 45 min i bil. Men det går nok for­tere hvis det ikke er for mye tra­fikk. Farts­gren­sen på motor­vei er 130 km/t, så det bør ikke ta så vel­dig mye mer enn en time. Men har man hele dagen er det ingen grunn til å kjøre kje­de­lig motorvei.

Les res­ten av dette inn­leg­get ->