Les vins du Tour de France 2011: 2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom

Andre etappe er en relativt kort lagtempo, bare 23km, med start og mål i Les Essarts. På en liten rundtur i noe som er et slags vinmessig ingenmannsland mellom de områdene vi omtalte i går og de mer interessante vinområdene vi kommer til i morgen, er det ikke lett å finne mye vin som det er verdt å skrive om. Så som et lite interemezzo — et mellomspill — tar jeg her med en bok/CD med drikkeviser om viner fra Loire.

Men mens rytterne sykler i ring, kan vi ta en tur litt lenger vest, til områdt Anjou-Saumur. Du finner en tre-delt artikkelserie fra The Winedoctor her, del 1. Det er ganske stor forskjell mellom Anjou og Saumur. Saumur ligger i den vestlige delen av Paris-bassenget, som er et område med sedimentære berarter. Anjou er i den østlige delen av Armorique-massivet, og har en grunn av hardt fjell. Likevel er det vanlig å behandle disse sammen.

For meg vekker Anjou minner fra unge år, da Vinmonoplets hjemmetappede Cabernet d’Anjou var den rosévinen vi valgte om vi skulle gå litt, men ikke mye opp fra de aller billigste vinene. Jeg tror ikke at Cabernet d’Anjou for meg var annet enn et navn den gangen, jeg forbandt det verken med bestemte druer eller et spesielt distrikt. Det var en relativt billig og lettdrikkelig fransk rosévin. Noe annet forhold hadde jeg ikke til den vinen.

Cabernet d’Anjou er fortsatt en av Vinmonopolets mest solgte roséviner. Men det er slutt på den hjemmetappede utgaven. Det er en Cabernet d’Anjou fra Ackerman Laurance som har overtatt plassen. Så vidt jeg kan se er dette den eneste Cabernet d’Anjou som for tiden er i salg i Norge.

Cabernet d’Anjou er en rosévin laget på Cabernet-druer, først og fremst Cabernet Franc, men også noe Cabernet Sauvignon. Cabernet Franc omtales noe nedlatende som “lillebroren” til Cabernet Sauvignon, men den gir gode resultater i denne delen av Loire, både rødvin og rosévin. Andre som også har denne type minner om om polets Cabernet d’Anjou kan benytte anledningen til å fornye dette bekjentskapet, men med en rosévin litt høyere opp på kvalitetsskalaen.

Cabernet d’Anjou er en rosévin som gjerne er noe mer kompleks i smaken enn typisk rosévin. Den kan ha smak av jordbær og bringebær, roser og litt hvit pepper i avslutningen — noe som kjennetegner Cabernet Franc. Den er typisk fruktig, og sjelden helt tørr. Den vil gjerne være fra mild/bløt (som franskmenn kaller moelleux) til halvtørr.

Les meill­eurs vins de France 2011 nevner disse produsentene av Cabernet d’Anjou:

La Ferme de la Sansonnière
Domaine Mosse
Domaine Ogereau

Den første av disse tre er tildelt to stjerner (av tre mulige), så vi får tro at det er den beste.

Lenge betraktet jeg rosévin som en slags verken-eller mellom rødvin og hvitvin. Men i de senere årene har jeg blitt mer og mer glad i rosévin som en sommervin. Jeg holder meg imidlertid mest til lokale viner, hvilket for meg vil si viner fra Languedoc-Roussillon og den sydlige delen av Rhône. Så veldig mye personlig erfaring kan jeg derfor ikke bidra med når det gjelder Cabernet d’Anjou — i alle fall om vi ikke tar med ungdomsminner som er mer fjerne enn jeg liker å tenke på.

Noen ord om rosévin: Rosévin lages av rødvinsdruer. Fargen sitter i skallet. Skallet får gjære med en kort stund, før det siles fra. Dermed får vinen litt farge og smak fra skallene. Rosévin er ikke en blanding av hvitvin og rødvin. EU foreslo for et par år siden å tillate produksjon av rosévin på den måten. Men det vakte sterk motsand, og forslaget ble forkastet. Jeg kalte det dengang storm i et vinglass. En slik blandingsvin blir en rosa hvitvin, ikke en rosévin. Men uansett hva som tillates solgt som uspesifisert rosévin, så vil kravet til en Cabernet d’Anjou være at den skal være laget av Cabernet Franc og Cabernet Suvignon, altså av rødvinsdruer. Le Vin Rosé er boken for den som vil vite mer om rosévin (og som leser fransk).

Om vi løfter blikket fra Cabernet d’Anjou, er det vanskelig å fremheve den typiske Anjou-Saumur vinen. Manfold er det som først og fremst kjennetegner regionen. Det er 29 AOC-områder og 2 VDQS-områder i Anjou-Saumur. Det produseres omtrent like mye av rød-, hvit- og rosévin. Det produseres hvit musserende vin (Anjou mosseux, Saumur mosseux og Crémant de Loire). Videre tørr hvitvin (Anjou blanc og Saumur blanc), halvtørr hvitvin (Savenières og Coteaux-de-Saumur) og søt hvitvin (Coteaux-du-Layon, Coteaux-de-l’Aubance, Anjou Coteaux-de-la-Loire, Bonnezeaux og Quarts-de-Chaume). Av roséviner er Rosé de Loire tørrere enn Cabernet d’Anjou, mens Rosé d’Anjou også er “moelleux”. De røde vinene kan være lette (Anjou rouge og Saumur) eller ganske kraftige (Anjou-Villages og Saumur-Champigny).

Men skal vi trekke fram én vin, eller snarere en gruppe av viner i tillegg til gamle minner om Cabernet d’Anjou, må det bli hvite viner laget på Chenin Blanc.

Chenin Blanc er en drue som kommer fra Loire. I Loire er Chenin Blanc også kjent under navnet Pinneau de la Loire, og den dyrkes også enkelte andre steder under andre navn. Den dyrkes også i Sør-Afrika, California og Australia. I Sør-Afrika er den kjent under navnet Steen, og skal visstnok ha kommet dit med hugenotter som rømte Frankrike etter at ediktet av Nantes av  (som ga religionsfrihet, i alle fall for protestanter) ble opphevet i 1685 og protestanter ble massakrert i Bartholomeus-natten. Men i den “nye verden” er den kjent som en “arbeidshest” som bidrar med syre i blandingsviner. Den er f.eks. en vanlig drue i Central Valley i California, området for volumproduksjon av californisk vin. Bare i Loire gir den virkelig kvalitetsvin.

I Loire brukes druen i tørr hvitvin fra Saumur og Savennières og en ikke fullt så tørr vin i Anjou. Men den utmerker seg særlig i Crémant de la Loire og ikke minst i søte dessertviner fra Coteaux de Layon og Quarts de Chaume. Chenin Blanc har et høyt syrenivå. Det er dette som gjør den populær i varme områder i “den nye verden” og som gjør den godt egnet til produskjon av musserende vin.

I de delene av Anjou som er mest påvirket av fuktig atlanterhavsluft utsettes Chenin Blanc for Botrytis cinera. Det er en sopp som angriper druene og perforerer skallet slik at mye av vannet fordamper. Dette kalles gjerne edelråte (porriture noble). Strengt tatt er det misvisende, for denne type soppangrep er ikke råte. Uansett er resultatet druer som kan minne om mugne rosiner og som ikke akkurat ser særlig fristende ut. Mange steder vil dette bare bety ødelagt avling. Men på enkelte steder og med visse druer gir dette en konsentrert most med mye sukker som gir en utsøkt søt vin. De mest kjente områdene er vinene fra Sautrenes (laget på Semillion) og tyske Beeren- og Trockenbeerenauslese (laget på Rielsing).

I nevnte deler av Loire gir Chenin Blanc en kraftig, søt vin med stort lagringspotensiale. Vin produsert på denne måten kan ikke bli billig. Dels gir fordampingen av vannet fra druene veldig lavt utbytte, dels er risikoen for ødelagt avling ganske stor. Produksjonen er også arbeidskrevende. Sist jeg sjekket hadde Vinmonopolet to typer søte Loire-vin fra Quarts de Chaume, til henholdsvis 294 og 403 kr pr flaske.

Holder vi oss igjen til Les meill­eurs vins de France 2011, så nevner de følgende produsenter:

Domaine Philippe Delesvaux
Domaine Pierre Chauvin
Domaine de Juchepie
Domaine des Sablonettes

Den første er belønnet med en stjerne.

Mine viner for dagen blir antagelig en Cabernet d’Anjou og en Chateau de la Roulerie 1995 som ble kjøpt for 14€.

Anjou-Saumur er som sagt et mangfoldig vinområde. Men vi får komme tilbake til mer detaljer et år hvor syklistene faktisk sykler gjennom dette området.

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Vinatlas

Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly