Les vins du Tour de France 2011: 4. etappe — bretonsk cider

Så er vi i gang. Dessverre fikk Johan Kaggestad rett i sine spådommer. Det ble Philippe Gilbert, ikke Thor Hushovd. Men det var flott kjørt av Gilbert og vel fortjent. I dag er det lagtempo. Det er bare 23 km, så tidsdifferansene blir ikke så veldig store. Men nok til at dette kommer til å avgjøre hvem som starter med den gule trøyen på tredje etappe. Philippe Gilbert var veldig klar i intervju med fransk TV og sa at han ikke beholder ledertrøyen — til det er ikke laget godt nok i lagtempo. Jeg kjenner ikke lagene godt nok til å vurdere deres muligheter i lagtempo. Av sammenlagtfavorittene tapte Alberto Contador 1.14 i forhold til de andre med sammenlagtambisjoner. Det betyr at det blir Contador som må angripe, ikke de andre som må angripe ham. Det kan bli interessant.

Men vi skal rette blikket fremover til fjerde etappe, som går fra Lorient til Mûr-de-Bretagne. Etappen er relativt flat, eller kanskje litt småkupert. Men slutten er hard, med mål på toppen av en tredjekategoristigning.  Dette er ikke etappen for spurterne, men heller ikke for de utpregede klatrerne.

For den som måtte interessere seg for slikt, så er Bretagne, eller mer presist Armorique-massivet gammelt fjell. Det var et eget område som ble klemt mellom det som gjerne betegnes som Gondwana (Afrika, Sør-Amerika mm) og Laurussia (Euramerica) for 3-400 millioner år siden. Men det er vel å trekke det litt for langt å hevde at bretonernes selvstendighetstrang har røtter 3-400 mill år tilbake i tiden, da området nærmest var et lite kontinent i selv.

Bakken som er avslutningen på etappen til Mûr-de-Bretagne er, om jeg har forstått det rett, en stigning opp mot det som kalles Montagne Noire. Det er en Montagne Noire i det syd-vestlige hjørnet av Massif Central også, men det kommer vi tilbake til.

Nå er vi nord for de vinproduserende regioner, så her må vi finne på noe annet. I alle fall er vi nord for vindyrking i denne delen av Frankrike. Det produseres som kjent vin i Champagne, og det er lenger nord — for å ha nevnt ett sted. Bretagne er et epleområde, i alle fall når det gjelder frukt. Om dette også gjelder for datamaskiner, vet jeg ikke noe om.

Cider er kanskje den mest typiske bretonske drikken. Det begynner å bli en del år siden sist jeg var i Bretagne. Men spiser jeg på bretonske restauranter i andre deler av Frankrike er gjerne cider den drikk som er inkludert i standardmenyen. Cider serveres gjerne i keramikkboller som minner om tekopper uten hank.

Cider er gjæret eplesaft. Den lages som søt (Cidre Doux), halvtørr (Demi-Sec) og tørr (Cidre Brut). Den er relativt alkoholsvak, i området 3-5%.

Min første cider er en Blanc de Pommes fra Vallée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eplesort. Den er fruktig og lett syrlig og har 4% alkohol. Produsenten anbefaler denne til Kir Bretonne.

Min neste cider er en Fermier Cidre de Bretagne, laget av Bertrand Abraham. Når noe er merket fermier betyr at det er laget på gården. Dette er en liten produsent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nettside. Men dette er beskrivelsen hos Chemins-de-Bretagne.

Den tredje cider kjøpt inn for denne anledningen er Cidre de Fouesnant fra Manoir de Kinkiz. Dette er den mest tradisjonelle av de tre, og damen hos Chemins-de-Bretagne advarte om at ikke alle liker den. Derfor måtte jeg selvfølgelig ha en flaske. Den mest maleriske beskrivelsen av denne fant jeg på ratebeer.com:

“Aroma of old 1950’s linoleum tile, fresh apples, dirty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the table and hear his story. I can smell his flannel shirt, the duck in the oven, the fresh vegetables. Taste is very earthy – fermented apple, cheese, sour apple skins. Wet finish. This is an exceptional cider, way outside the norm, but fascinating to taste. There’s something new in every sip.”

Det lages også cider av pære, skjønt produsenten Vallée de la Seiche (som også produserer dette), skriver på sine nettsider at det er et misbruk av språket å kalle dette « cidre de poires ». De kalle sin drikk ganske enkelt La Poire. Den sies å passe godt i en Kir, og damer skal like denne godt — fortsatt i følge produsenten. Jeg har denne gang holdt meg til epler. Men det jeg tidligere har smakt av pærecider, eller hva man måtte velge å kalle det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mangler den syrlighet og dermed den friskhet som vi finner i epler.

På bretonske restauranter serveres gjerne cider til galettes, som er usukrede pannekaker laget av bokhvete, eller blé noir, som det heter på fransk. Bokhvete er ikke et kornslag, men egentlig en nøtt, har jeg lest meg til. Den vokser best i sur og skrinn jord og trenger mye vann. Derfor mener folk i Bretagne at den passer så godt hos dem. For er det noe de har nok av i Bertagne er det dårlig jord og regn.

Galette serveres med skinke, sopp, ost eller noe annet. Deretter kan man avslutte med en søte pannekake (crêpe) til dessert.

Jeg har hatt en ny runde med cider som forberedelse til dette blogginnlegget. Jeg må nok bare innrømme at cider fortsatt ikke er min favorittdrikk og jeg kan ikke skryte på meg å være noen stor kjenner av cider.

I Bretagne har man også sin variant av mjød, som de kaller chouchen. Det er honning og vann, som er gjæret.

I Bretagne serverer man også Kir Breton, som er kir laget med cider i stedet for hvitvin, altså Crême de cassis og cider.

Der man lager alkoholholdige drikke destillerer man gjerne også noe av den. Så også i Bretagne. Det lages eplebrennevin. Men dette er noe vi skal komme tilbake til når syklistene på 6. etappe sykler inn i Normandie og Calvados.

I Bretagne lager de også pærebrennevin, og i følge dem selv er deres pærebrennevin mer originalt enn Poire William, hva nå det måtte bety. Men uansett hvem som først begynte å lage pærebrennevin, så liker jeg Poire William hvor pærene har vokst og modnet inne i flasken. (Det finnes varianter hvor pæren er puttet inn etterpå, og flaskebunnen er limt etterpå. Men det er juks.)

Det er en stund siden sist jeg var i Bretagne. Men jeg har funnet en butikk i Paris som selger bretonske varer, og det er et godt utvalg av blant annet tradisjonelt bretonsk drikke. Alle mine smaksprøver til denne og neste etappe er kjøpt i den butikken. Jeg måtte moblisere en del viljestyrke for ikke å kjøpe mye mer da jeg besøkte butikken. Det er:

Chemins de Bretagne
épicerie bretonne
15 Rue de Prague
75012 Paris
www.chemins-de-bretagne.com

Du kan også finne en del informasjon på www.cidref.fr.

Om jeg husker min Jens Bjørneboe rett, så skriver han i et av de tre bindene i “Bestialitetens historie” at folk blir gale av å drikke cider. Plutselige anfall av galskap skal forekomme langt hyppigere hos folk drikker cider enn hos folk som drikker vin, fortsatt i følge Bjørneboe filtrert gjennom min ikke alltid feilfrie hukommelser. Men Bjørneboe skrev om folk som drikker 15-20 liter cider om dagen gjennom lang tid. Vi som har et mer moderat konsum har neppe noen grunn til å frykte for vår mentale helse.

Etappen går gjennom et område med mange megalitter, The Megalithic Stones of Morbihan (ViaMichelin).

Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011”. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Les vins du Tour de France 2011

Les Vins du Tour de France

I vini del Giro d'Italia

Mat og vin

Jeg har valgt å samle en del om å kombinere mat og vin, i stedet for å gjenta det hver gang spørsmålet dukker opp.

Hvor bratt er det der de sykler?

De fleste som ser sykkel på TV har ikke noe begrep om hvor bratte og harde de bakkene som sykles er. Vi kan høre om 8%, 10%, 15% osv. Om vi får forklart at 15% stigning betyr at man stiger 15 m i løpet av 100 meter sykling, så sier ikke dette så mye. Jeg har tatt med noen oversikter over bratte bakker, så kan man gå ut og prøve selv. En har jeg satt sammen selv, og det er noen fra andre.

Ønsker du bedre for­hold for syklende?

Syklistene_logoMeld deg inn i Syk­lis­te­nes lands­for­ening, orga­ni­sa­sjo­nen som arbei­der for hver­dags– og tur­syk­lis­ter. Syk­lis­tene arbei­der poli­tisk nasjo­nalt og lokalt for å bedre for­hol­dene for syk­lis­ter. Vi tren­ger en slag­kraf­tig orga­ni­sa­sjon om iva­re­tar de syk­len­des inter­es­ser. Som med­lem får du gode med­lems­til­bud og andre for­de­ler. Meld deg inn nå! Se her om SLFs lokal­lag i Oslo. Gras­rot­an­de­len: Er du blant oss som pleier å tape pen­ger på tip­ping, Lotto eller andre penge­spill fra Norsk Tip­ping? La noe av pen­gene gå til å støtte arbei­det for de syk­len­des inter­es­ser. SLF Oslo  er regist­rert som gras­rot­mot­ta­ker num­mer 995213400 (peker til PDF-fil med strek­kode du kan ta med deg til kom­mi­sjo­næ­ren). Les mer om gras­rot­an­de­len hos Norsk Tip­ping.

Print Friendly