Olav Torvunds blogg

Så er vi i gang. Dess­verre fikk Johan Kag­ge­stad rett i sine spå­dom­mer. Det ble Phi­lippe Gil­bert, ikke Thor Hus­hovd. Men det var flott kjørt av Gil­bert og vel for­tjent. I dag er det lag­tempo. Det er bare 23 km, så tids­dif­fe­ran­sene blir ikke så vel­dig store. Men nok til at dette kom­mer til å avgjøre hvem som star­ter med den gule trøyen på tredje etappe. Phi­lippe Gil­bert var vel­dig klar i inter­vju med fransk TV og sa at han ikke behol­der leder­trøyen — til det er ikke laget godt nok i lag­tempo. Jeg kjen­ner ikke lagene godt nok til å vur­dere deres mulig­he­ter i lag­tempo. Av sam­men­lagt­fa­vo­rit­tene tapte Alberto Con­ta­dor 1.14 i for­hold til de andre med sam­men­lag­t­am­bi­sjo­ner. Det betyr at det blir Con­ta­dor som må angripe, ikke de andre som må angripe ham. Det kan bli interessant.

Men vi skal rette blik­ket frem­over til fjerde etappe, som går fra Lori­ent til Mûr-de-Bretagne. Etap­pen er rela­tivt flat, eller kan­skje litt små­kupert. Men slut­ten er hard, med mål på top­pen av en tredje­ka­te­go­ri­stig­ning.  Dette er ikke etap­pen for spur­terne, men hel­ler ikke for de utpre­gede klatrerne.

For den som måtte inter­es­sere seg for slikt, så er Bre­tagne, eller mer pre­sist Armorique-massivet gam­melt fjell. Det var et eget område som ble klemt mel­lom det som gjerne beteg­nes som Gond­wana (Afrika, Sør-Amerika mm) og Lau­rus­sia (Eur­ame­rica) for 3–400 mil­lio­ner år siden. Men det er vel å trekke det litt for langt å hevde at bre­to­ner­nes selv­sten­dig­hets­trang har røt­ter 3–400 mill år til­bake i tiden, da områ­det nær­mest var et lite kon­ti­nent i selv.

Bak­ken som er avslut­nin­gen på etap­pen til Mûr-de-Bretagne er, om jeg har for­stått det rett, en stig­ning opp mot det som kal­les Mon­tagne Noire. Det er en Mon­tagne Noire i det syd-vestlige hjør­net av Mas­sif Cen­tral også, men det kom­mer vi til­bake til.

Nå er vi nord for de vin­pro­du­se­rende regio­ner, så her må vi finne på noe annet. I alle fall er vi nord for vin­dyr­king i denne delen av Frank­rike. Det pro­du­se­res som kjent vin i Champagne, og det er len­ger nord — for å ha nevnt ett sted. Bre­tagne er et eple­om­råde, i alle fall når det gjel­der frukt. Om dette også gjel­der for data­ma­ski­ner, vet jeg ikke noe om.

Cider er kan­skje den mest typiske bre­tonske drik­ken. Det begyn­ner å bli en del år siden sist jeg var i Bre­tagne. Men spi­ser jeg på bre­tonske res­tau­ran­ter i andre deler av Frank­rike er gjerne cider den drikk som er inklu­dert i stan­dard­me­nyen. Cider ser­ve­res gjerne i kera­mikk­bol­ler som min­ner om tekop­per uten hank.

Cider er gjæ­ret eple­saft. Den lages som søt (Cidre Doux), halv­tørr (Demi-Sec) og tørr (Cidre Brut). Den er rela­tivt alko­hol­svak, i områ­det 3–5%.

Min første cider er en Blanc de Pom­mes fra Val­lée de la Seiche. Det er en lys cider laget på én eple­sort. Den er fruk­tig og lett syr­lig og har 4% alko­hol. Pro­du­sen­ten anbe­fa­ler denne til Kir Bre­tonne.

Min neste cider er en Fer­mier Cidre de Bre­tagne, laget av Ber­trand Abra­ham. Når noe er mer­ket fer­mier betyr at det er laget på går­den. Dette er en liten pro­du­sent, og etter det jeg kan se har de ikke egen nett­side. Men dette er beskri­vel­sen hos Chemins-de-Bretagne.

Den tredje cider kjøpt inn for denne anled­nin­gen er Cidre de Fouesnant fra Manoir de Kin­kiz. Dette er den mest tra­di­sjo­nelle av de tre, og damen hos Chemins-de-Bretagne advarte om at ikke alle liker den. Der­for måtte jeg selv­føl­ge­lig ha en flaske. Den mest male­riske beskri­vel­sen av denne fant jeg på ratebeer.com:

“Aroma of old 1950’s lino­leum tile, fresh apples, dirty socks; like I just walked into an old farmer’s home to sit at the table and hear his story. I can smell his flan­nel shirt, the duck in the oven, the fresh vege­tab­les. Taste is very earthy — fer­men­ted apple, che­ese, sour apple skins. Wet finish. This is an excep­tio­nal cider, way out­side the norm, but fasci­na­ting to taste. There’s somet­hing new in every sip.”

Det lages også cider av pære, skjønt pro­du­sen­ten Val­lée de la Seiche (som også pro­du­se­rer dette), skri­ver på sine nett­si­der at det er et mis­bruk av språ­ket å kalle dette « cidre de poires ». De kalle sin drikk ganske enkelt La Poire. Den sies å passe godt i en Kir, og damer skal like denne godt — fort­satt i følge pro­du­sen­ten. Jeg har denne gang holdt meg til epler. Men det jeg tid­li­gere har smakt av pære­ci­der, eller hva man måtte velge å kalle det, har vært litt for søtt etter min smak. Den mang­ler den syr­lig­het og der­med den frisk­het som vi fin­ner i epler.

På bre­tonske res­tau­ran­ter ser­ve­res gjerne cider til galet­tes, som er usuk­rede panne­ka­ker laget av bok­hvete, eller blé noir, som det heter på fransk. Bok­hvete er ikke et korn­slag, men egent­lig en nøtt, har jeg lest meg til. Den vokser best i sur og skrinn jord og tren­ger mye vann. Der­for mener folk i Bre­tagne at den pas­ser så godt hos dem. For er det noe de har nok av i Ber­tagne er det dår­lig jord og regn.

Galette ser­ve­res med skinke, sopp, ost eller noe annet. Der­etter kan man avslutte med en søte panne­kake (crêpe) til dessert.

Jeg har hatt en ny runde med cider som for­be­re­delse til dette blogg­inn­leg­get. Jeg må nok bare inn­rømme at cider fort­satt ikke er min favo­ritt­drikk og jeg kan ikke skryte på meg å være noen stor kjen­ner av cider.

I Bre­tagne har man også sin vari­ant av mjød, som de kal­ler chouchen. Det er hon­ning og vann, som er gjæret.

I Bre­tagne ser­ve­rer man også Kir Bre­ton, som er kir laget med cider i ste­det for hvit­vin, altså Crême de cas­sis og cider.

Der man lager alko­hol­hol­dige drikke destil­le­rer man gjerne også noe av den. Så også i Bre­tagne. Det lages eple­brenne­vin. Men dette er noe vi skal komme til­bake til når syk­lis­tene på 6. etappe syk­ler inn i Nor­man­die og Cal­va­dos.

I Bre­tagne lager de også pære­brenne­vin, og i følge dem selv er deres pære­brenne­vin mer ori­gi­nalt enn Poire Wil­liam, hva nå det måtte bety. Men uan­sett hvem som først begynte å lage pære­brenne­vin, så liker jeg Poire Wil­liam hvor pærene har vokst og mod­net inne i flas­ken. (Det fin­nes vari­an­ter hvor pæren er put­tet inn etterpå, og flaske­bun­nen er limt etterpå. Men det er juks.)

Det er en stund siden sist jeg var i Bre­tagne. Men jeg har fun­net en butikk i Paris som sel­ger bre­tonske varer, og det er et godt utvalg av blant annet tra­di­sjo­nelt bre­tonsk drikke. Alle mine smaks­prø­ver til denne og neste etappe er kjøpt i den butik­ken. Jeg måtte mob­li­sere en del vilje­styrke for ikke å kjøpe mye mer da jeg besøkte butik­ken. Det er:

Che­mins de Bre­tagne
épice­rie bre­tonne
15 Rue de Pra­gue
75012 Paris
www.chemins-de-bretagne.com

Du kan også finne en del infor­ma­sjon på www.cidref.fr.

Om jeg hus­ker min Jens Bjør­ne­boe rett, så skri­ver han i et av de tre bin­dene i “Bes­tia­li­te­tens his­to­rie” at folk blir gale av å drikke cider. Plut­se­lige anfall av gal­skap skal fore­komme langt hyp­pi­gere hos folk drik­ker cider enn hos folk som drik­ker vin, fort­satt i følge Bjør­ne­boe fil­trert gjen­nom min ikke all­tid feil­frie hukom­mel­ser. Men Bjør­ne­boe skrev om folk som drik­ker 15–20 liter cider om dagen gjen­nom lang tid. Vi som har et mer mode­rat kon­sum har neppe noen grunn til å frykte for vår men­tale helse.

Etap­pen går gjen­nom et område med mange mega­lit­ter, The Mega­lit­hic Sto­nes of Mor­bi­han (Via­Michelin).

Johan Kag­ge­stad har sam­men med Hans Pet­ter Bakke­teig skre­vet boken “Røff guide til Tour de France 2011″. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sam­men med tri­via, his­to­rie, osv. Han skri­ver om det meste, bort­sett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!

Over­sikt over Les vins du Tour de France 2011

Inn­led­ning
1. etappe — lav­vanns­syk­ling med enkel vin
2. etappe — lag­tempo og en avstik­ker til tapt ung­dom
3. etappe — friskt og lett i Mus­ca­det
4. etappe — bre­tonsk cider
5. etappe — øl og styrke­drå­per i Asterix-land
6. etappe — Cal­va­dos!
7. etappe — bil­race, vin og slott
8. etappe — vin­mes­sig avkrok og godt kilde­vann
9. etappe — gret­tent fjell der Ver­cin­gé­to­rix slo Cæsar!
Tour de France så langt — uten vin denne gan­gen
10. etappe, Auril­lac > Carmaux
11. etappe — gam­mel vin­tra­di­sjon
12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler
13. etappe — søt vin, sure bein og hel­lig vann
14. etappe — ste­det Bacchus glemte
15. etappe: Lan­gue­doc — årets vin­e­tappe!
Litt vin til hvile­da­gen?
16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap
17. etappe — Giro­syk­lis­tene krys­ser sitt spor
18. etappe — noen ukjente vin­skat­ter i Pine­rolo
19. etappe — hef­tige fjell, ost og frisk vin
20. etappe, tempo rundt Gre­noble. Tid for en øl og kan­skje avec?
21. etappe — champagne comme tou­jours, eller hva med en kopp te?
En post­trau­ma­tisk Tour de France-oppsummering

Les vins du Tour de France – 2010

l vini del Giro d’Italia 2012
I vini del Giro d’Italia 2011

Mat og vin