Det er ganske spesielt når gul trøye og dobbelt vinner av poengtrøyen kjører opptrekk! Men moro var det. I dag blir det ikke en massespurt. Fjerde etappe er kupert med en hard avslutning. Hadde det vært en uke eller to senere ville jeg ha gjettet på at det vil gå et brudd som får gå inn. Men alt for mange har posisjoner å kjøre for til at de vil tillate at noe slikt skjer. Jeg tror at feltet vil komme ganske samlet til den siste bakken, og at den vil avgjøre. Jeg blir ikke overrasket om vinneren er Cadel Evans og at han overtar den gule trøyen. Han ligger bare et sekund bak Thor Hushovd og David Millar (som har samme tid), og er nok normalt sterkere enn disse i bratt motbakke. Men jeg håper selvsagt at Thor Hushovd klarer å beholde den gule trøyen en stund til.
Med en hard motbakke som avslutning og en mellomsprint som også går i motbakke, blir nok ikke dette en etappe hvor Mark Cavendish tar noe innpå de andre i kampen om den grønne trøyen.
Men vi skal nok en gang rette blikket lenger fremover, til 6. etappe som går fra Dinan til Lisieux.
Rytterne sykler nå inn i Normandie. Vi er nord for vinområdene. Normandie er et av de viktigste områdene for melkeproduksjon i Frankrike, og dermed for ost. Camembert er bare en av mange oster herfra. Det meste av smøret man kjøper i Frankrike kommer også fra Normandie.
Men Normandie er også kjent for én drikk: Calvados. Så i dag blir det brennevin.
Eplebrennevinet calvados lages ved destillasjon av cider. I Normandie produseres det selvfølgelig mye cider som ikke destilleres til calvados. Men jeg går ikke nærmere inn på ciderproduksjonen i området.
Epler er ikke epler. Det dyrkes mer enn 200 ulike sorter i området, og det er ikke uvanlig at en calvadosprodusent bruker over 100 spesifiserte epletyper i sin produksjon. De kan være søte, syrlige eller bitre.
Det er tre ulike AOC-områder i Calvados. AOC calvados er den største, omfatter også underappellasjonene, om jeg har forstått det rett. De to andre er AOC calvados Pays d’Auge og AOC calvados Domfrontais.
Målbyen Lisieux ligger i Pays d’Auge, som regnes for det beste området. Det er derfor ingen grunn til å gå for noe annet i dag. I AOC calvados Pays d’Auge er kravene strengere enn i AOC calvados. Det er blant annet krav om dobbel destillering i alembic pot stills, mens man i AOC calvados kan ha mer industriell destillasjon i singel kolonne.
I Domfrontais er det lang tradisjon for pæredyrking. AOC calvados Domfrontais skal inneholde minst 30% pære og den skal lagres i minst tre år på eikefat. Det sies å gi en speisielt fruktig calvados. Men jeg har ikke smakt denne og kan derfor ikke uttale meg om den.
Calvados skal lagres i minst to år på eikefat før den tappes og selges. Men ofte lagres den mye lenger. Mye calvados er blend fra flere årganger og sikkert flere produsenter. Hvis det angis alder skal det være alderen på den yngste calvadosen som angis. Man kan også bruke andre betegnelser som refererer til alder. Dette er:
- “Fine”, “Trois étoiles ***”, “Trois pommes”— minst to år gammel.
- “Vieux”, “Réserve”— minst tre år gammel.
- “V.O.” “VO”, “Vieille Réserve”, “V.S.O.P.” “VSOP”— minst fire år gammel.
- “Extra”, “X.O.” “XO”, “Napoléon”, “Hors d’Age” “Age Inconnu”— minst seks år gammel, men ofte mye eldre.
Fruktsmaken er mer fremtredende i en yngre calvados, mens en som har blitt lagret lenge får mer preg av en gammel brandy.
Man får også “singel” calvados. I spesielt gode år selges den med årgang.
Aperitif har en artikkel om produsenten Boulard, hvor man også beskriver produksjonsprosessen.
Dette er en test av calvados fra Aperitif. Den er riktignok tre år gammel, men jeg antar at en del er relevant fortsatt. Det er ikke like store endringer i brennevinsutvalget som i vinutvalget.
Det lages mye eplebrennevin i verden, og rapporter fra prøveproduksjon i Hardanger sier at man også der kan lage utmerkede lokale varianter. Og det lages eplebrennevin i Lier. Men calvados kan bare lages i Normandie.
En annen spesialitet er Pommeau. Dette er en drikk som lages ved at man blander eplejuice og Calvados. Den blandes til en alkoholstyrke på 17%. Den lagres så på eikefat i ca 30 måneder. Den drikkes som aperitif, til ost og til dessert. Man startet produksjon av dette en gang på 1970-tallet, inspirert av Pineau des Charentes, som er en blanding av cognac og druesaft. Kommersialisering av drikken startet i 1981. I 1991 fikk den AOC-status.
Mens vi er inne på epler: Man bør alltid kunne servere noe alkoholfritt til de som av en eller annen grunn ikke ønsker å drikke alkohol, og de bør få noe annet enn skummende sukkervann med kunstige smakstilsetninger. I de senere år har det kommet mange gode epleprodukter. Jeg vil ikke her fremheve noen spesielle. Men sjekk dem ut. De kan være et utmerket alternativ til vin når man ikke vil ha alkohol. Men tilbake til Frankrike.
Jeg sa at vi er nord for vinområdene. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Det dyrkes druer og produseres vin også her. Les Arpents du Soleil produserer vin, i Normandie. Men jeg har aldri smakt vin fra det området, og jeg visste ikke om denne produsenten før jeg leste artikkelen “Des Vins de Pays du Calvados, oui ca existe !”. I følge denne artikkelen produseres det vin på Melon de Bourgogne (som man kaller Muscadet i Nanatis og som Muscadet lages av. se 3. etappe), Auxerrois (som er bedre kjent som Cot eller Malbec), Pinot Noir og Müller-Thurgau. Vinen er også nevnt i Le Guide Hachette des Vins 2011, og de anbefaler å prøve vinen sammen med en av de lokale ostene Livarot, Pont-l’eveque eller Pave d’Auge. Jeg tviler på at den vinen selges utenfor dette området. Men jeg skal prøve den når jeg en gang måtte komme til den delen av Frankrike.
Du kan lese litt mer om kulinariske godbiter fra Normandie i artikkelen The savoury beauty of Normandy’s Pays d’Auge fra ViaMichelin. For litt mer generell turistinformasjon om Normandie, se Normandy — A Getaway in La Mancha.
Underveis passerer etappen Mont St Michel. Det er en fjellkanus ute i bukten. På denne har man bygget først et kloster på toppen, og siden en hel liten by rundt. Det er veldig store tidevannsforskjeller her, opptil 14 meter mellom høy– og lavvann. Ved lavvann ligger store deler av sjøbunnen tørr og øye ligger landfast. Ved flo er det vann, og noen ganger kan også veien ut være oversvømt. Det er langgrunt, så når tidevannet kommer, da kommer det fort. Det sies at vannet kan komme omtrent så fort som en hest kan løpe. Det har vært en del drukninger ved at folk har blitt overrasket av tidevannet som har kommet inn, og som ikke har klart å redde seg på land.
Mont St Michel er ikke akkurat uoppdaget. Her vrimler det av turister. Men stedet er likevel vel verdt et besøk.
Mange av byene i Normandie, særlig de nær kysten, fikk hard medfart under invasjonen i Normandie mot slutten av andre verdenskrig. I målbyen Lisieux ble 70% av bygningene ødelagt. Men en liten by slapp unna: Honfleur, som ligger på sydsiden (eller venstrebredden, som franskmenn liker å kalle det) av Seinens utløp. Dette er en trivelig by å besøke, og et fint sted å smake Calvados.
Normandie er et område hvor vikingene har satt dype spor — også i navnet Normandie. Mange stedsnavn har skandinavisk opprinnelse. Havre kommer av det norrøne höfn, som betyr havn. Det betegner gjerne en naturlig havn, som f.eks. Le Havre. Navn som ender på –bec kommer av bekkr (bekk), –lond av lund, osv. Jeg hadde håpet å finne noen “norske” navn langs dagens etappe. Men det var bare noen bittesmå steder litt vekk fra traseen og med diskutabel navneopprinnelse. Men Honfleur har norrøne aner. Opprinnelsen til Hon– er usikker. Det kan komme hav húnn, som er toppen på masten, eller horn som her betyr hjørne. (Horn/hjørne er samme ord, akkurat som corne/corner). Det kan også har annen opprinnelse. –fleur kommer i denne sammenhengen av floð. (Men på fransk kan navn på –fleur har flere ulike opprinnelser, så ikke alle er avledet av norrønt). Navnet Honfleur kan bety “elvehjørnet”, men sikre er man ikke. Uansett kan det være en ekstra grunn for oss nordmenn til å besøke denne byen og nyte et glass calvados eller to.
Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011″. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!
Oversikt over Les vins du Tour de France 2011
Innledning
1. etappe — lavvannssykling med enkel vin
2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom
3. etappe — friskt og lett i Muscadet
4. etappe — bretonsk cider
5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land
6. etappe — Calvados!
7. etappe — bilrace, vin og slott
8. etappe — vinmessig avkrok og godt kildevann
9. etappe — grettent fjell der Vercingétorix slo Cæsar!
Tour de France så langt — uten vin denne gangen
10. etappe, Aurillac > Carmaux
11. etappe — gammel vintradisjon
12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler
13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann
14. etappe — stedet Bacchus glemte
15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!
Litt vin til hviledagen?
16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap
17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor
18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo
19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin
20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?
21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?
En posttraumatisk Tour de France-oppsummering
Les vins du Tour de France – 2010
Pingback: Tour de France 2011 « Tankeløse Plukk