Det var utrolig å se Thor Hushovd følge Cadel Evans og Alberto Contador i en bakkespurt hvor Andy Schleck var en av de som måtte slippe. Jeg håpet, men hadde nok ikke trodd at Thor Hushovd skulle klare dette. Uten uhell bør han nå kunne beholde den gule trøyen til de er ferdige med den 8. etappen. Men da er det nok klatregeiter som kommer til å overta. I all hyldesten av Thor Hushovd skal vi heller ikke glemme at Edvald Boasson Hagen ligger på andre plass i konkurransen om ungdomstrøyen. (Men lederen Geraint Thomas sykler også for Sky, så de kommer nok ikke til å satse spesielt på at Edvald Boasson Hagen skal kapre den.) Ellers var det verdt å merke seg at Contador ikke klarte å rykke fra de andre. Vanligvis er slike rykk i bratt motbakke noe av det som pleier å være hans styrke, så han ser ikke ut til å være på sitt aller beste.
Det ble bretonsk drikke til denne etappen. Med en viss frykt for hva jeg kunne vente hentet jeg fram en flaske Cidre de Fouesnant fra Manoir de Kinkiz til denne etappen. Etter beskrivelsen som er gjengitt til fjerde etappe og den sterke understrekingen hos Chemins de Bretagne i Paris om at det ikke var alle som likte denne, regnet jeg med at det ville bli med en smaking og at resten ville bli helt ut. Men jeg likte den faktisk, selv om cider fortsatt ikke er min favorittdrikk. Man skal smake med åpent sinn!
I dag skal rytterne ut på nok en flat etappe. Også i dag går det litt opp på slutten, men det er ingen ting i forhold til gårsdagens etappe. Vélo Magazine nevner igjen Phillipe Gilbert og Thor Hushovd som favoritter. Men kanskje blir dette dagen Mark Cavendish skal vise at han ikke skal avskrives. Både i 2008 og 2010 ble det “stang ut” i starten, mens han kom tilbake og vant femte etappe.
Vi skal fram til 7. etappe som går fra Le Mans til Châteauroux. Men om vi nå holder fast ved Mark Cavendish litt til, så er det verdt å nevne at han vant sin første seier i Tour de France på femte etappe i 2008, som hadde målgang nettopp i Châteauroux.
I yngre år var jeg ganske interessert i motorsport. Jeg har vært kartleser i det som het PO-løp (jeg vet ikke om noe slikt eksisterer lenger). Jeg fulgte ganske godt med og har sett diverse grusbane- og bakkeløp, og en gang formel-2 med gamle helter som Graham Hill og Ronnie Petterson. Interessen har tapt seg, men litt henger igjen. Når Le Mans dukker opp som startby tenker jeg først og fremst på det kjente 24-timersløpet hvor det er om å gjøre å kjøre flest runder i løpet av 24 timer. Det må være slitsomt å kjøre i 24 timer, selv om tre førere bytter på jobben. Og det må være veldig kjedelig å se på biler som kjører rundt og rundt i 24 timer. Mange er åpenbart uenig med meg, for det kommer 200.000 hvert år for å se dette racet. Men det er ikke til bilbanen vi skal nå.
David Millar fortalte på Twitter at han hadde fått en melding fra Alan McNish om at han ikke burde forlate Le Mans slik han gjorde.
[Videoen er ikke lenger tilgjengelig på YouTube]
Etappen er flat, den flateste på hele touren. Det finnes ikke én kategorisert stigning på hele etappen. Så det blir vel en sprinter som skal hente hjem denne.
Continue reading Les vins du Tour de France 2011: 7. etappe — bilrace, vin og slott