I går var det ingen tvil. Med Edvald Boasson Hagen som etappevinner og Thor Hushovd fortsatt i gult måtte det bli champagne. Siden det var fisk til middag, grillet dorad, for den som måtte være interessert, måtte det bli hvitvin til denne. Vi valgte en fra eget distrikt denne gangen, en Chateau Puech-Haut, som er en av de beste hvitvinsprodusentene i dette området. Så måtte det bli litt calvados pays d’Auge til slutt.
Dagens etappe kan bli en ny seier for Mark Cavendish. Den er helt flat, uten en eneste kategorisert stigning. Mark Cavendish har gode minner herfra. Det var i Châteauroux han vant sin første Tour de France etappe i 2008. Men om bare Thor Hushovd er med til mål, og det er han hvis det ikke skjer noe uhell, så beholder han den gule trøyen. Jeg skulle gjerne ha sett Edvald Boasson Hagen i hvitt også, men han får neppe det ene sekundet han trenger på Geraint Thomas på denne etappen.
Vi skal fram til 9. etappe, som går fra Issoire til Saint-Flour. Det er for så vidt også en etappe som bør kunne passe både Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men det får vi komme tilbake til når rytterne også nærmer seg denne.
Vi er nå i det mest sentrale Frankrike, om vi holder oss til geografi. Det er også et av områdene i Frankrike hvor det har bodd folk lengst. Særlig mer midt i Frankrike er det vanskelig å komme. Men sentrum er avsides.
Før vi finner noe å drikke skal vi et par turer bakover i historien, og vi starter veldig langt tilbake.
Hvis man har sovet i rundt 300 millioner år, og så blir vekket av at det har kommet noen unge og bråkete naboer som herjer med en og helst vil dytte en vekk, da er det ikke rart man kan bli litt gretten. Da Pyreneene og Alpene begynte å yppe seg, ble det gamle fjellet ildtert og freste ganske kraftig.
Fjell er ikke bare krusninger på jordens overflate. Vi lever på en ganske tynn jordskorpe. Kontinentalskorpen er 30–70 km tykk. Ordentlige fjell er som isfjell i den forstand at de har dype røtter og det meste av fjellet er under overflaten. Når unge fjellkjeder som Pyreneene og Alpene dannes i kollisjonssonen mellom to kontinentalplater er det store krefter i spill også nede i dypet.
Massif Central er utsatt for det man kanskje kan kalle en geologisk knipetangsmanøver og et formidabelt krysspress. Til 4 etappe nevnte jeg at Armorique-massivet i Bretagne ble fanget og klemt mellom to kontinentalplater. Men sårkanten her sprakk opp igjen da presset fra Pyreneene og Alpene ble for stort. Landet ganske enkelt sprakk, og Biscayabukten åpnet seg i sprekken. Siden har mye blitt fylt opp igjen i det som er Aquitaine-bassenget, men det er en annen historie.
I Massif Central har mye blitt kastet rundt, blitt løftet opp og slått sprekker. I sprekkene har lavaen presset seg fram. Noen steder har den møtt motstand som har gitt “verkebyller” inntil disse har sprukket som vulkaner, med Puy de Dome som den mest kjente.
Massif Central sies å være det området hvor det er flest utdødde vulkaner. Skjønt utdødde, det sies at vulkaner aldri dør, men bare sover. Uansett har vulkanene i Massif Central sovet lenge. Det har ikke vært utbrudd i området på 3.000 år. Men om vulkanene er døde eller bare sover, så har de satt sterkt preg på landskapet. Det er særlig tydelig litt øst for Aurillac. Det er et spennende område, men det er ikke vinen som har gjort området kjent.
Navnet Auvergne er avledet av navnet på den keltiske stammen Arverni. Her bør alle som kan sin Asterix følge med. For høvdingen for Arverni var ingen ringere enn Vercingétorix. Under Cæsars fremrykking i Gallia ble han i 52 f.Kr. slått ved Gergovia, som i dag heter Gergovie og ligger like syd for dagens Clermont-Ferrand, og ca 25 km nord-nordvest for dagens startby. Lederen for gallerhæren var deres store helt, Vercingétorix. Cæsar trakk seg tilbake til Alpene, regrupperte sine tropper og kom tilbake. Etter beleiringen av Alesia overga Vercingétorix seg, for å spare sine folk. Man vet ikke sikkert hvor Alesia var. Det overrasker ingen lesere av Asterix, for allerede på Asterix’ tid var Alesia et navn som var fortrengt fra gallernes minne.
Issoire ligger i vinområdet Côtes-d’Auvergne. Vi er nær kilden til elven Loire, så dette er så høyt opp man kan komme i Loire-området.
Dette er vulkansk område. Selv om vulkanene har sovnet er jordsmonnet og topografien preget av vulkansk fjell. Vinstokkene vokser på kanten av de gamle vulkanene. Det produseres først og fremst rødvin, for det meste basert på Gamay. Men det dyrkes også noe Pinot Noir. Det produseres også noe hvitvin av Chardonnay, men bare i små mengder. Igjen er det Richard Kelly som har den mest omfattende beskrivelsen av vinområdet.
Le Guide Hachette des Vins 2011 nevner noen viner fra Auvergne. Jeg tar med de som er tildelt stjerner:
Jacques et avier Abonnat ***
A. Charmensat *
Le Clos de Monts *
Pierre Desprat *
De andre vinguidene jeg har holdt meg til har ikke funnet grunn til å inkludere Auvergne. Det er nok ikke dette området som har gjort Frankrike til verdens fremste vinland.
Tourisme et Vignoble en France nevner to adresser som sikkert kan være nyttige om man er i området:
Federation Viticole de Puy de Dome
www.fedeviti-puydedome.com
Desprat Vins (vinhandler)
www.vin-passion.com
Auvergne har nok bidratt mer til gastronomien med sine oster enn med sin vin.En av de mest kjente ostene er Saint-Nectaire. Det er en halvhard ost laget på kumelk. En Côtes-d’Auvergne skal passe utmerket til denne osten. En tommelfingerregel når man skal velge drikke til ost og ikke har konkrete holdepunkter er: Velg noe fra der osten er produsert.
En annen ost er Bleu d’Auvergne er en blåmuggost laget på kumelk. Det sies at den i utgangspunktet var et forsøk på å lage en etterligning av eller et kumelk-basert alternativ til Roquefort (som er laget på sauemelk). For den som vil ha norske referanser, blir gjerne Selbu Blå sammenlignet med Bleu d’Auvergne.
Etter denne etappen er det en hviledag.
Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011″. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!
Oversikt over Les vins du Tour de France 2011
Innledning
1. etappe — lavvannssykling med enkel vin
2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom
3. etappe — friskt og lett i Muscadet
4. etappe — bretonsk cider
5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land
6. etappe — Calvados!
7. etappe — bilrace, vin og slott
8. etappe — vinmessig avkrok og godt kildevann
9. etappe — grettent fjell der Vercingétorix slo Cæsar!
Tour de France så langt — uten vin denne gangen
10. etappe, Aurillac > Carmaux
11. etappe — gammel vintradisjon
12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler
13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann
14. etappe — stedet Bacchus glemte
15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!
Litt vin til hviledagen?
16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap
17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor
18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo
19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin
20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?
21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?
En posttraumatisk Tour de France-oppsummering
Les vins du Tour de France – 2010
l vini del Giro d’Italia 2012
I vini del Giro d’Italia 2011
Vinbøker
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.
Det er fortsatt Frankrike som er referansen når det gjelder vin. Bøker om verdens viner vil derfor bruke mest plass på Frankrike. Det har skjedd mye i Frankrike de senere tiårene, men det har skjedd enda mer i andre land. Dette refleteres i at Hugh Johnsens bok “Vinens verden” (med Jancis Robinson som medforfatter i siste utgave) blir tykkere for hver ny utgave. Det er dekningen av andre land som utvides, men fortsatt står det mest om Frankrike.
I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.
England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.
Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.
Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.
