Som vanlig begynte jeg å skrive noen kommentarer etter gårsdagens etappe som innledning til dagens vinblogg. Så innså jeg at jeg allerede har kommet fram til hviledagen, så det blir ikke noen vinblogg i dag. Men jeg klarer ikke å avstå fra å komme med noen betraktninger på et så spennende punkt i touren.
Som ventet tok Mark Cavendish gårsdagens etappe. Thor Hushovd beholdt den gule trøyen. Det må være lov å suge på den norske karamellen fra 6. etappe litt til. Thor Hushovd sa følgende til NRK etter Edvald Boasson Hagens seier og egen innsats:
“Hvis vi ser på store nasjoner som Frankrike, Italia, Belgia og Spania — de er ikke der engang. De to deltagerne vi har i Tour de France, de viser i hvert fall at de er til stede.”
Og visst fikk de vist at de var til stede. Den franske sportsavisen L’Equipe hadde denne forsiden i går:
Det var mer inne i avisen, blant annet om at “Vikingene hadde gått i land”. Det var som kjent i Normandie den forrige vikinginvasjonen også var.
Det var også et lite kurs om Norge. Skjønt den journalisten som skrev dette burde nok ha vært sendt på et intensivkurs selv først.
Men det ble likevel et antiklimaks med fallet som felte Bradley Wiggins. Han er en rytter jeg gjerne skulle ha sett hele veien til Paris. Tom Boonen vil også bli savnet. Det er også lite sannsynlig at Chris Horner starter, selv om det i alle fall i prinsippet er uavklart når dette skrives. En person med hjernerystelse som ikke vet hvor han er, hvor langt han har syklet eller at han har syklet alene, bør nektes start. Litt skal man tenke på rytternes helse også, selv i Tour de France. I et sjåvinistisk perspektiv var det dumt at dette også gikk ut over Edvald Boasson Hagen. Men han gjorde bare det som man må gjøre. Sykkel er en lagsport. Når kapteinen ligger i bakken må man vente for å hjelpe ham. Og da de måtte innse at de ikke var noen de kunne gjøre, var det for sent å hente inn feltet. Dermed røk nok også muligheten for at han skal kunne ha den hvite trøyen. Robert Gesink sikret seg den med 1.53 til nestemann, og han slipper den neppe igjen.
Dagen i dag blir sannsynligvis den siste hvor vi får se Thor Hushovd i gult. Skjønt hvem vet. Etappen er ikke umulig. Det er tross alt ikke noe hardere enn en andrekategori. Det er 6,2 km med 6,2% stigning. Jeg har forsøkt å finne noen hjemlige referansebakker, og de er ikke så veldig langt unna å sykle fra Gressbanen til Tryvann, for de som har forsøkt det. (Jeg har syklet dit noen ganger, men ikke etter først å ha syklet 160 km.) Etter dette er det nesten to mil utfor. Det er neppe der lagene med sammenlagtambisjoner vil angripe. Bakken er ikke hard nok og det er for langt til mål etter toppen. Men en del vil nok falle av. Jeg vet ikke hvordan denne utforkjøringen er. Thor Hushovd er, ved siden av Fabian Cancellara, den beste utforkjøreren i feltet. Sitter Thor med til toppen kan han kanskje kan han opparbeide seg noen sekunder her.
Men det er to kraftige, om enn ikke særlig lange stigninger mot mål. Jeg vil tro at etappen avgjøres på de siste seks kilometerne. Først er det ca 3,5 km med 5% stigning fra ca 6,5 til 3 km, så litt ned og flatt, før det er 1,5 km med 7,6% til mål. Jeg er redd Thor Hushovd ikke klarer å holde sin knappe ledelse på klatrere som Cadel Evans (1 sek), Frank Schleck (4 sek) og Andy Schleck (12 sek), for å ha nevnt noen. Mange husker hvordan Thomas Voeckler på imponerende vis hentet fram skjulte krefter og kjempet for å beholde den gule trøyen i 2004. Men Thomas Voeckler fikk en ledelse på over 12 minutter da et brudd fikk gå den gangen. Thor Hushovd har et sekunds margin til Cadel Evans. Det er lov å håpe, selv om jeg har mer tro på at Cadel Evans har den gule trøyen etter den etappen.
Sannsynligvis er den norske festen slutt i denne omgang. Men det har allerede vært mer enn vi med rimelighet kunne håpe på. Og det kan nok komme en og annen etappeseier ennå. Det må også være lov å peke på at Thor Hushovd ligger på fjerdeplass i kampen om den grønne trøyen, 54 poeng foran Tyler Farrar, 20 poeng bak Mark Cavendish og 37 poeng bak ledende Jose Joaquin Rojas. Det er i grunnen bare tre etapper igjen for rene sprintere, etappene 11 og 15, i tillegg til avslutningen i Paris.
Oversikt over Les vins du Tour de France 2011
Innledning
1. etappe — lavvannssykling med enkel vin
2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom
3. etappe — friskt og lett i Muscadet
4. etappe — bretonsk cider
5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land
6. etappe — Calvados!
7. etappe — bilrace, vin og slott
8. etappe — vinmessig avkrok og godt kildevann
9. etappe — grettent fjell der Vercingétorix slo Cæsar!
Tour de France så langt — uten vin denne gangen
10. etappe, Aurillac > Carmaux
11. etappe — gammel vintradisjon
12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler
13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann
14. etappe — stedet Bacchus glemte
15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!
Litt vin til hviledagen?
16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap
17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor
18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo
19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin
20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?
21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?
En posttraumatisk Tour de France-oppsummering
Les vins du Tour de France – 2010
