Jeg var opptatt med annet i går, og fikk derfor bare sett begynnelsen på gårsdagens etappe. Jeg merker meg at Mark Cavendish måtte gi tapt for for André Greipel i spurten, og at Philippe Gilbert sikret seg ytterligere 8 poeng. Mark Cavendish har ikke så mange flere etapper å gjøre det på, om han skal sikre seg den grønne trøyen. Det er interessant å se tilbake på at HTC-sjefen Rolf Aldag allerede etter rittets andre dag pekte på Philippe Gilbert som favoritt til grønn trøye. Kanskje får han rett.
I dag venter nok en flat etappe som ganske sikkert kommer til å ende i massesprint. Så får vi se hvem som er raskest på slutten denne gangen. Ellers merkes det at Tour de France nærmer seg Syd-Frankrike — det har begynt å regne her også.
Vi skal fram til 13. etappe, som går fra Pau til Lourdes. Det er 64. gang Pau er med i Tour det France. Bare Paris har vært med flere ganger, om man skal tro Johan Kaggestad. Og det skal man. Det er tredje gangen Lourdes er med.
Skulle man vurdert etappen rent vinmessig burde den ha gått motsatt vei. Lourdes er kjent for sitt vann, mens Jurançon nær Pau lager en utmerket dessvertvin. Vann før start og dessertvin ved målgang, det hadde passet bedre. Men vi får holde oss til etappen slik den skal sykles.
Vinområdet ved start kan være litt forvirrende. AOC Béarn omfatter et område nord-nordøst for Pau, et lite område nordvest for Pau (Béarn-Bellocq) og et område syd og øst for Pau. Men mye av dette er dobbelklassifiserte områder, og jeg oppfatter det slik at AOC Béarn også her er en lavere klassifikasjon enn de klassifiserte underområdene. Området i nord-nordøst faller sammen med AOC Madiran, hvor de lager en utmerket rødvin. Men syklistene skal ikke den veien, så vi lar det vente til en annen gang.
Området i syd og øst faller sammen med AOC Jurançon. I dette området produseres det rød-, hvit– og rosévin som AOC Béarn, mens det bare er hvitvin som kan klassifiseres som AOC Jurançon. Det er hvitvinene fra AOC Jurançon som er mest interessante, så vi holder oss til dem. Du kan lese litt mer om AOC Béarn her.
Vinområdet Jurançon er et opprevet område med mange daler med hovedretning nord-syd. Vinen dyrkes på høydene, men ingen vinmarker ligger høyere enn 300 moh. På dagens etappe starter rytterne i retning nordvest ut fra Pau. Etter 23,5 km, ved Lacq svinger de 90 grader og fortsetter mot sydvest. Etter ytterligere 6,5 km dreier de igjen 90 grader og setter nå kursen mot sydøst. Det er her de sykler inn i vinområdene. De følger en av dalene til Monein, hvor de nok en gang dreier 90 grader og skal opp på en av høydene hvor vindruene dyrkes. Den første tredjekategoristigningen, Côte de Cuqueron, er en slik høyde. Dagens andre kategoriserte stigning, Côte de Belair, markerer slutten på vinmarkene. De to høydene de nå har passert er bare lett oppvarming i forhold til det som venter dem senere på etappen.
I Jurançon har det vært dyrket vin lenge. Vin fra området er nevnt i tekster fra 998. Det var her uttrykket “cru” først ble tatt i bruk ved klassifisering av vin. Det skjedde på 1300-tallet.
Stedet er preget av et klima med varm vind fra Spania og mye sol. Det gir druer med mye sukker og det produseres mye søt vin. Om jeg har forstått det rett, så er det ikke bare klimaet som er påvirket av Spania. Pau er et knutepunkt på pilegrimsrutene til Santiago de Compostela. Pilegrimene skulle også hjem igjen, og fulgte den samme ruten. Med seg hadde de blant annet druestokker og kanskje også kunnskap om vinproduksjon fra Spania. Det skal ha vært viktig for utviklingen av vinproduksjon i hele dette området. Men jeg må innrømme at jeg her er på litt tynn is, og at det er et tema jeg må studere mer.
Man har to hovedtyper av vin, begge hvite. Den ene er Le Jurançon som er søt og Le Jurançon Sec, som er tørr — slik navnet sier. De er laget på druene petit og gros manseng og petit courbu. Jeg kjørte gjennom deler av denne traséen i fjor og kjøpte en flaske Le Jurançon og en Le Jurançon Sec på toppen av Col d’Aubisque, så det må bli virkelig Tour de France-vin. Men man får nok bedre vin til en bedre pris hos vinhandleren enn i en souvenirbutikk. Selv om syklistene i år skal sykle den veien vi kjørte, så stopper de nok ikke for å kjøpe vin på toppen, selv om vinen er aldri så søt og bena kjempesure.
Jeg har vært på en del av de toppene syklistene skal over. Men jeg må erkjenne at jeg til nå bare har vært der med bil, ikke på sykkel. Derfor har jeg heller ingen sykkelsouvenirer fra de stedene. De selger f.eks. mange sykkeltrøyer på Col du Tourmalet. Men skal man ha gjort seg fortjent til å sykle med en slik holder det ikke å ha vært der, men må ha syklet opp.
Druene til den beste søte Le Jurançon høstes sent, gjerne så sent som i november eller desember. Dette gir overmodne druer med mye sukker.
Jeg smakte noen Jurançon-viner da det var målgang i Pau på 16. etappe i fjorårets Tour de France. Det er den søte vinen som er mest interessant. Liker man dessertvin er Jurançon et godt valg. Serverer man den til gjester er det morsomt å kunne servere noe godt som de fleste ikke har hørt om. Men det er store forskjeller mellom produsentene. En av de jeg smakte i fjor var Domain Cauhapé, som er en av de bedre produsentene i Jurançon. I år har valget falt på en Uroulat.
Les meilleurs vins de France 2011 har tildelt stjerner til disse produsentene i Jurançon:
Les Jardins de Babylone **
Domaine de Souch **
Clos Uroulat ** (min vin i år)
Clos Lapeyre *
Camin Larredya *
Bladet “La Revue du Vin de France” har laget en liste over de 300 beste stedene å smake vin i Frankrike og Europa. Et av stedene er Les Papilles insolites i Pau.
11. februar 1858 fortalte den da 14 år gamle bondejenta Bernadette Soubirous at hun hadde sett en dame i grotten Massabeille, en drøy kilometer fra byen Lourdes. Bernadette hadde etter dette en rekke slike syner. Selvfølgelig var omverden først særdeles skeptisk, og skepsisen ble neppe mindre av at hun var en fattigjente med en alkoholisert far og som selv ikke fremsto som spesielt oppvakt. Men hun unngikk å bli sperret inne på et sinnsykeasyl — i dag hadde hun nok ikke unngått psykiatrien. Den katolske kirke anerkjente hennes syner i 1862.
Damen i Bernadettes syn hadde sagt at man skulle drikke og vaske seg i vannet fra kilden i grotten. I følge legenden skal også folk som har drukket av vannet i kilden ha blitt friske. Dette såkalte underet i Lourdes er grunnlaget for dagens pilegrimsindustri i Lourdes. Her er det vann, ikke vin som gjelder.
Den religiøse, overtroiske og særdeles kvinnekjære, italienske syklisten Angelo Lamorosse, også kalt Gigi, i tegneserien Le Tour de France, laget av bl.a. av sykkellegenden og nå TV-kommentator Laurent Jalabert, sikret seg en flaske med vann fra Lourdes for å beskytte seg mot den kjente Tour de Frace-tilskueren El Diablo. Dessverre kom det ikke så mange utgaver av denne tegneserien. Det finnes en annen Tour de France tegneserie, Velomaniacs, men jeg liker Le Tour de France bedre.
Jeg var i Lourdes i fjor sommer, og jeg hadde ganske blandede følelser. Folk valfarter hit for å drikke av eller kanskje bade i det hellige vannet. For noen er antageligvis et sted man stikker innom for å få litt religiøst påfyll, akkurat som folk stikker innom Louvre i Paris for å stå i kø foran Mona Lisa, og dermed kunne fortelle at de har vært der. Andre kommer med et fortvilet ønske om å bli helbredet fra en sykdom eller lidelse. De religiøse turisten er like mye business som andre turister.
Byen er full av souvenirbutikker og hoteller. Det skal være den by i Frankrike som har flest hoteller etter Paris. Folk kommer i grupper som andre charterturister, de utstyres med caps eller andre kjennetegn som skal vise hvilken gruppe de tilhører. De skal fotograferes foran katedralen og gjøre det som andre turister gjør. Etterpå tar man seg en øl eller noe annet på en av de mange kafeene. I dag kalles Lourdes for Den katolske kirkes “Disneyland”. Selv kjøpte jeg ikke annen souvenir enn en boks peppermyntesukkertøy laget med hellig vann. Det kan i alle fall ikke skade å spise noen av disse om man har sår hals.
I mange byer finner man sykkelfelt langs veien. I Lourdes er det rullestolfelt for alle de som håper på helbredelse.
Noen nøyer seg ikke med bare å drikke vannet. Folkene på bildet til høyre står i kø for å bade i det hellige vannet. Og hvem vet. Kanskje har massørene på noen av lagene hatt folk ute for å hente vann slik at de kan fylle opp syklistenes badekar med hellig vann, samtidig som de ber bønner for skadde syklister eller håper på et under når de i morgen skal ut på nok en knallhard etappe opp til Plateau de Beille.
Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011″. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!
Oversikt over Les vins du Tour de France 2011
Innledning
1. etappe — lavvannssykling med enkel vin
2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom
3. etappe — friskt og lett i Muscadet
4. etappe — bretonsk cider
5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land
6. etappe — Calvados!
7. etappe — bilrace, vin og slott
8. etappe — vinmessig avkrok og godt kildevann
9. etappe — grettent fjell der Vercingétorix slo Cæsar!
Tour de France så langt — uten vin denne gangen
10. etappe, Aurillac > Carmaux
11. etappe — gammel vintradisjon
12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler
13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann
14. etappe — stedet Bacchus glemte
15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!
Litt vin til hviledagen?
16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap
17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor
18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo
19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin
20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?
21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?
En posttraumatisk Tour de France-oppsummering
Les vins du Tour de France – 2010
l vini del Giro d’Italia 2012
I vini del Giro d’Italia 2011
Vinbøker
Hvis man vil studere i detalj franske (klassifiserte) vinområder er Grand Atlas des vignobles de France uten tvil den beste boken. Det er det klart beste vinatlas jeg har sett. Men det dekker bare Frankrike og er på fransk. Det siste vil sikkert vil være en betydelig ulempe for enkelte.
Det er fortsatt Frankrike som er referansen når det gjelder vin. Bøker om verdens viner vil derfor bruke mest plass på Frankrike. Det har skjedd mye i Frankrike de senere tiårene, men det har skjedd enda mer i andre land. Dette refleteres i at Hugh Johnsens bok “Vinens verden” (med Jancis Robinson som medforfatter i siste utgave) blir tykkere for hver ny utgave. Det er dekningen av andre land som utvides, men fortsatt står det mest om Frankrike.
I tillegg må nevnes noen av standardverkene om vin, som dekker hele verden. Min favoritt er Hugh Johnson og Jancis Robinson “Vinens verden”, som nå foreligger i sin 6. utgave fra 2008.
England har aldri vært noe stort vinland når det gjelder produksjon (selv om det produseres noe vin i England også), men har tradisjonelt vært størst som kjøper av vin (jeg vil tro at andre nå har gått forbi England eller Storbritannia her). England og London er derfor et utmerket utsiktspunkt for å se nettopp på vinens verden, uten å gi noe land forrang.
Et alternativ er André Dominé “Vin”. Denne boken er opprinnelit tysk og jeg vil derfor tro at den særlig er god på tysk vin. Men den er ikke preget av dette på en slik måte at tysk vin har fått noen større plass enn den fortjener.
Det har skjedd mye i vinverden de siste årene. Det gir en fordel Johnson/Robinson i forhold til Dominé, da siste utgave av deres bok er fra 2008, mens Dominés bok er fra 2005. Men begge er utmerkede bøker.
Pingback: Olav Torvunds blogg » Blog Archive » Les vins du Tour de France 2011: Litt vin til hviledagen?