Jeg skrev i går at den etappen passet godt for Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Men jeg prøvde å skru ned forventningene. Så går de hen og vinner dobbelt! Det er alltid morsomt når nordmenn vinner. Men jeg synes måte Thor Hushovd har vunnet på i år er stiligere og råere enn det vi har sett før. Jeg synes det er en flottere måte å vinne på når man kjører fra alle de andre, enn når man er raskest på de siste 100 meterne og kommer i mål et halvt sykkelhjul foran de andre. Jeg er spent på hva L’Equipe har funnet på i dag! Det er bra jeg kjøpte en kasse champagne i forgårs. Thor og Edvalds innsats i Tour de France har ført til en dramatisk økning i champagneforbruket.
Den etappen de skal sykle i dag er også en hvor gode utforskjørere som Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen bør kunne ha en fordel. Men det er urimelig å vente at de skal klare det enda en gang. Andy Schleck viste at han ikke har noen fordel med mye utfor. Han tapte 1.09 til Cadel Evans og 1.06 til Alberto Contador, og nesten alt dette tapte han på 11 km utforkjøring. I dag er det 46+8 km utforkjøring fra den høyeste toppen. Jeg ser for meg at Alberto Contador vil angripe opp mot Sestrières og satse alt på å få et forsprang i den 46 km lange utforkjøringen som følger.
Vi skal fram til den siste store prøvelsen for de fleste i feltet. 19. etappe går fra Modane til Alpe-d’Huez. Dette er klatrernes siste sjanse til å posisjonere seg. Col du Telegraphe, Col du Galibier og avslutning på Alpe d’Huez. Etappen er kort, 109 km, men det betyr vel bare desto hardere kjør fra start. Men en så hard fjelletappe har ikke mye vin å by på. (Neste gang det kunngjøres avslutning på Alpe d’Huez booker jeg hotell på sekundet! )
Skal vi finne noe vin til denne etappen må vi ta en avstikker ca fem mil nordover. Etappen følger først vei D1006. Etter 14 km tar syklistene av til venstre på D902 og starter klatringen opp mot Col du Télégraphe. Hvis vi i stedet fortsetter D1006, eventuelt tar A43 om man vil raskere fram, kommer vi til området Combe de Savoie. Vi er i det minste i det samme departement hvor dagens etappen starter: Savoie. Det er ikke til å unngå at vinene herfra blir gjengangere. Tour de France er alltid innom Alpene og det er lite vin å velge blant.
Da jeg forberedte Les vins du Tour de France 2010 var vinene fra Savoie en av de positive overraskelsene. Jeg hadde aldri tidligere smakt vin fra denne regionen, og hadde vel heller ikke tenkt på at de kanskje laget vin der også. I fjor falt valget på en Chignin laget på Jaquière. Skjønt det er kanskje ikke riktig å si at valget falt på noe som helst. Produksjonen er ikke så stor. Det typiske for viner laget i eller i nærheten av turistområder er at det meste selges til hoteller og restauranter i området. Jeg er nok ikke den eneste som gjerne vil ha lokal eller regional vin når jeg er et sted hvor det produseres vin. Det er ikke så lett å finne vinen utenfor dens område, og særlig er det vanskelig når man er i en annen vinregion — da er det regionens viner som dominerer. Så det er vel riktigere å si at det var en av vinene jeg fikk tak i.
Det er risikabelt å baseres seg på det man måtte huske om en vin man smakte for et år siden. Likevel: Jeg husker — eller tror jeg husker — at det var en lett og frisk vin med fin balanse. Den ga virkelig assosiasjoner til friskt fjell. Det er nok en illusjon, for vinen dyrkes nede i dalene og ingen vinmark ligger høyere enn 500 moh. Likevel er det slik jeg husker denne.
I år ble det en Rousette de Savoie, som er laget på druen Rousette (som også kalles Altesse). Det er en drue som skal gi ganske mye syre, sitrus og fruktighet, samt krydder. Vin som bare er betegnet Rousette de Savoie uten angivelse av en appellasjon i tillegg, kan lages med inntil 50% Chardonnay. Men er den betegnet Altesse er den bare laget med Rousette/Altesse. Vinen kan med fordel lagres 2–3 år.
Jeg tror ikke jeg er alene om å ha oversett vinene fra Savoie. Vinmonopolet har for tiden fire hvitviner fra området. Prøv en av dem! De har også fire rødviner. Men jeg har ikke smakt rødviner fra Savoie, så de mener jeg foreløpig ikke noe om. Det får vente til neste gang Tour de France går gjennom dette området.
I fjellområder som ikke er egnet for vinproduksjon er det ofte gode beiteområder, hvilket vil si at man produserer melk og dermed ost. Det produseres mye ost i Savoie og nabodepartementet Haut-Savoie. For å komme til de nærmeste produksjonsområdene for ost må vi opp på fjellet på den andre siden av den dalen hvor de starter, i forhold til den veien rytterne skal sykle. Vi er nord og øst for dagens trasé, for det meste i området mellom startbyen Modane og vinområdet Combe de Savoie.
Den første osten vi kan ta med oss er Tomme de Savoie. Det er en generisk betegnelse på en ost som produseres i området, og den kan variere nokså mye fra produsent til produsent, fra ulike steder og med sesongen. Den er laget på kumelk. Den finnes også i en versjon med lavt fettinnhold, visstnok en av de få (eneste?) AOC-ostene som finnes i en slik utgave. Den passer godt med vin fra Savoie.
Den andre osten er Beaufort. Beaufort er en fast ost av Gruyere-type. Den omtales ofte som den beste av denne type ost. Men produsentene av Comté vil sikkert protestere mot akkurat det. Det finnes en variant Beaufort d’Alpage, som bare kan lages om sommeren når kyrne går på fjellbeite. Hvis osten er laget av melk fra kyr som har beitet høyere enn 1500 moh kan den kalles Chalets d’Alpage. Ost som produseres om vinteren, da kyrne i stor grad fores med høy, er blekere.
Jeg synes det er interessant å sammenligne franske kvalitetskrav og norsk osteproduksjon. For klassifiserte oster kreves det i Frankrike typisk at melken skal komme fra dyr som har beitet i et bestemt område, gjerne også med spesifisering av hvilke dyreraser som er tillatt. Det høye innslaget av ulike urter i foret som kyrne får på fjellbeite bidrar til smaken på Beaufort, slik det også gjør for Comté, Cantal og sikkert mange andre oster. I Norge har jeg ikke sett noen slike krav. Her reklamerer Tine med hemmelige oppskrifter og hemmelige ingredienser i Jarslbergosten — omtrent som for Coca Cola. Råvarene er åpenbart ikke viktigere enn at man kan produsere på lisens i Irland og i USA. Og man har vurdert å legge ned all produksjon av Gudbrandsdalsost i Gudbrandsdalen. Slik ødelegger man mulighetene for å utvikle og markedsføre produkter med lokal tilknytning og identitet. Man vil aldri se en Beaufort produsert på lisens utenfor de områdene som er spesifisert i kravene. Det er ingen store hemmeligheter og mystiske tilsetninger, bare godt håndverk og gode råvarer. Man må gjerne produsere ost av samme type andre steder, men den kan ikke kalles Beaufort.
Johan Kaggestad har sammen med Hans Petter Bakketeig skrevet boken “Røff guide til Tour de France 2011″. Her får man vite mye om det meste om årets Tour, sammen med trivia, historie, osv. Han skriver om det meste, bortsett fra vin og annet drikke — det får du her. Jeg har omtalt boken her. Hvis du ikke alt har boken: Løp og kjøp!
Oversikt over Les vins du Tour de France 2011
Innledning
1. etappe — lavvannssykling med enkel vin
2. etappe — lagtempo og en avstikker til tapt ungdom
3. etappe — friskt og lett i Muscadet
4. etappe — bretonsk cider
5. etappe — øl og styrkedråper i Asterix-land
6. etappe — Calvados!
7. etappe — bilrace, vin og slott
8. etappe — vinmessig avkrok og godt kildevann
9. etappe — grettent fjell der Vercingétorix slo Cæsar!
Tour de France så langt — uten vin denne gangen
10. etappe, Aurillac > Carmaux
11. etappe — gammel vintradisjon
12. etappe — No ser eg atter slike fjell og daler
13. etappe — søt vin, sure bein og hellig vann
14. etappe — stedet Bacchus glemte
15. etappe: Languedoc — årets vinetappe!
Litt vin til hviledagen?
16. etappe, Saint-Paul-Trois-Châteaux > Gap
17. etappe — Girosyklistene krysser sitt spor
18. etappe — noen ukjente vinskatter i Pinerolo
19. etappe — heftige fjell, ost og frisk vin
20. etappe, tempo rundt Grenoble. Tid for en øl og kanskje avec?
21. etappe — champagne comme toujours, eller hva med en kopp te?
En posttraumatisk Tour de France-oppsummering
Les vins du Tour de France – 2010
